MIX PAR - Det verdifulle ekstrastikket

Det går seg mot slutten av Bridgefestivalen. Fredag og lørdag spilles NM for mixpar. Der er stillingen slik i toppen før lørdagens avslutning:

Bak disse ligger en rekke med par nært nok til at vinnerparet langt fra sikkert er blant de som er nevnt her. Hele resultatlisten etter to av tre sesjoner finner du her.

I parturnering er et tilsynelatende uskyldig lite ekstrastikk utrolig viktig. Før overføringen på youtube startet snakket vi kommentatorene om hvor viktig det er å få med ekstrastikkene i parturnering, både som spillefører og motspiller. Det gjør turneringsformen veldig intens, alle spill teller like mye (fra 0 til 100%), mens i lagkamp teller de store spillene relativt sett mye mer.

Det gikk ikke mange spill før vi fikk se flere eksempler på dette. Her er det øst som avgjør hvor mange poeng havner.

UTSPILL?

Jeg er ess-utspiller mot slem, spesielt i parturnering, men må innrømme det ikke alltid blir riktig. Men ofte kan det være slik at det ene stikket forsvaret kan få forsvinner, og tolv eller tretten stikk utgjør som regel en stor forskjell. Også i lagkamp kan det være riktig å ta for esset sitt. Det hender av og til at de mangler ess-konge i fargen, eller at taperen i den fargen du har esset forsvinner, så viser det seg kanskje at makkeren har ett annet stikk han må få for - men det blir da forsvarets eneste.

Det er klart at dette ikke er en regel uten unntak. Å spille ut ett ess kan forære dem kontrakten også (favør, for eksempel esset sitter bak kongen). Men altså…

Slemmen var ikke meldt helt med kontroll der det gikk sånn som i vårt diagram. De manglet jo ett nøkkelkort, og kunne manglet trumfdamen og. Mer enn halvparten av N/S-parene stoppet i utgang. 

Det var lett å se for oss som ser alle kortene at utspillet var øst sin siste sjanse her.

I 6 hjerter (eller 6 grand/ruter) må spillefører tippe ruteren for å vinne kontrakten. Med ni ruter til sammen hvor kun damen mangler er valget mellom å slå esset (gardere seg mot damen singel bak) og senere ta finesse, eller toppe etter damen dobbel. Sistnevnte variant er marginalt bedre hvis man ikke har noen indikasjoner. Kun en spillefører bommet ruteren i 6 hjerter og gikk bet, 19 par vant slem.

Selv om en var uheldig og satt Ø/V mot slem som ble vunnet kunne mange matchpoints blitt berget hvis en fikk med seg stikket sitt. Hvis øst spiller ut kløver ess blir det kun tolv stikk.

Ø/V fikk for -1430 (tolv stikk) fortsatt et dårlig spill -19. Men å ikke få med seg esset (tretten stikk) ga hele -47. Forskjellen utgjorde 2,4% på parets sesjons-score, og for flere av dem som ga ut +1460 kostet dette alene mer enn ti plasser på resultatlisten!

Ved det bordet vi fulgte kom vest i normalkontrakten 3 grand.

Nord spilte ut spar 2 til damen som syd fikk for. Spar konge i neste stikk ble stukket med esset. En ruter ble spilt til kongen før hjerterfinessen ble tatt, men den røk til nords konge. Nå tok nord for spar knekt, men måtte innse at vest hadde en stopper med tieren. Da var de ved det kritiske punktet i motspillet. Både der vi så på og noen andre steder spilte nord mer spar for å godspille den femte sparen.

Da var det slutt.

Spillefører tok resten – ti stikk (2+3+5+0), og nord fikk aldri for kløveresset. At det var fare for at det kunne skje burde nok nord har forutsett selv om han ikke så vests hjerter. Motspilleren kan se østs ruter og det begynner å ligne svært på et sånt motspill hvor det haster.

Ni eller ti stikk ga disse resultatene:

+430 til Ø/V for ti stikk i 3NT som ga -35 til motspillerne

+400 til Ø/V for ni stikk i 3NT som ga +7 til motspillerne!

Forskjellen på å få med seg kløver ess, eller ikke (42 mathcpoeng) utgjorde ca- 3% på parets totalscore i sesjonen, og selvsagt en stor forskjell i plassering på resultatlisten.

Disse spillene viser med all mulig tydelighet hvor mange poeng det er å hente på å få med seg stikkene sine i parturnering. Det er oftere at store poengdifferenser avgjøres på grunn av slike «småting» enn et man får til en super spilleføring, eller et spektakulært motspill.

(En våken tilskuer nevnte at å spille kløver ess i den siste 3 granden kunne vært verd enda mer. De hadde jo tre stikk, og vest (den skjulte hånden) kunne hatt kun kløver knekt (da har han 15 poeng) slik at forsvaret kan få to kløverstikk og fem stikk i alt - en bet. Hvis vest har den hånden koster det to stikk å ikke legge ned kløver ess)

MIX MASTERS

Fornøyde vinnere av NM for mixlag: Helen Erichsen, Espen Erichsen,

Gunn Helness og Fredrik Helness

 

Er Fredrik uslåelig?

Det ble tre på rad for Fredrik Helness da han torsdag var på vinnerlaget i NM for mixlag sammen med mamma Gunn Helness og ekteparet Helen og Espen Erichsen. Etter at Fredrik var på vinnerlaget såvel i Patton og NM Monrad Lag tidligere i uken ble det gull til lag HELNESS i mix-lag.

Utover torsdgen var det mange gull-aspiranter, men med en storseier i tredje siste kamp og to solide kamper til slutt ristet HELNESS utfordrerne av seg og vant 15,5 VP foran lag TURBO (Gunn Tove Vist, Christian Bakke, Torild Heskje og Jon Egil Furunes). Bronse gikk til lag BJUDA PÅ (Jessica Larsson, Geir Helgemo, Per Tjelmeland og Marianne Harding). Hele resultatlisten finner du her.

Å vinne tre festivalturneringer på rad skjer ikke ofte hvis det i det hele tatt har skjedd før. Hvis Fredrik klatrer til topps på pallen også etter mix-par som avsluttes lørdag er det i alle fall historisk - en uslåelig norgesrekord og antagelig verdensrekord. Det har neppe skjedd før noe sted at en spiller har vunnet alle turneringene under en bridgfestival. Men de skal spilles to dager før det i så fall er et faktum. Prestasjonen så langt er uansett utrolig sterk. 

Lagkamp er team-work, og alle på laget som vinner har like mye ære for triumfen. Butleren betyr ikke noe i den sammenhengen, og butler er ikke alltid helt rettferdig. Det kan for eksempel være at det er ett par som får de største sjansene til store butler-runder, mens det andre paret sitter i mot og får minus-spill uten å ha gjort noe galt. Likevel ser vi alltid litt på butleren. I årets mix-lag hadde Fredrik og Gunn en utrolig flyt. De vant butlerutregningen med en langside eller to, og å score over +3 IMP per spill gjennom tolv kamper er veldig uvanlig.

Midtveis i turneringen møttes lag HELNESS og lag BJUDA PÅ, to av de store favorittlagene. Det var flere andre lag som var helt med på det tidspunktet, men kunne ett av de lagene få til en storseier ville mye vært gjort. Det skjedde ikke, og spenningen var fortsatt stor med mange lag involvert idet turneringen var halvspilt.

Her er kampens første spill:

Fredrik Helness og Geir Helgemo satt med disse kortene med ingen i sonen.

Vest var giver og åpnet med en sterk, kunstig 2 kløver. Hva ville du meldt?

Mot sterke kunstig åpninger er det spesielt viktig å sperremelde hvis man har kort til det, selv om det kanskje er såpass gode kort at man bare ville meldt inn på laveste trinn over for eksempel en minoråpning på ett-trinnet. Både Fredrik og Geir hoppet til 3 spar, ganske standard melding rundt omkring i salen, men mange meldte kun 2 spar også. Spillet ble imidlertid avgjort først og fremst av syds melding.

 

Gunn Helness sin 4 rutermelding kan sikkert diskuteres. Det er imidlertid ofte godt å få sagt fra om en bra sekskortsfarge. Hun tenkte nok at de kunne spille 4 spar doblet hvis ikke ruter passet så godt. Ankepunktet mot meldingen er at det ligner veldig på utspillsdirigerende, og om makker for eksempel spiller ut ruter ess med den sterk hånden hos vest behøver ikke være så bra. Her hadde vest ruter konge singel, men han kunne jo hatt konge dobbel.

Alt det der blir teori - "never argue with success"! 

Meldingen 4 ruter var blink, og Fredrik hadde ingen problemer med å si 5 ruter. Det presset Ø/V opp på femtrinnet hvor det ble en bet. Ved det andre bordet meldte ikke syd, greit nok vil jeg påstå, og da fikk vest spille 4 hjerter med ti stikk.

"First blood" til HELNESS, 10 IMP.

Gunn i flytsonen, det er fali' det

Resten av kampen forløp uten særlig utslag, med unntak av det fjerde spillet som var en utspillsprøve.

Gunn Helness og Jessica Larsson satt syd (ingen i sonen) med disse kortene og meldingene gikk:

Hva ville du spilt ut?

Et utspill er et utspill (er et utspill) heter det, og det henspeiler på det faktum at å finne utspillet er ofte veldig vanskelig. Utspillet er den delen av bridgen som er mest tilfeldig.

Å spille ut makkers farge er ofte det riktige. Her har dog makker kun åpnet med 1 ruter og behøver ikke ha så god farge. Men å gjette på en annen farge (i så fall blir det vel spar her) er bingo det og. 

Gunn valgte spar 2.

Jessica spilte ut makkers farge, ruter 3 (norsk fordeling).

For en gangs skyld i denne turneringen var det Gunn Helness som bommet. Sparutspillet ga Marianne Harding utgangen på et sølvfat, BJUDA PÅ +420.

Jessica sitt ruterutspill fungerte mye bedre. På liten fra blindemann la Geir Helgemo tieren. Merk at han i dette tilfellet egentlig ikke forærer spillefører noe ekstra stikk i ruter ved å ta for esset (ikke noe inntak til kongen), men spillefører ville fått seg inntak til vest ved å stikke over ruter dame senere. Dermed ville han fått spilt spar opp mot kongen og også notert ti stikk.

Siden nord la ruter 10 og øst vant færste stikk var blindemann blitt en øde ørken. Spillefører kan ikke annet enn å ta ut trumfen og spille noen runder av den før han forsøker å fri seg, men forsvaret presser simpelthen øst inn igjen ved å spille minorfarger. Til slutt må spillefører spille unna spar konge og taper to sparstikk - en bet.

Pluss 50 til BJUDA PÅ var verd 10 IMP, og de var like langt. (Kampen endte 12-10)

 

 

Jevnt i NM MIXLAG

Etter første dag i NM for mixlag er det jevnt i toppen. Lederlaget heter BJUDA PÅ og består av Jessica Larsson, Geir Helgemo, Marianne Harding og Per Tjelmeland. Bak dem er det tett som hagl og ikke mer enn ca. 10 VP ned til 12.plass! Det kan derfor bli en spennende avslutning av turneringen på torsdag. 

Resultatene så langt i NM for mixlag kan du finne her.

I runde fire kom et spill hvor det handlet om hvor optimisk man skulle være.

Det er en fin lilleslem, men med tolv sikre stikk (hvis ikke trumfen sitter 4-0) og muligheter for det trettende var det noen få som tok sjansen på storeslem. Det var mange flere som var kun i utgang.

Gunn Tove Vist og Christian Bakke (lag TURBO) luktet på storeslem. Som vi ser sa Vist på et tidspunkt 5NT som lover at makkerparet har alle nøkkelkortene og trumf dame, og når man melder slik så er det fordi det kan være storeslem. Det mest vanlige er at makkeren over 5NT viser en konge om han har det (melder den fargen, spesifikk kongevisning), eller slår av i lilleslem, eller hopper rett i storeslem med ekstra verdier (stikk-ressurser makkeren ikke vet om). Om nord hadde hatt kløver konge ville det vært det en helt kanon storeslem, og med AKJ sjette i den fargen ville det ikke overrasket meg om Bakke hadde sagt 7 hjerter direkte over 5NT. Selv om han med kløver konge hadde sagt "bare" 6 kløver (viser kongen) bør 7 hjerter meldes da syd kan se at spartaperen i så fall forsvinner på kløver.

Her manglet imidlertid kløver konge og 6 hjerter ble sluttbudet.

I lilleslem (eller utgang) er spillet over på sekunder. Vi ser jo at det går an å ta tretten stikk via en enkel kløverfinesse. Det kan man ikke gjøre i 6 hjerter etter spar konge i utspill da det blir bet i en opplagt kontrakt om kløverfinessen ryker (de får også ett sparstikk).

Mot 6 hjerter fikk Vist spar konge ut fra vest og stakk med esset før hun satte i gang med trumfene. Vest begynte å få litt pustebesvær ganske tidlig.

Etter alle trumfene fulgt av ruterstikkene blir det seende slik ut før den siste ruteren:

Det oppstår en såkalt show-up squeeze. Idet syd spiller ruter konge kan vest pakke sammen. Enten må han kaste spar dame (da tar spar knekt og kløver ess de to siste stikkene), eller kaste en kløver. Idet vest kaster kløver forsvinner spar knekt fra nord, og syd spiller kløver. Da kommer kongen på og A-Q tar de to siste stikkene.

Noen sier at for at vest skal bli skviset må han jo ha kongen som sitter i saks, og da kan man jo like gjerne ta finessen. Det er riktig at han må ha det kortet for å bli skviset. Men poenget er at hvis vest i tokorts-posisjonen følger med en mindre kløver vet spillefører at vest ikke kan ha kløver konge, for han har jo igjen spar dame (kun to kort). Dermed kan man i enkelte tilfeller på grunn av en sånn show-up situasjon unngå en mislykket finesse og av og til toppe ut den honnøren som ikke lenger kan sitte foran. 

Det var kun 15 par (av 50) som var i 6 hjerter, og en endeløs rekke med utganger med tolv og tretten stikk ble notert. I kampen vant faktisk lag Turbo 11 IMP da N/S ved det andre bordet spilte 4 hjerter. Mot tre andre motstanderlag ville imidlertid +1010 for 6 hjerter med tretten gitt 11 IMP ut! Det var nemlig tre par som meldte storeslem og vant den.

Er det helt opplagt å vinne tretten stikk?

Det er en alternativ spilleplan som godt kunne fungert med kløver konge hos øst, men blir fiasko her. Det er å forsøke godspilling av kløver dame ved å trumfe kløver hos syd. Ingen av dem som meldte 7 hjerter forsøkte seg på dette; Etter spar konge ut til esset ut går det an starte med en kløver til esset og stjele en kløver. Så trumfesset og trumf til nords konge fulgt av nok en kløverstjeling. Siden kongen ikke kommer på blir det kun tolv stikk, for nå er overgangen som er nødvendig for skvisen ødelagt. Med den spilleplanen vinnes om øst har kløver konge dobbel eller tredje. Hvis øst har kløver konge singel fra start vil den imidlertid elegant bli toppet ut til slutt hvis spillefører kjenner igjen show-up varianten.

Hvis det hadde vært grandkontrakt (unormalt) er det jo ingen slik stjelemulighet, og kløverfinessen ser først ut som beste sjanse. Men går den finessen kan man (bør) etter spar konge i utspill godt ta alle sidestikkene først og det blir automatisk tretten stikk siden vest blir skviset.   

 

 

GLIMRENDE BULLETINER!

Det legges hver dag ut en bulletin under Norsk Bridgefestival. Det er flere som bidrar med stoff der, men det er VEGAR NÆSS og ELISABETH GROSETH som har ansvaret for bulletinene.

Det er veldig fine, fyldige bulletiner. Mest bridgestoff selvsagt, men også endel annet. 

Alle bulletinene kan du finne her.

 

Norsk Bridgefestival, ONSDAG

NM MONRAD LAG

Lag C med Christian Bakke, Tor Eivind Grude, Fredrik Helness og Espen Erichsen vant NM Monrad Lag ganske komfortabelt. Med en god ledelse mot slutten var det nesten bare teori som kunne ta fra dem gullmedaljene. I et ganske flatt sett i siste runde ble det et knepent tap for vinnerlaget (mot lag Kultur), og om de som ble nummer 2 (Mr. Lee) hadde tatt full pott i sin kamp ville faktisk seieren røket for lag C.

Dermed har de tre førstnevnte vunnet begge turneringene under festivalen så langt.

Fredrik Helness på vinnerlaget nok en gang

I Patton spilte Fredrik med pappa Tor som vant bronse i Monraden hvor han han spilte på lag GRIME med Geir Helgemo og lagameratene Cato Sundeng-Per Grime. Mellom de to lagene på sølvplass finner vi lag Mr. Lee med Terje Lie, Nils Kåre Kvangraven, Bjørn Olav Ekren og Ole Berset. 

Espen Erichsen (t.v.), Tor Eivind Grude og Christian Bakke (til høyre) vant NM Monrad Lag. Bildet er fra da de samme tre var på vinnerlaget i en lagturnering i USA i fjor (nr. 2 fra venstre er Tony Leibowitz fra Australia)

Det deltok 50 lag, og alle resultatene finner du her.

Marcus Lund har ansvaret for youtube-overføringene fra festivalen og gjør en glimrende jobb. De som ser på følger en kamp som blir overført på BBO. Marcus og noen flere kommenterer det som skjer via Zoom så det nesten er som om de sitter i samme studio og prater. De som ser på kan komme med inspill til kommentatorene på chat. Dette er et nytt tilbud, og som Marcus sa mottas gjerne innspill både om spillene vi ser på og hvordan selve overføringene er slik at et artig tilbud kanskje kan forbedres videre til neste gang. Disse opptakene kan selvsagt sees i ettertid også hvis man ikke har tid til å følge med når det hele skjer.

Kjedelig uavgjort spill?

I går var jeg med i "studio" og fikk se mye bra bridge og flere interessante spill. Det fokuseres ofte på svingspill, men av og til er det mye interessant i spill som ender uavgjort i kampen. Vi tar med ett spill som ikke ga utslag i den kampen vi så på fra siste spilledag i "Monraden". I dette spillet fokuserte vi som kommenterte ikke godt nok på hvordan spillet ville gå hvis vest var spillefører fordi øst spilte ved det bordet vi fulgte, og han fikk et ganske gunstig utspill mot seg.

Ved det bordet vi fulgte satt Peter Marstrander øst og ble spillefører i 4 hjerter fordi vest hadde åpnet med 2 ruter - Multi. Syd spilte ut spar konge (umeldt farge), og det utnyttet Marstrander godt. Han vant med esset og spilte en spar 10 som syd dekket, trumf fra vest. Nå spilte han hjerter konge og hjerter til esset. Selv om trumfen satt 4-1 hadde han full kontroll fordi han hadde en stor spar og kunne sette opp resten av sparen med en stjeling til, og det var fortsatt to inntak til øst. Med fire sparstikk i alt ble det ti stikk, +620.

Vi som kommenterte mente (korrekt) at det er et godt resultat og antydet at det kunne bli vanskeligere med annet utspill. Og det er det, men Terje Lie vant også ta ti stikk selv om han spilte kontrakten som vest og fikk ruter ut til esset. Han tok for kløver ess, trumfet en ruter, trumfet en kløver og tok for trumfesset. Så måtte han trumfe seg hjem på hånden igjen. Hvis han nå hadde lagt ned trumfkongen ville det gått galt pga. 4-1 sitsen i trumf, men han spilte liten kløver og kongen kom på - behagelig for spillefører. Dette var igjen med nord inne:

Nord har altså nettopp fått stikk for kløver konge og er inne. Han spilte trumf, men da hadde Mr. Lee full kontroll. Han stakk med trumfkongen og spilte stående kløver, og tapte kun to trumfstikk i tillegg til det ene kløverstikket han allerede hadde gitt bort.

Hvis nord i stedet spiller ruter blir det vanskeligere. Vest trumfer og må lese sitsen godt, for om han tar for trumfkongen som er riktig spilt hvis trumfen sitter 3-2 (i så fall kan han etterpå bare presse ut den siste trumfen med kløverstikkene sine) går det galt. Hvis han i den situasjonen tar for trumfkongen idet han har kun to trumf igjen og nord har tre kan nord trumfe kløver dame og ta ut vest sin siste trumf før det spilles spar. Vest får ikke flere kløverstikk og må uten trumf igjen spille fra bordet med bet som resultat.

Det var altså riktig at denne kontrakten var veldig vanskelig med annet utspill enn spar konge som skjedde der hvor øst spilte kontrakten. I resultatene står det imidlertid +620 ved begge bord, et kjedelig uavgjort spill...

Hvis en tar en tid på hva som skjedde i dette spillet ved de andre bordene (alle bordene spiller jo samme spill) så bekreftes at +620 var et veldig godt resultat for Ø/V. Ved over halvparten av bordene ble det pluss-score N/S, de fleste hvor Ø/V gikk bet i 4 hjerter. Det var også noen delkontrakter Ø/V, og kun 14 av 50 Ø/V-par vant 4 hjerter. 

I går ettermiddag/kveld ble første dag av NM for mixlag spilt. Vi kommer tilbake med en rapport fra den turneringen i neste innlegg. 

 

 

Bridgefestivalen: Skal Bakke-Grude vinne alt?

På mandag vant Christian Bakke og Tor Eivind Grude årets Patton (med Helness-Helness) som de også vant i fjor. Første dag av NM Monrad Lag gikk også bra for dem, og laget deres leder etter første dag. Igjen har de Fredrik Helness på laget, denne gang spiller han med Espen Erichsen. Det gjenstår en spilledag, og mange sterke lag er ikke langt bak lederlaget.

Og svaret på spørsmålet i overskriften er nei, Bakke-Grude kommer uansett ikke til å vinne alt under denne festivalen. Det skal jo tross alt avsluttes med mix-par, og den turneringen vinner de ikke...

MELDESTIL

Her er det spill fra tirsdagens lagbridge hvor det handler litt om stil når det gjelder valg av åpning: 

Hva ville du åpnet med i første hånd, gunstig sone?

Det er tre alternativer som alle har noe for seg: en forsiktig 2 spar (svake 2), sperremelding 3 spar, elller oppvurdere til åpning 1 spar. 

Selv synes jeg hånden er for sterk for svake 2. En del sånne 6-4 hender er rett og slett for spillesterke. Hvis 2 spar viser 8-11 som mange bruker er det vel kanskje greit, men jeg er enig med Erik Berg (og andre) som åpnet med 1 spar. Å åpne med 3 spar kan også ha noe for seg. Slikt vet man selvsagt ikke, alt kan bli riktig og det er og blir et stilspørsmål. Hvis det viser seg at makker har gode kort er 1 spar helt greit. Om motparten i stedet har kortene vil det være best å klinke til med sperremelding med det samme. Her er hva som skjedde i kampen Sølvknekt 1 mot Lensmann. 

Etter Berg sin åpning på ett-trinnet var det enkelt å finne slem, og 6 spar var omtrent til å legge rett ned.

Ved det andre bordet fant Sølvknekts Thorfinsson-Mikkelsen også 6 spar etter 2 sparåpning - uavgjort spill.

Det var kun ca. 1/4 av Ø/V-parene som stoppet i utgang. Noen spilte 6 ruter som også vinnes enkelt. I den kontrakten kan det dog være litt sårbart om det sitter skjevt både i spar og trumf (hvis det altså er ruter).

SPILLEPRØVE

Hvordan spiller du kontrakten 6 ruter etter to ganger kløver fra forsvaret, den andre trumfet hos vest med ruter 8?

Slik det satt var det altså ingen problemer, tre runder trumf er nok og det er "claim". Men etter å ha brukt en trumf (ruter) hos vest i andre stikk kan det blir litt ekkelt hvis trumfen sitter 4-1. Den tredje kløveren kan kastes på en hjerterhonnør.

Men etter A-Q-J har jo en motstander en trumf igjen. Spillefører må komme seg over til øst for å få tatt den siste trumfen med ruter konge, og det er en slags blokkering i spar. Han vil jo ha tak i alle sparstikkene. Hvis det spilles spar ess og spar til øst risikeres at motstanderen med en trumf igjen stjeler!

Ser du løsningen på det problemet?

Etter tre runder trumf spilles hjerter ess med avkast av østs siste kløver. Så liten spar til østs tier! Sparfargen er da et øyeblikk blokkert, men det fikser du elegant ved å ta ut trumfen med ruter konge og kaste spar ess!

 

 

 

FESTIVALEN - Fin start!

Det ble en fin-fin start på Norsk Bridgefestival som startet på Lillehammer mandag. De første rapportene sier at alle storkoser seg!

PATTON

Første turnering var Patton, en krevende turneringsform som jeg mener favoriserer de beste kortspillerne. Feltet var som vanlig sterkt, og i denne turneringn kanskje sterkere enn tidligere år da det var eneste turnering på programmet mandag. Med så mange gode spillere på plass er det klart at det var haugevis med gode kortspillere nedover på listene og, men mange av favorittlagene var der oppe i toppen. Og det ble seier til et av favorittlagene, lag BAKKE med Christian Bakke, Tor Eivind Grude samt far og sønn Tor og Fredrik Helness. (Grude-Bakke var på vinnerlaget i denne turneringen i fjor også)

Hele resutlatlisten for de 50 lagene finner du her.

Tor Helness har tydeligvis funnet storformen!

Etter noen helsproblemer i det siste er tydeligvis Tor Helness tilbake i kanonform. I helgen var han også på vinnerlaget i et amerikansk mesterskap som ble utkjempet online. Der spilte han med sin faste makker Geir Helgemo.

TEKNOLOGI OG MORSOMME OVERFØRINGER

Under årets festival er det direkte overføringer av turneringene på Youtube. Det opplegget bør bli en hit! Der får du se alt som skjer, og det er dyktige, kvalifiserte kommentarer som du også får se (Zoom?), samt en chat hvor alle kan spørre, eller komme med innspill underveis. Jeg fulgte kun med i starten siden det nærmet seg natt her jeg er. Dette tror jeg virkelig blir populært selv om kanskje ikke så mange har oppdaget det så langt. Sendeskjemaet for youtube-overføringene finner du her. 

Kommentorene følger godt med. Fra topp: Fred A. Moen, Markus Lund og Svein Gunnar Karlberg.

I Patton var det Markus Lund, Fred A. Moen og Svein Gunnar Karlberg som kommenterte. Det gjorde det bra, og det hele fungerte godt (jeg fulgte kun med i starten), og kommentatorene visste hva de snakket om. Kanskje undervurderte de litt potenisalet i det aller første spillet som kom opp på skjermen, spill nr. 6 i første kamp:

Vi fulgte kampen mellom det to sterke lagene "God (Gammel) årgang" og "Steng Oslo" - og Elllingsen-Marstrander meldte seg opp i det som ser ut som den normale utgangen 4 hjerter. Det er vel endel som risikerer å havne i 4 spar med slikt etter starten 1 kløver-1 hjerter, 1 spar (eller 2 spar), men Ø/V ved dette bordet bruket overføringer over 1 kløver, og da øst etter 1 ruter sa 1 hjerter (trekorts hjerter) endte de etter litt om og men i 4 hjerter. Det er bedre i hjerterkontrakt her, men det bør bli de samme stikkene i sparkontrakt slik det sitter.

Pga. starten på meldingene skulle Marstrander (øst) spille utgangen og fikk ruter 3 i utspill.

Det ser unektelig ut som et plankespill, det bør bli kun to tapere i spar. Markus nevnte mulige problemer med 4-0 sitsen i trumf, og at det i dette tilfellet ikke bør by på problemer. Så spillet så litt kjedelig ut?

Vel, det gjør nok det for oss som ser alle kortene. For spillefører er det ikke så enkelt, og han har flere valg i hvordan legge opp spillet. Han vet jo ikke at spar ess sitter foran. Og dette dreide seg om PATTON hvor altse en stor del av vinnerpoengene avgjøres etter Board-A-Match beregning hvvor ett ekstra stikk i forhold til det andre bordet gir vunnet spill 2-0. Skulle man for eksempel ikke treffe i denne spilleføringen og ramle ned på ti stikk blir det ofte å bokføre 0-2, en stor margin i BAM, mens det i lagkamp eventuelt ville kun gitt 1 IMP.

Hvis man starter med å ta ut trumfen blir det slik det sitter også elleve stikk, selv for eksempel ved å starte sparspillingen fra vest. Men spilles spar fra øst tidlig vinner syd med damen og tar for esset før han gir nord en stjeling.

Det er klart bedre å spille spar fra øst også om spar skal angripes med det samme. Merk også at det kan være en variant (om en ikke ser sitsen) å forsøke å godspille kløverfargen som godt kan sitte snillere. Får man godspilt to kløverstikk (for eksempel KQ-tredje) gir det i så fall to sparavkast og da kan man kanskje spille for de andre overstikket (spar ess foran kongen). Men siden trumfen sitter 4-0 kan en slik start på spillet bli starten på trøbbel.

Marstrander vant med ruter ess og spilte spar til kongen med det samme. Det er antagelig riktig start da han også kan få med seg A-Q dobbel hos syd, og i så fall tape kun ett stikk i spar. Slik det satt tapte han kun to sparstikk og noterte de elleve stikkene kommentatorene hadde spådd med det samme.

Er dette nødvendigvis et plankespill? Det ser jo ganske greit ut å få elleve stikk i sparkontrakt også. Uavgjort spill, 1-1?

Nei, for det er for eksmepel en viss fare for å komme for høyt. Ved det andre bordet gjorde "Steng Oslo" sitt Ø/V-par - et sterkt par -  nettopp det. Etter samme start (1 kløver-1 ruter (=hjerter), 1 hjerter fra øst (= 3) hoppet vest ikke urimelig til 4 hjerter. Da gikk øst på mot slem. Jeg tror det var litt optimistisk selv om det selvsagt var fristende. Det var da heller ikke så langt unna en slem. Litt bedre spar hadde gitt brukbart spill for tolv stikk.

Etter overføringsstarten spiller de med XYZ, dvs. svareren kan i stedet for å hoppe til utgang kreve til utgang først og så sleminvitere, eller etter utgangskravet melde utgang for å vise mer verdier i form av honnørpoeng. Det direkte hoppet bør vise noe slikt som dette, eller til og med kanskje litt svakere kort med god fordeling? 

Der Marstrander-Ellingsen meldte 4 hjerter var de innom en god del meldinger som i hvertfall så ut som om de luktet på slem, men bremset. Dermed vant "God (gammel) årgang" spillet, og de vant også kampen, men kun med 11-9. De kom like foran "Sten Oslo" på resultatlisten til slutt (nr. 7 mens Oslo kom på 9.plass).

Det tilsynelatende spillet ga utslag i en rekke kamper. Av de 50 resultatene var det:

13 Ø/V-par som gikk bet i slem (og noen på femtrinnet).

Det var dessuten en god del som kom seg med i meldingene N/S og stampet i ruterkontrakter med fra +100 til +500 som var bra mot en "opplagt" +650 til Ø/V.

Det som kunne se ut som det mest opplagte resultatet, +650 til Ø/V forekom ved 24 av 50 bord.

Noen få fikk tak i tolv stikk i hjerterkontrakter. Det er egentlig umulig. Det må vel ha skjedd ved at syd hoppet på med spar ess etter liten fra øst, og at spillefører senere dro knekten og fikk fisket opp damen idet nords tier falt.

Toppresultatet Ø/V gikk til Hallgeir Holden-Hallvar Fallang (Hadeland) som noterte tolv stikk i 5 hjerter doblet, +1050

Tirsdag fortsetter bridgefestivalen med NM MONRAD LAG.

LYKKE TIL!

 

 

"On your marks" - festivalstart på Lillehammer!

On your marks!

Mandag morgen kl. 10 starter bridgefestivalen. Da er det blitt virkelighet, i et merkelig år hvor det verden over ser vanskelig ut å få organisert massemøsntringer har NBF klart å få det til og norske bridgespillere er så heldige at de får muligheten til å møtes i en ordentlig bridgefestival.

I tillegg til mestertskapene/turneringene er det et fyldig sosialt program som du kan lese mer om her.

Program for turneringene som skal spilles finner du her.

Her fra LANGT HOLD (New Zealand) vil undertegnede følge med så godt som mulig på hva som skjer på Lillehammer, og kommer til å rapportere en og annen historie. Det blir som vanlig bulletiner også som blir lagt ut på internett, og de finner du her (åpningsbulletinen er allerede lagt ut).

Like før det braker løs!

Festivalsiden med all informasjon on Norsk Bridgefestival 2020 er her.

LYKKE TIL!

 

 

Klart for festival - mye lagspilling

Mandag 3.8. starter Norsk Bridgefestival på Lillehammer. Programmet for årets festival er revidert på grunn av de spesielle omstendighetene i år. Det blir mye lagbridge. Noen liker det, andre kunne tenkt seg flere parturneringer. Men alle bør være veldig glade for at det i det hele tatt blir festival i år!

Først mot slutten av uken blir det parturnering med NM for mixpar, en morsom og populær turnering. Men aller først er det Patton som faktisk er enda mer intenst enn vanlig parturnering. I mellom Patton og mixen er det de vanlige lagturneringene NM monrad Lag og NM for mixlag. Hele programmet finner du her.

Hva er «DEN BESTE BRIDGEN», par eller lag?

Forleden da jeg satt og spilte en parturnering spurte en brukbar spiller meg fom jeg er enig i at lagturnering er bedre og edlere bridge enn parturnering.

Det er mange som mener lagbridge (IMP beregning) på en måte er mer «edel» bridge. Jeg er uenig.

Jeg liker begge former, men mener parturnering kanskje er undervurdert av de som liker lag best. I par er det veldig mye bridge i nesten alle spill. 

Lagbridge er riktignok en fin turneringsform og setter krav til både spilletekning, meldevurderinger og system. Store spill som utganger og slemmer betyr relativt sett mye mer i lag- enn i parturnering. I lagkamp gjelder det derfor ekstra mye å kunne melde godt, men selvsagt må det spilles bra og. I lag er det imidlertid mange spill som er ganske uinteressante for sluttresultatet. Det kan dreie seg kun om ett mulig overstikk osv. som ofte ikke har så stor betydning når IMPene skal telles opp.

I parturnering teller alle spill like mye. Det deles ut fra 0 til 100% også om det er kun en liten delkontrakt. Å få ett ekstra overstikk i 2 ruter kan i parbridge være mer verdifullt enn å melde og klare 7 grand hvis det viser seg at storeslemmen var temmelig opplagt å melde. Derfor blir parbridge veldig intenst og krever ekstra mye av spillerne både i spilleføringer og motspill.

De beste "kortspillerne" har en fordel i parturnering. På den annen side kan parturnering være nokså tilfeldig. Man er ganske avhengig av hva motparten finner på. Å finne den berømte «glien» kan være like verdifullt som godt system og gode bridgeferdigheter. I det lange løp er det likevel de som greier å få fatt i mange (ekstra) stikk som gjør det best i par.

Mange spiller omtrent likt både i par og lag og tenker ikke så mye på hva slags turneringsform det er. Til syvende sist handler det om å melde og spille godt. Det kan likevel være grunn til å ha i bakhodet hva slags turneringsform man spiller.

Det er imidlertid klart at i lag (og IMP-turneringer) er det veldig viktig å sikre seg det store scorene. Mange små-IMP kan dog bli verdifulle i lagkamp også, spesielt i korte kamper. Men store scorer monner mer i IMP-regnskapet. En litt hardere meldestil for å finne utganger har noe for seg, men det må være en viss balanse i det. Går man til stadighet bet i for hardmeldte utganger kan det blir elendige lister. Når det spilles lag lønner det seg å spille safe og ikke risikere noe for å fa fatt i overstikk.

I den kommende bridgefestivalen starter det med PATTON, en turneringsform som jeg liker veldig godt. Den stiller store krav til spillerne i alle spillets faser og har en blanding av elementene som er viktigst både i par og lag. Å få produsert ekstra stikk er kjempeviktig, men man må også få med seg de stores scorene. Det er fordi beregningsmetoden i PATTON tar hensyn til begge deler.

PATTON spilles som lag på vanlige måte ved at lagets to par sitter N/S og Ø/V ved de to bordene. Resultatene blir sammenlignet kun mot det andre laget. I PATTON beregnes kampresultatet i vinnerpoeng (VP) med bakgrunn i to faktorer som til sammen gir et VP-resultat som i vanlig lagkamp, fra 10-10 VP til 20-0 VP. Det er en beregning i forhold til såkalt Board-a-Match (BAM) som er veldig enkelt å regne ut. Spillresultatene ved de to bordene sammenlignes, og er de helt like blir det 1-1. Hvis det ene lagets resultat er bedre er det 2-0 uansett hvor stor margin det dreier seg om. Med andre ord, hvis lag A har +110 N/S, og lag B har +100 er det 2-0 til lag A. Dette gir en meget intens bridge hvor man må være veldig nøyaktige i samtlige spill.

BAM er en morsomt og krevende, men turneringsformen har ikke blitt benyttet mye i Norge. Andre steder spilles mer BAM, for eksempel i USA. I det amerikanske høstmesterskapet (Fall Nationals) er BAM turneringsformen som brukes i de fleste turneringene, bla. det prestisjetunge mesterskapet REISINGER.

BAM teller imidlertid ikke for all vinnerpoengene i PATTON, men BAM-delen utgjør (så vidt jeg vet) 60% av kampresultatet. Forskjellen i lagenes totalscore utgjør resten. Altså må spillerne også sikre seg store scorer. Det må meldes godt for eventuelt finne slemmer, og safespilling kan godt være riktig for å sikre seg for eksempel en utgang. En kan ikke hele tiden gamble på overstikk og slikt for å vinne BAM-poengene, for går gamblingen galt tapes for mye i totalscoren. PATTON inneholder med andre ord alt  og er super turneringsform slik jeg ser det.

Av en eller annen grunn har PATTON-turneringen under festivalen på mange vis vært å betrakte som en slags sideturnering når man ikke er med i en av de «viktige» turneringene. Jeg synes statusen for PATTON skulle vært høyere, for det er turneringsformen som kanskje krever mest av spillerne.

Lykke til på Lillehammer, både i PATTON og resten av uka!

Ta noen stikk så...

...forsvinner kanskje noen stikk (av motpartens)!

I mange kontrakter må det jobbes for stikkene, og det må kanskje etableres stikk som du kan få når du kommer inn igjen. Andre ganger har du en haug med stikk som kan innkasseres med det samme. Da kan det ofte være lurt å gjøre nettopp det for å sette press på motparten!

«Ta noen stikk så forsvinn det noen stikk» (av motparten sine) er et enkelt, men glimrende tips i mange kontrakter. Alle vet jo hvor ubehagelig det er når spillefører dundrer i vei med en lang farge og vi må som motspillere finne mange avkast. Det kan kanskje oppstå en skvis også, men det er like ofte at motspillerne rett og slett forsaker seg.

Når du mangler ett stikk for å få resten er det ikke lurt å bare si «dere får ett stikk til slutt», men heller følge tipset om å «ta noen stikk» for å se hva som skjer. Det er ikke over før det er over, og kanskje får du noen ganger alle de resterende stikkene!

Vi er i samme parturnering som spillet du kan lese om i det forrige innlegget her i bloggen. Og i parturnering betyr jo delkontraktene akkurat like mye i prosent som utganger og slemmer. Ett ekstra stikk kan godt være gullkantet!

Her besinnet vest seg og passet på 2 spar etter makkerens høyning, og det er nok fornuftig selv om vest hadde mye for sin innmelding. Men han vet jo at svareren (øst) burde ha vist en god-løft ved å melde motpartens farge (her 2 ruter) om han hadde maks for sin pass.

Nords utspill ble stukket av syds hjerter konge før syd også tok for hjerter ess og spilte en tredje runde av fargen som ble vunnet av damen, en behagelig start for spillefører. Trumfen blir angrepet. Syd stakk østs spar knekt med esset og spilte en liten ruter. Hva nå?

Du tror kanskje syd har ruter konge siden han åpnet meldingene?

Det kan hende, men det er langt fra sikkert, for syd har allerede vist 7HP i hjerter og 4 i spar. Det er absolutt plass for ruter konge hos nord, og det er en annen mulighet her, at vests lille ruter kan kastes på kløver hvis den fargen sitter snilt. At syd spiller unna ruter konge mot det bordet (øst) er kanskje mulig, men ikke så sannsynlig da det egentlig er å forære spillefører ett stikk. Kanskje er det en såkalt «gresk gave»?

Og det var det da spillet forekom hvor hele sitsen så slik ut:

Noen lot ruteren gå til nords konge, og da ble det (bare) ni stikk. Andre gikk opp med ruter ess i håp om å bli kvitt rutertaperen på kløver senere. Men den fargen sitter jo 4-2, sier du?

Inne på ruter ess har spillefører resten av stikkene minus ett. I sånne situasjoner er det ofte helt gratis å ta noen stikk, eller i dette tilfellet ta alle trumfstikkene før kløveren prøves. Kanskje «forsvinn det noen stikk»?

Det kan skje ved at motparten forsaker seg, men av og til oppstår det en skvis ganske automatisk, også for spilleførere som kanskje ikke er så bevandret i skvisens mysterier.

La oss si spillet går slik:

Tre ganger hjerter ut til damen. Trumf til syds ess, ruter tilbake til esset. Så tar spillefører resten av trumfene sine før han forsøker kløveren. Idet den siste trumfen spilles ser det slik ut:

På spar 8 fra vest er nord «toast», skviset sønder og sammen i kløver-ruter. Det eneste spillefører behøver å gjøre er å følge med på om ruter konge blir kastet. Skjer det kastes en kløver fra øst og det er igjen tre kløverstikk og ruter dame som står. Hvis nord kaster ikke kaster ruter konge må han kaste en kløver, og da forsvinner den nå verdiløse ruterdamen fra øst før spillefører prøver kløveren. Den gir fire stikk, for på det tispunktet sitter den 3-2!

Å «ta noen stikk så kanskje forsvinn det noen stikk» er helt gratis i en sånn situasjon. Om kløveren sitter 3-3 fra start så sitter den 3-3 til slutt også!

Jada, det var et litt svakt motspill. Syd må imidlertid skifte til ruter i andre eller tredje stikk for at forsvaret skal kunne sikre at de holder kontrakten på ni stikk. Da godspilles nords konge før trumfesset er slått vekk og forsvaret får fatt i fire stikk.

Å vinne +140 i sparkontrakt ga omtrent middels. De som ved litt hjelp fra syd fikk sjansen til å vinne ti stikk og grep den sjansen fikk nesten 90% score for +170!

STJELEVERDI?

Når man støtter makker vurderes om det i tillegg til antall honnørpoeng er grunn til å regne ekstra for fordeling, og hvis man har en kortfarge, for eksempel en singleton justeres håndens verdi opp. Det gjøres fordi støttehånden kan godt være mer verd enn de faktiske honnørpoengene vi først talte opp. Noen ganger blir det feil fordi kortfargen viste seg å ikke være verd noe.


I dette spillet oppvurderte noen nord sin hånd (mot syds åpning 1 spar) til en utgangsinvitt med 8 hp + en singelton. Det er litt tøft vurdert, men ikke helt urimelig spesielt om det hadde vært lagkamp. Det er imidlertid grunn til å være litt forsiktig med å regne fullt ut for en kortfarge hvis man ikke har mange trumf, men det er klart kortfargen kan være gullkantet da også.

Her var nords single hjerter verdiløs som stjeleverdi i den fargen siden syd satt med K-Q-J som er to stikik uansett. Syds 6HP i hjerter og nords justering for fordeling ble på en måte at makkerparet regnet dobbelt for verdiene sine i den fargen. Pga. dette ble de litt vel optimistiske og gjorde et slemforsøk før de bråbremset i 5 spar siden det manglet to ess. Slikt skjer, men det er alltid kjedelig å spille på femtrinnet i en majorfarge med fare for å gå en bet når en kunne stoppet i 4.

Mot 5 spar kommer kløver dame i utspill. Planlegg spillet.

Det første du gjør er å se på antall tapere de to hendene mot hverandre, og antall mulige tapere på den hånden du kaller hovedhånden, den hånden du forsøker å godspille. Her er det syd, og du har selvsagt ingen taper i trumf, en taper i hjerter og en taper i ruter. Hva med kløveren?

Der er det en taper, men du ser med det samme at en kløver kan senere kastes hos nord på godspilt hjerterstikk, så det er heller ingen kløvertaper. Altså regnes det som kun de to taperne i rødfargene. Men betyr kun to tapere at det er elleve stikk rett ned?

Nei.

Her har du en «mulig» kløvertaper på den hånden du ønsker å godspille (syd). Den må det gjøres noe med.

Da spillet forekom, i 4 spar ved mange bord, og i 5 spar ved enkelte bord var flere spilleførere for raske på labben og startet med å ta ut trumfen. Det er en typisk feil som ofte skjer når man har veldig fet og god trumffarge, det ser liksom så enkelt ut, og å ta ut trumfen med det samme er jo i mange spille riktig spilt. De glemte å stille seg det viktige spørsmål som alltid bør stilles før en går i gang å spille trumfkontrakt: «kan jeg ta ut trumfen nå med det samme, eller må jeg vente med det fordi jeg skal bruke trumfen til noe?». Svaret kan være «nei» på det spørsmålet hvis trumfen på den ene siden, ofte den korteste trumfhånden må brukes til å trumfe opp en eller flere mulige tapere. Slik så hele spillet ut:

Hvis syd hadde hatt tre små hjerter, eller esset tredje ville det vært enkelt for de fleste å se at syds små hjertere burde trumfes hos nord. I dette spillet ser alle at nords single hjerter ikke har noen verdi for å kunne trumfe hjerter, men den single hjerteren har en annen verdi. Den gjør at syds hjerter gir avkast hos nord  Fra nord skal jo kløver kastes på hjerter for å unngå kløvertaper, men det må uansett gjøres noe med syds (hovedhåndens) tredje kløver. Den må trumfes hos nord. Derfor må du vente litt med trumfen.

La oss si du tar to runder trumf og oppdager 3-1 sitsen. Da oppdager du kanskje at starten ble feil. Hvis trumfen hadde vært fordelt 2-2 ville spillefører sluppet fra denne feilen i starten fordi det ville uansett blitt igjen en trumf hos nord til å dekke opp en kløver etter uttrumfingen. Her går det imidlertid galt.

Etter kløver ut og to runder trumf ser det slik ut:

Hvis spillefører tar ut vest tredje trumf blir det ingen trumf igjen hos blindemann og det blir to røde tapere pluss en kløvertaper.

La oss si han etter to runder trumf spiller hjerter. Det er imidlertid for sent. Vest vinner med hjerter ess og spiller trumf som tar bort nords siste trumf, og det blir en bet i 5 spar.

Spillefører har råd til å ta en runde trumf, men han kan også spille hjerter i andre stikk. Vest vinner med hjerter ess og fortsetter med kløver. Nå har spillefører full kontroll. Det kastes en kløver hos nord på et hjerterstikk og syds tredje kløver trumfes. Han taper kun til hjerter ess og ett ruterstikk - elleve stikk.

I meldingene tenkte nok nord han hadde en stjeleverdi (hjerter), men det hadde han ikke. Det morsomme er at nords hånd likevel inneholdt en stjeleverdi, men det var i kløver hvor paret hadde 3-3 fordeling!

Det måtte ikke noe veldig spektakulært til for å vinne fem trekk her, men i en parturnering på BBO med ganske brukbart nivå var det flere som feilet. Ved alle bord ble det spilt sparutganger (4 eller 5), og resultatene så sånn ut:

+ 450 (11 stikk i 4S eller 5S) ga 68%

+ 420 (10 stikk i 4S) ga 25%

-    50 (en bet i 5S) ga 11%

Å få 68% er jammen bra betalt for å ta elleve stikk som nesten er toppstikk hvis man tenker seg litt om før det settes i gang med spilleføringen.

Bør du alltid la dem beholde det sikre trumfstikket de har?

Hvis du spiller en trumfkontrakt og setter i gang med trumfen viser det seg av og til at en motspiller vil bli sittende med den høyeste trumfen – mastertrumfen.

Veldig ofte er det slik at det ikke er noen grunn til å gi dem det trumfstikket med det samme, men la dem beholde det. Det sikre stikket vil de jo få uansett, og du behøver ikke spille enda en trumf for å godspille trumffargen din! De stikkene du kan få i trumffargen vil du jo før eller siden få for uansett. Så dette blir motsatt av om du spiller grandkontrakt og jobber med å godspille en lang farge, da må du fortsette fargen og gi bort stikket med det samme slik at du har godspilte stikk i fargen idet du kommer inn igjen.

I grand er det ofte en kamp om å etablere (godspille stikk) før motparten har fått til det samme i den fargen de jobber med. I grandspill kan det selvsagt også være slik man har en haug med stikk som bare kan innkasseres, men det er som oftest slik at å jobbe på med en farge som ikke er gående er riktig spill både for spillefører og motspillerne.

I trumfkontrakt er det slik at å la dem beholde det ene trumfstikket de uansett å få er en slags hovedregel. Det er imidlertid ikke alltid slik. Husk å tenke gjennom hva som kommer til å skje i det videre spillet hvis du lar dem beholde det trumfstikket, eller hvis du i stedet gir dem det stikket med det samme.

Her et to spill som kom like etter hverandre i en lagkamp:

Øst spiller 4 hjerter og får spar konge i utspill fra syd til esset.

Her er det ingen grunn til å vente med å forsøke å ta ut trumfen.

Husk spørsmålet en alltid bør stille seg: kan jeg ta ut trumfen med det samme, eller «må jeg vente med det fordi jeg trenger den til noe annet?» – typisk kan det være å trumfe tapere på den korteste trumfhånden.

Hvis trumfen sitter 3-2 i denne 4 hjerterkontrakten er det et hverdagsspill. Etter å ha tatt ut motpartens trumf gir tre runder ruter avkast for en spar, og spillefører vil deretter tape kun til A-K i kløver, elleve stikk.

Du ser umiddelbart at en spar kan kastes fra øst på det tredje ruterstikket, men det haster ikke siden du ikke har tenkt å slippe dem inn tidlig. Det er ingen grunn til å starte med ruteren først!

Du går på trumfen. I andre trumfrunde oppdages imidlertid at syd har krav på trumfstikk. Det er ingen grunn til ikke å ta en tredje trumfrunde likevel. Etter tre store trumf sitter syd igjen med trumftieren – mastertrumfen – og den må han få for før eller siden.

Bør du gi han det stikket nå?

Nei.

Hvis du gjør det får jo forsvaret ett sparstikk, to i kløver og hjerter 10.

Du må bli kvitt spartaperen, så nå haster det litt. Du kjører i gang med ruter og rekker akkurat å få kastet spartaperen når det sitter slik:

Merk at om du helt unødvendig stopper trumfspillet etter to runder hjerter blir det bet. Du kanskje får litt panikk og tenker at «jeg må bli kvitt spartaperen» og feilaktig lar syd beholde 10-x i trumf og kjører i gang med ruterstikkene. Da blir det bet idet du spiller tre runder ruter og kaster spar, fordi syd stjeler i tredje ruterrunde med den lille trumfen. Så spiller forsvaret to store kløver – og de har tre stikk i alt – før nord spiller enda en ruter som gir syd to trumfstikk totalt fordi han får høyning for hjertertieren som da er singel.

Å ta tre runder trumf, så først spille ruter er her vel hva de fleste ville gjort, og det er selvsagt riktig spilt. Så dette spillet var vel greit og logisk, det var bare å la syd sitte med det ene trumfstikket han må få uansett.

Men det er ikke alltid det er riktig å la motspilleren sitte med «mastertrumfen» sin. Her er en kontrakt som ligner på den forrige, men ikke helt.

Du sitter nå syd og skal spille 4 spar med hjerter 10 i utspill fra vest til nords ess. På trumfesset kommer damen på fra øst, og nok en runde trumf bekrefter sitsen du allerede hadde en mistanke om, vest har krav på trumfstikk for tieren fjerde. Også her er det ingen grunn til å vente med den tredje trumfrunden, så knekten spilles. Vest sitter igjen med et sikkert trumfstikk.

Bør du også i dette spillet la motspilleren sitte der med mastertrumfen?

Nei, selv om spillene ligner litt på hverandre er konklusjonen stikk motsatt i dette spillet.

La oss si du lar vest beholde for trumftieren og går i gang med ruterstikkene. La oss si vest trumfer tredje gang. Da blir det fjerde ruterstikket liggende der borte på bordet uten inntak!

Om vest spiller kløver eller hjerter etter å ha trumfet i tredje ruterrunde spiller ingen rolle. Spillefører ender med å tape tre kløverstikk med denne sitsen, og sammen med trumfstikket blir det en bet.

Her kunne spillefører telle ti sikre stikk: 5 i spar, 1 i hjerter og 4 i ruter = 10. Men han fikk altså ikke tak i det fjerde ruterstikket.

Løsningen i dette spillet er å gi bort stikket til vest sin mastertrumf i fjerde trumfrunde fordi da kan ingenting stoppe spillefører fra å få fatt i sine stikk.

Det er mulige noen ser på kløveren som litt skummel. Det er den ikke fordi nord har tieren. Denne kløverkombinasjonen er en stopper uansett så lenge forsvaret ikke kan få gjennomspilt kløveren to ganger.

Hvis du gir vest for spar 10 i fjerde trumfrunde kan/vil vest spille kløver, men spiller han liten kløver legger du tieren. Øst vinner med knekten, men nords kløver K-x er nå beskyttet.

Om vest idet han er inne på spar 10 i stedet skifter til kløver dame dekkes med kongen og esset vinner stikket. Da har kløver 10-x blitt til den «nye» K-x siden forsvaret kun har knekten som er høyere, og 10-x er beskyttet siden vest ikke får komme inn igjen.

(Ja, det er riktig at kontrakten kan betes med kløver dame i utspill. Det går i så fall dame, konge ess i kløver, og da må øst for å bete ikke falle for fristelsen å ta for knekten for å gi vest en stjeling da det i så fall blir i bytte med det trumfstikket de uansett ville fått, og det blir siste stikket de får. Øst må i andre stikk skifte farge. Gjør han det får ikke spillefører tak i stikkene sine før forsvaret får ett trumfstikk og to kløverstikk til i tillegg til esset i første stikk. Det motspillet er imidlertid nokså vanskelig, og å spille ut hjerter 10 er også veldig normalt.)

Hvordan varsle om "suspekt" bridge?

Online bridge er ikke nytt, men omfanget av turneringsbridge online blir stadig større. Med det følger mistenksomhet om «uønsket oppførsel», eller for å si det rett ut, juks.

Og juks må stoppes!

For at spillere som faktisk jukser skal bli kastet ut av bridgen bør de diskes av bridgemyndighetene etter solid bevisførsel. Derfor må suspekte ting rapporteres. Det er imidlertid svært uheldig om beskyldninger blir fremkastet i all offentlighet før det er klart at det faktisk er noe galt som har skjedd. Mange som føler seg snytt og varsler i all offentlighet har kanskje ikke sett helheten i spillet. For dem er det likevel naturlig å reagere og spørre seg «ble jeg jukset»? De bør si fra, men hvordan? Det som blir feil er når sosiale medier blir brukt for raskt og spillere som kanskje ikke har gjort noe som helst galt lett kan bli identifisert.

Betyr dette at uerfarne spillere ikke bør stille spørsmål om noe som ser suspekt ut?

NEI!

Tvert imot, alle bør ha lov til å si fra om hendelser de synes ser merkelige ut. Den meldingen, eller spilleføringen som forekom kan dog være logisk selv om den som føler seg snytt aldri ville kommet på å melde eller spille slik selv. Det kan og bør likevel rapporteres! Da får bridgemyndigheten et grunnlag for å vurdere det. NBF har lagt til rette for en ryddig, konfidensiell behandling av disse tingene i sitt «FAIR PLAY SYSTEM».

For tiden kan mange mer eller mindre klare juksebeskyldninger leses i sosiale medier både i Norge og andre steder. I internasjonal bridge skjer det ting, der brukes kraftig lut for å få bukt med problemet. Også når det gjelder norske turneringer må det skje noe.

Her er hva Marianne Harding skrev på Facebook i forbindelse med en temmelig feilslått postering med headingen «Mistenkelig» forleden:

//Dere som spiller i NBFs turneringer skal slippe å tenke på dette selv. Dere skal slippe å sitte igjen med en uggen følelse etter å ha spilt mot noen i våre turneringer, og dere skal slippe å bære byrden med å ha en mistanke mot noen selv, og dere skal slippe å dele slike spill i forum som facebridge eller andre steder der folk (som kan være helt uskyldige) kan bli identifisert. Det dere skal gjøre, med alle slike spill, er å rapportere dem inn via NBFs fair play system. Dette gjelder både mistenkelige spill, og også episoder med ufin oppførsel fra makker eller motspillere. På den måten får vi oversikt i om det er en enkeltstående episode, eller om det er flere som rapporterer samme spiller slik at vi skal sette i gang en grundigere etterforskning av spilleren/makkerparet//

Merk hva Harding sier om at det på ingen måte er slik at man ikke skal si fra/spørre. Tvert om så oppfordres til det, men det bør altså skje konfidensielt, til NBF. Det vil ikke ta mye mer tid å sende en melding via dette systemet enn å poste noe i sosiale medier.

NBF har kompetente folk som vil vurdere slike ting. Flere av dem vil som oftest ta del i vurderingene for å sikre at det blir en ryddig og sikker behandling. Er det klart at det er ugler i mosen vil det bli fulgt opp og saken havne i disiplinærkomiteen. Bevises uønsket oppførsel (les: juks) vil de som har gjort det bli straffet.

Les mer om NBF sitt rapporteringssystem her.

Det går vel kanskje i noen tilfeller an å presentere et melde- eller spilleproblem selv om det er av denne typen i sosiale medier som for eksempel Facebridge hvis du har veldig lyst til å få synspunkter på et spill som forekom, men bare hvis det presenteres helt nøytralt. For eksempel bare et diagram og en meldesituasjon med spørsmålet «hva melder du?». Du vil få svar fra en haug med spillere, også eksperter. Ikke presenter det som «ugler i mosen» osv. med screenshots fra BBO med hele spillet og egne BBO-nicknames. Selv om en sladder spillerne man kanskje feilaktig mistenker for noe tar det sekunder å finne ut hvem det dreier seg om for de som ønsker det. Hvis det faktisk viser seg at det ikke er noe suspekt er å presentere det slik veldig uheldig.

Å bruke det konfidensielle rapporteringssystemet Fair Play er uansett det riktige. Forsøk å unngå sosiale medier for slike bridgehendelser selv om du er aldri så irritert.

Slik rapportering kan om du ønsker det skje anonymt. Men det er ikke flaut om du får til svar at det ikke var noe galt i det som skjedde! Tvert om uttaler forbundet at en lav terskel for rapportering er bra. Det kan nok føre til noen ubegrunnede saker til behandling av NBF, men det er mye bedre enn ubehagelige saker i sosiale medier.

Vi ønsker såklart å gjøre bridgen, også onlinebridgen ren. Det vi må finne ut er hvordan det kan skje best mulig uten å gjøre det veldig ubehagelig og stygt. Det er her jeg er fristet til å bruke klisjeen "vi må tenke flere ting samtidig".

 

Stadig flere juksesaker

Forleden var det polakken Michael Nowsadzki som "confessed", innrømmet og tilstod juks i online bridge etter å ha bakspilt seg selv og dermed spilt med åpne kort. Før helgen var det amerikanske Syliva Shi som på lignende måte tilsto i en artikkel på bridgeportalen Bridgewinners. Etter begge disse tilståelsene kom et en endeløs rekke kommentarer.

Her kan du lese om den siste tilståelsen.

Herfra kjennes ikke bakgrunnen for at spillere nå går ut og tilstår liksom av seg selv, men mye tyder vel på at det ikke er helt av seg selv. Dvs. mye tyder kanskje på at de har fått beskjed om at de er avslørt å at å legge seg flat å tilstå kan hjelpe litt på straff osv? Eller er det slik at de får et ultimatum: "enten tilstår du selv, eller det vil bli offentligjort av oss".

I min kommentar forleden har en komitee som er oppnevnt for å se nøye på "suspekt" oppførsel på BBO blitt oppnevnt. Noe ble nevnt av Shi i hennes innlegge om at hun var kontaktet av BBO. Kommentarer i forbindelse med Shi sin tilståelse tyder på at det kommer mer. Det virker som om en (ekspert?)gruppe analyserer spillere som har blitt rapportert. Hvordan og hva som egentlig foregår nå vil forsøke å få bragt på det rene og komme mer tilbake til her i bloggen.

Det er grunn til å føle seg trygg på at de som vurdere slike saker ser på mengde og frekvens og at en nøye vurdering skjer. De som er i søkelyset får nok også lov å presentere forklaringer, men hvis det er for mye som ikke kan forklares godt er de nok ferdige. Det er neppe grunn til å tro at du får en henvendelse fra BBO bare fordi du har truffet på en finesse eller to som kunne vært tatt begge veier. Det skal mye mer til enn som så.

 

 

 

Thailand: God innsats av Beyer og BOA

Av de norske bridgespillerne som bor helt eller delvis i Thailand deltok to spillere i det Thailands lagmesterskapet (Thailand Princess Cup) i Bangkok, Mathias Beyer og Baard Olav Aasan (BOA). Dette var et av de første mesterskapene i verden post-covid, og det ble altså spilt på "vanlig" måte, ved bordet! Mesterskapet var "åpent" dvs. også utlendinger kunne delta.

De to norske spilte på to forskjellige lag. Beyer sitt lag var beste "norske" i grunnspillet og ble nr. 2 i sin gruppe. Det skjedde etter et stortap i første kamp fulgt av syv strake seiere. Også BOA sitt lag gikk til finalen med 3.plass i sin kvalifiseringsgruppe.

Mathias Beyer var fornøyd med innsatsen i Bangkok

I finalen var gjorde BOA sitt lag det litt bedre med 4.plass til slutt selv om det ble tap i det innbyrdes "norske" oppgjøret. Beyer sitt lag endte på 5.plass blant ti lag i finalen.

Her er et spill fra kampen mellom BOA og Beyer sitt lag i finalerunden hvor det handlet litt om system, men mest om hvor optimistisk man bør være.

Det var han til høyre for deg som var giver, så meldingene gikk forskjellig ved de forskjellige bordene. La oss si at makker etter tre passer får vist en 22-24NT ved enten å åpne 2NT, eller 2 kløver etterfulgt av 2NT hvis det er systemavtalen. Hvordan melder du nå?

Noen bruker Stayman (eller Puppet), andre overfører til 3 hjerter. Hvis det brukes Stayman og makkers svar for å vise at han ikke har major er 3NT kan en eventuell 5-3 tilpasning hjerter forsvinne. Hvis ikke det er en spesialavtale i Puppet-varianten er det kanskje beste å overføre til hjerter først. Hvis makker over 3 ruter (overføring til hjerter) sier 3 hjerter kan du simpelthen si 3 spar, naturlig. Men over 3 ruter kan det hende makker hopper til 4 hjerter - Superaksept (firekorts trumf, fine kort for hjerterkontrakt). Blir du sleminteressert da?

Det var jo øst som var giver, så ved noen bord åpnet vest i tredje hånd. Noen steder sa vest 2NT som begge minor, andre steder 3 ruter sperr før N/S hadde fått meldt noe som helst. Over en slik åpning av vest dobler nord, og om syd strekker seg til 4 hjerter kan det hende nord blir ivrig og de havner i en dårlig slem. Selv om de får meldt i fred bør det vel gå an å besinne seg, syd vet de har kun 29-31 HP til sammen og han har en ikke alt for skarp hånd.

Beyer og makkeren Pai stoppet stille og rolig i 3 grand og noterte +630.

Merk at i 4 spar på 4-4 tilpasningen fremfor å spille på trumftipasningen 5-4 i hjerter er det visse sjanser for tolv stikk om en ser kun N/S sine kort, men det må sitte veldig snilt. Hvis spar (som trumf) sitter 3-2 og kløver ess er plassert foran kongen er forskjellen fra hjerterkontrakt at i sparkontrakt kan sidefargen hjerter gi et avkast for en ruter hos nord. Men siden spar som da er trumf altså satt 4-1, og kløver ess satt bak kongen var det ikke mulig å få mer enn ti stikk i verken spar eller hjerterkontrakt.

BOA sine lagkamerater forsøkte seg på lilleslem i hjerter. Der ble det to bet, og +13 IMP til Beyer sitt lag som vant den siste finalekampen ganske klart. BOA kunne ønsket seg et motsatt resultat i den kampen så hadde det blitt medalje.

BOA sitt lag snuste på bronsemedaljen. Her i kamp mot Esther Sophonpanich som er MRS BRIDGE i Thailand. Hun har en høy posisjon i World Bridge Federation også. 

.

KOMMENTAR: Vil COVID-19 forandre bridgen for alltid?

Bridge i en endret verden

«Må man så må man» er det naturlig å si når det gjelder mulighetene for å spille bridge i Covid-verdenen. I en lang periode nå har spilling online vært eneste mulighet. På BBO har deltakerantallet gått drastisk opp siden det ikke har vært noen mulighet for spilling ved bordet i klubb eller i turneringer.

Turneringsvirksomhet på BBO forekom også pre-Covid. I det siste har det naturlig nok tatt seg veldig opp og noen ganger til og med satt press på internettportalens kapasitet. I kjølvannet av det dramatiske som har skjedd med lock-down osv. det siste halvåret har ivrige organisatorer satt i gang internasjonale turneringer med mange av verdens toppspillere på plass. Det er et alternativ også for proffspillere, og det kan være morsomt å følge for tilskuere.

De ivrigste tilhengerne av online bridge snakker om at fremtidige mesterskap kanskje kan/bør arrangeres online. Det er jo en mulighet man kanskje vil bli nødt til å se på, og det finnes noen argumenter for det, som for eksempel at bridgeforbund, enkeltspillere og ledere slipper kostnader for reise og opphold hvis man må reise til utlandet for å delta i mesterskap.

Er det slik fremtidens VM-spiller i bridge ser ut?

Online bridgens positive sider

Er alt bra når det gjelder denne utviklingen mot mer online bridge som kanskje vil innebære en langsom (eller kanskje ikke så langsom) død for live spilling, bridgefestivaler, mesterskap og slikt i den form vi har vært vant med?

Nei, alt er ikke bare bra.

Det er imidlertid endel positivt å si om online bridge generelt, og BBO spesielt. At man kan utøve hobbyen sin hjemme fra stua kan være en fordel. Makker behøver ikke bo i nærheten av deg, eller i nærheten av bridgeklubben. Å trene på BBO kan være bra, og det er også bra for kurs og opplæring.

At BBO kom på 90-tallet var en gave for bridgen på mange måter. Overføringer av viktige kamper i mesterskap osv. bidro til at bridgen utviklet seg i mange land hvor impulser utenfra ikke var så lett å få tidligere. Det har ført til at nivået har blitt høyere spesielt i bridgenasjoner som tidligere var veldig svake. I internasjonale mesterskap hvor de svakeste nasjonene var slaktofre i «gamle dager» vinner de nå til dags noen kamper selv mot topp-nasjonene.

Gjør disse positive momentene at vi må akseptere at «verden går videre» og at online bridge kanskje tar over også når det gjelder viktige turneringer og mesterskap?

Nei.

At det går mot mer og mer teknologi også i organisert bridge er det ingen tvil om. På et tidspunkt, forhåpentligvis etter at jeg har gitt meg, vil det kanskje være slik at det meste av bridgen foregår på nettet. Det er imidlertid naivt å tro at det kan gjennomføres for seriøse mesterskap i nær fremtid.

Det viktigste argumentet som taler imot online som arena for mesterskap er det med sikkerhet. Muligheten for å tilegne seg ulovlig informasjon ulovlig er for stor. Med andre ord, det er for enkelt å jukse.

Når det spilles live, ved bordet hvor spillerne ser hverandre og i større mesterskap blir «overvåket» både av turneringsledere/kontrollører og kamera er det ganske bra kontroll og derfor mindre mistenksomhet. Det forekommer juks uansett. Vi har de senere årene vært vitne til seriøse forsøk på å gjøre toppbridgen ren. Til en viss grad har det lyktes. Etter å ha vært med i de fleste internasjonale mesterskapene det siste tiåret vil jeg si mye tyder på at mange juksemakere er reddere for å bli tatt nå. Det er grunn til å tro at årsaken til at nasjoner som min egen (New Zealand) har oppnådd bedre resultater etter Boye Brogeland og hans gruppe med «Cheat Hunters» satte i gang er at enkelte nasjoner som tidligere sannsynligvis hadde urent mel i posen nå ikke tør annet enn å spille rent.

Seriøse turneringer på BBO

Er tiden inne for å gå videre med mer turneringsvirksomhet og også mesterskap online?

Slik jeg ser det er svaret et soleklart nei.

For ordens skyld: Dette innlegget er ikke ment for å ta fra noen gleden de har med å spille online bridge! Veldig mange liker det, og noen elsker det. Fortsett med det, for all del! Det som omhandles videre i dette innlegget gjelder veldig viktige turneringer, kanskje med pengepremier, og mesterskap osv.

Det nevnes mange muligheter for å løse problemene med sikkerhet, for eksempel ved at tilskuere som følger seriøse onlineturneringer får se det som skjer forsinket. Det vil stoppe muligheten for å kunne bakspille seg selv eller at spillere får info fra noen som ser på, men stopper ikke muligheten for å være i kontakt med makkeren på telefon, chat osv. Det kan det sikkert også finnes løsninger for. Vi er imidlertid et godt stykke unna foreløpig.

Det som har skjedd i det siste når det gjelder juks, mistenksomhet osv. i forbindelse med online bridge har skapt en ubehagelig atmosfære. Det er trist og tar for mange bort mye av gleden ved å delta.

Juks foregår antagelig i større omfang enn mange tror. Noen bakspiller seg selv og spiller egentlig med åpne kort. Andre har kontakt med makkeren mens de spiller, eller kontakt med noen som bakspiller. Mistenksomhet oppstår. Det er veldig forståelig, men kan være skadelig. En mistenksom atmosfære er ingen god atmosfære.

Naturlig å reagere

Hvis noen gjør mye som er veldig utenom det vanlige og det til stadighet blir riktig er det fort gjort å bli mistenksom. Da tys det gjerne til sosiale medier hvor det er så enkelt å varsle, dvs. egentlig kaste ut påstander. Det ropes juks - om enn kanskje ikke med rene ord - nokså fort i den atmosfæren som er i ferd med å utvikle seg i online turneringsbridge. Kanskje var det som skjedde juks også, men ikke alltid.

Et problem er at mange spillere ikke har kapasitet til å se for seg hvorfor noe spektakulært skjedde. Det kan hende spilleren hadde argumenter for det. Det skal mye til og en veldig god forståelse for alle spillets nyanser for å kunne sette seg godt inn i slikt.

Enkeltspill er ikke nok for å bevise skyld, mange spillere gjør veldig mye rart. Av og til blir det topp, oftere bunn. En må en se et mønster over mange spill hvor veldig uvanlige ting så godt som alltid blir riktig før en spiller eller et par kan beskyldes og eventuelt dømmes for juks. Det bør dessuten være en skikkelig prosess før det eventuelt offentliggjøres og de blir diskvalifisert hvis bevisene er klare nok.

På internett er terskelen veldig lav for å slenge ut av seg sin vrede, for det er så lett å si fra om hva man mener der. De som føler seg snytt kan  bli forvandlet til nett-troll også i bridgen.

Det er klart at vi må ha øynene vidåpne for å avsløre juks, men fortsetter denne utviklingen når det gjelder bridge online og beskyldninger kan det bli riktig stygt. Derfor må avsløringer, og eventuelt domfellelse av juksere skje på en annen måte enn tilfeldige posteringer av privatpersoner i sosiale media hvor det så ofte starter. Dette er sensitive ting, og feilaktige beskyldninger kan ødelegge en spillers rykte fullstendig (ja, faktisk privatpersonens rykte) selv om det ikke blir bevist. Det kan bli hengende i luften som «ingen røk uten ild».

Både i Norge og mange andre steder har spillere blitt tatt i juks under online spilling det siste året. At de blir tatt er selvsagt bra! Jukserne må tas og kastes ut av bridgen hvis spillet vårt skal overleve i en sunn versjon. Problemet er altså at det fort kan bli litt mye hyling og skriking, og i noen tilfeller ubegrunnet. Online, sosial medier og nettroll kan være brutale greier.

I Norge har NBF etablert en skikkelig prosess når det gjelder rapportering hvoretter en kompetent komite skal overvåke, og/eller vurdere suspekt spilling i organiserte online turneringer. Det er eneste vei å gå, det må skje i ordnede former med et konfidensielt rapporteringssystem. En komite med kompetente, erfarne folk, både spillere og turneringsledere må vurdere både enkeltsituasjonene, frekvensen og mønsteret i det som har skjedd før noe kommer ut offentlig om det som har skjedd. De involverte spillerne bør selvsagt bli diskvalifisert hvis det blir bevist at de har benyttet seg av ulovlig informasjon når de spiller – altså de har jukset.

Jukserne må tas!

For at det ikke skal være tvil: Jeg er veldig for at juksere tas dømmes hardt. Det jeg sier her om prosess er på ingen måte noe forsvar for jukserne, eller for å si at de skal behandles med silkehansker.

Vi må imidlertid kunne tenke flere ting samtidig. Det som ikke er bra er den veldige støyen omkring det som ikke unaturlig oppstår i det nye miljøet for organisert turneringsbridge som online spilling er. Hvis ikke kan å spille bridge, i alle fall konkurransebridge bli i en langt mindre hyggelig atmosfære enn den bridgen jeg har vært med på i nærmere femti år selv om det har vært ubehagelige saker også tidligere. Jeg er redd det kan bli vanskelig å unngå at atmosfæren i online turneringsbridge bare blir dårligere fremover da det er så naturlig at mistenksomhet oppstår, og da føles det så naturlig å si fra i all åpenhet.

Det går da ikke an å spille sånn (og lykkes)!

Veldig kreative spillere kan bli ekstra utsatt for mistenksomhet om de «treffer», for de tør oftere gjøre «uvanlige» ting. Og de beste lykkes oftere enn andre med «uvanlige» aksjoner. Motspillerne kan da føle seg robbet. En kompetent komite vil imidlertid ikke dømme spilleren hvis det finnes god argumentasjonen for det som ble gjort. En modig, kreativ spiller kan av og til følge feelingen sin og spille på det han/hun tror på selv om det kanskje er helt mot oddsen. Og at det blir riktig vil ikke medføre at han/hun blir dømt for noe som helst av en velfungerende, dyktig komité. Men spillerens rykte kan fort bli skadet hvis uten er skikkelig prosess hyles og skrikes på facebook og andre steder om hva han gjorde, fordi det så veldig snålt ut.

Jeg vil nevne ett tilfelle fra live (ordentlig?) bridge i USA hvor en spiller i verdensklasse spilte ekstremt merkelig, men traff. Amerikanere kan være mistenksomme, og spesielt i bridgen. Så han ble innkalt til «komiteen» for å forklare seg, de trodde nok han hadde en eller annen ulovlig informasjon (sett spillet på nabobordet eller lignende) for å finne en så usannsynlig og merkelig variant. Da han kom inn til komiteen og ble spurt om «hvorfor» dro han frem spill-stensilene og viste dem flere spill fra samme dag, spill hvor han hadde gjort minst like spektakulære ting, men trynet fullstendig og fått soleklare bunner. Komiteen hadde ikke mye mer å si da.

Det må jo være lov å treffe i noen spill når man forsøker på spektakulære ting ofte, og ikke pga. en innerblink etter mange forsøk blir beskyldt for juks! Hadde det nevnte spillet skjedd online ville nok også spilleren blitt frikjent av en komite med samme argumentasjon. Men hvis den usedvanlige, men vellykkede spilleføringen hadde forekommet online ville det fort kunne skjedd at det kom haugevis av innlegg både i sosiale media, på nettstedet bridgewinners og andre steder. Da er det ikke så lett å forsvare seg. Det blir fort til at «ingen røyk uten ild» tankegangen får fotfeste, med fare for at den fargerike, men ærlige spillerens rykte kunne blitt frynset. Det er ikke lett å ta opp kampen mot nett-trollene!

Samtidig som vi må stte mye inn på å gjøre bridgen ren og helst helt fri for juks må vi unngå en gapestokk-mentalitet. Og det må og bør som sagt mer til enn ett eller noen få tilfeller av merkelige ting før beskyldninger om juks blir fremkastet. Og det må også tas i betraktning andre spill hvor samme spiller kanskje har trynet fullstendig. Dette er det de offisielle komiteene oppnevnt av bridgeforbundene som må ta stilling til.

Det svake paret kan da ikke score så bra?

I sosiale media har jeg den siste tiden sett flere utsagn av typen «det paret scorer aldri mange poeng, men online vinner de». Å si slikt innebærer selvsagt en klar antydning om at paret har urent mel i posen. Og det er klart det kan se merkelig ut hvis et par som så godt som aldri scorer mer enn middels, som oftest langt under middels, gang etter gang får scorer på godt over 60% når de spiller online. Man bør nok likevel ikke reagere så sterkt hvis det dreier seg om en enkelt score eller to, selv om hylekoret ofte da også tar av ganske raskt. Det kan ikke bli sånn at et svakt, eller middelmådig par ikke har lov til å ha full klaff en kveld! Det må også være mulighet for at relativt svake spillere faktisk forbedrer seg. Miljøet blir for ubehagelig og «stygt» hvis et ordinært par som kanskje har hatt en skikkelig flaks-kveld neste morgen våkner opp til oppslag i sosiale medier om at de er juksemakere.

De fleste bør besinne seg før de kaster seg over tastaturet og poster beskyldninger. Uansett hvor sikker du er på at et par har jukset, bruk heller de rapporteringsrutinene som eksisterer og stol på at om det faktisk har forekommet juks så vil de bli tatt.

Ferske juksesaker

Da online bridge eksploderte her i New Zealand i februar-mars ble det som i Norge noen jukseskandaler. Her i New Zealand ble de første sakene behandlet altfor raskt og dårlig. En turneringsleder snakket med et par andre spillere og bestemte at et ganske middels par skulle diskes med bakgrunn i noen suspekte spill. Å nekte dem å spille videre i turneringen kunne neppe sees som noe annet enn at de har jukset. Og det ble hva folk oppfattet det som, selv om det ikke hadde vært noen skikkelig prosess og bevisførsel. Dette utløste et drama med utallige kommentarer for og imot. De viktige argumentene for «due process» ble også fremlagt. Forbundet har tatt affære, og nå er det hele i mer ordnede former også her. Likevel, nesten daglig blir spill og historier om suspekt spilling fortalt i sosiale medier, ofte med navns nevnelse. Det er sant og si ikke alltid at de som varsler har tenkt gjennom hva spillet handlet om.

Nettstedet bridgewinners har avslørt juksere de siste månedene, og i det siste tilfellet avslørte en polsk stjernespiller seg selv. 'Han innrømmet å ha bakspilt seg selv i seriøse onlineturneringer. Det er en spiller som er (var?) populær og godt likt, og ingen ville trodd han var en juksemaker. Den saken tyder på at det vil være naivt å tro at ikke kan være flere andre som også jukser.

I det voksende internasjonale onlinemiljøet er det oppnevnt en komite for å vurdere slike saker, og for å bestemme hvem som skal få lov til å delta. Komiteen består av respekterte spillere, flere av dem som var i bildet da juks ble satt på dagsordenen i live bridge for noen år siden, bl.a. Boye Brogeland. Dette høres i utgangspunktet ut som et bra tiltak selv om enkelte kritiserer det også. Selv synes jeg det må være riktig at det gjøres noe, men forstår godt at det blir diskutert hvordan. De fleste er vel enige i at de nasjonale forbundene og Europas bridgeforbund (EBL), USA sitt forbund (ACBL) og verdens bridgeforbund (WBF) bør involveres når spillere eventuelt skal bli utestengt for juks. Det er dog mange som føler at «det skjer ingen ting», forbundene tar ikke affære. Det er endel frustrasjon hos dem som jobber aktivt for å gjøre bridgen ren. Jeg tror likevel det må etableres et godt samarbeid mellom selve bridgefamilien og de øverste bridgemyndigheter hvis vi skal kunne håpe at internasjonal konkurransebridge fortsatt skal være en samlet enhet hvor alle nasjoner deltar i samme mesterskap, og hvor internasjonal bridge forblir en verdensomspennende «sport».

Selv har jeg blitt frustrert og trist over utviklingen som synes å bli bare mer og mer «ugly» nå som online bridge har blitt så viktig også i konkurranseøyemed. Det kan kanskje bli bedre etter hvert, men det er lite som tyder på at det vil skje med det første. Ingen har direkte skyld i denne utviklingen. At coronaviruset kom og forandret livene våre i alle fall på kort sikt var bare uheldig. Hvor lang tid det tar før det er normalt igjen vet ingen, men jeg håper i alle fall vi ikke forandrer hvordan konkurransebridge spilles til noe helt annet enn det vi har vært vant med.

Jeg savner å delta i bridgeturneringer og festivaler. En ting er at det der spilles masse bridge, spillet vi liker å spille, en annen ting er det sosiale. Å møte venner fra fjern og nær er en stor del av det som gjør det så attraktivt for mange. Sosialt samvær i timene vi ikke sitter ved bordet og spiller er verdifullt, morsomt og noe å se frem til. Det er mulig jeg er gammeldags, men jeg mener den delen av hobbyen vår forsvinner ved å sitte å taste på et tastatur. Unge spillere vil antagelig lettere tilpasse seg en ny hverdag. De har vokst opp i en teknologisk verden og føler nok det er mer naturlig. Men også mange av de yngste har sikkert fått smaken på det med å dra på bridgetur å treffe venner, og få nye venner. Å dra på en juniorleir, eller til et juniormesterskap vil for mange være et av årets høydepunkt.

Alle håper vi corona-verdenen tar slutt. Jeg håper også at vi ikke ødelegger den bridgen i alle fall jeg har blitt så glad i før vi re kvitt coronaen.

Selv for dem som føler seg trist over utviklingen, og på samme måte som meg synes det hele er litt deprimerende er det grunn til å hevde at alt er langt fra bare mørkt. Som nevnt i et tidligere blogg-innlegg vil det i New Zealand bli arrangert bridgefestival i september (NZ Bridge Congress). I Norge starter Norsk bridgefestival 3.august. Det spilles både klubb- og turneringsbridge igjen. De to landene har imidlertid vært både dyktige og heldige i kampen mot viruset.

Andre steder ser det fortsatt svært dårlig ut. Det gjenstår å se hvor lenge det vil være uvanlige tilstander rundt om kring. Forhåpentligvis kan WBF arrangere VM høsten 2021. Forhåpentligvis kan vi til våre bridgefestivaler ta imot utenlandske gjester neste gang.

De av oss som ikke ønsker oss en helt ny «bridgeverden», på en måte ny sport, kan bare håpe.

MELDEPRØVE

Dagens meldeprøve er egentlig av typen uløselig, dvs. det er umulig å vite hva som er riktig. Likevel må jo en melding avgis. Å passe er like mye gambling som å melde, og hvis man tar en sjanse og melder, hva er beste melding da?

Syd har en god hånd, men ingen opplagt og god melding. Pass er selvsagt et bra alternativ. Trolig går 4 kløver bet, men +50 eller +100 kan godt være lite å bli rik av. Det kan godt hende N/S har soneutgang. På den annen side, det kan godt hende at å melde vil føre rett i fortapelsen og. En føler seg litt robbet. Kanskje er åpningen kun 3 kløver ved det andre bordet. I så fall  har muligens nord til en innmelding også, og i så fall kan de finne en spillbar utgang ved det bordet.

At syd har mange kort i sperreåpnerens farge vil i mange andre situasjoner være et argument mot å melde. I dette tilfellet betyr det imidlertid at nord ikke har kløver, som regel en, kanskje renons. Hvis N/S da har tilpasning i spar eller ruter kan de fort ha mange stikk i egen kontrakt. Å se for seg det gjør at syd blir mer og mer fristet til å aksjonere.

Hvis syd føler at han bør aksjonere over 4 kløver, hva bør han i så fall melde?

Dobler er en mulighet, men hvis makker svarer 4 hjerter som er sannsynlig er det trøbbel på gang. Kanskje kan syd da forsøke 4 spar, men da tror nok nord at syd har flere spar og passer selv om det kanskje er i ruter de har tilpasning. 

Hva med å melde inn 4 ruter?

Det høres nokså sykt ut, melde inn på firetrinnet med firekorts farge!

Er det så sykt?

Kanskje 4 ruter er beste melding bortsett fra det mest naturlige alternativet pass. Hvis makker har rutertilpass og løfter til 5 ruter er det kanskje helt gull, og om nord melder 4 hjerter kan syd prøve lykken med 4 spar. Ja, det blir litt å prøve lykken uansett hva man gjør i denne situasjonen. Ved bordet i en onlineturnering tok syd sjansen på 4 ruter og traff forsåvidt blink:

Du har kanskje gjettet at dette spillet er fra en vurdering av supspekte meldinger i forbindelse med en juksesak som det er mange av i online bridge. Det kan ved første øyekast se ut som om syd visste nords kort da hun kastet seg inn på firetrinnet med kun firekorts farge.

Paret som satt N/S var et ganske ordinært par, men syd er en brukbar spiller. Dette var den første juksesaken her i New Zealand etter at online bridge blomstret opp i lock-down perioden. N/S ble i en alt for hurtig og dårlig prosess disket med begrunnelse i dette og noen andre spill som var merkelige. Senere ble paret frikjent fordi det ble fremlagt en haug med andre spill hvor de hadde gjort minst like merkelige ting, men trynet fullstendig. Men før frikjennelsen var de nevnt med navn i sosiale medier og andre steder, og da gjelder jo ofte "ingen røyk uten ild".

Hvis man leser turneringsleders argumentasjon for å diske dem (en kompetent spiller var vissnok forespurt om spillene) er det grunn til å bli litt trist. Mesterparten av argumentasjonen om dette spillet var av typen "det er ingen som melder inn med firekorts farge på firetrinnet".

Da jeg uten å ha hørt om saken ble forelagt meldeproblemet noen dager senere sa jeg imidlertid "det er vel fristende å si 4 ruter, men kanskje er det litt for friske takter?". Av nysgjerrighet ga jeg meldeproblemet til ti klassespillere. Fire av dem sa 4 ruter! En doblet, og de andre fem passet. Av de fem som passet sa tre av dem at å melde 4 ruter var en klar  "second choice" da det godt kan være en gullmelding.

Saken illustrerer at det er mange ting å tenke på når en skal vurdere "mystiske" ting som skjer i bridge. Alle er enige at juksere bør tas, men det er en fare for å være for rask på labben. Den aktuelle "komiteen" (to personer) viste sin inkompetanse da de hengte seg opp i 4 rutermeldingen som det faktisk er noen bra argumenter for. Det "komiteen" ikke brukte så mange ord på var at nord passet på 4 ruter! Å løfte til utgang (eller si 4 hjerter) virker jo helt opplagt. Passen på 4 ruter med de kortene er mistenkelig og kan tyde på at nord enten er en spiller som ikke har særlig peiling på kortvurdering (selv om det tilfeldigvis var riktig å spille kun 4 ruter her), eller at hun visste hele sitsen (Ø/V tok tre sparstikk). 

Det er ingen tvil om at det er mange ting å tenke på i forbindelse med at online turneringsbridge har eksplodert i omfang. En lengre kommentar om temaet følger her i bloggen i morgen.

 

 

 

ONLINE BRIDGE SOM TRENING

Som nevnt i går er det mange som gleder seg til bridgefestivaler de få stedene det er mulig nå i corona-verdenen. Vi er heldige. Veldig mange steder er det fortsatt kun mulig å spille bridge online. Noen hater online bridge, andre elsker det og kan ikke få nok. Jeg er i gruppen som ikke liker det så godt.

Det kommer snart en kommentar her i bloggen om mange ting som angår online bridge generelt, og konkurransebridge på nettet spesielt. I denne omgang skal jeg kun snakke om positive ting med det å spille på for eksempel BBO (Bridge Base Online).

BBO er veldig bra for opplæring. Det kan også fungere meget godt for makkerpar og lag som ønsker å trene. Selv liker jeg å spille lagkamper mot folk jeg kjenner, og å ikke gjøre konkurransemomentet så viktig. I stedet fokuseres på å jobbe med meldesituasjoner, motspillsituasjoner og spilletreningen.

Å trene på systemet for et makkerpar fungerer også greit på BBO. Det er en modul hvor man kan meldetrene, og der kan håndtyper spesifiseres så det for eksempel trenes på en spesiell konvensjon man har innført.

En kan også spille bare sammen med makker, kanskje mot ett par (feks. lagkameratene), eller også mot roboter. Robotene kan være litt opp og ned, det gjør av og til mye rart. Men situasjoner oppstår hele tiden, og hvis man bruker tid på å diskutere også under spillingen blir det bra effekt. Spesielt når en spiller mot roboter gjør det ingeting om du stopper opp og diskuterer med makker en stund, roboter er tålmodige "folk". En annen positiv faktor er at du alltid kan gå inn å se på spillene du har spilt senere og gå gjennom det hele, melding for melding, stikk for stikk. 

Å spille hender som har forekommet i viktige lagkamper er en morsom måte å trene på. Det gjøres ved at du oppretter et bord og klikker på deal source for å søke opp en fil med spill som altså har forekommet i en viktig kamp, for eksempel i et VM. Bordet du og makker spiller på blir sammenlignet med de to bordene fra den kampen som tidligere har blitt overført på BBO. Underveis i spillingen (eller etterpå) kan det være interessant å se hvordan toppspillerne i den kampen meldte kortene, og hvordan spilleføringen og motspillet gikk.

Her er et spill fra i går kveld hvor jeg og fruen spilte en 16-spills kamp og ble sammenlignet med de to bordene i et oppgjør mellom USA og Kanada i et mesterskap.

Vests 2 kløver (etter å ha passet først) var Toronto (sparstøtte). Akkurat sånn meldte de to robotene mot oss også.

Ved vårt bord spilte makker ut ruter dame til kongen og esset mot 4 spar. Jeg tok for ruter 10 og skiftet til kløver til kongen og esset. Makker fortsatte med kløver som kunne vært beste motspill hvis spillefører har dobbel hjerter og dobbel kløver og har bommet kløvervalget. Men på knekt og dame fra meg stjal spillefører og tieren var godspilt. Nå var det enkelt ti stikk, men det så ut som om det ville blitt ti stikk uansett, syntes vi. Derfor ble vi litt skuffet da vi tapte spillet mot det ene bordet i USA-KANADA mens det andre bordet i den kampen hadde vunnet 4 spar. Defor gikk vi inn og så på hva som hadde skjedd der 4 spar gikk bet, og der hadde selveste Meckstroth vært spillefører! En sjeldenhet, for normalt er det motsatt, at Meckstroth vinner en tynn utgang mens andre går bet. 

Mot amerikanerens 4 spar kom hjerter ut fra syd vunnet av øst. Han tok en stor spar, så ruter til kongen og esset. Nord spilte kløver til kongen og esset før syd spilte mer hjerter. Ved det bordet visste syd at spillefører trolig ikke har avkast for en kløver på hjerter (hvis han har 2-2 i den fargene) da han kanskje ville startet med tre runder hjerter hvis det var slik. Så syd spilte altså hjerter som ble vunnet av vest. Nå går det greit om spillefører seiler kløver knekt, men det vet han ikke med sikkerhet er riktig. Så han trumfet kløver 5, spilte spar til syveren og kløver knekt - liten fra nord. Nå var det valgets kval. Meckstroth trumfet og hadde en sjanse til, hjerteren kunne sitte 4-3. Det var kun igjen 1-1 i trumf, og han måtte få trumfet den siste kløveren da spilleføringen hans hadde blitt til ensåkalt reverse dummy (vest blir hovedhånd). Men da han spilte hjerter kunne nord trumfe - en bet.

Ved det andre bordet ble 4 spar vunnet ved at spillefører etter å ha presset ut kløver ess lot kløverknekten seile og fikk ett ekstra stikk i den fargen og ti i alt.

Jeff Meckstroth gikk bet...

Konklusjonen ble at makker og jeg gjorde det litt for enkelt for roboten på østs plass. Det er klart at 4 spar kan vinnes, men det er ikke alltid så enkelt hvis motspillerne setter press på spillefører.

...men roboten (med litt hjelp) vant sin utgang!

For en liten stund siden la jeg ut en videopresentasjon her i bloggen ("Ut med Trump¨en) for de mer ferske, om å planlegge trumfkontrakter. Hvordan blir analysen/planleggingen i denne 4 sparen?

Antall tapere og antall stikk

Vi starter planleggingen med å se på antall tapere. Her er det ingen tapere i majorfargene, en i kløver og i ruter er det litt uklart. Hvis ruter ess sitter hos syd er det enkelt ti-elleve stikk, men vi planlegger ut fra uheldig sits, altså ruter ess hos nord. Selv da regner vi i trumfkontrakt kun to rutertapere fordi vest har dobbelton. Det er altså kun tre tapere i minorfargene, men er det ti stikk for det?

Nei, og spesielt ikke siden Meckstroth fikk kun får ni stikk!

Planlegging/analyse: 

Hvis vi i utgangspunktet ser på øst som hovedhånd (den hånden som skal godspilles) er det der to "mulige" rutertapere (østs tredje of fjerde ruter) i tillegg til de to vi teller opp i starten med forutsetningen ruter ess hos nord. Slike "mulige" tapere kan ofte trumfes opp, men da må det være nok trumf på den andre siden. Hvis vi spør oss selv om vi kan ta ut trumfen med det samme (her: tre runder trumf) så er svaret nei fordi vi får igjen kun en trumf og kan ikke trumfe to ruter med en trumf!. Eller, hvis vi tar tre runder trumf må vi få fatt i ett kløverstikk for å dekke opp en av ruterne. Med hjerter ut går det ikke å vente med trumfen, for etter ruter til kongen og esset, mer hjerter fra nord, og så mer ruter til forsvaret kan syd gi nord hjerterstjeling, og da får de fire stikk. Så i denne kontrakten (hvis en vet, eller går ut fra at hjerter sitter 5-2) er det selvsagt en mulighet at ruter ess sitte hos syd, eller at trumfen sitte 2-2 (da blir det to trumf igjen til å dekke opp de to mulige rutertaperne). Hvis trumfen sitter 3-1 og ruter ess bak må få tak i kløverstikk.

Spillet er et veldig godt eksempel på at kun tre tapere ikke automatisk betyr ti stikk!

Ikke klag! Vi er sååå heldige...

Om ikke lenge er det klart for bridgefestival i Norge. Årets festival er såvidt jeg vet litt berenset i forhold til det vanlige, men det blir i alle fall festival på Lillehammer fra 3.august!

Her hvor jeg bor (New Zealand) nærmer det seg også årets begivenhet i bridge, New Zealand Bridge Congress som går av stabelen i september om ikke det skjer noe med corona igjen slik at landet må i lock down som vi var i noen måneder. Det ser imidlertid lovende ut, men man vet jo aldri. I Australia har de for eksempel fått et tilbakeslag med nye utbrudd av viruset. 

Her gikk det ganske fort så bra at man i mai/juni bestemte at bridgefestivalen (Congressen) skulle spilles. Så kom en uheldig nyhet, spillerhotellet hvor festivalen har blitt spilt i årevis var ikke lenger tilgjengelig da det er plukket til å være et av karantenehotellene for folk som ønsker å trenge gjennom den estraorndiært strenge grensekontrollen (14 dager i "managed" isloation). Det var derfor tvil om det ville bli noen festival i det hele tatt, men en gruppe i forbundet klarte å finne et reservested. Det er imidlertid "in the middle of nowhere", ved en innsjø hvor det visstnok ikke finnes så mye som en kiosk utenom et konferansesenter de har plassert midt ute i skauen. og det gikk ikke mange minutter før sosiale medier flommet over av mishagsytringer. "Useless". "Det må da an å ha festivalen i en by, eller i alle fall i nærheten av en by", osv, osv. Masse klaging!

Lake Karapiro - Her bli det liv? (det skal visstnok finnes et konferansesenter der...et sted...)

Da det ble bestemt at Norsk Bridgefestival skal arrangeres så jeg ikke så mye klaging fra norske spillere selv om noen få kanskje ikke var helt fornøyde med det reviderte programmet osv.

Selv fikk jeg nok av klagingen og sytingen her i New Zealand fra folk som normalt er veldig så høflige, og både jeg og andre sa fra. Det må da gå an av være lykkelige over at vi er så heldige både her til lands og i Norge at det i det hele tatt er muligheter for å spille bridge på en sånn måte som vi er vant til! De aller fleste steder i verden er det full stopp når det gjelder turneringsbridge (bortsett fra online). 

Så det er all grunn til å glede seg til festivalen(e). Jeg skulle gjerne vært tilstede på den norske, men det blir vanskelig... Vi får se neste år.

Som en første oppvarming før bridgefestivalen(e) tar vi med det siste spillet fra NM Monrdad Par (vunnet av Øyvind Saur og Geir Brekka) under Norsk Bridgefestival i fjor.

Du sitter altså øst og hører makker åpne med 1 spar, og nord passer. Hva blir din melding?

Mange klinker til med 4 spar svært ofte når de har femkorts tilpasning til en majoråpner, og ikke så sterke kort. Det kan imidlertid være fristende å ta det litt mer med ro med relativt jevne hender, for det er jo litt dumt å rett og slett gå en bet eller to i 4 spar hvis makker har en flat minimumshånd. I lagkamp liker jeg 4 spar, i par er det litt mer fristende å forsøke å stoppe lavere om åpneren har minimimum i et forsøk på å få pluss-score. Hånden er imidlertid såpass god at det er i nærheten av en invitthånd. Så noe avhenger også av system og avtaler her. Vel, til syvende og sist er det vel greit å si 4 spar og ferdig med det?

Det ender nok i 4 spar omtrent uansett hva øst gjør. Ved en del bord åpnet vest med 1NT, og da øst overførte til spar ble det til slutt 4 spar der også. Det var imidlertid en del par som spilte delkontrakt.

Hvis det går 1 spar - 4 spar har Ø/V en sjanse til et riktig gladspill. For er det ikke fristende for syd å stampe i 5 hjerter i gunstig sone?

Det skjedde, men kun ved ett bord ble kontakten 5 hjerter doblet av syd. Der er det minst seks tapere, og han ene som spilte den kontrakten gikk da også fire doblede, -800.

En stor del av Ø/V-parene spilte 4 spar. Står den?

Nei, siden det er en trumftaper kan 4 spar betes. Men det skal ikke mye feilskjær til før det blir ti stikk.

Ved mange bord kom hjerter knekt i utspill. Spillefører dekket med kongen og esset vant stikket. Nå ser det ikke helt unormalt ut å spille hjerter dame og nok en hjerter som nord kan stjele. Husk syd vet ikke at nord har sikkert trumfstikk uten stjeling. Det motspillet forærer spillefører ti stikk. I tredje hjererrunde kaster vest en ruter. Nord trumfer, men idet spillefører kommer inn kan han ta ut trumfen og kaste enda en ruter på den godspilte hjerter 10. 

Hvis ikke syd tar for hjerter dame blir det bet om han skifter til ruter. Da får forsvaret ett stikk i trumf og ett i ruter, og de får også etthvert ett hjerterstikk til i tillegg til det de fikk i første stikk. Hvis syd skifter til kløver kan spillefører legge liten og få tre kløverstikk, og i så fall blir han/hun kvitt en ruter hos øst.

Alt i alt et vanskelig spill, og ved fjorten bord ble resultatet +620. Ved ett bord ble det +790 i 4 spar doblet. Det resultatet ble kun slått av det Ø/V paret som fikk inn +800 mot 5 hjerter. I midten på listen var det noen delkontrakter, men det var også tretten Ø/V-par som gikk bet i 4 spar, og ett par fikk alenebunn som Ø/V da de gikk to bet i 5 spar. Det skjedde antagelig etter at de hadde hatt sjansen til å spille mot 5 hjerter doblet og notere delt kassespill - en topp-eller-bunn situasjon.