Klart for festival - mye lagspilling

Mandag 3.8. starter Norsk Bridgefestival på Lillehammer. Programmet for årets festival er revidert på grunn av de spesielle omstendighetene i år. Det blir mye lagbridge. Noen liker det, andre kunne tenkt seg flere parturneringer. Men alle bør være veldig glade for at det i det hele tatt blir festival i år!

Først mot slutten av uken blir det parturnering med NM for mixpar, en morsom og populær turnering. Men aller først er det Patton som faktisk er enda mer intenst enn vanlig parturnering. I mellom Patton og mixen er det de vanlige lagturneringene NM monrad Lag og NM for mixlag. Hele programmet finner du her.

Hva er «DEN BESTE BRIDGEN», par eller lag?

Forleden da jeg satt og spilte en parturnering spurte en brukbar spiller meg fom jeg er enig i at lagturnering er bedre og edlere bridge enn parturnering.

Det er mange som mener lagbridge (IMP beregning) på en måte er mer «edel» bridge. Jeg er uenig.

Jeg liker begge former, men mener parturnering kanskje er undervurdert av de som liker lag best. I par er det veldig mye bridge i nesten alle spill. 

Lagbridge er riktignok en fin turneringsform og setter krav til både spilletekning, meldevurderinger og system. Store spill som utganger og slemmer betyr relativt sett mye mer i lag- enn i parturnering. I lagkamp gjelder det derfor ekstra mye å kunne melde godt, men selvsagt må det spilles bra og. I lag er det imidlertid mange spill som er ganske uinteressante for sluttresultatet. Det kan dreie seg kun om ett mulig overstikk osv. som ofte ikke har så stor betydning når IMPene skal telles opp.

I parturnering teller alle spill like mye. Det deles ut fra 0 til 100% også om det er kun en liten delkontrakt. Å få ett ekstra overstikk i 2 ruter kan i parbridge være mer verdifullt enn å melde og klare 7 grand hvis det viser seg at storeslemmen var temmelig opplagt å melde. Derfor blir parbridge veldig intenst og krever ekstra mye av spillerne både i spilleføringer og motspill.

De beste "kortspillerne" har en fordel i parturnering. På den annen side kan parturnering være nokså tilfeldig. Man er ganske avhengig av hva motparten finner på. Å finne den berømte «glien» kan være like verdifullt som godt system og gode bridgeferdigheter. I det lange løp er det likevel de som greier å få fatt i mange (ekstra) stikk som gjør det best i par.

Mange spiller omtrent likt både i par og lag og tenker ikke så mye på hva slags turneringsform det er. Til syvende sist handler det om å melde og spille godt. Det kan likevel være grunn til å ha i bakhodet hva slags turneringsform man spiller.

Det er imidlertid klart at i lag (og IMP-turneringer) er det veldig viktig å sikre seg det store scorene. Mange små-IMP kan dog bli verdifulle i lagkamp også, spesielt i korte kamper. Men store scorer monner mer i IMP-regnskapet. En litt hardere meldestil for å finne utganger har noe for seg, men det må være en viss balanse i det. Går man til stadighet bet i for hardmeldte utganger kan det blir elendige lister. Når det spilles lag lønner det seg å spille safe og ikke risikere noe for å fa fatt i overstikk.

I den kommende bridgefestivalen starter det med PATTON, en turneringsform som jeg liker veldig godt. Den stiller store krav til spillerne i alle spillets faser og har en blanding av elementene som er viktigst både i par og lag. Å få produsert ekstra stikk er kjempeviktig, men man må også få med seg de stores scorene. Det er fordi beregningsmetoden i PATTON tar hensyn til begge deler.

PATTON spilles som lag på vanlige måte ved at lagets to par sitter N/S og Ø/V ved de to bordene. Resultatene blir sammenlignet kun mot det andre laget. I PATTON beregnes kampresultatet i vinnerpoeng (VP) med bakgrunn i to faktorer som til sammen gir et VP-resultat som i vanlig lagkamp, fra 10-10 VP til 20-0 VP. Det er en beregning i forhold til såkalt Board-a-Match (BAM) som er veldig enkelt å regne ut. Spillresultatene ved de to bordene sammenlignes, og er de helt like blir det 1-1. Hvis det ene lagets resultat er bedre er det 2-0 uansett hvor stor margin det dreier seg om. Med andre ord, hvis lag A har +110 N/S, og lag B har +100 er det 2-0 til lag A. Dette gir en meget intens bridge hvor man må være veldig nøyaktige i samtlige spill.

BAM er en morsomt og krevende, men turneringsformen har ikke blitt benyttet mye i Norge. Andre steder spilles mer BAM, for eksempel i USA. I det amerikanske høstmesterskapet (Fall Nationals) er BAM turneringsformen som brukes i de fleste turneringene, bla. det prestisjetunge mesterskapet REISINGER.

BAM teller imidlertid ikke for all vinnerpoengene i PATTON, men BAM-delen utgjør (så vidt jeg vet) 60% av kampresultatet. Forskjellen i lagenes totalscore utgjør resten. Altså må spillerne også sikre seg store scorer. Det må meldes godt for eventuelt finne slemmer, og safespilling kan godt være riktig for å sikre seg for eksempel en utgang. En kan ikke hele tiden gamble på overstikk og slikt for å vinne BAM-poengene, for går gamblingen galt tapes for mye i totalscoren. PATTON inneholder med andre ord alt  og er super turneringsform slik jeg ser det.

Av en eller annen grunn har PATTON-turneringen under festivalen på mange vis vært å betrakte som en slags sideturnering når man ikke er med i en av de «viktige» turneringene. Jeg synes statusen for PATTON skulle vært høyere, for det er turneringsformen som kanskje krever mest av spillerne.

Lykke til på Lillehammer, både i PATTON og resten av uka!

Ta noen stikk så...

...forsvinner kanskje noen stikk (av motpartens)!

I mange kontrakter må det jobbes for stikkene, og det må kanskje etableres stikk som du kan få når du kommer inn igjen. Andre ganger har du en haug med stikk som kan innkasseres med det samme. Da kan det ofte være lurt å gjøre nettopp det for å sette press på motparten!

«Ta noen stikk så forsvinn det noen stikk» (av motparten sine) er et enkelt, men glimrende tips i mange kontrakter. Alle vet jo hvor ubehagelig det er når spillefører dundrer i vei med en lang farge og vi må som motspillere finne mange avkast. Det kan kanskje oppstå en skvis også, men det er like ofte at motspillerne rett og slett forsaker seg.

Når du mangler ett stikk for å få resten er det ikke lurt å bare si «dere får ett stikk til slutt», men heller følge tipset om å «ta noen stikk» for å se hva som skjer. Det er ikke over før det er over, og kanskje får du noen ganger alle de resterende stikkene!

Vi er i samme parturnering som spillet du kan lese om i det forrige innlegget her i bloggen. Og i parturnering betyr jo delkontraktene akkurat like mye i prosent som utganger og slemmer. Ett ekstra stikk kan godt være gullkantet!

Her besinnet vest seg og passet på 2 spar etter makkerens høyning, og det er nok fornuftig selv om vest hadde mye for sin innmelding. Men han vet jo at svareren (øst) burde ha vist en god-løft ved å melde motpartens farge (her 2 ruter) om han hadde maks for sin pass.

Nords utspill ble stukket av syds hjerter konge før syd også tok for hjerter ess og spilte en tredje runde av fargen som ble vunnet av damen, en behagelig start for spillefører. Trumfen blir angrepet. Syd stakk østs spar knekt med esset og spilte en liten ruter. Hva nå?

Du tror kanskje syd har ruter konge siden han åpnet meldingene?

Det kan hende, men det er langt fra sikkert, for syd har allerede vist 7HP i hjerter og 4 i spar. Det er absolutt plass for ruter konge hos nord, og det er en annen mulighet her, at vests lille ruter kan kastes på kløver hvis den fargen sitter snilt. At syd spiller unna ruter konge mot det bordet (øst) er kanskje mulig, men ikke så sannsynlig da det egentlig er å forære spillefører ett stikk. Kanskje er det en såkalt «gresk gave»?

Og det var det da spillet forekom hvor hele sitsen så slik ut:

Noen lot ruteren gå til nords konge, og da ble det (bare) ni stikk. Andre gikk opp med ruter ess i håp om å bli kvitt rutertaperen på kløver senere. Men den fargen sitter jo 4-2, sier du?

Inne på ruter ess har spillefører resten av stikkene minus ett. I sånne situasjoner er det ofte helt gratis å ta noen stikk, eller i dette tilfellet ta alle trumfstikkene før kløveren prøves. Kanskje «forsvinn det noen stikk»?

Det kan skje ved at motparten forsaker seg, men av og til oppstår det en skvis ganske automatisk, også for spilleførere som kanskje ikke er så bevandret i skvisens mysterier.

La oss si spillet går slik:

Tre ganger hjerter ut til damen. Trumf til syds ess, ruter tilbake til esset. Så tar spillefører resten av trumfene sine før han forsøker kløveren. Idet den siste trumfen spilles ser det slik ut:

På spar 8 fra vest er nord «toast», skviset sønder og sammen i kløver-ruter. Det eneste spillefører behøver å gjøre er å følge med på om ruter konge blir kastet. Skjer det kastes en kløver fra øst og det er igjen tre kløverstikk og ruter dame som står. Hvis nord kaster ikke kaster ruter konge må han kaste en kløver, og da forsvinner den nå verdiløse ruterdamen fra øst før spillefører prøver kløveren. Den gir fire stikk, for på det tispunktet sitter den 3-2!

Å «ta noen stikk så kanskje forsvinn det noen stikk» er helt gratis i en sånn situasjon. Om kløveren sitter 3-3 fra start så sitter den 3-3 til slutt også!

Jada, det var et litt svakt motspill. Syd må imidlertid skifte til ruter i andre eller tredje stikk for at forsvaret skal kunne sikre at de holder kontrakten på ni stikk. Da godspilles nords konge før trumfesset er slått vekk og forsvaret får fatt i fire stikk.

Å vinne +140 i sparkontrakt ga omtrent middels. De som ved litt hjelp fra syd fikk sjansen til å vinne ti stikk og grep den sjansen fikk nesten 90% score for +170!

STJELEVERDI?

Når man støtter makker vurderes om det i tillegg til antall honnørpoeng er grunn til å regne ekstra for fordeling, og hvis man har en kortfarge, for eksempel en singleton justeres håndens verdi opp. Det gjøres fordi støttehånden kan godt være mer verd enn de faktiske honnørpoengene vi først talte opp. Noen ganger blir det feil fordi kortfargen viste seg å ikke være verd noe.


I dette spillet oppvurderte noen nord sin hånd (mot syds åpning 1 spar) til en utgangsinvitt med 8 hp + en singelton. Det er litt tøft vurdert, men ikke helt urimelig spesielt om det hadde vært lagkamp. Det er imidlertid grunn til å være litt forsiktig med å regne fullt ut for en kortfarge hvis man ikke har mange trumf, men det er klart kortfargen kan være gullkantet da også.

Her var nords single hjerter verdiløs som stjeleverdi i den fargen siden syd satt med K-Q-J som er to stikik uansett. Syds 6HP i hjerter og nords justering for fordeling ble på en måte at makkerparet regnet dobbelt for verdiene sine i den fargen. Pga. dette ble de litt vel optimistiske og gjorde et slemforsøk før de bråbremset i 5 spar siden det manglet to ess. Slikt skjer, men det er alltid kjedelig å spille på femtrinnet i en majorfarge med fare for å gå en bet når en kunne stoppet i 4.

Mot 5 spar kommer kløver dame i utspill. Planlegg spillet.

Det første du gjør er å se på antall tapere de to hendene mot hverandre, og antall mulige tapere på den hånden du kaller hovedhånden, den hånden du forsøker å godspille. Her er det syd, og du har selvsagt ingen taper i trumf, en taper i hjerter og en taper i ruter. Hva med kløveren?

Der er det en taper, men du ser med det samme at en kløver kan senere kastes hos nord på godspilt hjerterstikk, så det er heller ingen kløvertaper. Altså regnes det som kun de to taperne i rødfargene. Men betyr kun to tapere at det er elleve stikk rett ned?

Nei.

Her har du en «mulig» kløvertaper på den hånden du ønsker å godspille (syd). Den må det gjøres noe med.

Da spillet forekom, i 4 spar ved mange bord, og i 5 spar ved enkelte bord var flere spilleførere for raske på labben og startet med å ta ut trumfen. Det er en typisk feil som ofte skjer når man har veldig fet og god trumffarge, det ser liksom så enkelt ut, og å ta ut trumfen med det samme er jo i mange spille riktig spilt. De glemte å stille seg det viktige spørsmål som alltid bør stilles før en går i gang å spille trumfkontrakt: «kan jeg ta ut trumfen nå med det samme, eller må jeg vente med det fordi jeg skal bruke trumfen til noe?». Svaret kan være «nei» på det spørsmålet hvis trumfen på den ene siden, ofte den korteste trumfhånden må brukes til å trumfe opp en eller flere mulige tapere. Slik så hele spillet ut:

Hvis syd hadde hatt tre små hjerter, eller esset tredje ville det vært enkelt for de fleste å se at syds små hjertere burde trumfes hos nord. I dette spillet ser alle at nords single hjerter ikke har noen verdi for å kunne trumfe hjerter, men den single hjerteren har en annen verdi. Den gjør at syds hjerter gir avkast hos nord  Fra nord skal jo kløver kastes på hjerter for å unngå kløvertaper, men det må uansett gjøres noe med syds (hovedhåndens) tredje kløver. Den må trumfes hos nord. Derfor må du vente litt med trumfen.

La oss si du tar to runder trumf og oppdager 3-1 sitsen. Da oppdager du kanskje at starten ble feil. Hvis trumfen hadde vært fordelt 2-2 ville spillefører sluppet fra denne feilen i starten fordi det ville uansett blitt igjen en trumf hos nord til å dekke opp en kløver etter uttrumfingen. Her går det imidlertid galt.

Etter kløver ut og to runder trumf ser det slik ut:

Hvis spillefører tar ut vest tredje trumf blir det ingen trumf igjen hos blindemann og det blir to røde tapere pluss en kløvertaper.

La oss si han etter to runder trumf spiller hjerter. Det er imidlertid for sent. Vest vinner med hjerter ess og spiller trumf som tar bort nords siste trumf, og det blir en bet i 5 spar.

Spillefører har råd til å ta en runde trumf, men han kan også spille hjerter i andre stikk. Vest vinner med hjerter ess og fortsetter med kløver. Nå har spillefører full kontroll. Det kastes en kløver hos nord på et hjerterstikk og syds tredje kløver trumfes. Han taper kun til hjerter ess og ett ruterstikk - elleve stikk.

I meldingene tenkte nok nord han hadde en stjeleverdi (hjerter), men det hadde han ikke. Det morsomme er at nords hånd likevel inneholdt en stjeleverdi, men det var i kløver hvor paret hadde 3-3 fordeling!

Det måtte ikke noe veldig spektakulært til for å vinne fem trekk her, men i en parturnering på BBO med ganske brukbart nivå var det flere som feilet. Ved alle bord ble det spilt sparutganger (4 eller 5), og resultatene så sånn ut:

+ 450 (11 stikk i 4S eller 5S) ga 68%

+ 420 (10 stikk i 4S) ga 25%

-    50 (en bet i 5S) ga 11%

Å få 68% er jammen bra betalt for å ta elleve stikk som nesten er toppstikk hvis man tenker seg litt om før det settes i gang med spilleføringen.

Bør du alltid la dem beholde det sikre trumfstikket de har?

Hvis du spiller en trumfkontrakt og setter i gang med trumfen viser det seg av og til at en motspiller vil bli sittende med den høyeste trumfen – mastertrumfen.

Veldig ofte er det slik at det ikke er noen grunn til å gi dem det trumfstikket med det samme, men la dem beholde det. Det sikre stikket vil de jo få uansett, og du behøver ikke spille enda en trumf for å godspille trumffargen din! De stikkene du kan få i trumffargen vil du jo før eller siden få for uansett. Så dette blir motsatt av om du spiller grandkontrakt og jobber med å godspille en lang farge, da må du fortsette fargen og gi bort stikket med det samme slik at du har godspilte stikk i fargen idet du kommer inn igjen.

I grand er det ofte en kamp om å etablere (godspille stikk) før motparten har fått til det samme i den fargen de jobber med. I grandspill kan det selvsagt også være slik man har en haug med stikk som bare kan innkasseres, men det er som oftest slik at å jobbe på med en farge som ikke er gående er riktig spill både for spillefører og motspillerne.

I trumfkontrakt er det slik at å la dem beholde det ene trumfstikket de uansett å få er en slags hovedregel. Det er imidlertid ikke alltid slik. Husk å tenke gjennom hva som kommer til å skje i det videre spillet hvis du lar dem beholde det trumfstikket, eller hvis du i stedet gir dem det stikket med det samme.

Her et to spill som kom like etter hverandre i en lagkamp:

Øst spiller 4 hjerter og får spar konge i utspill fra syd til esset.

Her er det ingen grunn til å vente med å forsøke å ta ut trumfen.

Husk spørsmålet en alltid bør stille seg: kan jeg ta ut trumfen med det samme, eller «må jeg vente med det fordi jeg trenger den til noe annet?» – typisk kan det være å trumfe tapere på den korteste trumfhånden.

Hvis trumfen sitter 3-2 i denne 4 hjerterkontrakten er det et hverdagsspill. Etter å ha tatt ut motpartens trumf gir tre runder ruter avkast for en spar, og spillefører vil deretter tape kun til A-K i kløver, elleve stikk.

Du ser umiddelbart at en spar kan kastes fra øst på det tredje ruterstikket, men det haster ikke siden du ikke har tenkt å slippe dem inn tidlig. Det er ingen grunn til å starte med ruteren først!

Du går på trumfen. I andre trumfrunde oppdages imidlertid at syd har krav på trumfstikk. Det er ingen grunn til ikke å ta en tredje trumfrunde likevel. Etter tre store trumf sitter syd igjen med trumftieren – mastertrumfen – og den må han få for før eller siden.

Bør du gi han det stikket nå?

Nei.

Hvis du gjør det får jo forsvaret ett sparstikk, to i kløver og hjerter 10.

Du må bli kvitt spartaperen, så nå haster det litt. Du kjører i gang med ruter og rekker akkurat å få kastet spartaperen når det sitter slik:

Merk at om du helt unødvendig stopper trumfspillet etter to runder hjerter blir det bet. Du kanskje får litt panikk og tenker at «jeg må bli kvitt spartaperen» og feilaktig lar syd beholde 10-x i trumf og kjører i gang med ruterstikkene. Da blir det bet idet du spiller tre runder ruter og kaster spar, fordi syd stjeler i tredje ruterrunde med den lille trumfen. Så spiller forsvaret to store kløver – og de har tre stikk i alt – før nord spiller enda en ruter som gir syd to trumfstikk totalt fordi han får høyning for hjertertieren som da er singel.

Å ta tre runder trumf, så først spille ruter er her vel hva de fleste ville gjort, og det er selvsagt riktig spilt. Så dette spillet var vel greit og logisk, det var bare å la syd sitte med det ene trumfstikket han må få uansett.

Men det er ikke alltid det er riktig å la motspilleren sitte med «mastertrumfen» sin. Her er en kontrakt som ligner på den forrige, men ikke helt.

Du sitter nå syd og skal spille 4 spar med hjerter 10 i utspill fra vest til nords ess. På trumfesset kommer damen på fra øst, og nok en runde trumf bekrefter sitsen du allerede hadde en mistanke om, vest har krav på trumfstikk for tieren fjerde. Også her er det ingen grunn til å vente med den tredje trumfrunden, så knekten spilles. Vest sitter igjen med et sikkert trumfstikk.

Bør du også i dette spillet la motspilleren sitte der med mastertrumfen?

Nei, selv om spillene ligner litt på hverandre er konklusjonen stikk motsatt i dette spillet.

La oss si du lar vest beholde for trumftieren og går i gang med ruterstikkene. La oss si vest trumfer tredje gang. Da blir det fjerde ruterstikket liggende der borte på bordet uten inntak!

Om vest spiller kløver eller hjerter etter å ha trumfet i tredje ruterrunde spiller ingen rolle. Spillefører ender med å tape tre kløverstikk med denne sitsen, og sammen med trumfstikket blir det en bet.

Her kunne spillefører telle ti sikre stikk: 5 i spar, 1 i hjerter og 4 i ruter = 10. Men han fikk altså ikke tak i det fjerde ruterstikket.

Løsningen i dette spillet er å gi bort stikket til vest sin mastertrumf i fjerde trumfrunde fordi da kan ingenting stoppe spillefører fra å få fatt i sine stikk.

Det er mulige noen ser på kløveren som litt skummel. Det er den ikke fordi nord har tieren. Denne kløverkombinasjonen er en stopper uansett så lenge forsvaret ikke kan få gjennomspilt kløveren to ganger.

Hvis du gir vest for spar 10 i fjerde trumfrunde kan/vil vest spille kløver, men spiller han liten kløver legger du tieren. Øst vinner med knekten, men nords kløver K-x er nå beskyttet.

Om vest idet han er inne på spar 10 i stedet skifter til kløver dame dekkes med kongen og esset vinner stikket. Da har kløver 10-x blitt til den «nye» K-x siden forsvaret kun har knekten som er høyere, og 10-x er beskyttet siden vest ikke får komme inn igjen.

(Ja, det er riktig at kontrakten kan betes med kløver dame i utspill. Det går i så fall dame, konge ess i kløver, og da må øst for å bete ikke falle for fristelsen å ta for knekten for å gi vest en stjeling da det i så fall blir i bytte med det trumfstikket de uansett ville fått, og det blir siste stikket de får. Øst må i andre stikk skifte farge. Gjør han det får ikke spillefører tak i stikkene sine før forsvaret får ett trumfstikk og to kløverstikk til i tillegg til esset i første stikk. Det motspillet er imidlertid nokså vanskelig, og å spille ut hjerter 10 er også veldig normalt.)

Hvordan varsle om "suspekt" bridge?

Online bridge er ikke nytt, men omfanget av turneringsbridge online blir stadig større. Med det følger mistenksomhet om «uønsket oppførsel», eller for å si det rett ut, juks.

Og juks må stoppes!

For at spillere som faktisk jukser skal bli kastet ut av bridgen bør de diskes av bridgemyndighetene etter solid bevisførsel. Derfor må suspekte ting rapporteres. Det er imidlertid svært uheldig om beskyldninger blir fremkastet i all offentlighet før det er klart at det faktisk er noe galt som har skjedd. Mange som føler seg snytt og varsler i all offentlighet har kanskje ikke sett helheten i spillet. For dem er det likevel naturlig å reagere og spørre seg «ble jeg jukset»? De bør si fra, men hvordan? Det som blir feil er når sosiale medier blir brukt for raskt og spillere som kanskje ikke har gjort noe som helst galt lett kan bli identifisert.

Betyr dette at uerfarne spillere ikke bør stille spørsmål om noe som ser suspekt ut?

NEI!

Tvert imot, alle bør ha lov til å si fra om hendelser de synes ser merkelige ut. Den meldingen, eller spilleføringen som forekom kan dog være logisk selv om den som føler seg snytt aldri ville kommet på å melde eller spille slik selv. Det kan og bør likevel rapporteres! Da får bridgemyndigheten et grunnlag for å vurdere det. NBF har lagt til rette for en ryddig, konfidensiell behandling av disse tingene i sitt «FAIR PLAY SYSTEM».

For tiden kan mange mer eller mindre klare juksebeskyldninger leses i sosiale medier både i Norge og andre steder. I internasjonal bridge skjer det ting, der brukes kraftig lut for å få bukt med problemet. Også når det gjelder norske turneringer må det skje noe.

Her er hva Marianne Harding skrev på Facebook i forbindelse med en temmelig feilslått postering med headingen «Mistenkelig» forleden:

//Dere som spiller i NBFs turneringer skal slippe å tenke på dette selv. Dere skal slippe å sitte igjen med en uggen følelse etter å ha spilt mot noen i våre turneringer, og dere skal slippe å bære byrden med å ha en mistanke mot noen selv, og dere skal slippe å dele slike spill i forum som facebridge eller andre steder der folk (som kan være helt uskyldige) kan bli identifisert. Det dere skal gjøre, med alle slike spill, er å rapportere dem inn via NBFs fair play system. Dette gjelder både mistenkelige spill, og også episoder med ufin oppførsel fra makker eller motspillere. På den måten får vi oversikt i om det er en enkeltstående episode, eller om det er flere som rapporterer samme spiller slik at vi skal sette i gang en grundigere etterforskning av spilleren/makkerparet//

Merk hva Harding sier om at det på ingen måte er slik at man ikke skal si fra/spørre. Tvert om så oppfordres til det, men det bør altså skje konfidensielt, til NBF. Det vil ikke ta mye mer tid å sende en melding via dette systemet enn å poste noe i sosiale medier.

NBF har kompetente folk som vil vurdere slike ting. Flere av dem vil som oftest ta del i vurderingene for å sikre at det blir en ryddig og sikker behandling. Er det klart at det er ugler i mosen vil det bli fulgt opp og saken havne i disiplinærkomiteen. Bevises uønsket oppførsel (les: juks) vil de som har gjort det bli straffet.

Les mer om NBF sitt rapporteringssystem her.

Det går vel kanskje i noen tilfeller an å presentere et melde- eller spilleproblem selv om det er av denne typen i sosiale medier som for eksempel Facebridge hvis du har veldig lyst til å få synspunkter på et spill som forekom, men bare hvis det presenteres helt nøytralt. For eksempel bare et diagram og en meldesituasjon med spørsmålet «hva melder du?». Du vil få svar fra en haug med spillere, også eksperter. Ikke presenter det som «ugler i mosen» osv. med screenshots fra BBO med hele spillet og egne BBO-nicknames. Selv om en sladder spillerne man kanskje feilaktig mistenker for noe tar det sekunder å finne ut hvem det dreier seg om for de som ønsker det. Hvis det faktisk viser seg at det ikke er noe suspekt er å presentere det slik veldig uheldig.

Å bruke det konfidensielle rapporteringssystemet Fair Play er uansett det riktige. Forsøk å unngå sosiale medier for slike bridgehendelser selv om du er aldri så irritert.

Slik rapportering kan om du ønsker det skje anonymt. Men det er ikke flaut om du får til svar at det ikke var noe galt i det som skjedde! Tvert om uttaler forbundet at en lav terskel for rapportering er bra. Det kan nok føre til noen ubegrunnede saker til behandling av NBF, men det er mye bedre enn ubehagelige saker i sosiale medier.

Vi ønsker såklart å gjøre bridgen, også onlinebridgen ren. Det vi må finne ut er hvordan det kan skje best mulig uten å gjøre det veldig ubehagelig og stygt. Det er her jeg er fristet til å bruke klisjeen "vi må tenke flere ting samtidig".

 

Stadig flere juksesaker

Forleden var det polakken Michael Nowsadzki som "confessed", innrømmet og tilstod juks i online bridge etter å ha bakspilt seg selv og dermed spilt med åpne kort. Før helgen var det amerikanske Syliva Shi som på lignende måte tilsto i en artikkel på bridgeportalen Bridgewinners. Etter begge disse tilståelsene kom et en endeløs rekke kommentarer.

Her kan du lese om den siste tilståelsen.

Herfra kjennes ikke bakgrunnen for at spillere nå går ut og tilstår liksom av seg selv, men mye tyder vel på at det ikke er helt av seg selv. Dvs. mye tyder kanskje på at de har fått beskjed om at de er avslørt å at å legge seg flat å tilstå kan hjelpe litt på straff osv? Eller er det slik at de får et ultimatum: "enten tilstår du selv, eller det vil bli offentligjort av oss".

I min kommentar forleden har en komitee som er oppnevnt for å se nøye på "suspekt" oppførsel på BBO blitt oppnevnt. Noe ble nevnt av Shi i hennes innlegge om at hun var kontaktet av BBO. Kommentarer i forbindelse med Shi sin tilståelse tyder på at det kommer mer. Det virker som om en (ekspert?)gruppe analyserer spillere som har blitt rapportert. Hvordan og hva som egentlig foregår nå vil forsøke å få bragt på det rene og komme mer tilbake til her i bloggen.

Det er grunn til å føle seg trygg på at de som vurdere slike saker ser på mengde og frekvens og at en nøye vurdering skjer. De som er i søkelyset får nok også lov å presentere forklaringer, men hvis det er for mye som ikke kan forklares godt er de nok ferdige. Det er neppe grunn til å tro at du får en henvendelse fra BBO bare fordi du har truffet på en finesse eller to som kunne vært tatt begge veier. Det skal mye mer til enn som så.

 

 

 

Thailand: God innsats av Beyer og BOA

Av de norske bridgespillerne som bor helt eller delvis i Thailand deltok to spillere i det Thailands lagmesterskapet (Thailand Princess Cup) i Bangkok, Mathias Beyer og Baard Olav Aasan (BOA). Dette var et av de første mesterskapene i verden post-covid, og det ble altså spilt på "vanlig" måte, ved bordet! Mesterskapet var "åpent" dvs. også utlendinger kunne delta.

De to norske spilte på to forskjellige lag. Beyer sitt lag var beste "norske" i grunnspillet og ble nr. 2 i sin gruppe. Det skjedde etter et stortap i første kamp fulgt av syv strake seiere. Også BOA sitt lag gikk til finalen med 3.plass i sin kvalifiseringsgruppe.

Mathias Beyer var fornøyd med innsatsen i Bangkok

I finalen var gjorde BOA sitt lag det litt bedre med 4.plass til slutt selv om det ble tap i det innbyrdes "norske" oppgjøret. Beyer sitt lag endte på 5.plass blant ti lag i finalen.

Her er et spill fra kampen mellom BOA og Beyer sitt lag i finalerunden hvor det handlet litt om system, men mest om hvor optimistisk man bør være.

Det var han til høyre for deg som var giver, så meldingene gikk forskjellig ved de forskjellige bordene. La oss si at makker etter tre passer får vist en 22-24NT ved enten å åpne 2NT, eller 2 kløver etterfulgt av 2NT hvis det er systemavtalen. Hvordan melder du nå?

Noen bruker Stayman (eller Puppet), andre overfører til 3 hjerter. Hvis det brukes Stayman og makkers svar for å vise at han ikke har major er 3NT kan en eventuell 5-3 tilpasning hjerter forsvinne. Hvis ikke det er en spesialavtale i Puppet-varianten er det kanskje beste å overføre til hjerter først. Hvis makker over 3 ruter (overføring til hjerter) sier 3 hjerter kan du simpelthen si 3 spar, naturlig. Men over 3 ruter kan det hende makker hopper til 4 hjerter - Superaksept (firekorts trumf, fine kort for hjerterkontrakt). Blir du sleminteressert da?

Det var jo øst som var giver, så ved noen bord åpnet vest i tredje hånd. Noen steder sa vest 2NT som begge minor, andre steder 3 ruter sperr før N/S hadde fått meldt noe som helst. Over en slik åpning av vest dobler nord, og om syd strekker seg til 4 hjerter kan det hende nord blir ivrig og de havner i en dårlig slem. Selv om de får meldt i fred bør det vel gå an å besinne seg, syd vet de har kun 29-31 HP til sammen og han har en ikke alt for skarp hånd.

Beyer og makkeren Pai stoppet stille og rolig i 3 grand og noterte +630.

Merk at i 4 spar på 4-4 tilpasningen fremfor å spille på trumftipasningen 5-4 i hjerter er det visse sjanser for tolv stikk om en ser kun N/S sine kort, men det må sitte veldig snilt. Hvis spar (som trumf) sitter 3-2 og kløver ess er plassert foran kongen er forskjellen fra hjerterkontrakt at i sparkontrakt kan sidefargen hjerter gi et avkast for en ruter hos nord. Men siden spar som da er trumf altså satt 4-1, og kløver ess satt bak kongen var det ikke mulig å få mer enn ti stikk i verken spar eller hjerterkontrakt.

BOA sine lagkamerater forsøkte seg på lilleslem i hjerter. Der ble det to bet, og +13 IMP til Beyer sitt lag som vant den siste finalekampen ganske klart. BOA kunne ønsket seg et motsatt resultat i den kampen så hadde det blitt medalje.

BOA sitt lag snuste på bronsemedaljen. Her i kamp mot Esther Sophonpanich som er MRS BRIDGE i Thailand. Hun har en høy posisjon i World Bridge Federation også. 

.

KOMMENTAR: Vil COVID-19 forandre bridgen for alltid?

Bridge i en endret verden

«Må man så må man» er det naturlig å si når det gjelder mulighetene for å spille bridge i Covid-verdenen. I en lang periode nå har spilling online vært eneste mulighet. På BBO har deltakerantallet gått drastisk opp siden det ikke har vært noen mulighet for spilling ved bordet i klubb eller i turneringer.

Turneringsvirksomhet på BBO forekom også pre-Covid. I det siste har det naturlig nok tatt seg veldig opp og noen ganger til og med satt press på internettportalens kapasitet. I kjølvannet av det dramatiske som har skjedd med lock-down osv. det siste halvåret har ivrige organisatorer satt i gang internasjonale turneringer med mange av verdens toppspillere på plass. Det er et alternativ også for proffspillere, og det kan være morsomt å følge for tilskuere.

De ivrigste tilhengerne av online bridge snakker om at fremtidige mesterskap kanskje kan/bør arrangeres online. Det er jo en mulighet man kanskje vil bli nødt til å se på, og det finnes noen argumenter for det, som for eksempel at bridgeforbund, enkeltspillere og ledere slipper kostnader for reise og opphold hvis man må reise til utlandet for å delta i mesterskap.

Er det slik fremtidens VM-spiller i bridge ser ut?

Online bridgens positive sider

Er alt bra når det gjelder denne utviklingen mot mer online bridge som kanskje vil innebære en langsom (eller kanskje ikke så langsom) død for live spilling, bridgefestivaler, mesterskap og slikt i den form vi har vært vant med?

Nei, alt er ikke bare bra.

Det er imidlertid endel positivt å si om online bridge generelt, og BBO spesielt. At man kan utøve hobbyen sin hjemme fra stua kan være en fordel. Makker behøver ikke bo i nærheten av deg, eller i nærheten av bridgeklubben. Å trene på BBO kan være bra, og det er også bra for kurs og opplæring.

At BBO kom på 90-tallet var en gave for bridgen på mange måter. Overføringer av viktige kamper i mesterskap osv. bidro til at bridgen utviklet seg i mange land hvor impulser utenfra ikke var så lett å få tidligere. Det har ført til at nivået har blitt høyere spesielt i bridgenasjoner som tidligere var veldig svake. I internasjonale mesterskap hvor de svakeste nasjonene var slaktofre i «gamle dager» vinner de nå til dags noen kamper selv mot topp-nasjonene.

Gjør disse positive momentene at vi må akseptere at «verden går videre» og at online bridge kanskje tar over også når det gjelder viktige turneringer og mesterskap?

Nei.

At det går mot mer og mer teknologi også i organisert bridge er det ingen tvil om. På et tidspunkt, forhåpentligvis etter at jeg har gitt meg, vil det kanskje være slik at det meste av bridgen foregår på nettet. Det er imidlertid naivt å tro at det kan gjennomføres for seriøse mesterskap i nær fremtid.

Det viktigste argumentet som taler imot online som arena for mesterskap er det med sikkerhet. Muligheten for å tilegne seg ulovlig informasjon ulovlig er for stor. Med andre ord, det er for enkelt å jukse.

Når det spilles live, ved bordet hvor spillerne ser hverandre og i større mesterskap blir «overvåket» både av turneringsledere/kontrollører og kamera er det ganske bra kontroll og derfor mindre mistenksomhet. Det forekommer juks uansett. Vi har de senere årene vært vitne til seriøse forsøk på å gjøre toppbridgen ren. Til en viss grad har det lyktes. Etter å ha vært med i de fleste internasjonale mesterskapene det siste tiåret vil jeg si mye tyder på at mange juksemakere er reddere for å bli tatt nå. Det er grunn til å tro at årsaken til at nasjoner som min egen (New Zealand) har oppnådd bedre resultater etter Boye Brogeland og hans gruppe med «Cheat Hunters» satte i gang er at enkelte nasjoner som tidligere sannsynligvis hadde urent mel i posen nå ikke tør annet enn å spille rent.

Seriøse turneringer på BBO

Er tiden inne for å gå videre med mer turneringsvirksomhet og også mesterskap online?

Slik jeg ser det er svaret et soleklart nei.

For ordens skyld: Dette innlegget er ikke ment for å ta fra noen gleden de har med å spille online bridge! Veldig mange liker det, og noen elsker det. Fortsett med det, for all del! Det som omhandles videre i dette innlegget gjelder veldig viktige turneringer, kanskje med pengepremier, og mesterskap osv.

Det nevnes mange muligheter for å løse problemene med sikkerhet, for eksempel ved at tilskuere som følger seriøse onlineturneringer får se det som skjer forsinket. Det vil stoppe muligheten for å kunne bakspille seg selv eller at spillere får info fra noen som ser på, men stopper ikke muligheten for å være i kontakt med makkeren på telefon, chat osv. Det kan det sikkert også finnes løsninger for. Vi er imidlertid et godt stykke unna foreløpig.

Det som har skjedd i det siste når det gjelder juks, mistenksomhet osv. i forbindelse med online bridge har skapt en ubehagelig atmosfære. Det er trist og tar for mange bort mye av gleden ved å delta.

Juks foregår antagelig i større omfang enn mange tror. Noen bakspiller seg selv og spiller egentlig med åpne kort. Andre har kontakt med makkeren mens de spiller, eller kontakt med noen som bakspiller. Mistenksomhet oppstår. Det er veldig forståelig, men kan være skadelig. En mistenksom atmosfære er ingen god atmosfære.

Naturlig å reagere

Hvis noen gjør mye som er veldig utenom det vanlige og det til stadighet blir riktig er det fort gjort å bli mistenksom. Da tys det gjerne til sosiale medier hvor det er så enkelt å varsle, dvs. egentlig kaste ut påstander. Det ropes juks - om enn kanskje ikke med rene ord - nokså fort i den atmosfæren som er i ferd med å utvikle seg i online turneringsbridge. Kanskje var det som skjedde juks også, men ikke alltid.

Et problem er at mange spillere ikke har kapasitet til å se for seg hvorfor noe spektakulært skjedde. Det kan hende spilleren hadde argumenter for det. Det skal mye til og en veldig god forståelse for alle spillets nyanser for å kunne sette seg godt inn i slikt.

Enkeltspill er ikke nok for å bevise skyld, mange spillere gjør veldig mye rart. Av og til blir det topp, oftere bunn. En må en se et mønster over mange spill hvor veldig uvanlige ting så godt som alltid blir riktig før en spiller eller et par kan beskyldes og eventuelt dømmes for juks. Det bør dessuten være en skikkelig prosess før det eventuelt offentliggjøres og de blir diskvalifisert hvis bevisene er klare nok.

På internett er terskelen veldig lav for å slenge ut av seg sin vrede, for det er så lett å si fra om hva man mener der. De som føler seg snytt kan  bli forvandlet til nett-troll også i bridgen.

Det er klart at vi må ha øynene vidåpne for å avsløre juks, men fortsetter denne utviklingen når det gjelder bridge online og beskyldninger kan det bli riktig stygt. Derfor må avsløringer, og eventuelt domfellelse av juksere skje på en annen måte enn tilfeldige posteringer av privatpersoner i sosiale media hvor det så ofte starter. Dette er sensitive ting, og feilaktige beskyldninger kan ødelegge en spillers rykte fullstendig (ja, faktisk privatpersonens rykte) selv om det ikke blir bevist. Det kan bli hengende i luften som «ingen røk uten ild».

Både i Norge og mange andre steder har spillere blitt tatt i juks under online spilling det siste året. At de blir tatt er selvsagt bra! Jukserne må tas og kastes ut av bridgen hvis spillet vårt skal overleve i en sunn versjon. Problemet er altså at det fort kan bli litt mye hyling og skriking, og i noen tilfeller ubegrunnet. Online, sosial medier og nettroll kan være brutale greier.

I Norge har NBF etablert en skikkelig prosess når det gjelder rapportering hvoretter en kompetent komite skal overvåke, og/eller vurdere suspekt spilling i organiserte online turneringer. Det er eneste vei å gå, det må skje i ordnede former med et konfidensielt rapporteringssystem. En komite med kompetente, erfarne folk, både spillere og turneringsledere må vurdere både enkeltsituasjonene, frekvensen og mønsteret i det som har skjedd før noe kommer ut offentlig om det som har skjedd. De involverte spillerne bør selvsagt bli diskvalifisert hvis det blir bevist at de har benyttet seg av ulovlig informasjon når de spiller – altså de har jukset.

Jukserne må tas!

For at det ikke skal være tvil: Jeg er veldig for at juksere tas dømmes hardt. Det jeg sier her om prosess er på ingen måte noe forsvar for jukserne, eller for å si at de skal behandles med silkehansker.

Vi må imidlertid kunne tenke flere ting samtidig. Det som ikke er bra er den veldige støyen omkring det som ikke unaturlig oppstår i det nye miljøet for organisert turneringsbridge som online spilling er. Hvis ikke kan å spille bridge, i alle fall konkurransebridge bli i en langt mindre hyggelig atmosfære enn den bridgen jeg har vært med på i nærmere femti år selv om det har vært ubehagelige saker også tidligere. Jeg er redd det kan bli vanskelig å unngå at atmosfæren i online turneringsbridge bare blir dårligere fremover da det er så naturlig at mistenksomhet oppstår, og da føles det så naturlig å si fra i all åpenhet.

Det går da ikke an å spille sånn (og lykkes)!

Veldig kreative spillere kan bli ekstra utsatt for mistenksomhet om de «treffer», for de tør oftere gjøre «uvanlige» ting. Og de beste lykkes oftere enn andre med «uvanlige» aksjoner. Motspillerne kan da føle seg robbet. En kompetent komite vil imidlertid ikke dømme spilleren hvis det finnes god argumentasjonen for det som ble gjort. En modig, kreativ spiller kan av og til følge feelingen sin og spille på det han/hun tror på selv om det kanskje er helt mot oddsen. Og at det blir riktig vil ikke medføre at han/hun blir dømt for noe som helst av en velfungerende, dyktig komité. Men spillerens rykte kan fort bli skadet hvis uten er skikkelig prosess hyles og skrikes på facebook og andre steder om hva han gjorde, fordi det så veldig snålt ut.

Jeg vil nevne ett tilfelle fra live (ordentlig?) bridge i USA hvor en spiller i verdensklasse spilte ekstremt merkelig, men traff. Amerikanere kan være mistenksomme, og spesielt i bridgen. Så han ble innkalt til «komiteen» for å forklare seg, de trodde nok han hadde en eller annen ulovlig informasjon (sett spillet på nabobordet eller lignende) for å finne en så usannsynlig og merkelig variant. Da han kom inn til komiteen og ble spurt om «hvorfor» dro han frem spill-stensilene og viste dem flere spill fra samme dag, spill hvor han hadde gjort minst like spektakulære ting, men trynet fullstendig og fått soleklare bunner. Komiteen hadde ikke mye mer å si da.

Det må jo være lov å treffe i noen spill når man forsøker på spektakulære ting ofte, og ikke pga. en innerblink etter mange forsøk blir beskyldt for juks! Hadde det nevnte spillet skjedd online ville nok også spilleren blitt frikjent av en komite med samme argumentasjon. Men hvis den usedvanlige, men vellykkede spilleføringen hadde forekommet online ville det fort kunne skjedd at det kom haugevis av innlegg både i sosiale media, på nettstedet bridgewinners og andre steder. Da er det ikke så lett å forsvare seg. Det blir fort til at «ingen røyk uten ild» tankegangen får fotfeste, med fare for at den fargerike, men ærlige spillerens rykte kunne blitt frynset. Det er ikke lett å ta opp kampen mot nett-trollene!

Samtidig som vi må stte mye inn på å gjøre bridgen ren og helst helt fri for juks må vi unngå en gapestokk-mentalitet. Og det må og bør som sagt mer til enn ett eller noen få tilfeller av merkelige ting før beskyldninger om juks blir fremkastet. Og det må også tas i betraktning andre spill hvor samme spiller kanskje har trynet fullstendig. Dette er det de offisielle komiteene oppnevnt av bridgeforbundene som må ta stilling til.

Det svake paret kan da ikke score så bra?

I sosiale media har jeg den siste tiden sett flere utsagn av typen «det paret scorer aldri mange poeng, men online vinner de». Å si slikt innebærer selvsagt en klar antydning om at paret har urent mel i posen. Og det er klart det kan se merkelig ut hvis et par som så godt som aldri scorer mer enn middels, som oftest langt under middels, gang etter gang får scorer på godt over 60% når de spiller online. Man bør nok likevel ikke reagere så sterkt hvis det dreier seg om en enkelt score eller to, selv om hylekoret ofte da også tar av ganske raskt. Det kan ikke bli sånn at et svakt, eller middelmådig par ikke har lov til å ha full klaff en kveld! Det må også være mulighet for at relativt svake spillere faktisk forbedrer seg. Miljøet blir for ubehagelig og «stygt» hvis et ordinært par som kanskje har hatt en skikkelig flaks-kveld neste morgen våkner opp til oppslag i sosiale medier om at de er juksemakere.

De fleste bør besinne seg før de kaster seg over tastaturet og poster beskyldninger. Uansett hvor sikker du er på at et par har jukset, bruk heller de rapporteringsrutinene som eksisterer og stol på at om det faktisk har forekommet juks så vil de bli tatt.

Ferske juksesaker

Da online bridge eksploderte her i New Zealand i februar-mars ble det som i Norge noen jukseskandaler. Her i New Zealand ble de første sakene behandlet altfor raskt og dårlig. En turneringsleder snakket med et par andre spillere og bestemte at et ganske middels par skulle diskes med bakgrunn i noen suspekte spill. Å nekte dem å spille videre i turneringen kunne neppe sees som noe annet enn at de har jukset. Og det ble hva folk oppfattet det som, selv om det ikke hadde vært noen skikkelig prosess og bevisførsel. Dette utløste et drama med utallige kommentarer for og imot. De viktige argumentene for «due process» ble også fremlagt. Forbundet har tatt affære, og nå er det hele i mer ordnede former også her. Likevel, nesten daglig blir spill og historier om suspekt spilling fortalt i sosiale medier, ofte med navns nevnelse. Det er sant og si ikke alltid at de som varsler har tenkt gjennom hva spillet handlet om.

Nettstedet bridgewinners har avslørt juksere de siste månedene, og i det siste tilfellet avslørte en polsk stjernespiller seg selv. 'Han innrømmet å ha bakspilt seg selv i seriøse onlineturneringer. Det er en spiller som er (var?) populær og godt likt, og ingen ville trodd han var en juksemaker. Den saken tyder på at det vil være naivt å tro at ikke kan være flere andre som også jukser.

I det voksende internasjonale onlinemiljøet er det oppnevnt en komite for å vurdere slike saker, og for å bestemme hvem som skal få lov til å delta. Komiteen består av respekterte spillere, flere av dem som var i bildet da juks ble satt på dagsordenen i live bridge for noen år siden, bl.a. Boye Brogeland. Dette høres i utgangspunktet ut som et bra tiltak selv om enkelte kritiserer det også. Selv synes jeg det må være riktig at det gjøres noe, men forstår godt at det blir diskutert hvordan. De fleste er vel enige i at de nasjonale forbundene og Europas bridgeforbund (EBL), USA sitt forbund (ACBL) og verdens bridgeforbund (WBF) bør involveres når spillere eventuelt skal bli utestengt for juks. Det er dog mange som føler at «det skjer ingen ting», forbundene tar ikke affære. Det er endel frustrasjon hos dem som jobber aktivt for å gjøre bridgen ren. Jeg tror likevel det må etableres et godt samarbeid mellom selve bridgefamilien og de øverste bridgemyndigheter hvis vi skal kunne håpe at internasjonal konkurransebridge fortsatt skal være en samlet enhet hvor alle nasjoner deltar i samme mesterskap, og hvor internasjonal bridge forblir en verdensomspennende «sport».

Selv har jeg blitt frustrert og trist over utviklingen som synes å bli bare mer og mer «ugly» nå som online bridge har blitt så viktig også i konkurranseøyemed. Det kan kanskje bli bedre etter hvert, men det er lite som tyder på at det vil skje med det første. Ingen har direkte skyld i denne utviklingen. At coronaviruset kom og forandret livene våre i alle fall på kort sikt var bare uheldig. Hvor lang tid det tar før det er normalt igjen vet ingen, men jeg håper i alle fall vi ikke forandrer hvordan konkurransebridge spilles til noe helt annet enn det vi har vært vant med.

Jeg savner å delta i bridgeturneringer og festivaler. En ting er at det der spilles masse bridge, spillet vi liker å spille, en annen ting er det sosiale. Å møte venner fra fjern og nær er en stor del av det som gjør det så attraktivt for mange. Sosialt samvær i timene vi ikke sitter ved bordet og spiller er verdifullt, morsomt og noe å se frem til. Det er mulig jeg er gammeldags, men jeg mener den delen av hobbyen vår forsvinner ved å sitte å taste på et tastatur. Unge spillere vil antagelig lettere tilpasse seg en ny hverdag. De har vokst opp i en teknologisk verden og føler nok det er mer naturlig. Men også mange av de yngste har sikkert fått smaken på det med å dra på bridgetur å treffe venner, og få nye venner. Å dra på en juniorleir, eller til et juniormesterskap vil for mange være et av årets høydepunkt.

Alle håper vi corona-verdenen tar slutt. Jeg håper også at vi ikke ødelegger den bridgen i alle fall jeg har blitt så glad i før vi re kvitt coronaen.

Selv for dem som føler seg trist over utviklingen, og på samme måte som meg synes det hele er litt deprimerende er det grunn til å hevde at alt er langt fra bare mørkt. Som nevnt i et tidligere blogg-innlegg vil det i New Zealand bli arrangert bridgefestival i september (NZ Bridge Congress). I Norge starter Norsk bridgefestival 3.august. Det spilles både klubb- og turneringsbridge igjen. De to landene har imidlertid vært både dyktige og heldige i kampen mot viruset.

Andre steder ser det fortsatt svært dårlig ut. Det gjenstår å se hvor lenge det vil være uvanlige tilstander rundt om kring. Forhåpentligvis kan WBF arrangere VM høsten 2021. Forhåpentligvis kan vi til våre bridgefestivaler ta imot utenlandske gjester neste gang.

De av oss som ikke ønsker oss en helt ny «bridgeverden», på en måte ny sport, kan bare håpe.

MELDEPRØVE

Dagens meldeprøve er egentlig av typen uløselig, dvs. det er umulig å vite hva som er riktig. Likevel må jo en melding avgis. Å passe er like mye gambling som å melde, og hvis man tar en sjanse og melder, hva er beste melding da?

Syd har en god hånd, men ingen opplagt og god melding. Pass er selvsagt et bra alternativ. Trolig går 4 kløver bet, men +50 eller +100 kan godt være lite å bli rik av. Det kan godt hende N/S har soneutgang. På den annen side, det kan godt hende at å melde vil føre rett i fortapelsen og. En føler seg litt robbet. Kanskje er åpningen kun 3 kløver ved det andre bordet. I så fall  har muligens nord til en innmelding også, og i så fall kan de finne en spillbar utgang ved det bordet.

At syd har mange kort i sperreåpnerens farge vil i mange andre situasjoner være et argument mot å melde. I dette tilfellet betyr det imidlertid at nord ikke har kløver, som regel en, kanskje renons. Hvis N/S da har tilpasning i spar eller ruter kan de fort ha mange stikk i egen kontrakt. Å se for seg det gjør at syd blir mer og mer fristet til å aksjonere.

Hvis syd føler at han bør aksjonere over 4 kløver, hva bør han i så fall melde?

Dobler er en mulighet, men hvis makker svarer 4 hjerter som er sannsynlig er det trøbbel på gang. Kanskje kan syd da forsøke 4 spar, men da tror nok nord at syd har flere spar og passer selv om det kanskje er i ruter de har tilpasning. 

Hva med å melde inn 4 ruter?

Det høres nokså sykt ut, melde inn på firetrinnet med firekorts farge!

Er det så sykt?

Kanskje 4 ruter er beste melding bortsett fra det mest naturlige alternativet pass. Hvis makker har rutertilpass og løfter til 5 ruter er det kanskje helt gull, og om nord melder 4 hjerter kan syd prøve lykken med 4 spar. Ja, det blir litt å prøve lykken uansett hva man gjør i denne situasjonen. Ved bordet i en onlineturnering tok syd sjansen på 4 ruter og traff forsåvidt blink:

Du har kanskje gjettet at dette spillet er fra en vurdering av supspekte meldinger i forbindelse med en juksesak som det er mange av i online bridge. Det kan ved første øyekast se ut som om syd visste nords kort da hun kastet seg inn på firetrinnet med kun firekorts farge.

Paret som satt N/S var et ganske ordinært par, men syd er en brukbar spiller. Dette var den første juksesaken her i New Zealand etter at online bridge blomstret opp i lock-down perioden. N/S ble i en alt for hurtig og dårlig prosess disket med begrunnelse i dette og noen andre spill som var merkelige. Senere ble paret frikjent fordi det ble fremlagt en haug med andre spill hvor de hadde gjort minst like merkelige ting, men trynet fullstendig. Men før frikjennelsen var de nevnt med navn i sosiale medier og andre steder, og da gjelder jo ofte "ingen røyk uten ild".

Hvis man leser turneringsleders argumentasjon for å diske dem (en kompetent spiller var vissnok forespurt om spillene) er det grunn til å bli litt trist. Mesterparten av argumentasjonen om dette spillet var av typen "det er ingen som melder inn med firekorts farge på firetrinnet".

Da jeg uten å ha hørt om saken ble forelagt meldeproblemet noen dager senere sa jeg imidlertid "det er vel fristende å si 4 ruter, men kanskje er det litt for friske takter?". Av nysgjerrighet ga jeg meldeproblemet til ti klassespillere. Fire av dem sa 4 ruter! En doblet, og de andre fem passet. Av de fem som passet sa tre av dem at å melde 4 ruter var en klar  "second choice" da det godt kan være en gullmelding.

Saken illustrerer at det er mange ting å tenke på når en skal vurdere "mystiske" ting som skjer i bridge. Alle er enige at juksere bør tas, men det er en fare for å være for rask på labben. Den aktuelle "komiteen" (to personer) viste sin inkompetanse da de hengte seg opp i 4 rutermeldingen som det faktisk er noen bra argumenter for. Det "komiteen" ikke brukte så mange ord på var at nord passet på 4 ruter! Å løfte til utgang (eller si 4 hjerter) virker jo helt opplagt. Passen på 4 ruter med de kortene er mistenkelig og kan tyde på at nord enten er en spiller som ikke har særlig peiling på kortvurdering (selv om det tilfeldigvis var riktig å spille kun 4 ruter her), eller at hun visste hele sitsen (Ø/V tok tre sparstikk). 

Det er ingen tvil om at det er mange ting å tenke på i forbindelse med at online turneringsbridge har eksplodert i omfang. En lengre kommentar om temaet følger her i bloggen i morgen.

 

 

 

ONLINE BRIDGE SOM TRENING

Som nevnt i går er det mange som gleder seg til bridgefestivaler de få stedene det er mulig nå i corona-verdenen. Vi er heldige. Veldig mange steder er det fortsatt kun mulig å spille bridge online. Noen hater online bridge, andre elsker det og kan ikke få nok. Jeg er i gruppen som ikke liker det så godt.

Det kommer snart en kommentar her i bloggen om mange ting som angår online bridge generelt, og konkurransebridge på nettet spesielt. I denne omgang skal jeg kun snakke om positive ting med det å spille på for eksempel BBO (Bridge Base Online).

BBO er veldig bra for opplæring. Det kan også fungere meget godt for makkerpar og lag som ønsker å trene. Selv liker jeg å spille lagkamper mot folk jeg kjenner, og å ikke gjøre konkurransemomentet så viktig. I stedet fokuseres på å jobbe med meldesituasjoner, motspillsituasjoner og spilletreningen.

Å trene på systemet for et makkerpar fungerer også greit på BBO. Det er en modul hvor man kan meldetrene, og der kan håndtyper spesifiseres så det for eksempel trenes på en spesiell konvensjon man har innført.

En kan også spille bare sammen med makker, kanskje mot ett par (feks. lagkameratene), eller også mot roboter. Robotene kan være litt opp og ned, det gjør av og til mye rart. Men situasjoner oppstår hele tiden, og hvis man bruker tid på å diskutere også under spillingen blir det bra effekt. Spesielt når en spiller mot roboter gjør det ingeting om du stopper opp og diskuterer med makker en stund, roboter er tålmodige "folk". En annen positiv faktor er at du alltid kan gå inn å se på spillene du har spilt senere og gå gjennom det hele, melding for melding, stikk for stikk. 

Å spille hender som har forekommet i viktige lagkamper er en morsom måte å trene på. Det gjøres ved at du oppretter et bord og klikker på deal source for å søke opp en fil med spill som altså har forekommet i en viktig kamp, for eksempel i et VM. Bordet du og makker spiller på blir sammenlignet med de to bordene fra den kampen som tidligere har blitt overført på BBO. Underveis i spillingen (eller etterpå) kan det være interessant å se hvordan toppspillerne i den kampen meldte kortene, og hvordan spilleføringen og motspillet gikk.

Her er et spill fra i går kveld hvor jeg og fruen spilte en 16-spills kamp og ble sammenlignet med de to bordene i et oppgjør mellom USA og Kanada i et mesterskap.

Vests 2 kløver (etter å ha passet først) var Toronto (sparstøtte). Akkurat sånn meldte de to robotene mot oss også.

Ved vårt bord spilte makker ut ruter dame til kongen og esset mot 4 spar. Jeg tok for ruter 10 og skiftet til kløver til kongen og esset. Makker fortsatte med kløver som kunne vært beste motspill hvis spillefører har dobbel hjerter og dobbel kløver og har bommet kløvervalget. Men på knekt og dame fra meg stjal spillefører og tieren var godspilt. Nå var det enkelt ti stikk, men det så ut som om det ville blitt ti stikk uansett, syntes vi. Derfor ble vi litt skuffet da vi tapte spillet mot det ene bordet i USA-KANADA mens det andre bordet i den kampen hadde vunnet 4 spar. Defor gikk vi inn og så på hva som hadde skjedd der 4 spar gikk bet, og der hadde selveste Meckstroth vært spillefører! En sjeldenhet, for normalt er det motsatt, at Meckstroth vinner en tynn utgang mens andre går bet. 

Mot amerikanerens 4 spar kom hjerter ut fra syd vunnet av øst. Han tok en stor spar, så ruter til kongen og esset. Nord spilte kløver til kongen og esset før syd spilte mer hjerter. Ved det bordet visste syd at spillefører trolig ikke har avkast for en kløver på hjerter (hvis han har 2-2 i den fargene) da han kanskje ville startet med tre runder hjerter hvis det var slik. Så syd spilte altså hjerter som ble vunnet av vest. Nå går det greit om spillefører seiler kløver knekt, men det vet han ikke med sikkerhet er riktig. Så han trumfet kløver 5, spilte spar til syveren og kløver knekt - liten fra nord. Nå var det valgets kval. Meckstroth trumfet og hadde en sjanse til, hjerteren kunne sitte 4-3. Det var kun igjen 1-1 i trumf, og han måtte få trumfet den siste kløveren da spilleføringen hans hadde blitt til ensåkalt reverse dummy (vest blir hovedhånd). Men da han spilte hjerter kunne nord trumfe - en bet.

Ved det andre bordet ble 4 spar vunnet ved at spillefører etter å ha presset ut kløver ess lot kløverknekten seile og fikk ett ekstra stikk i den fargen og ti i alt.

Jeff Meckstroth gikk bet...

Konklusjonen ble at makker og jeg gjorde det litt for enkelt for roboten på østs plass. Det er klart at 4 spar kan vinnes, men det er ikke alltid så enkelt hvis motspillerne setter press på spillefører.

...men roboten (med litt hjelp) vant sin utgang!

For en liten stund siden la jeg ut en videopresentasjon her i bloggen ("Ut med Trump¨en) for de mer ferske, om å planlegge trumfkontrakter. Hvordan blir analysen/planleggingen i denne 4 sparen?

Antall tapere og antall stikk

Vi starter planleggingen med å se på antall tapere. Her er det ingen tapere i majorfargene, en i kløver og i ruter er det litt uklart. Hvis ruter ess sitter hos syd er det enkelt ti-elleve stikk, men vi planlegger ut fra uheldig sits, altså ruter ess hos nord. Selv da regner vi i trumfkontrakt kun to rutertapere fordi vest har dobbelton. Det er altså kun tre tapere i minorfargene, men er det ti stikk for det?

Nei, og spesielt ikke siden Meckstroth fikk kun får ni stikk!

Planlegging/analyse: 

Hvis vi i utgangspunktet ser på øst som hovedhånd (den hånden som skal godspilles) er det der to "mulige" rutertapere (østs tredje of fjerde ruter) i tillegg til de to vi teller opp i starten med forutsetningen ruter ess hos nord. Slike "mulige" tapere kan ofte trumfes opp, men da må det være nok trumf på den andre siden. Hvis vi spør oss selv om vi kan ta ut trumfen med det samme (her: tre runder trumf) så er svaret nei fordi vi får igjen kun en trumf og kan ikke trumfe to ruter med en trumf!. Eller, hvis vi tar tre runder trumf må vi få fatt i ett kløverstikk for å dekke opp en av ruterne. Med hjerter ut går det ikke å vente med trumfen, for etter ruter til kongen og esset, mer hjerter fra nord, og så mer ruter til forsvaret kan syd gi nord hjerterstjeling, og da får de fire stikk. Så i denne kontrakten (hvis en vet, eller går ut fra at hjerter sitter 5-2) er det selvsagt en mulighet at ruter ess sitte hos syd, eller at trumfen sitte 2-2 (da blir det to trumf igjen til å dekke opp de to mulige rutertaperne). Hvis trumfen sitter 3-1 og ruter ess bak må få tak i kløverstikk.

Spillet er et veldig godt eksempel på at kun tre tapere ikke automatisk betyr ti stikk!

Ikke klag! Vi er sååå heldige...

Om ikke lenge er det klart for bridgefestival i Norge. Årets festival er såvidt jeg vet litt berenset i forhold til det vanlige, men det blir i alle fall festival på Lillehammer fra 3.august!

Her hvor jeg bor (New Zealand) nærmer det seg også årets begivenhet i bridge, New Zealand Bridge Congress som går av stabelen i september om ikke det skjer noe med corona igjen slik at landet må i lock down som vi var i noen måneder. Det ser imidlertid lovende ut, men man vet jo aldri. I Australia har de for eksempel fått et tilbakeslag med nye utbrudd av viruset. 

Her gikk det ganske fort så bra at man i mai/juni bestemte at bridgefestivalen (Congressen) skulle spilles. Så kom en uheldig nyhet, spillerhotellet hvor festivalen har blitt spilt i årevis var ikke lenger tilgjengelig da det er plukket til å være et av karantenehotellene for folk som ønsker å trenge gjennom den estraorndiært strenge grensekontrollen (14 dager i "managed" isloation). Det var derfor tvil om det ville bli noen festival i det hele tatt, men en gruppe i forbundet klarte å finne et reservested. Det er imidlertid "in the middle of nowhere", ved en innsjø hvor det visstnok ikke finnes så mye som en kiosk utenom et konferansesenter de har plassert midt ute i skauen. og det gikk ikke mange minutter før sosiale medier flommet over av mishagsytringer. "Useless". "Det må da an å ha festivalen i en by, eller i alle fall i nærheten av en by", osv, osv. Masse klaging!

Lake Karapiro - Her bli det liv? (det skal visstnok finnes et konferansesenter der...et sted...)

Da det ble bestemt at Norsk Bridgefestival skal arrangeres så jeg ikke så mye klaging fra norske spillere selv om noen få kanskje ikke var helt fornøyde med det reviderte programmet osv.

Selv fikk jeg nok av klagingen og sytingen her i New Zealand fra folk som normalt er veldig så høflige, og både jeg og andre sa fra. Det må da gå an av være lykkelige over at vi er så heldige både her til lands og i Norge at det i det hele tatt er muligheter for å spille bridge på en sånn måte som vi er vant til! De aller fleste steder i verden er det full stopp når det gjelder turneringsbridge (bortsett fra online). 

Så det er all grunn til å glede seg til festivalen(e). Jeg skulle gjerne vært tilstede på den norske, men det blir vanskelig... Vi får se neste år.

Som en første oppvarming før bridgefestivalen(e) tar vi med det siste spillet fra NM Monrdad Par (vunnet av Øyvind Saur og Geir Brekka) under Norsk Bridgefestival i fjor.

Du sitter altså øst og hører makker åpne med 1 spar, og nord passer. Hva blir din melding?

Mange klinker til med 4 spar svært ofte når de har femkorts tilpasning til en majoråpner, og ikke så sterke kort. Det kan imidlertid være fristende å ta det litt mer med ro med relativt jevne hender, for det er jo litt dumt å rett og slett gå en bet eller to i 4 spar hvis makker har en flat minimumshånd. I lagkamp liker jeg 4 spar, i par er det litt mer fristende å forsøke å stoppe lavere om åpneren har minimimum i et forsøk på å få pluss-score. Hånden er imidlertid såpass god at det er i nærheten av en invitthånd. Så noe avhenger også av system og avtaler her. Vel, til syvende og sist er det vel greit å si 4 spar og ferdig med det?

Det ender nok i 4 spar omtrent uansett hva øst gjør. Ved en del bord åpnet vest med 1NT, og da øst overførte til spar ble det til slutt 4 spar der også. Det var imidlertid en del par som spilte delkontrakt.

Hvis det går 1 spar - 4 spar har Ø/V en sjanse til et riktig gladspill. For er det ikke fristende for syd å stampe i 5 hjerter i gunstig sone?

Det skjedde, men kun ved ett bord ble kontakten 5 hjerter doblet av syd. Der er det minst seks tapere, og han ene som spilte den kontrakten gikk da også fire doblede, -800.

En stor del av Ø/V-parene spilte 4 spar. Står den?

Nei, siden det er en trumftaper kan 4 spar betes. Men det skal ikke mye feilskjær til før det blir ti stikk.

Ved mange bord kom hjerter knekt i utspill. Spillefører dekket med kongen og esset vant stikket. Nå ser det ikke helt unormalt ut å spille hjerter dame og nok en hjerter som nord kan stjele. Husk syd vet ikke at nord har sikkert trumfstikk uten stjeling. Det motspillet forærer spillefører ti stikk. I tredje hjererrunde kaster vest en ruter. Nord trumfer, men idet spillefører kommer inn kan han ta ut trumfen og kaste enda en ruter på den godspilte hjerter 10. 

Hvis ikke syd tar for hjerter dame blir det bet om han skifter til ruter. Da får forsvaret ett stikk i trumf og ett i ruter, og de får også etthvert ett hjerterstikk til i tillegg til det de fikk i første stikk. Hvis syd skifter til kløver kan spillefører legge liten og få tre kløverstikk, og i så fall blir han/hun kvitt en ruter hos øst.

Alt i alt et vanskelig spill, og ved fjorten bord ble resultatet +620. Ved ett bord ble det +790 i 4 spar doblet. Det resultatet ble kun slått av det Ø/V paret som fikk inn +800 mot 5 hjerter. I midten på listen var det noen delkontrakter, men det var også tretten Ø/V-par som gikk bet i 4 spar, og ett par fikk alenebunn som Ø/V da de gikk to bet i 5 spar. Det skjedde antagelig etter at de hadde hatt sjansen til å spille mot 5 hjerter doblet og notere delt kassespill - en topp-eller-bunn situasjon.  

 

 

Dagens tynneste?

Liker du å melde aggressivt?

I moderne bridge strekkes strikken langt for å melde og forstyrre. Det er vanskelig å spille mot folk som melder hele tiden. Å være veldig aktiv kan imidlertid være et tveegget sverd. Hvis styrkeintervallet for forskjellige sperremeldinger er veldig stort blir det også vanskelig for makkeren. Faktisk kan en for aggresiv stil, eller et for vidt intervall for forskjellige meldinger gjøre det temmelig håpløst for makkeren å vite hvor høyt han skal melde med gode kort, og om han skal stampe over motpartens utgang med middelmådige kort. Det blir litt gjettverk. Derfor er det et paradoks at noen som har en helt vill stil når det gjelder sperremeldinger faktisk ender opp med at makkerparet som sådan i noen spill kan bli passivt i stedet for det motsatte fordi makkeren ikke tør gjøre noe. En veldig aktiv stil skaper svingspill, men det blir gambling og svingspill begge veier av det.

Likevel, en aktiv stil er nok å foretrekke fremfor en passiv. Ingenting er lettere enn å spille mot makkerpar som bare sier pass hele tiden! Men det gjelder altså å finne balansen i "galskapen".

I lagturneringen OCBL III på BBO forleden kom Irland seg videre til sluttspillet, og de vant kvartfinalen før de røk ut i semien. Mot profflaget DONNER i kvart'en satt iren Mark Moran vest med dette i første hånd, gunstig sone:

De fleste ville vel passet uten særlig betenkning med denne nokså ubrukelige hånden. Hvis en spiller med såkalt "søpplemulti" går det kanskje an å vurdere 2 ruter, men bare de mest ivrige melderne vil komme på det. Det er dog mange som mener at 2 ruter (svak med en major, maks 7 poeng) oftere er femkorts enn sekskorts i gunstig sone. Det betyr at man nesten må melde 3 i majorfargen med veldig mange sekskortsfarger, hvis ikke vil makkeren ikke ha peiling på hva han skal gjøre over 2 ruter hvis han har ok kort, og/eller om han kan tåle å stampe.

Moran klinket til med åpningen 2 ruter. Nord passet, og øst hoppet til 3 hjerter. Det er pass/korriger, og betyr at svareren har tilpasning til begge majorfargene. Moran korrigerte til 3 spar, og den fikk han spille. Slik så hele spillet ut:

For en "uppercut", N/S var ikke med i meldingene i det hele tatt, og med den snille sitsen har de en nedlegg 3 grand i kortene.

N/S var Marion Michielsen og Per Ola Cullin, internasjonale spillere av ypperste merke. Hvem burde meldt? Nord har ikke helt nok til 3 ruter direkte. Dobler er antaglig ikke ruterfarge for dem, men en opplysende dobling. Over 3 hjerter følte nok syd seg litt robbet, men igjen vil dobler være opplysende vil jeg tro? Her er det flere avtalespørsmål som mange makkerpar ikke har besvart. Idet syd passet og vest korrigerte til 3 spar og det gikk pass-pass kunne kanskje syd doblet? Vel, det er lett å si det når en ser hva nord satt med.

Moran fikk altså spille 3 spar og motspillerne fikk tak i stikkene sine, fire bet. Pluss 200 var dog langt i fra nok siden N/S ved det andre bordet meldte i fred etter pass fra vest og 1 ruter fra nord. De endte i 3 grand som enkelt ble vunnet etter sparutspill. Det skal imidlertid ikke så mye til før 3 grand går bet hvis det sitter litt mer ugunstig. og da ville Moran sin aktive stil ført til et ganske stygt tapspill. 

Irland vant 9 IMP på spillet, og kampen ble vunnet med 7 IMP, "say no more"...

 

 

MOT VENNER (to spill fra fra OCBL III)

Den tredje OCBL turneringen for lag pågår denne uken på BBO. Der deltar 24 lag med spillere fra hele verden. Det er først grunnspill før det mot helgen blir kvartfinale, semifinale og avslutningsvis finale på lørdag. Denne gangen er det ikke mye norsk innslag i OCBL, men det deltar ett svensk og ett dansk lag. Erik Sælensminde spiller med Simon Gillis på hans lag sammen med to engelsmenn og de to svenske tvillingbrødrene Ola og Mikael Rimstedt.

I de to første kampene ble det jevne kamper for lag Gillis mot engelske og irske "kamerater".

Her er et spill fra runde 1 mot engelske lag Black.

Første spørsmål: hvilken kontrakt ville du helst spilt med disse Ø/V-kortene?

Det er en ok lilleslem i ruter, men nokså hardmeldt. Å stoppe i utgang er greit nok, men om de kommer inn i en sleminvitt-sekvens har begge spillerne fine verdier og det kan fort ende i slem. Merk at makkerparet mangler ingen Key-Cards, og bare trumfdamen mangler av de "viktige" nøkkelkortene.

David Gold ble spillefører i 6 ruter og fikk kløver 8 ut fra Gillis (nord). Andre spørsmål er: Hvordan spiller du 6 ruter?

Kontrakten kan lett vinnes slik det sitter. Dette er et sånt spill som når det vises på skjermen i ramakamp, eller en følger med på spillingen på BBO, så kan de som ser på innbille seg at denne kontrakte er nedlegg. For de ser jo at ruter dame sitter velplassert i saks, og fargen er behagelig fordelt 3-2. David Gold er en internasjonal toppspiller, men han gikk bet.

Det må antagelig sitte 3-2 i ruter for at slemmen skal kunne vinnes. En mulighet er selvsagt å spille ruter ess og ta ruterfinessen. I dette tilfellet blir det enkelt slem til notering, men spillefører vet ikke det. Hvis ruterfinessen går galt blir det automatisk bet siden kløver kom ut. Å spille ruteren fra topp gir gode muligheter og en ekstra sjanse om ikke det unngås trumftaper. For det første kan ruter dame falle dobbel. Det er imidlertid ikke best sjanse ruterfargen isolert sett som tiliser at å ta finesse gir bedre sjanse enn å toppe når man har åtte kort i fargen. At damen sitter dobbel mot damen tredje hos nord er tre mot to (60-40%) i favør av at damen sitter sammen med tre kort enn hos han med to kort. Likevel er å toppe en bra sjanse i dette spillet, og det er et godt alternativ fordi det ikke er over selv om trumfdamen ikke faller.

Gold spilte ruter ess fulgt av ruter til kongen. Så prøvde han neste sjanse, kjøre i gang med hjerterfargen. Det som behøves etter den starten er at den som har damen tredje i trumf har minst tre hjerter og må følge farge lenge nok. Har han minst tre hjerter rekker spillefører å spille også den fjerde hjerteren og bli kvitt to kløver fra øst. Da blir det kun en rutertaper i dette spillet, uansett hvor damen er plassert. Men slik det satt kunne Gillis trumfe seg inn med ruter dame i tredje hjerterrunde og ta ett stikk i kløver - en bet som ga 10 IMP inn da lagkameratene ved det andre bordet hadde stoppet i 5 ruter med tolv stikk.

Kampen endte 43-43.

I andre runde møtte Gillis Irland sitt lag. Da fikk system og meldemetoder avgjørende betydning for utfallet i dette spillet. 

        NORD

Noen åpner med 1 kløver med nords kort, andre med 1 ruter. Den irske nord åpnet med 1 ruter. Syd svarte 2 ruter, såkalt omvendt minorhøyning. Det viser minst firekorts ruterstøtte og gode kort (krav). Nå hadde nord en god systemavtale "i ermet", hopp til 3 hjerter som viser singelton. Det kan være en glimrende melding både for å finne fine slemmer, og for å unngå "dumme" 3 grand-kontrakter hvis makkeren ikke er så sterk i kortfargen. Syd sa imidlertid 3 grand da han hadde bra hjerter. Slik så hele spillet ut:

Ved det andre bordet meldte Gillis-Sælensminde annerledes siden førstnevnte åpnet med 1 kløver. En ikke uvanlig sekvens vil være at det starter med 1 kløver-1 ruter, 1 spar før syd sier 3 grand.

Da nord støttet til 2 ruter over svaret 1 ruter ble det annerledes. Syd viste hjerterverdier med 2 hjerter, og i neste runde sa han 3 spar for å spørre hvordan det sto til i den fargen - fjerde farge krav som brukes når man ikke er helt sikker på sluttkontrakten. Dermed ble det nord som ble spillefører i 3 grand, mens syd altså skulle spille samme kontrakt der irene satt N/S.

Forskjellen var at etter Gillis-Sælensminde sin meldesekvens var det ingen spesiell grunn for øst til å spille ut hjerter. Øst forsøkte spar knekt, men det var ingen trussel for spillefører. Han dekket med damen, vest la kongen og nord esset. Nå var det kun en større spar enn nords 9-8 hos motparten! Spillefører gikk over til syd i kløver og prøvde ruter til kongen og østs ess. Han fridde seg med kløver, og inne igjen spilte spillefører mer ruter som ble vunnet av vests knekt. Nå vil spillefører få ett ruterstikk etterhvert, og hans sparkombinasjon var trygg siden vest ikke hadde flere inntak. Vest spilte spar til nieren og østs tier før øst fortsatte med spar rett inn i nords saks 8-6! Det ble altså tre sparstikk på spillefører og 3+2+0+4= 9 stikk totalt. Hvis han får kun to sparstikk (øst spiller ikke spar tilbake til 8-6 saksen) har han tid til å godspille ett ekstra i ruter. Slik spillet utviklet seg måtte øst ha funnet hjerterskift da han var inne på ruter ess for å sette press på spillefører, men altså lag Gillis - 400 slik spillet gikk.

Der den irske syd skulle spille 3 grand hadde vest et helt normalt hjerterutspill. Da var spillefører sjanseløs og gikk en bet som medførte at det ble 10 IMP til lag Gillis som bidro til at kampen ble vunnet 22-21.

 

 

Mer om trumfkontrakter

Det er en haug med forskjellige variasjoner når det gjelder trumfkontrakter og hvordan spille dem. I videoen som ble presentert forleden handlet det om planlegging, og om å tenke gjennom hva som kan eller vil skje alt etter hvordan spillet legges opp.

Vi starter med å se på hvor mange tapere det er på de to hendene mot hverandre, og må huske på at et visst antall tapere ikke gir noen garanti for et motsvarende antall stikk. For eksempel tre tapere betyr ikke at det er ti stikk rett ned! Det er ofte slik at det må gjøres noe med MULIGE tapere på den hånden vi forsøker å spille god. Derfor må vi spørre oss om motpartens trumf kan tas ut med det samme, eller om vi behøver trumf på den ene siden til noe spesielt, typisk trumfe mulige tapere.

La oss si du starter med å spille trumf og oppdager at en motspiller sitter igjen med den største trumfen. Et dilemma da kan og være om du skal gi dem trumfstikket deres med det samme, eller la dem sitte med "mastertrumfen" (den høyeste trumfen). Det er ofte slik at du ikke kaster bort en trumf for å gi dem det trumfstikket de uansett må få før eller siden, men heller presser med stikk i sidefargene. Men er det alltid slik?

Her er et spill fra en turnering nylig:

Eksempel 1

På spørsmålet om motpartens trumf bør tas ut med det samme, eller ikke, er det mange ting som tiliser at vi bør starte med trumfen i dette spillet. Hvis sparen sitter 3-2 er det kun en trumftaper.

Under andre omstendigheter kan det være riktig å gi dem det trumfstikket de må få med det samme (for eksempel med liten fra begge hender), som regel for å beholde kontrollen. Det er imidlertid helt feil spilt i dette tilfellet. Det kan godt koste stikk, for eksempel ved at øst vinner det trumfstikket (hvis du spiller liten fra begge hender) og gir makkeren en hjerter til stjeling! Å spille sånn er i dette spillet helt undøvndig, og det er ingen grunn til å tenke på en sånn trumfbehandling, for du har jo god kontroll etter å ha tatt A-K i trumf siden du fortsatt vil ha fire trumf på hånden.

Du vinner utspillet med håndens hjerter konge og legger ned A-K i spar, og begge motstanderne følger farge to ganger. Altså sitter en av dem igjen med "mastertrumfen" som vi i mange spille lar dem sitte med. Bør vi gjøre det her, dvs. stoppe trumfspillet nå?

Nei.

La oss si det sitter slik (eller lignende):

Hvis du etter A-K i trumf lar vest beholde "mastertrumfen" og spiller hjerter trumfer vest. Så kan førsvaret ta to kløverstikk og spille en tredje kløver som du må trumfe. Nord er helt uten inntak, og der borte ligger fire hjerterstikk og råtner! Da blir det (med denne sitsen) en spartaper, to kløvertapere og to rutertapere siden du blir nødt til å spille ruter fra hånden. To bet i kontrakten, oghelt unødvendig!

I dette tilfellet må vi få tatt vekk alle motspillernes trumf. så fort vi kan Vi spiller simpelthen A-K i spar og en spar til. Vest får for damen, og nå har vi full kontroll på det hele. De kan ta to kløverstikk, men det og det ene trumfstikket er alt de får. Du har overgang til hjerterstikkene og få enten ti stikk  (de tar kløverstikkene), eller elleve stikk  (hvis de ikke tar kløverstikkene).

Merk at selv om vest startet med to hjerter vil det bli feil å stoppe uttrumfingen etter A-K. Gjør du det vil vest følge farge i andre hjerterrunde (hvis han har to hjerter), men han trumfer i tredje hjerterrunde idet du blir kvitt en kløver. Så spiller de bare kløver og mer kløver, og du blir tvunget til å spille ruter fra hånden. Så selv om vest har to hjerter blir det bet i kontrakten om det spilles slik.

(Det er riktig som noen kansje har oppdaget at kontrakten går bet om det kommer to ganger kløver ut fulgt av ruterskift fra øst, fordi ruter konge sitter bak. Men det motspillet slipper man altså hvis vest ikke unaturlig spiller ut sin single hjerter. Og da er det veldig synd å gå bet fordi timingen blir feil, og det blir faktisk etter hjerter ut, to runder trumf og så i gang med hjerteren bet selv om ruter konge sitter i saksen!)

La oss gjøre en minimal endring i kortene:

Eksempel 2

Vi har altså flyttet ruter ess over til nord og ruter 6 til syd. Samme kontrakt, samme utspill.

Du vinner også her med hjerter konge og spiller A-K i trumf og registrerer at begge motspillerne følger farge to ganger. Spillet er ikke særlig forskjellig fra det forrige eksempelet, men bør du også her spille en tredje runde trumf for å gi dem det trumfstikket som de uansett må få for? Gjør du det har du jo (minst ti sikre stikk).

Nei, i dette tilfellet har du ingen grunn til å spille en tredje trumf, men kan gjøre det som er mest vanlig i slike situasjoner, la motstanderen med den største trumfen beholde den. For i dette tilfellet har du ruter ess som inntak til hjerterstikkene senere, ogm vest trumfer på et tidspunkt. Idet motstanderen som har den siste trumfen får trumfet i en hjerterrunde gjør det ingen ting, du har fortsatt inntak til stikkene der borte.

I dette spillet kan du etter A-K i spar gå i gang med hjerteren. Det er ingen farge. Hvis en av dem kan trumfe tidlig blir det ti stikk på samme måte som i eksempel 1) hvor du måtte spille en tredje trumfrunde, men her kan du jo være heldig å få flere stikk ved å kjøre i gang med hjerteren. Hvis han med tre trumf har mange hjerter kan du kanskje få kvittet deg med de to kløvertaperene og få flere stikk, og det koster ingen ting å prøve siden du jo har inntak til hjerterstikkene uansett.

UT MED TRUMP'en! (video)

Neida, det blir ikke noe politikk her i bloggen. Undertegnede er alt for livredd alle nett-trollene til å gjøre det. Her hander det om ikke om en Trump som vi det er så vanvittig mye om i media for tida, men trump i bridge, eller trumf som de fleste nordmenn vil uttale det. Altså spilling av trumfkontrakter.

Innholdet i videoen som varer i ca. 29 minutter er om å planlegge trumfkontrakter, og spesielt dilemmaet om motpartens trumf bør plukkes ut med det samme, eller ikke. Man lærer jo at å ta ut trumfen er noe som ofte bør gjøres tidlig, eller med det samme for å unngå at motspillerne skal få stjelestikk for småtrumf vi kunne plukket ut med det samme. Men ikke alltid! Alltid og aldri er ord som sjelden er riktig å bruke når det gjelder bridge...

Innholdet er mest for de ferske. Det er dog noen tips her som gjelder for alle slags trumfkontrakter, også mer kompliserte spill. Nybegynnere får noen tips om hvordan tenke FØR de setter i gang å spille en trumfkontrakt og hvordan få fatt i ekstra stikk. For litt mer erfarne spillere vil tipsene kanskje hjelpe så de ikke går i baret i spill de har lært nok til å unngå å gjøre feil i. 

Hvem trenger mange trumf?

Dagens spill er fra 2nd OCLB Cup (Online Contract Bridge League) som spilles 6.7. til 11.7. med 26 lag på startstreken.

Å ha mange trumf til sammen er alltid en fordel, hvis ikke blir det ofte grandkontrakt. Men generelt er det riktig å spille trumfkontrakt heller enn grand hvis man har minst åtte kort til sammen i en majorfarge. Av og til er det bra å spille med kun 4-3 eller 5-2 tilpasning, altså kun syv trumf til sammen, og det kan for eksempel være hvis man er uten stopper i en farge slik at grand blir galt uansett.

Hoftaniska-Charlsen (lag De Botton) satt N/S og fant i dette spillet en helt spesiell utgangskontrakt med kun seks trumf til sammen!

Å finne den ekstremt stilige kontrakten 4 spar med dette er uvanlig, men det var egentlig ganske logisk slik meldingene gikk.

Over Hoftaniskas åpning 1 kløver (2+ kløver) og 1 ruter innmelding fra vest viste nords dobling minst fire hjerter. Syd sa 1 spar som var naturlig og benektet trekorts hjerter. Da meldte nord 2 ruter, motpartens farge, og det er kunstig kravmelding. Hoftaniska (syd) måtte finne en melding og kunne ikke melde grand uten ruterstopper, men nå kunne han vise sekundær hjerterstøtte, typisk honnør dobbelton siden han jo hadde benektet trekorts hjerter allerede. Nord viste kløverfargen, og nå kom en intelligent melding fra syd, 3 spar. Det måtte vise god firekorts spar og at han ikke visste hvilken kontrakt de skulle spille. Å si 3 ruter ville antagelig viste det samme, usikkerhet om sluttkontrakten, men fordelen med 3 spar var det det måtte være meldt med en god sparfarge nå. Charlsen (nord) kunne omtrent se for seg syd sin hånd, og det tok veldig kort tid før han løftet til 4 spar med damen dobbel!

Sluttkontrakten meldt vel vitende om at det var på 4-2 tilpasning var perfekt! Vest tok for to store ruter, og da østs signal viste at han ikke hadde dobbelton ruter skiftet vest til hjerter i tredje stikk. Spillefører tok enkelt fire sparstikk, fem kløverstikk og ett i hjerter, totalt ti stikk, +620.  

Med to ganske balanserte hender mot hverandre og 28HP til sammen er det normalt ganske naturlig å havne i 3 grand. Den utgangen er håpløs, forsvaret tar fem ruterstikk med det samme. Uten ruterstopper blir som regel alternativet til 3 grand å forsøke 5 i minorfarge hvis det er tilpasning der og ikke god nok tilpasning i en majorfarge. I 5 kløver er det også håpløst, spillefører må tape to ruterstikk og ett stikk i hjerter.

Ved det andre bordet stoppet N/S i 3 kløver. Det ser litt ut som en misforståelse (også der krevde nord med motpartens farge, ruter) om de var i en situasjon som var utgangskrav, eller ikke, for de har tross alt 28 hp til sammen. Og da er det svært uvanlig å ikke melde utgang. Men N/S ved det bordet unngikk i alle fall de to mest næreliggende utgangene, 3 grand og 5 kløver som begge må gå bet, og de noterte +130 for 3 kløver med ett overstikk. De Botton vant 10 IMP på spillet takket være Hoftaniska-Charlsens spektakulære utgang på 4-2 tilpassen!  

Her er verdensmestrene!

Sakset fra Facebook, her er de norske spillerne (og NPC/Coach) som vant online-VM i U-16 klassen (World Bridge Federation Youth Online Teams League):

 

VM tittel i U-16!

Norge vant online VM for juniorer, i U-16 klassen. I finalen ble Polen feid av banen med sifrene 101-46. Våre nye verdensmestrene heter Anders Brogeland, Nicolai Heiberg-Evenstad, Sigrunn Faag, Maren Idland Sægrov, Jørgen Lindaas Nordby og Elias Veines-Jensen.

Finalekampen var stort sett enveiskjøring. Her er et spill hvor begge de norske parene vurderte godt:

Først utspillsprøven Nicolai Heiberg Evenstad fikk som nord mot vest sin 3 grand.

Meldingene var etter polsk kløver hvor 1 kløver kan være flere ting, 2 ruter var naturlig og positivt svar, og 2NT viste en 12-14 NT. Kløveråpneren behøver ikke ha kløverfarge, men det står vel likevel mellom majorfargene når utspill skal velges her. Nords eneste farge er ruter, men det kommer jo minst fem ruter opp i bordet. I valget mellom spar og hjerter valgte Nicolai den litt sterkere sparfargen, og da traff han Anders Brogeland hjemme!

Anders (syd) hadde nesten til innmelding, men det var på to-trinnet, og at han ikke meldte var helt greit spesielt siden makkeren var der for han og spilte ut spar! Hvis N/S melder kan det jo hende Ø/V ikke kommer i 3 grand også. Sparutspillet gikk til liten fra øst og damen, og liten spar tilbake godspilte tre stikk til i spar for syd. Spillefører hadde kun en reell sjanse, ruter konge dobbel i saks. Han tok ruterfinessen, men nord vant med kongen og spilte sin siste spar. Anders tok sparstikkene, og nord var raskt frempå med svakhetskast i hjerter. Derfor ble det enkelt for syd å spille kløver etter sparstikkene, og dermed fikk N/S tak i hele syv motspillstikk, +300.

Ved det andre bordet med Norge Ø/V gikk meldingene slik:

Siden øst svarte 1 ruter var innmelding i spar mer opplagt på ett-trinnet, og N/S var altså med helt til 3 spar. Merk at 3 grand faktisk vinnes om den spilles av øst, men bare fordi syd har begge sparhonnørene slik at vests knekt blir en stopper. Elias Veines-Jensen (vest) og Jørgen Lindaas-Nordby vurderte imidlertid godt da de ikke trodde på 3 grand lenger, og normalt er det en dårlig kontrakt om sparkombinasjonen deres er kun en stopper. De havnet i 4 hjerter på 4-3 tilpasningen, og der tapte spillefører kun tre stikk. Med en fet +620 på blokka sammen med +300 fra det andre bordet ga spillet hele 14 IMP til Norge.

Det var ikke så mange sånne riktig store svingspill i finalekampen, men Norge vant en haug med spill rett og slett fordi de spilte bedre bridge.

GRATULERER!

 

 

SOMMERBRIDGE - Støtt juniorene våre!

Kurt-Ove Thomassen informerer om den pågående "HELE NORGE SOMMERBRIDGE". Thomassen er frontfigur i det flotte rekrutteringsarbeidet på Helgeland. Den nevnte sommerbridgen som spilles på BBO er for alle, gammel og ung. Men prosjektet er lagt opp for å bidra til arbeid med juniorspillere, så her er det gode argumenter for å delta!

Her er litt av informasjonen jeg har fått om denne sommerbridgen hvor det er en deltakeravgift, men også premier.

//

Helgeland Juniorbridgeklubb (HJBK) arrangerer sommerbridge for alle på BBO, hver onsdag klokken 18.00. Turneringene heter «Hele Norges Sommerbridge». Ved å være med støtter du det viktige rekrutteringsarbeidet som HJBK driver. Deltakeravgiften er kr 50,- pr spillekveld. I tillegg betales 1 dollar til BBO ved påmeldingen. Av BBO-dollaren går halvparten til juniorfondet, så også dette støtter juniorene våre. Det deles ut både kveldspremier og flotte sammenlagtpremier i flere klasser samt klubb- og kretspoeng. Om du mangler makker er det gode muligheter å finne en på turneringens makkertorg.

Inntektene fra sommerbridgen går til å arrangere en vintercamp på Lovund 19-21.mars 2021. Her vil ungdom med interesse for bridge møtes til spilling, kurs og sosial omgang. Dit forventer vi nærmere 150 ungdommer fra helt nybegynner til landslagsspillere.

Det samarbeides med den populære BBO-turneringen «Norsk på Norsk» slik at du rekker å spille sommerbridgen før deres kveldsturnering starter. Resultater og mer informasjon om «Hele Norges Sommerbridge» finner du her.

//