Manila: Beyer til finalespill i lag

I Sør-øst Asiamesterskapet i Manila på Filipinene fortsatte det med lagturnering etter at de norske tok det meste i parturneringen. Etter innsatsen i par var det nok litt skuffende norsk innsats i lag, og laget med norsk flagg ble nr. 8 av 18 deltakende lag. Men norske Mathias Beyer (aka Kåre K) spiller på et lag med venner fra Filipinene, Singapore og Taiwan! De ble nr. 4 i grunnspillet (10 kamper) og blir å finne i finalespillet for fire lag sammen med to lag fra Indonesia og ett fra Singapore.

I den siste kampen ble det storseier til Beyer og hans lag mot laget fra Singapore som til slutt likevel ble nr. 3. Nordmannen og hans makker George Soo hadde kanonliste, og i ett av spillene skulle deres motstander spille en normal slem med dette:

Hvis du er i 6 spar og får ruter eller hjerter ut spiller du spar ess. Nord følger med knekten. Hva gjør du så? Gjør det noen forskjell om du får kløverutspill? 

Det er en safevariant her. For om du legger ned kongen i andre trumfrunde og den andre honnøren faller får du tretten stikk, men om knekten er singel har jo syd Q8xx, og da får du to trumftapere om du spiller A-K siden den andre honnøren tar med seg nieren, og du blir å ha igjen 7xx mot 10 singel, og motstanderen har Q-8. Du må altså spille liten i andre trumfrunde. Hvis det kommer kløver ut er det litt skummelt da de kanskje tar en kløverstjeling, og så sitter trumfen 3-2. I verste fall går du da bet med kløveren 4-1 og trumfen QJ dobbel, altså bet i stedet for tretten enkle stikk! Men safevarianten blir riktig spilt når det sitter som det satt i Manila:

Ved å spille spar ess fulgt av liten spar sikres kun en trumftaper. Syd får for damen, og senere er tieren god til å ta ut en trumf, så over til hånden for å ta ut syds siste trumf. Ved å ta A-K blir fås to tapere, syd blir helt sjef i trumf med Q-8.

Mot Beyer-Soo pådro spillefører seg to spartapere og gikk bet. Det var vest nokså alene om, men ikke helt. Tre spilleførere av 17 i 6 spar gikk bet, en spillefører var i 7 spar som er alt for hardt, og han gikk selvsagt to bet da han et lite sekund hadde et håp da spar knekt kom i første trumfrunde.

 

 

Spill fra Manila - magesjau ingen hindring!

Vi tar med et spill fra den allerede nevnte parturneringen i Manila hvor det ble norsk seier (Sælensminde-Martinussen) og tredjeplass (Stokkvik-Olsen).

En matforgiftet og dehydrert Morten Olsen fikk skryt fra makker og kompiser for dette spillet, etter at han måtte fly fra Thailand til Manila etter de andre fordi han var syk. Han kom til spillingen rett før start - ikke i form! Men det forhindret han ikke fra å få til et fint spill!

 

Stokkvik-Olsen var noen sekunder i 6 kløver, men Stokkvik tok ut den i 6 grand som Olsen skulle spille. Det viste seg å være klokt, for 6 kløver har ingen sjanser (der kan det bli to bet med ruter ess, ruterstjeling og enda ett trumfstikk til øst).

Morten Olsen skulle altså spille 6 grand som syd. Han fikk hjelp da vest spilte ut ruter ess, men selv med tre ruterstikk var det kun elleve stikk - mer måtte til.

Etter nok en ruter fra vest til knekten ble spar ess innkassert fulgt av to ruterstikk til. Så over på bordet og spar konge-dame, første sjanse var Kn-10-x i spar som ville gjort at spar 9 stod , men slik satt det ikke. Øst likte seg imidlertid ikke for han hadde sparholdet og var også alene om kløverholdet. Nå ble de to siste hjerterstikkene tatt, og før den siste hjerteren så det slik ut:

På nords siste hjerter som syd kaster ruter 8 på må øst kapitulere. Kaster øst spar står 10 spar 9, og kaster han kløver tar syd tre kløverstikk til slutt. Pent!

 

Norsk dominans i sør-øst Asia

Det ble soleklar norsk dominans i den første turneringen under South East Asia Championship som er et mesterskap for nasjoner i den regionen, hvor spillere fra andre land kan delta. Dette mesterskapet kan sammenlignes med Åpent EM og arrangeres landene i Sørøst Asia. Asia og Oceania har et annet mesterskap, APBF (Asia Pacific Champs) som er nasjonsmesterskapet for sone 6 og 7 og som kan sammenlignes med Nasjons EM i Europa.

Mesterskapet som denne gangen foregår i Manila på Filipinene har en rekke forskjellige turneringer, og først ble Open Pairs spilt.

Erik Sælensminde og Stig Martinussen gikk helt til topps i parturneringen, og Dag Stokkvik-Morten Olsen fulgte godt opp med 3.plass.

På 7.plass finner vi Mathias Beyer (ex. Kåre K) sammen med Georg Soo fra Filipinene (de har vunnet denne turneringen tidligere), og på 10.plass kom Terje Lie sammen med engelske Paul Hackett. Listen over de beste så slik ut:


Sørøst-asiamesterskapet fortsetter med lagturnering, og da regner vi med det er gode sjanser for det som blir et norsk/engelsk lag. Det deltar imidlertid lag fra en rekke nasjoner, og flere av de lagene er sterke, bla. lag fra Indonesia som ofte setter preg på disse turneringene.

Mesterskapssiden med resultater, bulletiner osv. finner du her. 

USA: Femteplass til Helnessene (far og sønn)

I Mitchell Open Board-A-Match Teams under høstmesterskapet på Hawaii ble Fredrik og Tor Helness nr. 5 (av 184 lag). Et amerikansk lag vant foran et svensk-preget lag med bla. de unge tvillingene Ola og Mikael Rimstedt på 2.plass, paret som vant VM for par tidligere i år. Fredrik og Tor spilte på Zimmermanns lag sammen med Zimmermann-Multon og Gawrys-Klukowski.

Her er listen over de beste i denne turneringen:

Hvordan vinne i Board-A-Match?

Board-A-Match, (eller Point a board) er turneringsformen som brukes i lagturneringene under Fall Nationals i USA. Det er lagkamp, men det scores ikke som IMPs. Derimot er det et klart parturneringselement i turneringsformen da de to resultatene i kampen sammenlignes som i parturnering, men kun mot det andre bordet i lagkampen, så du enten vinner/taper spillet, uansett hvor liten margin, eller det er uavgjort hvis scorene ved de to bordene er akkurat lik.

Det spiller altså ingen rolle hvor stor marginen er, +110 mot lagkameratenes -100 gir like klart gevinstspill som om du tar inn +1400 i beteplukk mot kun +100 samme vei ved det andre bordet.

Dette gir en veldig intens spilling, alle spill teller likt, og det favoriserer det typiske kortspillerne, de som er gode til å få tak i ekstra stikk.

Denne turneringsformen gjør at det noen ganger satses friskt for overstikk selv med fare for å gå bet i kontrakten sin. Det kan være riktig satset, for eksempel om man vet med stor grad av sikkerhet at det er tapt spill med la oss si 3 grand ni stikk. Det kan være hvis man tror ganske sikkert motparten ved det andre bordet er i 4 spar med ti stikk, for eksempel.

Den dyktige bridgeskribenten Barry Rigal skrev i gårsdagens bulletin en humoristisk artikkel som han kalte «How to earn a win at «Board-A-Match», og om ikke spillet er så lærerikt bridgemessig så er artikkelen morsom, synes jeg.

Jeg har sakset og oversatt den.

//

(Barry Rigal)

Fans av min lagkamerat Allan Falk (og det er muligens et tosifret antall hvis man regner med familien hans og de som blander han sammen med skuespilleren Peter Falk - Columbo) ser nok likhetstrekk med skuespilleren. Det er ikke bare pga. hans shabby regnjakke, men en viss Mr. Maggoo-tendens, i dette tilfellet dog ikke pga. av et glassøye.

Joda, Falk (øst) åpnet med 1 spar, dog pga. av at han tok feil i meldeboksen, meningen var å melde 1NT. Han ble overrasket da 2 kløver fra syd ikke ble alertert, og over at hans makker ikke brydde seg om å spørre, for ingen bruker vel 2 kløver som naturlig mot 1NT? Men Falk spurte selv, «hva betyr 2 kløver», og mottok til svar en skuldertrekning som antagelig indikerte: «Hva tror du, din dust».

Altså, ikke PETER Falk!

Da innså Falk han hadde åpnet feil, og måtte beholde et slags pokerfjes da han ble plassert i 4 spar.

Kløver konge kom i utspill til esset. Falk spilte spar til tieren og nords knekt. Fra nord kom hjerter til knekten og damen, og syd innkasserte stikk for kløver dame – forsvarets tredje stikk. Så spilte syd ruter som ble vunnet, og spar ess tok med seg trumfkongen. Nord hadde da beten med ett trumfstikk til, men situasjonen var ikke så ille. Falk kunne bruke effekten av å spille trumfkontrakt og stjele god hjerterfargen for så og spille spar til damen mens det fortsatt var en trumf ute. Så det godspilte hjerterstikket med kløveravkast, og forsvaret kunne ikke få mer enn den ene beten - 50.

Ved det andre bordet kom øst i 3NT uten motmeldinger. Syd spilte ut kløver konge, og spillefører stakk og spilte mer kløver for å godspille seg et gyllent kløverstikk, og i håp om at den fargen satt 4-3. Men det ble litt feil da kløveren satt 5-2, og syd spilte god kløveren sin (to stikk) med nok en kløver til knekten.

Nå ble en hjerterfinesse tatt, og syd vant for å kunne ta sine to kløverstikk. Forsvaret hadde allerede fire stikk. Dette var igjen:

Syd var inne og spilte lumsk spar 5. Spillefører trodde han hadde det klart nå for dobbelfinesse i hjerter må da kunne gå? Han stakk opp med spar ess og spilte tre ganger ruter med avkast av spar dame etterfulgt av en andre hjerterfinesse.

Teppe!

Syd tok to stikk, og kontrakten gikk to bet. Vunnet spill til Mr. Magoo og hans pussige 4 sparkontrakt!

Vicky til topps på damens online-ranking!

Vicky Chediak har klatret til topps på verdensrankingen for online damebridge.

Den plassen sikret hun seg etter å ha vunnet WBF Women’s Autumn Festival 2018 som foregikk nå i november.

Slike turneringer foregår to ganger i året, en på våren og en på høsten.

Vicky vant altså, og hun har vunnet disse turneringene tre ganger tidligere. Foruten online mesterpoeng vanket det fine premier. Vicky får dekket startkontingenten i damenes parturnering og delvis dekket opphold under EM i Tyrkia til sommeren. Og mesterpoengene den siste seieren ga gjorde altså at hun klatret til topps på verdensrankingen!


Vicky Chedia: Rett til topps!

Det er to norske kvinner på toppen på denne verdensrankingen nå. Louise Nilsen har også gjort det skarpt i online damebridge og er nå på andreplass på rankingen. Hun har vunnet slike verdensomspennende online-turneringer tre ganger tidligere.


Louise Nilsen - i verdenstoppen online!

Da jeg spurte Vicky om et spill kom først denne søte historien:

Ivrige damespillere lar seg ikke stoppe av at de er gravide eller småbarnsmødre. En gang satt Vicky og spilte på BBO samtidig som hun ammet sønnen! Så hadde hun meldt seg opp i 7 grand. Det var litt for hardt, for eneste sjanse til å få tretten stikk var å få tre hjerterstikk med AK2 mot kn54, for det var speilfordeling på hånda og bordet.

Altså måtte damen sitte singel eller dobbel, for dette er jo ingen finesse når man mangler tieren. Men det satt ikke, og kontrakten var dømt til bet.

Men da Vicky skulle taste på kongen i hjerter veivet lillegutt med hånda si og dultet borti Vicky så hun spilte liten hjerter mot knekten! Der satt en motspiller som kunne ta beita i 7 grand, men han ble grisk og tenkte at sånn kunne vel ikke spillefører spille i 7 grand? Så han la liten, og storeslemmen føk hjem takket være lillegutts manøver!

Her er et spill hvor Vicky nok fortjente poengene mer, etter godt samarbeid mellom henne og sin robot-makker (!).

Roboten på nords plass doblet negativt over vest sin 1 spar-innmelding, og Vicky viste sterke kort med 3 ruter. Da Roboten løftet til 4 ruter foreslo Vicky 4 hjerter, og det ble sluttkontrakten. 

Vest spilte ut trumf som gikk til hånden, og Vicky spilte kløver med det samme. Det er ofte riktig strategi når man spiller trumfkontrakt med bare 4-3 tilpasning, gå etter sidefargen! Og her var det prekært å kunne få kastet spar fra nord fortest mulig. Vest stakk andre gang kløver og spilte mer trumf. Men nå hadde spillefører kontroll uansett motspill. Hun rakk å få kastet et par spar fra nord før øst etter hvert fikk sitt trumfstikk, og forsvaret kunne ikke få mer enn ett stikk i fargene spar, hjerter og kløver. Plus 620 var verd 92% score!

 

USA: Nesten seier for Boye Brogeland

Etter meget sterk spilling i finalen i Life Master Pairs under høstmesterskapet i USA hadde Boye Brogeland og hans engelske makker David Gold klatret voldsomt på resultatlisten, og det manglet kun noen få poeng for å vinne hele greia.

Det ble andreplass like bak fra David Grainger-Greg Hinze (Canada/USA).


Brogeland-Gold er et nytt par satt sammen for dette mesterksapet, og de spilte sammen for første gang. I kvalifiseringen gikk det ganske trått og de kvalifiserte seg for videre spill som ett av de siste parene. Men så hadde de funnet tonen og klatret 99 plasser til andreplassen!

I kvalfiseringen gjorde Erik Eliassen-Espen Anfinssen fra Stavanger det skarpt og var beste norske par på listen med en sterk 7.plass.

På resultatlisten fra finalen (50 par) finner vi foruten Brogeland Tor Helness på listen som nr. 22 sammen med Jessica Larsson fra Sverige.

Høstmesterskapet fortsetter med lagturneringer, og til slutt den mest prestisjetunge av dem alle, Reisinger Board-A-Match.

Link til resultater, bulletiner osv. for Fall Nationals finner du her. 

Skolemesterskapet - kjempesuksess!

I helgen ble det arrangert skolemesterskap i bridge i Oslo. Det deltok 24 lag fra hele landet. Spillerne var fra 5.-10. klasse og videregående skole. 

Turneringen ble en knallsuksess, og spillerne lærte masse, traff nye venner og hadde en flott helg i Oslo.

 

Hard kamp om poengene i Skolemesterskapet

 

Til topps gikk Lundehaugen/Iglemyr Skole fra Sandnes med spillerne Sigrunn Faag, Maren Idland Sægrov, Selma Næsdal, Erleta Plana og Maja Nesdal. 

Sula ungdomsskole (Ålesund/Nesodden) ledet lenge, men ble forbigått mot slutten og endte på andreplass. På det laget spilte Linus Hjelvik, Martinus Hjelvik, Lars Olav Kjønsvik, Maren Hansen Kjensli og Nicolai Heiberg-Evenstad.

Tredjeplassen gikk til Eidebakken Skole, Lyngen. For det laget spilte Magnus Sætre, Frida Yanmin Letto, Emma Vang og Einar Langgård.

Alle resultatene finner du her.

  

 

 

 

 

Svenskelandskampen - et klassisk oppgjør

Det ble mandag spilt simultanlandskamp mellom Sverige og Norge. Det ble spilt en haug med steder (klubber), men samme kort over alt, og resultatene fra alle klubbene som spilte ble slått sammen og scoret i en gigant-pulje. Totalt deltok hele 958 par!

Vi har jo tradisjon for svenskelandskamper i Norge, og hater å tape dem. Sverige-Norge var det største "hat"oppgjøret da jeg voks opp, for ikke å snakke om rivaliseringen i langrennsporet, på skøytebanen osv. Viktigere enn å vinne var alltid å slå svenskene. 


I denne turneringen - landskamp Sverige-Norge, altså - dominerte dessverre svenskene med seks par øverst på listen, på topp Johan Grønkvist-Thomas Brehmer, Ørebridgen. De hadde 6% mer enn neste par og endte på hele 74,3%!

Det er klart at i en sånn turnering vil nivået variere veldig fra klubb til klubb i begge land. Og nivåforskjellen fra de beste til de svakeste blir stor. Likevel er dette et morsomt tiltak, selv om det skal veldig mye til for å komme i toppen. Eksempelvis ga 60% score 92.plass (og der finner vi to toppspillere, far og sønn Bakke fra Bergen!)

Best av de norske ble Arve Glomnes-Kristian Vik (Stryn BK) på 7.plass med 67%.

På topp-10 finner vi også Sondre Laabraaten Hogstad- André Øberg (Skien) på 9.plass (67%) og tiendeplassen gikk til Kjetil André Olsen- Stein Bjerkset (Brønnøysund/Berkåk) med 66.6%.

På den positive siden sett med norske øyne er at det i bunnen av listen også var flest svensker. Åtte av de ti dårligst plasserte kommer fra Sverige.

Naturlig nok vil det bli mange forskjellige scorer på mange av spillene, og jeg fant ingen spill hvor det var omtrent likt overalt.

Her er et spill hvor det ble et stort spenn mellom topp og bunn:


Kløverkontraker N/S var populært, og mange av dem var på et høyt trinn. Ø/V har gode kort, så det er ikke mer enn naturlig at mange av kløverkontraktene var doblet.

To par noterte +910 i 4 kløver doblet med ett overstikk. Det blir fort elleve stikk i kløverkontrakt om forsvaret ikke spiller kløver. Da kan spillefører få trumfet tre rutere hos syd, og han taper kun til trumfesset og hjerter ess som sitter foran kongen.

Under scoren +910 kom +870 (3 kløver doblet med ett overstikk) en hel rekke +750 (5 kløver doblet med hjemgang), noen +710 og +670 (4 og 3 kløver doblet med hjemgang). Fra de scorene går det via en del mindre scorer, delkontrakter og noen som har gått en eller flere bet, til utganger vunnet i spar andre veien.

Men det står jo ikke så mange stikk i kløverkontrakt om motspillet treffes. Om utspilleren mot 4 eller 5 kløver doblet innser at Ø/V har de fleste honnørpoengene er det vel ikke helt utenkelig å spille ut trumf? Med trumf ut til esset og mer trumf blir det kun igjen en trumf hos syd, og spillefører får kun stjålet en ruter hos blindemann. Da blir det to rutertapere til slutt samt stikk til kløver ess og hjerter ess, med andre ord kun ni stikk i kløverkontrakt!

Nederst på den lange listen med scorer finner vi en del sparutganger som ble vunnet (det står i 4 spar selv om trumfen sitter 5-0). Noen av dem var doblet, så det var både +590 (4 spar doblet med 10 stikk), og +650 (5 spar doblet hjem). Under der igjen kommer fem ganger +800 til øst i doblede kløverkontrakter som kollapset på fem- og sekstrinnet. Men toppen til Ø/V gikk til Dag Torgersen-Anton Knudsen (Garder BK) som meldte og vant 6 spar til noteringen +980!

GIB'ens dom - Har vi meldt eller spilt feil?

GIB’en – sier den noe om hva vi burde ha meldt, eller hvordan vi burde ha spilt?

GIB er en bridgecomputer som utfører computeranalyse av spill med alle kort kjent: (Ginsberg’s Intelligent Bridge Player som du kan lese mer om her)

På spillstensiler (hand records) eller på resultatsider på internett får man ved hjelp av slik GIB-analyse listet opp hvor mange stikk N/S or Ø/V kan vinne i forskjellige kontrakter. Det er absolutt maksimum, etter absolutt beste motspill og spill.

Men det er altså med åpne kort!

Derfor er svaret på spørsmålet i overskriften et rungende NEI! Og jeg skal begrunne den påstanden.

GIB’en sier lite eller ingenting om hva vi burde ha meldt, eller hvordan vi burde ha spilt. Eksempelvis har vi stoppet i 3 ruter, og med en ekstremt heldig sits vinner vi elleve stikk.

GIB’en forteller oss til og med at det er mulig å vinne tolv stikk med ruter som trumf. Har vi gjort noe galt vi som spilte i delkontrakt?

Som regel ikke.

Det var kanskje 20-30% eller mindre sjanse for utgang, og vi vil hvis vi melder utgang (eller slem) med slike kort gå bet mye oftere enn vi vinner den. Og det tolvte stikket GIB’en «babler» om kommer kanskje etter en ekstrem spilleføring som er helt mot oddsen.

I andre spill har vi kanskje meldt utgang med 26-27 HP til sammen, men det sitter forferdelig og vi går bet.

GIB’en «sier»: 2 spar er høyeste kontrakt.

Vi har ikke gjort noe galt!

Dette er enkel matte, som alle bør fatte ?…at hvis vi spiller og melder på 10% sjanser hele tiden så får vi ett godt spill (kanskje topp) omtrent hver tiende gang, elendig spill de ni andre gangene, og vi ender opp med et forferdelig gjennomsnitt.

GIB analyser er dog ikke bare tull, det kan være interessant. Men mer som en studie for å kunne i ettertid se hvordan stikk-mekanismene i bridge fungerer. Det er mer som et puslespill, og det kan jo være morsomt nok. Men det har i svært mange tilfeller lite eller ingenting med praktisk bridge å gjøre.

Jeg har et spill på blokka som illustrerer dette (Giver øst, Ø/V i sonen):


La oss si syd havner i 4 spar etter at Ø/V har meldt og støttet kløver. Vest spiller ut kløver, glimrende for spillefører som kan kaste rutertaperen med det samme på kløver ess.

Etter to runder trumf spiller han på hjerteren. De får to hjerterstikk, men en liten hjerter kan om ndøvendig trumfes hos nord, og syds hånd er bare ståstikk – fem trekk.

I et slikt spill vil det være en rekke 4 spar-kontrakter med +650, noen kanskje doblet, kanskje noen steder kun 620.

Det vil også være noen 5 kløverkontrakter med en bet, men å stampe i 5 kløver i disse soneforholdene er ikke å anbefale.

Men hva sier GIB’en om dette spillet?

Høyeste kontrakt som kan vinnes er 4 kløver av Ø/V. N/S kan kun vinne 3 spar! Plus 130 til Ø/V er maksimum score, men nesten hele feltet vinner utgang N/S!

Har noen gjort noe fryktelig galt her?

Nei!

Men i teorien har som alltid GIB’en rett.

Vest kunne ha spilt ut liten hjerter. Tre runder hjerter gjør at øst får for trumfdamen (kan trumfe over nord), og sammen med ruter ess blir det da en bet! Og det før spillefører får løftet en finger!

Men liten hjerter ut er helt unaturlig i dette spillet, og forsøker man seg på slike utspill ofte så blir det mange bunner før det blir en topp.

Det er imidlertid en annen måte å bete 4 spar på, men også det etter et temmelig unaturlig utspill i dette tilfellet: liten ruter.

Øst vinner første stikk i ruter og da kan faktisk det flotte motspillet finnes.

Øst «ser» at om makkeren har hjerter ess er en rask bet mulig.

Han casher for hjerter konge og spiller nok en hjerter til vest sitt ess, og en tredje hjerterrunde sikrer stikk for trumfdamen, betestikket.

Men altså, dette er teori, for vest har ikke noe naturlig utspill som kan føre til at det betende motspillet kan finnes.

Så jeg er fristet til å si til GIB'en, med fare for å personifisere disse computerne:

Jeg vet at det du «sier» alltid er sant, GIB, men mye av det du «snakker om» er bare tull og tøys…

Aloha HONOLULU!

Store deler av verdenseliten i bridge (og massevis av andre bridgespillere) blir å finne på Hawaii i perioden 22.november til 2. desember.

Der spilles US FALL NATIONALS. høstmesterskapet, og det vil bli norske deltakere i mange av turneringene.

 

Den mest prestisjetunge turneringen er nok REISINGER som spilles mot slutten av perioden, men før det er det en rekke viktige turneringer både for lag (Board a match) og parturneringer. 

Jeg vil forsøke å følge med å komme med spill og oppdateringer her i bloggen underveis.

Hjemesiden jeg så langt har funnet for FALL NATIONALS finner du her.

  

 

Til EM for mix-lag (og kanskje VM...)

Kvalifiseringen for EM Mix-lag (som i tillegg til mesterskapet også vil kvalifisere lag til VM for mix-lag) ble avsluttet søndag. EM spilles i Portugal i februar. 

Lag FSM vant finalen mot SOFIES VERDEN etter at lagene hadde spilt seg frem til finalen gjennom et grunnspill for 8 lag og deretter semifinale. 

På vinnerlaget som skal representere Norge i Lisboa spilte Stine Holmøy, Finn Brandsnes, Maja Rom Anjer og Odin Svendsen. 

EM-LAGET etter å ha vunnet finalen klart: Stine, Maja, Odin og Finn.

Finalen ble vunnet ganske klart, inkludert carry-overen var vinnermarginen 60 IMP.

Noen mener carry-overen i denne turneringen var i største laget da lagene tok med seg hele resultatet fra grunnspillkampen inn i utslagskampene. Slikt kan selvsagt diskuteres. Men hvis det var en stor seier startet det ene laget med en stor ledelse. Finalen var dog på 48 spill så de som lå under hadde selvsagt en god sjanse. Mulighet for så stor carry-over synes mer "feil" i semifinalen hvor det ble spilt kortere kamper. Da finalen startet fikk FSM med seg en ledelse på 32 IMP (de vant 39-7 i grunnspillkampen). De vant altså også selve finalekampen med 28 IMP så seieren var det ingen som helst tvil om. Men det kunne godt hendt at laget som aktuelt sett vant finalekampen ganske klart ikke ble vinnerlaget. Jeg anbefaler å se på dette punktet ved neste korsvei. Kanskje carry-overen kan være kun halve resultatet av grunnspillkampen, eller en mindre andel, for eks. 40%, slik som mange andre nasjoner gjør det i slike trials. 

Laget som måtte se seg slått i finalen bestod av Sofie Græsholt Sjødal, Sam Inge Høyland, Thea Hove Hauge og John Helge Herland. 

Sofie og Thea er de to av de yngre deltakerne i denne kvaliken, og de er blant de mange fremadstormende unge spillerne Norge har fått frem. Det var nesten denne gangen, men disse jentene vil garantert å finne på mange landslag i årene som kommer!

 

John Helge Herland (t.v.) og Thea Hove Hauge (SOFIES VERDEN) spiller mot Maja Rom Anjer og Odin Svendsen (FSM) i finalen

Gjennomgang av spillene fra finalen viser at det ble spilt veldig solid bridge med en haug med butt-spill (samme resultat ved begge bord). Alle spilte godt. Det lover bra, og jeg mener Norge vil stille i EM med et slagkraftig mannskap hvor VM-plass bør være målet, og i så fall hvorfor ikke medalje?

Sofie Græsholt Sjødal (t.v.) og Sven Olai Høyland  (SOFIES VERDEN) spiller mot Finn Brandsnes og Stine Holmøy (FSM)

I dette spillet fra finalen var det nokså vanskelig å treffe det betende motspillet:

 

Ved begge bordene ble kontrakten 4 spar etter at Ø/V hadde vært med i meldingene. Derfor ble kontrakten 4 spar doblet ved det ene bordet. Om Ø/V har vært med og meldt og støttet kløver er det naturlig med kløver ut. Da forsvinner en ruter fra nord med det samme på kløver ess, og det spilles for overstikk.

Men 4 spar kan betes i teorien, for eksempel om øst finner ruter ut (unaturlig utspill). Da vinner vest første stikk i den fargen, og med det bordet (syd) er hjerterskift en bra sjanse å satse på for vest. Om øst har hjerter ess er det nok, da "ser" vest beten. Forsvaret tar to hjerterstikk, og en tredje runde hjerter fra øst gjør at vest må få trumfstikk for damen. Med annet utspill enn det usannsynlige ruterutspillet (eller liten hjerter fra øst) kan kontrakten alltid vinnes.

Teoretisk sett er altså 4 spar bet, men i praksis er det ikke unaturlig at utgangen vinnes. GIB'en (datanalyse) viser at høyeste mulige kontrakt som kan vinnes i dette spillet er 4 kløver Ø/V. Men ikke se deg blind på den der GIB'en, det er med alle kort åpne, og det har ofte lite med praktisk bridge å gjøre.

Resultatene på dette spillet ble +790 til lag SOFIES VERDEN (Herland-Hove Hauge) mens FSM noterte +650 (Rom Anjer-Svendsen) etter kløverutspill (4 IMP).  

 

 

 

 

 

 

 

Larvik: Klar seier til Bakke - Grude

Christian Bakke og Tor Eivind Grude vant klart i Larvik Storturnering lørdag. 

Mange av de som hadde røket ut av mix-lag kvalifiseringen i Oslo tok turen til Larvik for å spille parturneringen der. De som spilte i mixen fikk spille i Larvik for samme startkontigent, et godt tiltak.

Det deltok 34 par i Larvik, og Bakke-Grude var til slutt nesten 4% foran Kristian Barstad Ellingsen-Astrid Steen Lybæk. På 3.plass kom Jonny Hansen-Sven Aril Naas Olsen.

Resultatene finner du her. 

I mixen i Oslo stilte Vegard Brekke og Andre Øberg opp med et lag kalt Juniormix hvor gamlekara spilte med døtrene sine, Ida Marie Øberg og Kaja Brekke. De hang bra med lenge, men sprakk litt mot slutten i det harde feltet hvor det deltok en rekke svært erfarne spillere.

Kaja og pappa Vergard tok deretter turen til Larvik og spilte godt. De endte på 8.plass.

Eldst og yngst: Superveteran Roy Johansen (91) spiller her mot Kaja Brekke (14)


Her brukte Kaja (14) skvisteknikk for å få tak i et gyldent ekstrastikk:

Kaja var i 3 grand som vest og fikk ruter ut mot 3 grand. Hun vant på hånda og spilte ruter til kongen fulgt av spar til knekten. Nord vant det stikket og siden han ikke visste helt hvordan det så ut satset han på at syd kanskje kunne ha bedre kløver og dengte ned kløver ess. Det ga Kaja to kløverstikk, og nå var hun ikke nådig. Da hun innkasserte ståstikkene ble det til slutt en posisjon hvor syd ikke lenger kunne holde fire hjerter fordi han også måtte holde to spar - elleve stikk på skvis og en score oppunder mønet.   

 

Kvalifisering for EM MIXLAG - Klart for semifinale!

Fra torsdag har det blitt spilt kvalifisering for EM MIXLAG. Spillingen i Oslo er en «trial-turnering» av typen som ikke har vært vanlig i Norge. Det er spennende, og vinnerne av denne turneringen får representere Norge i EM i Lisboa i februar. Og der blir det en sjanse for å kvalifisere Norge til VM i Kina senere på året hvor VM MIX-LAG er en ny turnering som går sammen med Bermuda Bowl, Venice Cup og Seniors Bowl. Alt av resultater og annen informasjon om kvalifiseringsturneringen finner du her.

Det tredje paret blir tatt ut senere (hvis det skal sendes seks spillere) hvis et firemannslag vinner kvalik-turneringen, men dette har jeg foreløpig ikke fått tak i opplysninger om. Men trolig skjer i så fall det (uttak av tredjepar) etter konsultasjon med vinnerlaget.

Torsdag og fredag ble det spilt kvalifisering med syv runder, kamp alle mot alle av de åtte andre lagene.

På startlisten finner vi det meste av toppspillere i Norge både på herre- og damesiden – et sterkt felt.

De fire beste lagene blir å finne i semifinalen som spilles lørdag, og lagene tar med seg resultatet fra kampen mot det laget i innledende runde.

SOFIES VERDEN vant kvalifiseringen. På det laget spiller Sofie Græsholt Sjødal, Sven Olai Høyland, John Helge Herland, og Thea Hove Hauge. Sven Olai og John Helge er nesten for veteraner å regne, men de to damespillerne er i gruppen av våre mange unge fremadstormende bridgespillere som har hatt slik en enorm fremgang de siste årene. De skal spille mot NORD OG SØR som består av Egil og Marianne Homme, Ranja Sivertsvik og Tom Anders Høiland. SOFIES VERDEN får i semifinalen med seg HELE resultatet fra kvalfiseringskampen mot mostanderlaget – litt uvanlig, kanskje, med så stor carry over i slike utslagskamper etter en kvalifisering. Det resultatet var 45-18 i favør SOFIES VERDEN, en god ledelse i utslagskampen lørdag.

Den andre semifinalen blir mellom FSM (Odin Svendsen, Maja Rom Anjer, Finn Brandsnes og Stine Holmøy og THORESEN (Siv Thoresen, Steffen Fredrik Simonsen, Jo Arne Ovesen og Ingunn Uran). I den kampen starter FSM med ledelse 38-22.

Fra kvalifiseringen tar jeg med et spill som var en ganske bra, men knallhard slem. Først: hva ville du åpent med som nord etter pass fra vest?

Det er flere valg med disse kortene. Noen vil åpne med 2 kløver og melde ruter etterpå. Det føles ubehagelig for meg. Å melde slik viser som regel en annen håndtype, og en mulig hjertertilpasning kan kanskje forsvinne.

Å betrakte hånden som en sterk grandhånd er et alternativ som kan fungere. Da kan man til og med vurdere den sterke varianten (22-23), ikke kun 20-21. For hånden er veldig sterk, selv om honnør singel i kløver er en dubiøs verdi.

Fordelen med å melde hånden som en grandhånd er at man får vist håndens verdi ganske bra med det samme, og med to gode farger og utsikter til å unngå problemer med å finne majortilpasning gjør en slik måte å melde på attraktiv. Men å melde grand med singelton kan også føre galt av sted.

Det tredje alternativet som trolig er «lærebok-alternativet» er å åpne med 1 ruter og eventuelt reversere i neste melderunde. Gjør du det svarer makker 1 hjerter.

Hva melder du da?

Over 1 hjerter er 4 kløver en ganske bra løsning. Det er Splinter og viser korfarge i kløver, hjertertilpasning og en meget god hånd. Det har du jo, men du har selvsagt en del ekstra i forhold til hva makker forventer for den meldingen. Derfor føler du at du ikke har gjort nok idet makker slår av med 4 hjerter.

Kan du gå på en gang til?

Fristende, men om du er uheldig har makker en nitrist hånd og det er fare for å gå bet i 5 hjerter.

Med andre ord, en vanskelig hånd i et vanlig, naturlig system.

Slik så hele spillet ut:


Kun ett par fant frem til 6 hjerter. Syd har riktignok kløver ess som er et gullkort om makkeren viser singelton som i den forslåtte meldeserien, men det er temmelig tynt utenom hos syd. Så hvis makker har åpnet kun med 1 ruter kan dette nesten ikke være nok til å akseptere sleminvitten 4 kløver.  

Er det en veldig god slem?

Vel, du har ikke så mye imot å være der, for den fyker nok veldig ofte hjem. Trumfen sitter behagelig 3-2, men siden ruter sitter 5-1 er det ikke helt rett frem å vinne tolv stikk, og flere muligheter for å gå i baret. Men det ordner seg enkelt om øst dekker kløver dame (som ikke er unaturlig å gjøre). Hvis ikke det skjer er det litt skummelt å ta kløverfinessen, for ryker den er det jo en bet direkte med en spartaper. Hvis trumfen tas ut først må kløverfinessen gå. Og forsøkes ruterspill tidlig for å forsøke å godspille den fargen trumfer øst!

Naturlig nok var det få slemmer meldt med dette. Kun vet ett bord ble det notert +1430, og der satt Lars Arthur Johansen og Åse Langeland N/S. Det gjorde de etter 2NT åpning fra nord, hjertertilpasningen ble funnet, og syd avga en temmelig stram sleminvitt. Da var naturlig nok ikke nord til å stoppe.

Dramatisk svingspill

I Australia og New Zealand (som begge tilhører sone 7 i WBF) har det nå i november vært avholdt trials for landslagene til mesterskapene neste år.

I Australias trials startet 8 lag, og de spiller et enormt antall spill før de kommer frem til en finale som avgjør det hele. Den er også på hele 128 spill.

Jeg tar med (nederst) et dramatisk spill fra den finalen som i skrivende stund fortsatt pågår.

I Australia er Trials så omfattende fordi de har et stort antall gode spillere.

Mange nordmenn til VM

Her i New Zealand hvor jeg holder til er det færre spillere som har noen reell sjanse til å komme på landslaget, og kanskje bare 8-10 spillere med internasjonal erfaring. Derfor ble det i år spilt kun en kamp over 96 spill mellom fire par som "de høye herrer" i bridgeforbundet mener holder mål.

Vinnerlagets to par ville være sikret plass på laget, mens det tredje paret blir plukket ut. Min makker Michael Ware og jeg var nok i faresonen denne gang hvis trials-kampen ble tapt, etter å ha spilt svakt i Yeh Brothers tidligere i år, og også pga. at våre lagkamerater i Trials-finalen trolig ville bli foretrukket som 3.par hvis vi tapte kampen. De har nemlig vokst voldsomt som par de siste årene med god innsats innsats flere steder, bla. både i bridgeolympiaden 2016 (Polen) og Bermuda Bowl i fjor.

På motstanderlaget spilte bl.a. Bach-Cornell som ble verdensmestere for par i 2016. Det andre paret har vært regnet som det beste i landet i mange år, bla. med en tidligere topp-3 plassering på butleren i VM. Så det tegnet til å bli en tøff batalje. 

Heldigivis gikk det i orden for oss, vi vant med 50 IMP, og de blir vi som får velge lagkamerater,og har retten til å spille både i VM (Bermuda Bowl) og APBF (Asia Pacific Championship (sone 6 og 7 sammen). Det kan hende jeg og makker kun spiller i Bermuda Bowl siden Ware har litt preblemer med å få fri fra jobb, men til Bermdu Bowl skal vi! 

Dermed blir det tre nasjoner med norske spillere under Bermuda Bowl i Kina neste år: både meg selv, Helness-Helgemo for Monaco og Norge sitt lag som jo vant EM tidligere i år! Det er vel ganske sikkert første gang i historien at det er nordmenn på lag fra tre forskjellige nasjoner i Bermuda Bowl? Og det blir samtidig som at Norge er kvalifisert og deltar i alle tre klassene! 

Dette blir stort for undertegnede da det altså blir enda flere nordmenn der borte enn de som spiller i Bermuda Bowl, også spillerne på det norske dame- og seniorlaget blir jo å treffe i Kina!

Utspillsprøve

Så til det spillet jeg fulgte på BBO fra Australia sin Trials-finale. Synes du Peter Gill og Sartaj Hans meldte så tullette som Ø/V her? (Øst giver, alle i sonen)

 

Sartaj Hans sin 2NT virker helt naturlig med hans passed hånd, synes jeg. Makkerens 2 kløver-innmelding i sonen kan godt innebære meget gode kort. Peter Gill (vest) sin 3NT er vel litt mer gamblingbetont, men han har en god hånd og ofte syv kløverstikk. Jeg tror nok 3NT ville blitt mitt valg også i den meldesituasjonen, det er mye lengre frem til 5 kløver, og å si bare 3 kløver over 2NT virker veldig tamt?

Men så kommer en opplysning til, nord dobler over 3NT!

Ville du tatt ut nå? Hva betyr doblingen?

Gill lot det stå til, og syd skulle finne et utspill. Ber nord om spar ut nå, eller ber han om et annet utspill enn fargen de har meldt og støttet? Syd satt med dette:

Axxxx - Axx - Kx - Jxx

Har du og din makker en klar avtale om hva en sånn dobling betyr?

Værsågod, spill ut mot 3 grand doblet!

Syd valgte å spille liten spar ut, og det gikk bra, men bare såvidt...

Slik så hele spillet ut:

  

Sparutspillet var "livsfarlig" på en måte. Hvis øst hadde hatt spar konge i stedet for QJ så ville han vunnet første stikk og kunne tatt tretten stikk i 3 grand doblet for den nette sum +1550. Om han ikke hadde tatt ruterfinessen ville han uansett ville hatt ni enkle stikk for +750. 

Men nord hadde spar konge.

Hvordan nord kunne doble 3NT med de kortene vites ikke. Med hans kort kan vel godt Ø/V ha både ni, ti eller elleve stikk i grand? 

Men han fikk det som han ville. Da spar konge vant første stikk skiftet han til hjerter, og N/S tok seks hjerterstikk samt også spar ess for fire doblede bet, +1100 til N/S. 

Ved det andre bordet fikk N/S (uheldigvis for dem) vist frem hjerteren og støttet den, så 3 grand ble ikke noe alternativ for Ø/V. Sluttkontrakt ble 4 kløver med ti stikk, +130 til Ø/V.

Dobbeltscoren 1230 var verd 15 IMP - ikke helt uten spenningsmomenter! 

Madeira: enda flere norske priser

Under bridgefestivalen på Madeira ble det som tidligere nevnt førsteplass til et norsk lag i lagturneringen (Forfot, Aal, Grude og Johansen). 

Andre nordmenn gjode det bra også. 

Beste norske par i parturneringen (av 207 par) ble Marius Bartnes og Christian Bakke. 

Beste damepar i parturneringen ble Vicky Chediak og Ranja Sivertsvik på 14.plass (nest beste damepar ble nr. 51).

Parturneringen ble vunnet av danske Mads Eyde og Dennis Bilde.

Vicky og Ranja mottar sine priser etter parturneringen 

 

 

...og stor norsk dominans i London

Som nevnt i tidligere innlegg ble det norsk/dansk seier i Young Chelsea BC sin dameturnering ved Maja Rom Anjer, Stine Holmøy, Tine Binderkrantz og Nadia Bekkouche. Triumfen ble fulgt godt opp av norske spillere både på 3. og 5.plass. Her er topp 5 på listen i det 20 lag store feltet:

 

Gunn Tove, Tonje, Torild og Lisbeth (med Paula Leslie i midten) var godt fornøyde med 3.plassen

 

Mer norsk suksess: Seier på Madeira etter knallspurt

På Madeira har den årlige bridgefestivalen nettopp blitt arrangert. I lagturneringen ble det en meget sterk seier til et norsk lag blant 97 deltagende lag. På vinnerlaget spilte Aasmund Forfot, Lars Arthur Johansen, Sverra Johan Aal og Tor Evind Grude. 

De avsluttet med en sterk siste dag og storseier til slutt, og snappet dermed gullet omtrent på målstreken!

Festivalens hjemmeside med resultater, bulletiner og all slags informasjon finner du her.

Champions Cup: Sterk norsk innsats, men...

Sunndalsøra BK som representerte Norge i Champions Cup gjorde det skarpt i Israel, men de trakk det korteste strået til slutt. Gjennom en sterk kvalfisiering plasserte de seg som nr. 4 og fikk spille semifinale. Den tapte de mot ONSTEIN (Nederland) som til slutt vant turneringen ved å slå polske CONNECTOR i finalen.

Dermed ble det kamp om 3. eller 4.plassen for det norske laget, og den ble tapt med en veldig sur margin, 3 IMP!

Likevel, Jo Arne Ovesen, Sam Inge Høyland, Asbjørn Kindsbekken og Roar Voll har all grunn til å være fornøyde med 4.plass totalt i dette sterke feltet. Resultatet bare bekrefter at Norge er helt tilbake i Europa-toppen (= verdenstoppen). 

I kampen om 4.plassen mot engelske BLACK vant de to lagene hvert sitt sett, men engelskmennene vant altså sitt sett med 3 IMP mer.

l den kampen ble det uvanlig dramatisk i starten av siste sett. Hallberg-Patterson meldte aggressivt flere ganger, og det norske paret måtte gjette. I første spill endte det i en for hard storeslem som gikk bet, 14 IMP ut. Så kom dette hvor svensk-engelske Hallberg igjen satt press på det norske paret:

Etter Pattersons sperremelding i kløver sperret Hallberg så høyt han kunne, og Ovesen fikk et vanskelig valg. Da det var sannsynlig at Høyland hadde singel (eller renons) i kløver, og han har meldt inn på tre-trinnet i faresonen (ugunstig), mente øst det var god sjanse for slem. Det var det ikke, og da syd doblet ble det en score av den nitriste typen.

Doblingen var Ligthner (ber om unaturlig utspill, dvs. her sier han "ikke spill ut kløver", typisk for å få utspill til stjeling. Hallberg spilte ut spar, men da Patterson stjal og spilte kløver konge "glemte" Hallberg å legge damen for å vise at han hadde knekten. Gjør han det kan syd underspille esset til nords knekt, så nok en sparstjeling og +800 til N/S. Men det ble "bare" 500, likevel temmelig brutalt.

Ved det andre bordet gikk meldingene slik med Kindsbekken-Voll som N/S:

 
2 grand var begge minor, og da var det ikke fullt så attraktivt å stampe høyt med bare en sannsynlig 5-3 tilpasning. Ø/V stoppet i utgang, og den kunne altså blitt betet med spar ut, to kløverstikk - det siste til nord - og spar til stjeling. Men ikke unaturlig spilte nord ut sin dobbelton ruter som ser mer fristende ut etter makker har vist begge minor (mulighet for stjeling). Da ble det elleve stikk, +650 til England, og hele 15 IMP ut for det norske laget.

I det neste spillet smalt det igjen, men da i norsk favør!

Mot Kindsbekken-Voll stod det engelske paret på og de endte i en hardmeldt, men bra slem. Den avhenger av at hjerteren løser seg uten taper, eller at kløverfinessen går. Det satt ikke som Ø/V håpet, og N/S noterte seg for en bet. Ved det andre bordet ble det enda mer drama:

  

Høyland-Ovesen stoppet i 4 hjerter, og da var spillet allerede vunnet. Men det ble mer da Pattersen fant en litt uforståelig stamp i faresonen. Han så riktignok ned på firekorts rutertilpasning etter at Hallberg hadde meldt inn på ganske tynne blader, men det var likevel håpløst i 4 spar. Han gikk fire doblede, - 1100!

Litt av en "boksekamp"!

Dette ga nok en uvanlig utbetaling, 15 IMP, denne gangen til Norge. To spill på rad med 15 IMP er sannelig sjelden kost! 

De norske guttene kjempet godt utover i kampen, men måtte til slutt se seg slått - ingen tur opp på pallen denne gangen.   

  

 

Norske og danske damer vant i London!

I helgen arrangerte Young Chelsea Bridgeclub LADIES SWISS TEAMS. Den ble vunnet av en norsk-dansk kombinasjon, Trinde Binderktrantz og Nadia Bekkouche (Danmark) sammen med Maja Rom Anjer og Stine Holmøy.

Nadia, Stine, Maja og Trine tok hjem pokalen i London!

 

 

CHAMPIONS CUP: Sunndalsøra BK til semifinale!

Sunndalsøra fortsatte med solid og god spilling i Europeans Champions Cup og var gjennom hele grunnspillet i posisjon for å kunne kapre en semifinaleplass. Det lå og vippet mot slutten, og det endte med 4.plass til slutt. Dermed blir det å spille om plassene fra nr. 1 til 4, semifinale for det norske laget! Det er en meget sterk prestasjon i dette feltet.

Den store overraskelsen er Monaco sin innsats. Stjernelaget var blant favorittene, men skuffet stort. En rekke tap på rad førte dem ned mot bunnen av listen. Seier i siste kamp mot svenskenes representanter hjalp ikke så mye, og de endte som nr. 11 av de tolv lagene. Dermed må de spille sluttspill om plassene fra nr. 9 til 12. Lagene på 5.plass til nr. 8 spiller også plasseringskamper, mens altså de fire topplagene blir på finne i semifinalen.

Nivået i Champions cup er naturlig nok meget høyt når mesterlagene fra de beste nasjonene i Europa møtes. I siste kamp var det en fin slem som ble meldt omtrent over alt.


Merkelig nok ble det uavgjort spill med utgang i en kamp, mens i Sunndalsøra sin kamp ble det meldt 6 ruter ved begge bord.

I en kamp ble det utslag, det var i BLACK (England) sin kamp mot BAREKET (Israel) som var laget Sunndalsøra kjempet om topp-4 plassen mot. Hvis man kommer i en Key-Card Blackwood sekvens så finner man ut at det mangler ett nøkkelkort, og da bør det stoppes i lilleslem. Jeg vet ikke detaljene om Black og Gold sitt system, men da Black (syd) hoppet til 6 ruter over nords kontrollmelding 5 kløver (kan det se ut som det er), tok Gold sjansen på storeslem i tro på at det var i verste fall på trumffinessen. Og det var det, ren 50-50%, og siden ruter konge satt velplassert ble det en meget fet +2140 inn mot lilleslem ved det andre bordet. Kjærkomment for Sunndalsøra, men BAREKET kom tilbake i kampen mot engelskmennene og snek seg foran det norske laget på listen med liten margin før det siste spillet.

Da vant Hallberg en 3 grand for England, men med 9 tapte IMP der var BAREKET fortsatt foran Sunndalsøra som dog behøvde kun et veldig lite pluss-spill i kvalifiseringens siste spill for å være i semifinalen! Men de fikk mer enn et lite pluss-spill! Kindsbekken-Voll fikk in en deilig +800 og dermed var nordmennene forbi igjen. Semifinalistene blir derfor Onstein (Nederland), Connector (Polen), Black (England) og Sunndalsøra (Norge).