Mange synes parturnering er veldig tilfeldig og at man er for avhengig av å få hjelp osv., og de samme spillerne hevder gjerne at lagkamp er «bedre bridge». Det er for så vidt riktig at selv svært gode spillere kan være prisgitt flaks noen ganger i parturnering, og kanskje oftere være avhengig av flyt for å gjøre det bra enn i lagkamp, men et er mer i dette enn som så.

I parturnering kjemper vi om samme antall poeng i alle spill. Derfor blir det fine bridgemessige poeng i nesten alle spill.

I lagkamp teller de store spillene mer, og det blir en god del spill som ikke betyr særlig mye, eller av og til betyr ingen ting.

Godt meldesystem og gode meldevurderinger er nødvendig for å gjøre det bra i begge turneringsformer, men slikt betyr klart mer i lagkamp.

Å spille kontraktene sine godt er også nødvendig i begge turneringsformer, men å være flink til å få fatt i ekstra stikk  er ofte sn større fordel i parturnering. I lagkamp betyr det ikke så mye om du får 420 eler 450 i din utgang, i par kan det være fra middles til topp. Derfor favoriserer partnering de som er gode «kortspellere».

Det er mange strategier i spill og motspill som er relevante når man spiller parturnering. Som nevnt er noen ekstra stikk veldig verdifulle selv om det dreier seg kun om bare ett overstikk, eller flere. En 3 ruter-kontrakt med ti stikk kan gi 100% om alle andre får bare ni stikk, og spillet teller like mye som om man melder en 7 grand som ingen andre har meldt og vinner den. Men det er en annen ting jeg vil nevne i dag, de dårlige kontraktene vi av og til havner i. Der er det mange poeng å hente!

Det er ikke til å unngå at vi kommer i noen dårlige, eller rett og slett håpløse kontrakter noen ganger. Poenget er imidlertid at vi er som regel ikke alene om å være i den kontrakten. I en stor parturnering blir vi sammenlignet med en haug med bord hvor kanskje de som sitter samme retning har havnet i den samme, elendige kontrakten. Vi kan dele score med dem, verdifulle poeng, eller vi kan snike til oss ett ekstra stikk og redde spillet selv om vi går en bet eller to (eller mer). Alt for mange spillere har en tendens til å gi opp når de ser kontrakten er håpløs og må ende med en bet, eller flere bet. Det er å gi opp muligheten for veldig mange «matchpoints».

Her skal du få se et godt eksempel fra en parturnering i helgen.

Makker og jeg var med til 3 hjerter etter vests 1 ruteråpning. Det viste seg etterpå at vi kan vinne 4 hjerter, men det er selvsagt ikke noen utgang. Ti stikk i hjerterkontakt kommer kun pga. av at trumfen sitter 2-2 og spar konge i saks. Det her er en delkontrakt, og normalt er det åtte-ni stikk i hjerterkontrakt.

Vest hadde vært med å doble et par ganger underveis, og øst hadde meldt 3 kløver. Over 3 hjerter ville ikke vest gi seg og sa 4 kløver. Den kontrakten kunne vi doblet og tatt en topp for et par-tre bet, men det klarte vi ikke da det så ut som om vest hadde enda bedre kort, eller i hvert fall bedre fordeling.

Antallet stikk skulle avgjøre hvor veldig mange poeng havnet.

Makker spilte ut hjerter ess. Fra nord sin side ser det naturlig ut å legge styrke, men er det riktig? Se på det bordet, og hvis du legger styrke vil du kanskje havne inne på hjerter konge i andre stikk, og det er ikke hyggelig. Det kan nesten ikke være feil å legge svakhet i hjerter her, og da har ikke syd med de kortene hos blindemann (vest) noe annet å gjøre enn å skifte til spar uansett hvilken sparbeholdning han har. Det kan fra nord sin side nesten ikke være feil med sparskift for forsvaret siden den ruteren i bordet er så truende.

Syd bør kanskje skifte til spar med den beholdningen uansett hva syd legger i første stikk?   

Og syd skiftet til spar dame. Spillefører la liten først, men prøvde så kongen i neste spar-runde, og esset tok det sparstikket. Så hjerter konge fulgt av nok som ble vunnet av syd. Han fant nå et fint motspill, den trettende sparen til trippelrenons!

Spillefører kunne ikke gjøre noe med det, og nord trumfet med knekten som ga den tredje beten. N/S er oppe på +150 for tre bet nå, men er det nok?

Nei, det var en lang rad med +170 på N/S sin side i dette spillet så +150 blir ikke N/S rik av.

Slik tenkte ikke spillefører. Han uffet seg og uffet seg og var ikke særlig fornøyd med makkeren sin som hadde sagt 4 kløver. Lite visste han om hvor mange poeng det sto om hvis ha

n bare skjerpet seg og spilte ferdig kontrakten best mulig.

Fra nord kom nå en ruter. Spillefører hadde lært sin fargeteknikk, honnør fra den siden med kortfarge (for eksempel som her dobbelton, esset først) og stakk med esset. Det var fullstendig feil bruk av en spilleteknikk som ikke var relevant i det hele tatt i dette spillet.

Han hadde gitt opp og sluttet å tenke.

Hva spillefører burde ha tenkt hvis han ikke allerede hadde avsluttet dette spillet var at trumfen kan sitte 3-1 fra start. Da er en finesse mulig etter å ha ha oppdaget at nord ikke har flere trumf. finessen kan selvsagt ikke tas på direkten da det er igjen kun tre kløver. Spillefører bør imidlertid i dette tilfellet se bort fra ruteren som en farge han disponerer, den er uvesentlig i denne sammenhengen. Ruteren er bare mulige inntak til både øst og vest. Derfor skal ha

n vinne ruterskiftet hos vest og legge ned kløver ess. Hvis begge følger er det bare å ta ut trumfen og si «tre bet», men siden nord ikke har flere trumf kan ha

n gå over til øst på ruter ess og ta kløverfinessen for «kun» tre bet. Siden han vant med ruter ess og så spilte kløver til esset ble det enda en bet. Syds trumfbeholding ble oppdaget, men nå måtte han over til øst for å ta finessen. Eneste sjanse var å spille ruter konge og ruter til stjeling, men da stjal syd over – fire bet.

Pluss 200 til N/S var verd 100%, ingen hadde vunnet utgang i hjerter. Det var imidlertid som nevnt en lang rekke +170.

Pluss 150 til N/S ville gitt litt over 40% til N/S, altså nesten 60% til den spilleren som helt unødvendig gikk den fjerde beten fordi han hadde gitt opp!

Så dagens (gode) tips er: Aldri gi opp sjansen til å få flere stikk selv om du spiller en tilsynelatende håpløs kontrakt!

(Ps. Det bør altså ikke bli fire bet, men for å få tak i de tre betene må i teorien syd spille ut spar dame. Etter hjerter ess og så spar dame kan spillefører legge liten to ganger fra vest, og nord blir inne i tredje sparrunde. Syd har da ikke noe inntak for å spille den trettende sparen som sikrer den tredje beten.) 

Dette har blitt rapportert flere steder allerede, også her på NBF sine sider, men det tåles godt at det nevnes her også:

Markus Hansen Moe vant denne uken den landsomfattende simultanturneringen hvor det deltok hele 139 par. Det spesielle er at Markus er 8 år!

Markus (8) gikk helt til topps!

Markus som spiller for Helgeland Juniorbridgeklubb spilte med pappa Håvard Moe (Sandnessjøen BK) og de fikk hele 69%. Resultatene fra turneringen finner du her.

At en 8-åring vinner en bridgeturnering er uvanlig, og at han vinner en landsiomfattende turnering er sensasjonelt. Jeg vet ikke, men tipper det kanskje er norgesrekord?

Jeg er mektig imponert, men det er jeg neppe alene om å være.

Samtidig med Larvik sin jubileumsturnering i helgen gikk Nærbøgiganten av stabelen i Rogaland. Det deltok 33 par, og Mona Lindstrøm-Geir Brekka gikk til topps.

Hele resultatlisten, spillstensiler med resultat på enkeltspill osv. for denne turneringen finner du her.

I et av spillene i Nærbøgiganten fikk spillerne en påminnelse om at av og til har ikke de samlede antall honnørpoeng noen betydning i det hele tatt.

N/S har ikke mer enn 22 HP til sammen. Det er 3-4 poeng for lite til utgang skal man tro læreboka. Her står imidlertid slem i spar!

Det er av og til slik når en eller begge hender har voldsom fordeling, og det er tilpasning i en (eller to) farger.

6 spar er vel egentlig ikke noen opplagt slem, men det står tolv stikk med riktig spill. Det må imidlertid sitte snilt for å få tolv stikk, og det må spilles bra. I parturnering er det veldig viktig å få tak i ett eller flere overstikk selv om man er kun i utgang, og her er det mulig siden det sitter nokså snilt.

Med for eksempel hjerter ut mot 4 eller 6 spar vinnes med esset, så ruter ess med hjerteravkast. Det er ingen tapere om man ser kun på N/S sine kort, men ikke gjør den feilen å tro at dermed er det tretten stikk! Ofte gir ikke det å se på antall tapere det riktige bildet på hvor mange stikk det er. Noe må gjøres med potensielle taper, og du må ha stikk!

Kløverfargen må i dette tilfellet godspilles, og spillefører må ikke spille trumf. Hvis trumfen tas ut i to runder kan kun en kløver stjeles hos syd. Da må Ø/V få to kløverstikk senere før den femte kløveren blir godspilt som det ellevte stikket.

Riktig spill er å stjele tre kløver hos syd, eller stjele to. Det gir faktisk samme resultat. Stjeles tre kløver blir nords femte kløver godspilt, men da må det jo stjeles med to store trumf hos syd, og forsvaret får i så fall ett stikk i trumf. Hvis kun to kløver trumfes har forsvaret igjen en stor kløver (vests fjerde kløver). Da kan spillefører få tatt i trumfen med to store trumf og unngår trumftaper. Han/hun har nok trumf igjen til at det kan gis bort ett stikk i kløver før resten tas.

At det går å vinne tolv stikk selv etter en trumfrunde (to kløver trumfes og ett kløverstikk gis bort) betyr at det kan vinnes tolv stikk også om det spilles ut trumf.

Slem står altså, men det skal ikke mye skjev sits i spar eller kløver til før det er umulig å vinne mer enn ti eller elleve stikk.

Ett par tok toppen N/S for 6 spar med +980. Nest-topp gikk til et par som spilte 4 spar med tretten stikk. Det skjedde fordi øst spilte ut kløver mot 4 spar. Da gikk kongen på draget i første stikk over syds knekt, stukket med esset. Dermed behøvde spillefører kun å trumfe to kløver før fargen var godspilt (damen kom på da den andre kløverstjelingen ble tatt). En stor trumf var i behold hos syd, altså ble det ikke trumftaper heller, og nesten alle poengene for +510.

At det ga godt over 60% å spille 4 spar med tolv stikk viser hvor viktig det er å få med seg stikkene i parturnering. Å ramle ned på elleve stikk ga langt under middels.

Feltet ignorerte korrekt lærebokas "regel" om 25-26 poeng for utgang. Foruten det paret som var i slem var alle de andre N/S-parene i utgang med unntak av ett eneste par som stoppet i delkontrakt.  

At gjennomsnittsalderen for bridgespillere stadig stiger er et faresignal. Mange er bekymret for bridgens fremtid.

I dagens «computerverden» er det så mange tilbud for barn og unge at bridgens utfordring med å rekruttere er vanskelig.

Ser det egentlig bare mørkt ut for bridgens fremtid?

Jeg tror ikke det.

Det kommer antagelig til et metningspunkt når det gjelder alskens nymotens aktiviteter (som oftest på nett), og det viser seg at de som kommer borti vårt spill blir fenget.

Det handler altså om å få frem budskapet: Bridge er et fantastisk spill!

Det jobbes godt både i Norge og andre steder. Internasjonalt pågår en kampanje kalt Keep Bridge Alive som får stor oppmerksomhet. I Norge jobbes hardt mange steder for å få med barn og unge i bridgen. Dette er selvsagt veldig viktig, jobben på grasrotplanet må gjøres hvis bridgen skal overleve som verdens mest populære spill.

Det er flere lyspunkter. I den etablerte bridgen for de som har spilt en stund er det faktisk veldig mange unge spillere. Og de er veldig dyktige. De etablerte stjernene utfordres.

Disse nye «to-be-stars»-spillerne kan brukes i promoteringen. Ikke at unge nybegynnerne skal forespeiles at det er bare å lære seg bridge så kan man (enkelt) få bli med på turer og delta i mesterskap osv. Det er det kun et lite mindretall som får oppleve, men at slike mesterskap finnes og at det er en «sport» med spennende og høy intensitet fenger.

Både i Norge og internasjonalt er det en haug med unge toppspillere som allerede har etablert seg og utfordrer de «gamle» toppspillerne.

De største stjernene har neppe tenkt å gi seg. Vi får nok se Helgemo-Helness, Meckstroth-Rodwell og andre på topp av flere lister i mange år fremover. De unge står imidlertid klar til å ta over som de ypperste verdensstjernene. I Norge har vi Espen Lindqvist som fortsatt er ung, men allerede er et av de store navnene. Makkeren hans Boye Brogeland er heller ikke gammel, og han er et av de største navnene i internasjonal bridge. Ikke så langt bak disse kommer flere veldig unge spillere som allerede har bemerket seg internasjonalt, for eksempel Christian Bakke. Både han og Tor Eivind Grude som Bakke har spilt med en god del internasjonalt er allerede kjente navn i det internasjonale bridgemiljøet. Det er flere andre også.

Christian Bakke - en av de som er klar til å ta over etter de etablerte verdensstjernene

«Down Under» hvor jeg befinner meg er det en ganske stor gruppe med den type spillere. Her i New Zealand har vi Matt Brown (23) som er nevnt tidligere her i bloggen. Allerede for tre år siden debuterte han internasjonalt med flott spilling og bra resultater. Det er få forunt å få spille VM når man såvidt har passert 20 år, og enda sjeldnere å gjøre det godt. Makkeren hans er rundt tretti (Michael Whibley). Min nye makker i New Zealand, Nick Jacob (29) er et lignende talent. I Australia er det en haug med spillere på omtrent samme nivå. De tar snart over fullstendig på hjemmebane, og mange av dem har allerede en bra plass i det internasjonale miljøet, flere med proffkontrakter.

kkk

Michael Whibley (t.v.) og Liam Milne da de innkasserte IBPA-priser i september

Finalen i Spring Nationals forleden i Sydney, Australia var preget av denne typen spillere selv om det ene laget hadde med noen veteraner. Her skal du få se et spill hvor Liam Milne viste hvordan toppspillere hele tiden leter etter muligheter de fleste ikke tenker på. Milne er fra New Zealand, men han har som (dessverre) mange andre unge forflyttet seg over til Australia. Som noen kanskje har fått med seg innkasserte Milne IBPA sin journalistpris både i 2018 og 2019. Litt uvanlig å etablere seg som bridgejournalist når man fortsatt er kun i tyveårene, men han kan sannelig spille selv og.

N/S stoppet i 3 hjerter etter at nord disiplinert kun inviterte (2NT) til utgang. Ved det andre bordet endte N/S i 4 hjerter og gikk to bet.

Det er muligheter for å holde hjerterkontrakt til syv stikk om Ø/V får med seg kløver ess og to kløverstjelinger, to sparstikk og en sparstjeling.

Mot 3 hjerter spilte Ashley Bach, en annen relativt ung toppspiller ut kløver ess – blink. Så fortsatte han med sin minste kløver til stjeling. Det var Lavinthal for ruter, og det virker naturlig fra hans side å be om laveste rangerte farge tilbake siden han har ruter ess. Han vet jo ikke at makkeren har kun en trumf. Beste motspill kan godt være ruter til esset og nok en kløverstjeling.

Øst trumfet i andre stikk og spilte ruter 10 til vests ess fulgt av nok en kløver. Men det ble feil, øst kunne ikke stjele.

Kanskje er østs ruter 10 en indikasjon på at han ikke vil ha mer kløver. Hvis begge oppfatter det slik ville en liten kløver (Lavinthal) si "gi meg en stjeling til". Dette er dog litt komplisert og må være avtalt da normalt når man skifter til en ny farge er det invitt (inni spillet). Noe å diskutere med din faste makker, kanskje? Burde øst rett og slett tatt for spar ess før han spilte ruter? Han ser jo vests ruter sitter foran, og han vet han ikke kan stjele en tredje runde, et motspill makkeren sikkert kommer til å satse på. Hvis han gjør det (tar for spar ess) får ikke Ø/V med seg sparstjeling, men de får i alle fall tatt de fem første stikkene - en bet.

De tok altså ikke de fem første, men det ser ut som om det ikke koster noe, for spillefører har kun ett avkast for spar. Milne så imidlertid en mulighet da han vant for kløver konge i fjerde stikk – en innspillsmulighet. Han kjørte igang med trumfene sine, og slik så det ut før den siste (merk at spillefører har latt ruter K-J ligge hos blindemann uten inntak): 

Så kom den siste trumfen og vest var i klemma. Da han kastet en spar for å holde to ruter var Milne ovenpå og kastet en spar fra nord. Han spilte med tre kort igjen spar til vests single konge, og avslutningen var ruter fra vests D-4, og spillefører kunne ta finessen med knekten og vinne de to siste – ni stikk.

Bach er til vanlig en knallgod spiller, men hans avkast da han skulle ned på tre kort var en tabbe. Han likte ikke å kaste ruter, men hvis spillefører har ruter igjen på hånden fyker jo 3 hjerter hjem uansett via ruterfinesse, og det kommer spillefører til å satse på. Så vest burde gitt opp ruteren, og forsvaret får de to sparstikkene.

Vunnet spill til de yngste, men Bach sitt lag vant til slutt finalen med bla. superveteran Ron Klinger på laget. Han er 77 år, så kanskje de eldste fortsatt er eldst…?

På Borhaug barneskole i Farsund kommune har 3. og 4.klassingene tilbud om litt uvanlig undervising etter skoletid på mandagene. De lærer om bridge! 

Særlig blant 3.klassingene (ble først annonsert for dem) er det et stort flertall av elevene som så langt er med, og kanskje kommer det med flere etter hvert.

Helge Mæsel, Siri Sandnes og Marianne Harding underviser, og tiltaket er veldig populært. Forrige mandag var avisa på plass og gjorde en reportasje om opplegget (Lister24.no). 

Marianne Harding forteller at et av målene er en buss med unger fra Borhaug til juniorleiren i 2021.

Kjempebra opplegg!

Marianne Harding sier: "Vi har skrevet ned opplegget om noen har lyst til å prøve på noe lignende".

Forhåpentligvis vil flere følge opp med slikt andre steder i landet. Det foregår som tidligere meldt undervisning noen flere steder i Norge, og har du historier om slike flotte tiltak som kanskje ikke har fått noe særlig publisitet, send noen ord!

Marianne forteller om bridge til lydhøre barn på Borhaug barneskole

I helgen gikk Larvik BK sitt 80 års jubileumsarrangement av stabelen med par- og lagturnering.

Vinnere av parturneringen som bestod av 48 par ble Knut Kjærnsrød og Per Bryde Sundseth (Nøtterøy BK). Det er et skikkelig veteranpar, til sammen er de 152 år!

Knut og Per har opp gjennom årene mange gode resultater i bridge. Knut er dog de siste årene av mange kanskje mest kjent som en glimende bridgejournalist, og begge to som organisatorer av bridge ferier. De kan åpenbart fortsatt spille god bridge!

Her er også Knut (t.v.) og Per på vei til topps!

Resultatene fra parturneringen finner du her.

I lagturneringen vant lag LoVe soleklart. Jeg vet ikke om lagnavnet har noe å gjøre med den engelske betydningen av ordet, men det henspeiler vel mest på hvor majoriteten av laget kommer fra (Lofoten og Vesterålen krets). På vinnerlaget spilte Kristian B. Ellingsen, Peter Marstrander, Ståle Digre og Olav Ellingsen. Resultater og informasjon om spill osv. i lagturneringen finner du her.

Her er et spill fra parturneringen:

Øst åpnet ved mange bord med 1 grand (15-17). Idet motparten åpner med en sterk grand, er det ikke så lett å komme i utgang. Og det er vel heller ikke ofte egen side har utgang, men i dette tilfellet er det gode muligheter både i 4 hjerter og 4 spar!

Vinnerparet hadde (kanskje) en sjanse til å la motparten spille delkontrakt, men de var med til 3 kløver som Ø/V (vest spillefører). N/S var tøffe, og de doblet denne kontrakten. I 3 kløver mister man litt kontrollen siden trumfen sitter 4-1. Det endte med +500 til N/S. Det resultatet var imidlertid kun litt under middels for Knut og Per, mange hadde høyere score N/S i utgang, og/eller doblede kontrakter som føk hjem. Toppen gikk til Håkon Gjeterud-Tor Gjone som noterte +1190 for 4 hjerter doblet med tolv stikk! Hvor det tolvte stikket kom fra kan man bare gjette seg til, og min gjetning går i favør av ruter 5 etter at motparten, oppgitt over at den doblede kontrakten var i ferd med å fyke hjem forsaket seg?

I 4 hjerter (og 4 spar) går det ganske greit å få ti eller elleve stikk fordi hjerteren sitter så snilt plassert, selv om den sitter 4-1.

I tillegg til monster-scoren 1190 var det et par doblede utganger til som gikk hjem, og ved ett bord 3 hjerter doblet vunnet med et overstikk. Å vinne +650 for utgang med ett overstikk ga 75%, og de som kom seg i utgang og fikk ti stikk noterte også bra over middels. Å stoppe i utgang ga litt under hvis man fikk tak i elleve stikk, mens de som kun fikk tak i +170 måtte nøye seg med 23% på spillet.

I øyeblikket er en stor gruppe med nordmenn i Albir (Spania) på bridgeferie. Arrangementene startet 13.10, avsluttes 25.10. Det spilles flere sesjoner hver dag med forskjellige typer turneringer.

Arrangør er Solklubbben BK som er ment som en bridgeklubb for «sydenreiser» i Solgruppens regi. Solklubben Bridgeklubb er medlem av Norsk Bridgeforbund, og tilhører NBF Salten Bridgekrets.

Her et spill fra bridgen i Albir hvor utspillet var veldig avgjørende:

:

La oss si du skal spille ut mot 4 spar spilt av øst. Vest har vist en meget sterk hånd med kløverfarge. Øst har vist 5+ spar, og senere fått støtte i den fargen.

Hva velger du?

Det er temmelig nomalt/opplagt å spille ut den single kløveren.

Hva om kontrakten er 6 spar?

Da er det IKKE opplagt med kløverutspill i det hele tatt fordi du har ett ess selv. Makker har ikke kløver ess (om de ikke har meldt slem med to ess borte), så kløverstjelin i sparslem kan du ser bort fra når du har slike kort. Kløverutspill gir også en fare for at du hjelper dem med å rulle opp makkers beholdning i den fargen.

Det er likevel ikke opplagt hva som er riktig utspill mot 6 spar. Hjerter? Ruter ess?

Jeg er «ess-utspiller» mot slem selv om jeg saktens kan innrømme at det ikke alltid er blink. Selv om det av og til gir dem kontrakten er det trolig oftere at du enten kan bete slemmen med essutspillet (får tak i det stikket før taperen deres forsvinner), eller at det er gullkantet i parturnering å få fatt i det ene stikket før det er for sent, i stedet for gi dem overstikk. Slik så hele spillet ut:

:

Nils og Gry Helde tok toppen N/S ta ruterutspillet ble funnet mot 6 grand som gikk fire bet, +400. Det var den ensete scoren på N/S sin side.

Fem par meldte og vant slem da ruterutspillet ikke ble funnet.  Det ble faktisk tretten stikk ved alle bord unntatt der 6 grand ble betet!

Utspill er ofte litt bingo, men de som har spilt noen år husker kanskje den ikke akkurat vitenskapelige regelen «Ruter ut mot alle slemmer». Velkjente Roy Kristiansen (RKK) sa ofte det, men jeg mener å huske at det var Per Løwe som lanserte uttrykket?

Per Løwe: Ruter ut mot alle slemmer!

Løwe er foressten i Albir. Hva resultatet ble ved hans bord? Han satt imot 4 spar og noterte -710, motparten vant tretten stikk. Det var imidlertid utspill mot utgang! Hvis de hadde meldt slem ville du vel funnet ruterutspillet, Per?

I denne videoen blir du påminnet om at det er haugevis med poeng å hente i de vanlige, egentlig ganske enkle og dagligdagse spillene. Det er i den typen spill det forsvinner mest poeng!

«Avisspillene» er ikke frekvente. Det å ta med seg alt i spill som egentlig ikke er så vanskelige er veldig verdifullt. Her er det for de aller fleste bridgespillere et stort forbedringspotensiale!

Videoen som kanskje er mest for vanlige klubb- og turneringsspillere varer ca. 20 minutter)

Rett etter VM i Wuhan, Kina var Sanya (også Kina) åstedet for årets IBPA-Awards, International Bridge Press Association sin årlige prisutdeling i flere kategorier.

De to foregående årene vant Boye Brogeland prisen for beste spill. I fjor fikk han følge av meg til den staselige prisutdelingen da jeg var så heldig å vinne prisen for beste motspill. To priser til nordmenn samme år lar seg høre, selv om undertegnede formelt sett representerer New Zealand.

New Zealand på bridgekartet

Den lille bridgenasjonen "uti havet en plass" vant enda en pris under årets utdeling, denne gangen for beste spilleføring. At Norge som har gjenerobret en plass blant de aller fremste bridgenasjonene i verden har spillere som vinner priser er naturlig, men at kiwilandet gjør det to år på rad er litt mer overraskende.

Michael slo Tom

Michael Whibley vant prisen for årets beste spilleføring. Prisen ble vunnet i kamp med bl.a. Tom Johansen (se hans spill lenger ned) som var en av de nominerte for et spill publisert av Knut Kjærnsrød.

Whibley sitt spill ble publisert av Liam Milne som dermed vant journalistprisen, noe han også gjorde i fjor (best motspill). Milne bor i Australia, men er egentlig fra New Zealand han også. Her er Whibley sitt vinnerspill:

Mot 3NT spilte nord ut spar knekt. Idet spillefører tar det stikket og bommer kløveren (ingen indikasjoner som gjør at det er grunn til å ta kløverfinesse) bør det ikke være så vanskelig for forsvaret å finne ruterskift med en bet som resultat. Skjer det rekker ikke spillefører å godspille hjerterstikk. Ved mange bord var dette nettopp det som skjedde.

Ikke ved det bordet Whibley var spillefører.

Han lasjerte spar knekt fra begge hender!

Det er en veldig sjelden variant, lasjere et utspill når du har de tre høyeste kortene i fargen! Og det er så uvanlig spilt at motparten selvsagt ble helt blindet - det kan da ikke være sånn?

Forsvaret fortsatte med spar, og da syd kom inn på kløver dame spilte han mer spar, forledet til å tro at det var spillefører’s svake punkt. Nå hadde Whibley tid til å godspille det niende stikket i hjerter for +600.

Trekket i første stikk er både spektakulært og vakkert. Noen vil likevel innvende at syd burde/kunne funnet ut av dette. Og kanskje var det en liten skjønnhetsfeil i hva Whibley gjorde etter første stikk?

Whibley selv sa da han hørte han var nominert at han ikke trodde han ville vinne da han mente han hadde spilt dårlig! Etter å ha utført  det supre trekket i første stikk (mente han selv at han burde) kunne han tatt direkte finesse i kløver. Hvis den finessen ryker får han i så fall nesten garantert spar tilbake med samme resultat som han fikk nå.

Paradoksalt nok tapte Whibley spillet (+600) da nord ved det andre bordet hadde vært med og doblet for å vise begge major over vest sin sterke 1 kløveråpning. Da vest også der var i 3 grand spilte han på 3-1 sits i kløver og tok en vellykket kløverfinessen med to overstikk som resultat. Det ga 2 IMP inn til en eller annen, men det var Whibley som vant IBPA-prisen!

Michael Whibley: "Jeg spilte vel egentlig dårlig..."

Det var altså norske spillere nominert også i år, men ingen vant. Liam Milne som vant journalistpris for andre år på rad, var i år også nominert som spiller i kategorien «Beste motspill». Det var for et glimrende motspill han og Tor Eivind Grude fikk til i et amerikansk mesterskap.

Tom Johansen var som nevnt nominert i kategorien «Beste spilleføring», og Knut Kjærnsrød som journalist for artikkelen om spillet.

Det er litt samme type spill som Whibley sitt. Begge spillene handler om å tegne et feilaktig bilde av sitsen for motparten. Tom sitt spill har vel vært skrevet om her i bloggen før, men vi tar det med en gang til i en oversatt versjon av Kjærnsrød sin engelske IBPA-artikkel.

//

Mot øst sin 3 kløver spilte syd ut ruter 4 til damen. I stikk to spilte Johansen spar 3, og da nord fulgte med liten la Tom en uskyldig utseende sekser, vunnet av syds syver (husk motspillerne ser ikke øst sine kort). Ruter 9 gikk rundt til esset. Kløver 7 ble spilt, fikk seile og vant stikket. Nå spilte Tom spar konge, esset og stjeling fulgt av at ruter konge var inntaket til å kunne innkassere spar dame for et hjerteravkast. Etter å ha lurt til seg dette kunne han spille en andre runde kløver mot bordet som sikret kontrakten og 6 IMP siden 2 spar N/S med ni stikk var kontrakten ved det andre bordet.

//

GeO, kommentar: Merk sparspillet som skjuler hva han har i fargen og gjør at syd aner fred og ingen fare - øst har da vel ikke K-Q nå? Merk også at han må få lurt til seg en første kløverrunde før han presser ut spar ess. Hvis han ikke gjør det - spiller kløver 7 som han får for - får han ikke både spilt den andre kløverrunden med finesse og hentet sparstikket, det er ikke nok inntak til øst til å gjøre alt. Og hvis han spiller spar til damen eller kongen er det mye større sjanse for at syd ser faremomentet at hjerter kan forsvinne. Et glimrende spill, psykoligi, timing - alt! Det er flott bare det å bli nominert, men kanskje burde Tom Johansen vunnet IBPA-prisen?

Dagens to spill er ikke av typen hvor kontrakten kan spilles hjem hvis det spilles teknisk godt, eller korrekt om du vil. Det er nemlig kontrakter som egentlig bør gå bet. Bridgens daglige liv er imidlertid full av spill som det burde blitt bet i, men kontrakter fyker hjem likevel.

Når det skjer, er andre spillere kjappe til å si: «Huff så heldig han/hun flakskallen/flakskjerringa er, de tok beita mot meg".

Ja, det kan virke som noen har mer flaks enn andre. Jeg kunne ha nevnt et par norske toppspillere,  som andre mener har så mye flaks. Sannheten er imidlertid at noen spillere er flinkere i spilleføringen til å skjule hva slags kort de egentlig sitter med, eller dra nytte av de vanskeligheten motspillerne kan få hvis det spilles på en lur måte. Så når det ofte er de samme spillerne som får til slike «flaks-spill» er det ikke nødvendigvis alltid flaks.

Overskriften sikter til et godt gammelt «ordtak» når det gjelder å spille grandkontrakter. "Ta nån stikk så forsvinn det nån stikk" (trøndersk; for de uinnvidde, nån betyr noen...)

Det er et godt tips! Alle vet hvor forferdelig vanskelig det er å spille motspill når man må gjøre en rekke avkast på spilleførers farge.

Her er et spill fra en turnering i forrige uke: 

Du har åpnet med 1 grand (15-17), kanskje feil, kanskje riktig. Det er ikke teoretisk feil å åpne med 1 ruter heller, men jeg tror å få vist styrken er helt ok med såpass bra dobbeltoner.

Din makker meldte vel feil da han brukte Stayman og sa 2 grand neste gang. Det mangler litt for det, og da åpneren har nok til å ta imot invitten som jo 2 grand er i den sekvensen, endte det i en for hard 3 grand. Men det er ikke over før det er over! Vest spiller litt overraskende ut ruter 8 som du vinner, og øst kaster spar 7. Det er klart at med spar ut ville denne kontrakten vært håpløs, men det er ikke så veldig stor sjanse for ni stikk etter ruter ut heller. Du har kun 1+1+5+0 = 7 stikk fra topp. Hvor kan det hentes to ekstra stikk? Det er en sjanse i hjerter, men da må øst ha K-J tredje. Da kan to ekstra stikk godspilles i den fargen ved å spille liten mot damen. Om det sitter så gunstig og øst tar for kongen vil senere knekten falle og du får stikk for både hjerterdamen og tieren. Legger han liten vinner du med damen og dukker en hjerter til hans knekt, og senere faller kongen slik at tieren blir det niende stikk. Men det forutsetter altså spesifikt K-J-x hos øst. Hvis vest har K-J-x går ikke dette. Liten til damen vinnes av vests konge. Senere kan du ta finesse med tieren, men øst tviholder nå på den fjerde hjerteren så du får kun to hjerterstikk for esset og tieren. Kan øst ha K-J-x? Det er mulig, men er det sannsynlig etter ruter ut? Ville ikke vest ha spilte ut hjerter om han hadde fire små i den fargen? Vel, det vet du ikke sikkert, men hvorfor spilte han ut fra en svak minorfarge hvis han har fire hjerter? Riktignok meldte nord Stayman, men utspilleren vet jo ikke at nord har fire hjerter for det. Det ser veldig ut som om vest har «litt her og litt der» og ingen farge han egentlig har lyst til å spille fra. Jeg tror det er en dårlig sjanse det med den gunstige hjertersitsen og tror å ta i bruk det gamle trikset «ta nån stikk så forsvinn det nån» stikk gir bedre muligheter. Slik så hele spillet ut:

Ruterstikkene ble tatt med dsamme, og øst kom tidlig i trøbbel. Det er ikke lett for han, men han syndet for så vidt mot en viktig regel da han etter hvert ga opp en hjerter ved å kaste syveren. Regelen jeg sikter å holde like mange kort i en farge som du ser spillefører rår over.

Her var østs fjerde hjerter en stopper samme hvordan spillefører angriper fargen. Og om spillefører i andre stikk spiller hjerter til damen og vests konge blir det litt lettere for øst å se at den fargen må han tviholde på for ikke å gi spilefører stikk for hjerter 3 (eller 2).

Etter at øst hadde kastet en hjerter var det imidlertid i orden ved å spille hjerter dame. Vest dekket med kongen, og siden det ikke lenger er noe inntak hos nord må vest foræres det stikket. Samme hva han så spiller blir det utgang til notering. Om han skifter til kløver kan de ta tre stikk der (liten til kongen og knekten tilbake, men det blir bare tre stikk på dem i den fargen), men ikke mer enn tre. Om vest skifter til spar konge vinner syd og spiller hjerter til tieren. Så hjerter ess som tar ut resten av hjerteren fra motparten, og hjerter 3 (eller 2) gir det niende stikket. Det imidlertid ikke alltid riktig å følge det nevnte tipset, spesielt ikke hvis det er ikke dreier seg om en lang farge. Her er et spill fra samme turnering, igjen 3NT hvor motspillerne har beten. Her var det viktig at spillefører tenkte annerledes enn i det forrige spillet:

Etter 2 grand i åpning fra vest (20-21) er det ikke veldig ofte riktig å bruke Stayman med slike kort som øst har her. En vanlig strategi blant toppspillere er å gå for grandkontrakt som svarer til grandåpninger med 4333 fordeling. Det er sjelden noe ekstra i trumfkontrakt (ingen stjeleverdi hos svarhånden), selv om det i teorien kan være det. Av og til er det lettere å skrape sammen til ni stikk i den typen spill enn å vinne ti stikk i trumfkontrakt med to jevne hender. Hvis det går 2NT-3NT er sjansen størst for å vinne denne utgangen. Nord spiller ut kløver dame. Hvordan spiller du? Er dette et tilfelle hvor «ta nån stikk» osv. er tingen, dvs. innkassere sparstikkene?

Nei! Her må du for all del ikke "vise frem" hva du har!

Det er lett å se med alle kort åpne at N/S kan ta fire ruterstikk og hjerter ess. Men husk, det ser ikke motparten!

Det er opplagt at du må ha tak i hjerterstikkene for å komme til ni stikk og må forsøke å spille slik at det ikke blir for enkelt å finne ruterskiftet idet de er inne på hjerter ess. 

Du bør vinne med kløver ess selv om det er fristende å vinne med kongen for å ikke fortelle syd hvem som har esset (nord kan jo noen ganger ha AQJ på topp i fargen sin). Du bør imidlertid beholde kløver konge som sikkert inntak til den fjerde hjerteren og vinner derfor med esset.

Her blir det helt galt å ta sparstikkene først. Hvis du vinner med kløver ess og tar sparstikkene før du spiller hjerter konge har du fortalt alt for mye til motparten! Syd kommer inn på hjerter ess etter fire sparstikk er tatt fulgt av hjerter konge. Da bør motspilleren klare å tenke slik:

Spillefører har allerede vist 9 HP i spar, 5 HP i hjerter og 4 HP i kløver, totalt 18. Han kan kanskje ha ruter ess også, men det blir 22 HP totalt. Og har vest mot formodning ruter ess så står jo kontrakten uansett.

Det er mye mer sannsynlig at spillefører ikke har det kortet så skift til ruter er egentlig temmelig opplagt, med bet som resultat. 

Hvis derimot spillefører er flinkere til "¨skjule korta sine" vinner han kløverutspillet og spiller hjerter med det samme. Syd vinner med esset, men nå vet han ikke noe om de ni poengene den skjulte hånden (vest) har i spar! I den situasjonen kan godt fortsettelse i kløver være riktig fra syd. Kanskje finner han ruterskiftet, men da har i alle falle gjort alt du kan for at han ikke skal finne det! Og gjør han ikke det og hjerterfargen som her viser seg å gi tre stikk har du dine ni stikk (4+3+0+2). 

I helgen gikk lagturneringen Scandic Maritim Cup av stabelen i Haugesund. Det deltok 33 lag, og Bergen Akademiske BK (BAK) vant overlegent med spillerne Tor Bakke, Jim Høyland, Christian Bakke og Bjørn Olav Ekren. 

I et av spillene fant Christian Bakke et spektakulært poeng i spilleføringen.

Nord er i 4 spar etter at vest åpnet med 1 hjerter i tredje hånd, og nord hoppet direkte til 4 spar. Ruter konge kommer i utspill. Kan du ved å se på kun N/S sine kort se hva som nøkkelkortet her er du en fantastisk spiller/analytiker.

La oss se på alle fire hendene. .

Bakke stakk den utspilte ruter konge med esset.

Det ser unektelig svært vanskelig ut i denne utgangen, men kløverfargen gir håp for å bli kvitt flere tapere, og at ruteren faktisk sitter 1-6 hjelper på siden øst ikke har noe inntak.

Fortsettelse ble kløver konge. Hvis vest stikker den går det greit for spillefører. Han kommer over til syd på spar konge og kan ta to store kløver med avkast av en ruter og en hjerter, så enda en kløver. Vest kan da trumfe, men det går på bekostning av trumfstikket hans, og det blir ti stikk.

Vest fant imidlertid beste motspill da han lå unna med esset da kløver konge ble spilt. Da får spillefører ingen kløvertaper, men i stedet får han flere tapere i rødfargene.

Etter at kløver konge ga stikk spilte Bakke spar 5 (merk det, ikke toeren!) til kongen og kløver dame som ble dekket med esset og trumfet hos nord. Hva han trumfet med? Hva spiller det for noen rolle, spør du kanskje?

Jo, spillefører må trumfe med sekseren (eller en høyere spar) og gjemme spar 2 for å vinne kontrakten! For nå blir fortsettelsen spar ess og mer spar. Normalt vil da vest ha igjen spar dame-knekt og får to trumfstikk, og han er etter de stikkene innspilt og må spille unna hjerter konge. Hjerter dame gir det «livsviktige» inntaket til syd, og kløverstikkene gir avkast for de resterende taperne i rødfargene. Spillefører taper to stikk i spar, ingen i hjerter og ingen i ruter, og etter denne utviklingen ingen taper i kløver(!). Så det blir elleve stikk på denne måten, ti stikk hvis vest vinner med kløver ess tidlig!

Å lasjere med kløver ess var imidlertid et godt forsøk, for vest har et mottrekk mot innspillet. Eller han har enda et godt forsøk i alle fall:

Vest kan legge en stor spar under spar ess. Idet spillefører fortsetter med spar har i så fall vest en stor og en liten spar igjen og kan forsøke å sette inn nord igjen. Det koster vest ett trumfstikk, men motspillerne får om det lykkes tre stikk tilbake! For i så fall er det nord som blir innspilt og må spille hjerter eller ruter, og spillefører ender opp med å tape to stikk i hjerter, ett i ruter, kun ett i trumf og totalt fire tapere - en bet i kontrakten.

Å kvitte seg med en stor spar under esset og med vilje gi bort et av trumfstikkene sine er et vakkert motspill av vest, men siden Bakke var så forutseende at han spilte spar 5 til kongen og trumfet kløver med sekseren har han enda et mottrekk som gjør at alle vest sine forsøk var forgjeves. Slik ser nemlig kortene ut idet spillet har gått slik, og vest har prøv å få til et fantastisk motspill:

Vest har altså dukket med kløver ess (beste motspill) og elegant fulgt med en stor spar under esset. Idet nord spiller spar 10 vinner vest med damen og forsøker å fri seg med treeren. Men Bakke har gjemt unna toeren (!) til denne situasjonen og følger enda mer elegant med den under treeren! Dermed blir vest fortsatt inne. Han ville ikke ha mer enn ett trumfstikk, men ble tvunget til å få to og må gi spillefører den nødvendige hjerterfavøren til slutt.

Hvis da du leste starten av denne artikkelen og fikk spørsmålet mitt om hva som var nøkkelkortet kjapt sa spar 2 kan du sende meg en e-post, for da kan jeg veldig godt tenke meg å spille en turnering med deg...

Europa dominerte VM i Wuhan fullstendig. Titlene i alle de fire hovedturneringene gikk tll SONE EUROPA! 

Russland vant mixed teams, og i tillegg til de norske bronsevinnerne i Bermuda Bowl ble det en stor avslutningsdag for Skandinavia da Sverige vant gull i dameklassen og de danske seniorene vant veteranklassen. BÆRRE LEKKERT!!!

Det ble en uhyre spennende avslutning for Norge i EM. Som de fleste bridgeinteresserte nordmenn nå har fått med seg endte det med knepen seier over USA 1 i bronsefinalen. Norge ledet kampen hele veien, men mot slutten ikke med mer enn at medaljen godt kunne glippet på målstreken. Det holdt! 

De norske spillerne og norsk bridge som sådan fortjener dette. Det er klart vi hadde et visst håp om enda edlere metall da Norge overbeviste i kvalifiseringen og feide Italia av bordet i kvartfinalen. Så kom den triste semifinalen mot Nederland i semien. Norge møtte Nederland over to dager hvor de var helt umulige, og det endte med skikkelig bank for de norske gutta. At de reiste seg og spilte en meget god bronsefinale etter behandlingen de fikk i semifinalen er meget sterkt. Det viser en enorm mental styrke i laget. Mange ville fått en knekk i selvtilliten, og det var ikke hvem som helst de skulle opp mot i bronsefinalen, USA 1.

Det som skjedde vitner om et LAG, og det med store bokstaver.

Nils Kåre Kvangraven postet en kommentar da skuffede nordmenn kommenterte på Facebook etter nederlaget mot Nederland, han sa: "Vi vinner som et lag, vi taper som et lag". Allan Livgård skriver i en "takk før støtten" kommentar samme sted: "Dette er en kollektiv triumf". Han skryter av makker og lagkamerater og støtteapparet. NPC Christian Vennereød og Coach Sten Bjertnes skal ha sin del av æren for å holde laget samlet i stormkastene, i periodene hvor det ikke går helt på skinner. Men på skinner gikk det egentlig mesteparten av mesterskapet. Noen feilskjær må det bli på dette nivået. Men stort sett presterte det norske laget opp mot sitt aller beste, og det ga den første norske medaljen i Bermuda Bowl siden 2007.

I tillegg til nevnte Kvangraven og Livgård spilte som de fleste vet Terje Aa, Ulf Tundal, Boye Brogeland og Espen Lindqvist på bronselaget.

Kari-Anne Opsahl gratulerte på Facebook med å si "follk i hele bridge-Norge er stolte av dere". Det har hun absolutt rett i. Gratulerer her fra New Zealand også! Hva pssser bedre enn å ta med en "kjedelig" delkontakt etter en dramatisk bronsefinale? Vel, normalt skrives om slemspill, vanskelige utganger og doblede kontrakter. Men i så jevne kamper kan godt spill som dette avgjøre hele greia. Det var nære på at det gjorde de i går!

Kampen endte med 9 IMPs seier for Norge, og noen av spillene mot slutten kunne gjort at det ble 1 IMP seier for det ene eller andre laget, eller uavgjort. I slike kamper er det ingenting som heter at i lagkamp teller ikke overstikk (noe særlig), en ekstra bet osv. betyr ikke mye. Nei, hvert enkelt IMP kan være avgjørende.

Her var kontrakten 3 hjerter ved begge bord. Norges spillefører gikk en bet etter å ha toppet hjerteren og ett stikk i hver majorfarge, to ruterstikk og ett i kløver.

Rodwell-Mexktroth har i 20-30 år vært regnet som et av verdens aller beste par, og i alle fall blant mange amerikanerne som verdens beste par. Og de er selvsagt veldig gode. Jeg fryktet det verste da Boye var i en veldig stygt utseende 3 grand doblet hvor det kunne se ut som amerikanerne kunne hente +1100. Motspillet klikket imidlertid endel, og Boye kunne til slutt skrape sammen hele syv stikk, -500. Det var ikke noe stasspill for Norge, men likevel...

I dette spillet synes jeg Rodwell burde gjort det bedre, ja jeg tør å si det her - på norsk - han surret vel bort et stikk?

Det han gjorde var vel at han spilte på at Lindqvist hadde spilte veldig dårlig i mot, og det skjer ikke så ofte. Mot hans 3 hjerter har Ø/V har to ruterstikk, og da Boye (vest skiftet til spar fikk den gå til østs konge. Espen fortsatt med spar til syd dame. Rodwell la ikke unaturlig ned ess-konge i hjerter og kontrakten kunne ikke vinnes. Det er imidlertid fare for to bet om han spiller kløveren feil. Som det sitter løses den fargen med en taper med liten fra nord til tieren og kongen. Senere faller damen under esset. Men fargen kan jo sitte annerldes, og bare de som ser på vet helt sikkert hvordan kløveren skal spilles.

Rodwell fridde seg med en tredje runde trumf til østs dame. Derfra kom nok en spar. Nå var en perfekt eliminasjon utført. En innspills-situasjon! Men det er en felle, en slags gresk gave han har fått.

Hos nord og syd er det igjen trumf, og ellers bare kløver, A-10-7 hos syd (en kløver forsvant på spar ess) mot knekten fjerde. Rodwell spilte kløver til tieren og Boyes konge. Boye må spille kløver tilbake, ruter ville vært til dobbeltrenons og kan stjeles hos nord med kløveravkast fra syd. Boye spilte kløver 6 og Rodwell fikk et valg, kunne vest ha K-Q-x fra start? Knekten eller liten? Overaskende ba han om knekten, altså spilte han på at Boye hadde K-Q-6 fra start. Dermed ble det to kløvertapere og to bet, -100 mot -50 for Norge ved det adnre bordet,  og 2 IMP til Norge. De IMP'ene kunne godt ha vært avgjørende til slutt.

Hvorfor er Rodwells kløvervalg feil spilt?

Hvis Espen (øst) hadde hatt to små kløver ville han garantert ha skiftet til kløver for lenge siden! Han hadde to sjanser, da han var oinne på spar konge og da han var inne på hjerter dame. Derfor sitter ikke kløveren slik Rodwelll spilte på at det satt.

At samme par (Rodwell-Mexkstroth) ikke fant en utgang i spar i kampens nest siste spill var mer avgjørende, og overraskende. Og ikke minst velkomment. Det var en ganske hardmelt 4 spar, men en normal utgang. Livgård-Aa var i 4 spar. I den kontrakten kunne det blitt et prekært hjertervalg, men da utspillet slapp inn spillefører med det samme hadde han ingen problemer med å vinne ti stikk uten noe valg.

Boye kom seg med i meldingene etter 1 kløver-1 ruter (Presisjon) med en dobling (antagelig for å vise ruter) uten særlig med kort i det hele tatt. Det gjorde at Espen kunne sperre med 3 ruter. Overraskende var det nok til at det amerikanske paret ikke fant spartilpansingen, og de endte i 4 kløver med ti stikk. Spillet ga 10 IMP til Norge, og du husker vel seiersmarginen?

Det var kun minutter før vi kunne slippe løs jubelen for norsk bronse.  

Idet dette skrives skal Norge spille det siste settet i bronsfinalen, en kamp som ligger og vipper, Norge litt foran før de siste seksten spillene.

Det svake leddet for USA 1?

Det var det jeg som skrev om her i bloggen i går. Og over flere år mener jeg å ha sett tydelig at sponsoren Nick Nickel har vært et klart svakt ledd i det amerikanske laget. Nå er det imidlertid tegn som tyder på at han har forbedret seg kraftig selv om han fortsatt ikke holder standarden til de andre på laget. Ikke så rart at han har blitt mye bedre, kanskje, han har tross alt spilt på lag med fem av verdens beste spillere i en årrekke, og veldig lenge sammen med Ralph Katz som er en fantastisk spiller.

I bronsefinalens tredje sett var det nettopp Nickel som fikk noen prøver, i flere spill på rad. Han løste dem meget bra.

Her åpnet Boye Brogeland (syd) med 3 hjerter. Mange toppspillere velger å åpne med 3-melding med brukbart spillesterke 6-4 hender heller enn svake 2, spesielt i gunstig sone. Det setter mye mer press på motparten. Bare se hvor vanskelig det nå var for vest. Han ville så gjerne melde inn, men det er stor fare - på flere måter - for at det kan gå galt. Samtidig er å passe en fare for å misse en utgang bare makkeren har brukbare kort og tilpasning. Over en svake 2 hjerter er det en opplagt innmelding 2 spar med de kortene.

Katz passet, og 3 hjerter ble kontrakten. Jeg tipper Katz (vest) var litt smånervøs nå, kanskje hadde han og makkeren en spillebar utgang. Og det er ikke unaturlig å komme i 4 spar som Ø/V. Det gjorde Norge, men med sitsen i mot ble det to bet, +200 til USA. .

Brogeland fikk altså spille 3 hjerter. Hvis han kunne vinne den ville det være bare et minimalt tapsspill, men en bet ville gi 6 IMP ut. Vest spilte ut sin single kløver til åtteren, tieren og kongen. Boye spilte spar, og vest tok for esset før han skiftet til ruter dame til esset. Nå kom hjerter til tieren som vant stikket, og nok en stor hjerter til øst. Dette var det kritiske punktet i spillet. Hvis øst spiller ruter nå vinner Boye kontrakten. Han trumfer og spiller nok en stor hjerter til øst. Samme hva øst spiller etter den utviklingen kan Boye idet han kommer inn ta ut øst sin siste trumf, spille spar til kongen og trumfe en spar med sin siste trumf. Det blir igjen kun tre kort, og øst er strippet for frikort. Det blir igjen tre kløver hos nord, øst og syd. Øst har da QJ4, og Boye kan spille kløver 6 og la den løpe til øst som får det stikket, men må spille unna honnør-4 til saksen til slutt. Spillefører taper i så fall ett stikk i spar, to i trumf og kun ett i kløver. Men da Nickel var inne på sin første store trumf spilte han ikke ruter. Han spilte spar dame, og da fikk ikke Boye trumfet både spar og ruter på hånden, og i sluttposisjonen hadde øst ett frikort (ruter) slik at han måtte få to kløverstikk til slutt, en bet og 6 IMP til USA.

I neste spill var USA 1 i 4 hjerter mens Norge stoppet i 3 hjerter. Nickel (øst) var spillefører. Nord åpnet med 1 ruter, øst passet, og syd meldte 1 spar som vest doblet (passet hånd). Nickel spratt i 4 hjerter og fikk spar konge ut. Det hele handler om å gjette kløver dames plassering.

Spillet er som tatt fra læreboka om å telle opp honnørpoeng og plassere kortene. Spillefører tok en dobbelfinesse i trumf, og da han etter hvert oppdaget at syd hadde hjerter dame og også hadde vist K-Q i spar måtte nesten nord ha kløver dame! Dermed tok han finessen riktig vei og noterte ti stikk i utgangen: en taper i spar, en i ruter og en i hjerter. Pluss 620 mot kun 140 ved det andre bordet var verd 10 IMP for USA.

Norge fikk en kanonstart på bronsefinalen i Bermuda Bowl. Etter det første settet leder Norge med hele 38 IMP!

Norge hadde en solid ledelse allerede før siste spill i settet, og jeg synes Brogeland-Lindqvist avsluttet med å melde veldig bra. Deres gode innsats på spillet ble godt hjulpet av at Kvangraven-Tundal sine meldinger ved det andre bordet gjorde det vanskeligere for det amerikanske N/S-paret.

Uten å kjenne systemet deres i detalj mener jeg meldingene betyr dette:

Espen (nords) 1 hjerter viste 4+ spar (overføring over 1 kløver), og da syd sa 1 spar (=3) løftet Espen til 2 spar som typisk viser at han har femkorts spar, men ikke mer enn ca. 8-9 poeng. Syds 3 hjerter viste rundt 15-16 og var naturlig, og Espen mente det var nok for utgang.

Ved det andre bordet gikk Tundal (vest) innpå med 1 ruter, og Kvangraven støttet ruteren da det var hans tur. Nå fikk ikke USA samme styring på det og stoppet i delkontrakt.

I Boye (syd pga. av overføringssvaret) sin hardmeldte 4 spar var det ganske greit å vinne ti stikk selv om trumfen satt 4-1. Pluss 420 mot -170 ved det ander bordet ga 6 IMP, og Norge økte ledelsen til 54-16 etter 16 spill.

Det er langt igjen så bronsen er selvsagt langt ifra sikret, men det ser lovende ut!I Etter de opplysninger jeg sitter med skal det spilles 5 x 16 (80 spill) i bronsefinalen mens det er 96 spill i finalene.

I damefinalen har Sverige tatt en knepen ledelse over England, og i seniorfinalen fikk Danmark en kanonstart med 61-18 etter 16 spill!  

Siste: Polen leder sin Bermuda Bowl-semifinale mot USA 1 med 42 IMP før de siste 16 spillene. Vinneren av den kampen møter Nederland i finalen. Norge møter derfor mest sannsynlig USA i kampen om bronsemedaljen, men det er langt i fra umulig at USA 1 kan snu semifinalen og slå ut Polen. Kampen avsluttes om et par timer, ca. klokken 12.30 norsk tid.

Vi tar med et spill fra femte sett (nest siste) hvor den polske øst vurderte bedre enn amerikanerne ved det andre bordet. I slike spill er det ofte veldig vanskelige valg i meldingene, små marginer, og mange IMP står på spill. Øst satt med (Vest giver, N/S i sonen):

Polens øst (Nowosadzki) så disse meldingene før det var hans tur i andre melderunde:

Nords 2 hjerter var en konstruktiv melding, sekskorts hjerter og en god åpningshånd.

Hva ville du gjort som øst?

Det er lett å si at i gunstig sone må han ta en billig forsikring og melde 5 ruter. Joda, men det kan godt være en bet (eller to?) i 4 hjerter og en bet eller to i 5 ruter også. Da er det dumt å melde 5 ruter! Makker har gode verdier når han dobler 4 hjerter, og poenget her er vel at vest ikke vet om Nowsadzkis gode rutertilpasning. Det er neppe mange ruterstikk å hente i motspill! Jeg tror nok polakkens avgjørelse er den beste i det lange løp, han meldte 5 ruter.

I 5 ruter doblet ble det kun en bet etter et uheldig hjerter ess i utspill, +100 til USA 1.

Ved det andre bordet stampet ikke Meckstroth-Rodwell, og Polens N/S vant 4 hjerter, +620. Spillet ga 11 IMP til Polen, et godt bidrag til det sterke resultatet i settet, 49-18 til Polen.

Om Nowozadzki hadde passet ut 4 hjerter doblet som vinnes (790) ville spillet gitt 5 Imp til USA 1, 16 IMPs i sving.

Gull til Skandinavia?

Selv om Norge ikke lenger kan vinne gull kan det fortsatt godt bli skandinavisk gull i Wuhan.

Det svenske damelaget har full kontroll i semifinalen mot England. De leder med 95 IMP med 16 spill igjen å spille. I finalen møter de etter alt å dømme Kina som i øyeblikket er nesten like overlegne mot Norges «overkvinner» i kvart’n, Nederland. For Sverige spiller Kathrine Bertheau, Sanna Clemetsson, Ida Grønkvist, Jessica Larsson, Emma Ovelius og Cecilia Rimstedt.

Et lite poeng vi norske kan «leke» litt med er at det norske damelaget tok sin største seier nettopp mot Sverige i kvalifiseringen. Norge vant med 80-21 i IMP (20-0 i VP) over 16 spill. Lange sluttspillskamper er noe annet, men nå har de norske damene vært der i et VM, så det er bare å glede seg til fortsettelsen for norsk damebridge internasjonalt. Vi har tidligere nevnt at i tillegg til fremgangen for damelandslaget har vi sultne ungjenter hjemme som vant alt i Ungdoms VM, så fremtiden ser lys ut!

Danmark sitt seniorlag består av gamle kjenninger for oss som har levd noen år i bridgemiljøet. I kvartfinalen mot Frankrike vant de med 1 IMP! Mot slutten av kampen var det naturlig nok veldig jevnt og lå og vippet hele tiden, og da Knud-Aage Boesgaard vant overstikk i 6 hjerter mens den franske spilleføreren vant sin slem akkurat var det 1 IMP til Danmark (seiersmarginen!).

Det spillet kan du lese om i et innlegg her i bloggen onsdag 25.9 (Dramatiske spill fra kvart’n) hvor det beskrives hvordan 7 hjerter (eller tretten stikk i 6 hjerter) kan vinnes på skvis.

Det ser lyst ut for danskene også i semifinalen, og forhåpentligvis vil det ikke bli like spennende mot slutten som i kvart'n. Danmark har imidlertid i skrivende stund ikke vunnet sin semifinale, men de leder med 64 IMP mot India, også der 16 spill før det er over.

For det danske seniorlaget spiller Knud-Aage Boesgaard, Søren Christiansen, Henrik Norman Hansen, Jørgen Cilleborg Hansen, Hans Christian Nielsen og Stenn Schou. Det blir altså mye å heie på i morgen og lørdag, Norge i bronsefinalen (Bermuda Bowl) og veldig sannsynlig Sverige og Danmark i henholdsvis i dame- og seniorfinalen. Heia Skandinavia!

Det er ikke alltid feigt å gi seg…

I KO-kamper under mesterskapene er det ikke uvanlig at det ene laget gir seg, og det er helt lovlig. Det skjer imdlertid normalt kun om det i praksis er helt umulig å hente inn motpartens ledelse. Hva som er umulig kan av og til diskuteres. Det avhenger selvsagt av om det hvor stor motpartens ledelse er og hvor mange spill det er igjen. Er det realistisk å snu dette?

Da Norge tapte enda mer terreng i semifinalen mot bunnsolide Nederland i det fjerde av i alt seks 16-spills sett var det egentlig over og ikke lenger mulig å vinne kampen. Å tro på det ville vært bare tull. Nederlands ledelse var på 143 IMP, og selv om det var 32 spill igjen kan det skje at nederlenderne gir bort så mye, det er å mindre sannsynlig enn at det snør oppover i Sahara, eller noe i den retningen.

Da var det en mye bedre avgjørelse å ta ettermiddagen som en hviledag, for det er jo en viktig kamp i morgen, bronsekampen.

"Kaste inn håndkledet" var helt logisk. Å være ferdig med bridgen midt på dagen kan være en stor fordel i kampen om medalje i morgen. Den kampen blir enten mot USA 1 eller Polen. I øyeblikket, med 25 spill igjen å spille i USA 1 mot Polen har polakkene ledelsen med 27 IMP. Alle vet imidlertid hvor farlig amerikanerne er, spesielt mot slutten av sånne kamper, så dette kan fortsatt gå begge veier.

I de to siste settene spiller USA 1 som vanlig med de to kanonparene sine, Meckstroth-Rodwell og Levin-Weinstein.

Hvem ønsker Norge seg i bronsekampen?

Mange husker at Norge fikk til en av sine knallkamper nettopp mot USA 1 i kvalifiseringen. Amerikanerne ble knust, Norge vant med hele 51 IMP. Bronsefinalen vil imidlertid bli en helt ny affære, og spilles over mange flere spill en kvalifiseringskampene.

I forrige innlegg her i bloggen kalte jeg Nederland for et lag uten noen svakheter. USA 1 har en svakhet, sponsoren Nick Nickell som ikke er i nærheten av nivået til verken sine lagkamerater eller de norske spillerne.

Skulle det bli Polen som blir motstander i bronsekampen har de det lille psykologiske overtaket før kampen siden de påførte Norge ett av deres få store tap, polakkene vant med 38 IMP.

Det kan vel uansett bli hipp som happ hvem det er best å møte. Kanskje kan det være et lite poeng at amerikanerne muligens ikke er så sultne på bronsemedalje som polakkene er. Disse amerikanerne har jo premieskapet proppfullt av medaljer, og noen av de få spillerne i verden som har det hevder at en bronsekamp er bare tull når man har tapt en semifinale.

Det tror jeg neppe verken de norske eller de polske spillerne mener. Og å være så blasert er vel heller tull, men kanskje litt naturlig for de få det gjelder?

Etter min mening er det en kjempeforskjell på å bli nr. 4 og det å kunne få gå opp på pallen og hente en medalje. Så de norske spillerne vil nok være topp motiverte foran morgendagens kamp som selvsagt blir overført på BBO. Det er tolv år siden sist Norge vant en medalje i Bermuda Bowl, så tiden er så absolutt overmoden for det.

HEIA NORGE!

Neida, VM er på ingen måte over.

Og Norge har fortsatt ikke tapt Bermuda Bowl-semifinalen mot Nederland.

Realistisk blir det nok bronsefinale for det norske laget, men vi har sett større sensasjoner i VM-historien enn at Norge skulle kunne komme tilbake i denne semifinalen.

Om det starter godt på torsdag, la oss si 40-50 pluss i kampens fjerde sett, kan og vil stemningen snu og det blir nederlenderne som begynner å føle et ubehagelig press mens de norske har alt og vinne.

It is not over until the fat lady sings!

Man skal normalt vente til det hele er over før man gjør seg opp en mening og/eller evaluerer et lags innsats i et mesterskap. Og VM er som sagt langt i fra over selv om Norge fikk skikkelig bank i første halvdel av semifinalen i Bermuda Bowl i går. At kampen i dag tapes er nok sannsynlig, men etter det vil det uansett være enda en veldig viktig kamp å spille – bronsefinalen – om det da ikke blir et sensasjonelt comeback av det norske laget.

Det er naturlig å spørre seg hvordan Norge som har virket så sterke gjennom hele VM kunne bli - jeg vil si - utspilt i går, for 107 IMPs margin er utklassing.

Det norske laget, og lagledelsen bruker neppe energi på å «synse» så mye om det akkurat nå. Jeg antar de forbereder seg som vanlig og fokuserer på å gjøre en god innsats i andre halvdel av semifinalen for så å sette alle kluter til på fredag og lørdag i den kampen som da skal spilles, trolig bronsefinalen.

Hvorfor ble det en slags kollaps i går?

For det første er Nederland et utrolig sterkt lag. At de kunne bli slått ut etter 96 spill av lille New Zealand i kvartfinalen for to år siden er smått utrolig (ja, vi er utrolig stolte over det). De må ved den anledningen ha hatt to uvanlig dårlige dager og vi det motsatte, max-dager og «væl så det». Normalt er Nederland utrolig sterke, og spesielt sterke i lange kamper. Det laget har ingen svake ledd!

For det andre kan det virke som om Norge fikk en reaksjon etter den fantastiske kvalifiseringen og den påfølgende sterke innsatsen i  kvartfinalen mot Italia.

Hvis det var en kollaps, hvorfor?

Det får bli opp til spillerne og lagledelsen å evaluere i etterkant av mesterskapet. Vi andre kan synse så mye vi vil.

Hva har vært den norske vinnerformelen i det siste?

Norge har tre sterke par, men det er et faktum at Brogeland-Lindqvist er det ubestridte ankerparet. De to andre parene er gode, men de får spille mange færre spill. I kvalifiseringen spilte Brogeland-Lindqvist 336 spill av 368 mulige, de satt altså ute i kun to 16 spills kamper av 23 kamper totalt. I kvartfinalen mot Italia spilte paret samtlige 96 spill.

Det har med andre ord vært en klar strategi å spille dem så mye som mulig selv om at alle bør få hvile mellom slagene også er en vanlig brukt strategi. Et VM varer tross alt i to uker.

Brogeland-Lindqvist har i flere år vært vant med å spille veldig mye. De har vunnet flere amerikanske mesterskap på firemannslag hvor de har vært nødt til å spille alle spill, ingen hvile å få. Og de har klart det. I fjorårets EM-triumf spilte også de to spillerne omtrent alt og bidro sterkt til lagets suksess.

Det er likevel ingen tvil om at å spille så mye må tære på kreftene.

Er det dermed grunn til å kritisere lagledelsen for å disponere laget slik?

Nei, på ingen måte.

Det blir i beste fall alt for enkel analyse, i verste fall direkte dumt.

Norge sin strategi med å bruke ankerparet veldig mye har vært en viktig del av vinnerformelen for det norske laget både i EM i fjor og årets VM. Vi synsere bør med andre ord «ta oss en bolle» og vente med å kritisere noe som helst. Vi kan selvsagt mene hva vi vil, men akkurat nå synes jeg vi heller bør klappe i beundring over det det norske laget har fått til i det siste, og stille oss 100% bak dem i fortsettelsen av mesterskapet hva enten det blir (sett på nåværende tidspunkt) en litt usannsynlig finale, eller bronsefinale.

HEIA NORGE! «it is not over until the fat lady sings!”

I siste sett av en VM-kvartfinale håper de som leder (klart) at det blir nokså flate kort, ingen enorme svingspill hvor det kan bli tilfeldig hvilken vei IMP’ene havner. I siste sett av kvart’en kom imidlertid noen hender av nettopp den typen. I dette første fikk nord først problemet med hva bør han åpne med som nord?

Denne hånden dekkes ikke i noe system. To renonser og to veldig bra farger gir enormt stikkpotensiale, og antall HP har omtrent ingen betydning.

Noen åpnet med 1 spar, andre fulgte hovedregelen og åpnet med lengste farge, hjerter.

Hvis du åpner med 1 spar melder øst inn 2 ruter (noen steder 3 ruter). Makker dobler og viser overraskende for nord firekorts hjerter, men ikke nødvendigvis så mange HP. Det spiller ingen rolle, tilpasning til en farge er nok for nord til å vite at slem bør spilles. Men hva melder du nå?

Hvis du åpner med 1 hjerter vil også øst melde inn ruter, og makker på syds plass vil på en eller annen måte, avhengig av system og avtaler vise en god hånd med hjerterstøtte. Igjen vil du til slem. Problemet er bare at du er redd for at det står nedlegg i 7. Hvordan finne ut det med sikkerhet. Tross alt behøver nord omtrent ikke mer enn esset fjerde i hjerter hos syd for at det kan være tretten stikk! Men det behøver ikke stå i storeslem, og det er ingen melding som fortelle nord at syd har de riktige honnørene.

Noen bare hoppet til lilleslem og spilte der. Ganske mange andre kom seg i storeslem på forskjellige måter. Slik så hele spillet ut:

Det var ikke særlig vanskelig å vinne alle stikkene. I Bermuda Bowl meldte seks av åtte N/S-par 7 hjerter.

Jeg har ikke noen løsning på hvordan melde denne monster-hånden med styring, men har sansen for hva svenske Upmark gjorde. Når syd kunne melde 4 grand tok svensken sjansen på at syd hadde trumfesset, og vel vitende om at syd på ingen måte kan se for seg denne hånden hos nord tok han sjansen på å si 7 hjerter direkte over 4 grand.

Dette neste spillet er mer normalt, og det er for å være ærlig en ganske standard lilleslem i hjerter. Men noen meldte 7 hjerter som ikke ser bra ut, og ved første øyekast er det ikke så lett å se hva som må til for å kunne vinne alle tretten stikkene.

Spar konge må sitte hos syd om det skal være noen som helst sjanse for tretten, men det gir ikke mer enn to sparstikk som Ø/V har selv om nord har spar konge. Med to sparstikk er det kun tolv stikk og det må gjøres en jobb utenom sparen også for å vinne det. Det forutsetter at det stjeles to kløver hos vest slik at det blir syv trumfstikk i alt. (2+7+1+2)

Det kan oppstå en situasjon hvor spillefører kan få tre sparstikk selv om forsvaret tilsynelatende har kontroll med kongen tredje i fargen, tieren hos nord og 8-7 som støtter oppunder den. Fargen isolert sett gir kun to stikk, men…

En (i hvert fall) plan som kan føre til en skvis for det trettende er:

Spillefører kan trumfe all ruteren hos øst – den lengste trumfhånden - for å etablere de samme tolv stikkene som det gir å trumfe to kløver hos vest. Det gir tre stjelinger hos øst (den lengste trumfhånden), og spillet gjøres om til en såkalt reverse-dummy. Med tre stjelinger hos øst og fortsatt fire trumfstikk hos vest er det syv stikk i trumf til sammen, og det gir sammen med to sparstikk de samme tolv stikkene. Det trettende kommer nå ved hjelp av en skvis mot nord.

La oss si spillefører vinner ruterutspillet med esset og trumfer en ruter med det samme. Så spilles spar dame (tidlig). Syd må dekke den, for gjør han ikke det kan spillet vinnes ved hjelp av en ruter-spar skvis mot han etter å ha skiftet fot hvis altså syd ikke dekker sparen (ikke reverse-dummy). Spillefører går i så fall tilbake til å trumfe kløver hos vest. Sluttpossen blir da at øst spiller siste trumf idet syd har igjen K-x i spar (han dekket ikke) samt ruter dame og kan kan ikke kaste fra noen av de fargene idet østs siste trumf spilles, det ligger jo i så fall A-x i spar og ruter knekt og blinker bak han hos vest.

Men syd dekker altså med spar konge.

Da trumfes en tredje ruter hos øst og det kan (for eksempel) spilles to runder trumf og over til vest før den siste ruteren trumfes. Reverse-dummy operasjonen er i boks, det er tolv sikre. Fortsettelsen blir å ta en kløverstjeling med vests nest siste trumf, og den stjelingen gjør at nord blir alene om kløverholdet. Dette har blitt siutasjonen:

Den siste trumfen fra vest skviser nord sønder og sammen. Hvis han kaster kløver knekt vil østs nier gi stikk etter at spillefører simpelthen kaster spar 3 fra øst. Hvis nord istedet kaster spar og går ned på singel tier for å holde kløver knekt forsvinner kløver ni fra øst. Liten spar fra vest i nest siste stikk tar med seg nords tier slik at spar 9 gir det trettende.  

Norge greide det i Bermuda Bowl, vårt lag er i semifinalen!

De norske spillerne utklasset Italia første dag, men i siste halvdelen av kvartfinalen var det Italia som utklasset Norge! Italienerne var imidlertid ikke så overlegne som de norske var i de 48 første spillene, og Norge vant til slutt kampen med 37 IMP. Det høres ganske komfortabelt ut, men i slike kamper svinger det voldsomt når et sterkt lag kommer i dytten. Så det ble spennende selv om siste del av den kampen ikke ble overført på BBO, antagelig fordi det så ut som om det var over da de var halvveis!

Her fra langt hold - next to Sydpolen - overbringes de hjerteligste gratulasjoner til Allan Livgård, Terje Aa, Espen Lindqvist, Boye Brogeland, Ulf Tundal og Nils Kåre Kvangraven samt NPC Christian Vennerød og Coach Sten Bjertnes.

Onsdag og torsdag spilles den 96 spill lange semifinalen mot Nederland. Vinnes den kampen blir det finale mot Polen eller USA 1, og skulle det bli tap kommer andre sjanse for medalje mot taperen av den andre semifinalen i bronsefinalen.

Dette er nesten som i gamle dager. Ikke riktig gamle dager, men fra 1993 var det "vanlig" at Norge kjempet om medaljer i VM. Mørketida startet etter VM i 2008 (gull) og det påfølgende VM året etter. Nå er Norge helt tilbake i verdenstoppen. Det har ikke fortsatt blitt sikret noen VM-medalje, men med EM-gull i fjor og denne innsatsen i VM er det riktig å si at Norge er ett av verdens beste lag igjen.

Damelaget kjempet hardt til siste slutt for å gp videre. De fikk den verst tenkelige starten på kvartfinalen da Nederland fikk opp en enorm ledelse. Jentene ga ikke opp! De vant flere sett og knappet inn på ledelsen slik at det hele veien var spenning i kampen.

Til slutt ble det tap, men våre debutanter i Venice Cup-sammenheng bør være stolte av sluttresultatet, delt 5-8.plass i VM! Gratulasjoner også til dem: Liv Marit Grude, Bodil Øigarden, Ann Karin Fuglestad, Marianne Harding, Thorild Heskje og Gun Tove Vist samt NPC Anne Lill Hellemann og Coach Jon Egil Furunes.

Uten å ha hatt sjanse til å følge med veldig nøye på damelagets innsats i VM har jeg fått med meg nok til å si at de spilte med en annen selvtillit i VM en man har sett tidligere i mesterskap, kanskje med unntak av fjorårets EM. Spillernes nivå er høyere enn tidligere, men like viktig, en imponerende tøffhet er nå på plass. Så gjelder det å finjustere balansen i det med tøffhet og teori(solid spilling, men disse spillerne er åpenbart på riktig vei mot toppen av internasjonal bridge. Med en gjeng «sultne» ungjenter hjemme, nylig medaljegrossister i Ungdoms VM som vil presse de etablerte de nærmeste årene blir dette enda bedre, ja, enormt bra, tror jeg. Jeg kan nesten ikke vente på å følge damelagets progress i forhold til å gå helt til topps! Muligheten for det er større enn noen gang, og mitt tips er at i VM 2021 blir det medalje i dameklassen.

I alle fire klassene er det tre europeiske nasjoner av fire i semifinalene. Vi merker oss at Danmark Senior kom gjennom etter å ha vunnet kvart’n med minst mulig margin, 1 IMP!

I neste innlegg her i bloggen skal du få se noen dramatiske hender fra kvartfinalene.