NORGE-FRANKRIKE (Ladies) - omtrent som en boksekamp

I andre runde av LADIES (onsdag) var kortene helt ville, og det var et enormt potensiale for sving i en rekke spill. Det kom bl.a. tre slemsspill på rad og ett slemspill litt senere. Dessuten var det flere marginale og potensielt kostbare avgjørelser som måtte tas i mange spill.

De norske damene kom ut av denne bataljen på en god måte, Frankrike ble slått.

Spill 11: Vanskelig valg i trumffargen. Vist gjettet riktig, den franske damen bommet. 10 IMP til Norge

Spill 13: Slem avhengig av en finesse. Frankrike var i utgang, Nyheim Øigarden-Grude meldte slem og vant den! Ytterligere 13 IMP til Norge.

Spill 14: Fin slem meldt av begge lagene, uavgjort spill.

Spill 15: En «nesten-slem», kanskje. Grude-Øigarden meldte den og fikk den hjem til tross for skjev trumfsits, men veldig heldig sits i en sidefarge. 13 nokså heldige IMP til Norge

Spill 16: Et vanskelig spill med glimrende dobbel-tilpasning begge veier. I den ene retningen sto 5 spar, de andre kunne nesten vinne 5 hjerter. Spillet gikk galt for Norge, 14 IMP til Frankrike.

Spill 18: En normal lilleslem med gode sjanser. Men det måtte gjettes hvilken finesse som skulle tas. Norges spillefører gjettet feil, Frankrike traff. 14 IMP til Frankrike.

Alle disse seks spillene forekom altså i en ti-spills kamp, og da røyken hadde lagt seg var resultatet Norge-Frankrike 44-30 (14,56-5,44 VP).

Vi tar med det første svingspillet hvor Gunn Tove Vist (vest) - Torhild Heskje (øst) spilte mot Donatella Halfon (nord) og den den smått legendariske multi-verdensmesteren Sylvie Willard.

Slik gikk meldingene:

Nord spilte ut hjerter 3 og Willard stakk med esset før hun korrekt skiftet til kløver.

Legg merke til at syd ikke brukte hjerter konge i stikk en, det vanlige kortet å legge i den situasjonen. Dette er en vanlig forekommende «expert false carding» hvis man ønsker å gi spillefører feil inntrykk av hvor honnørpoengene sitter. Når syd stikker med esset er det jo mulig utspillet var fra kongen, og spillefører kan da kanskje plassere kortene feil idet hun senere skal velge hvordan en farge skal spilles. Men var det så lurt denne gangen?

Gunn Tove Vist er selvsagt fullstendig klar over at slikt kan skje, men en spiller av hennes kaliber føler nøye med og leter alltid etter «clues» for å kunne plassere motpartens kort riktig for å gjøre de best mulige valgene.

I dette spillet er det et valg i spar, og syd hadde åpnet.

Det er muligens ikke så sikkert Villard sin false-cardingen var så bra. Det ville kanskje vært bedre å vise frem så mange HP som mulig så kanskje spillefører synes det er lite sannsynlig at syd har spar ess, men kanskje spar dame. Denne kontrakten handler nemlig mest om trumfvalget.

Sparfargen isolert sett skal uten indikasjoner spilles med en finesse. Å spille spar fra øst til kongen gir imidlertid ikke så mye dårligere sjanse. At den som sitter foran kongen har damen er i teorien like stor sjanse som at hun har esset. Ut fra det er finesse eller spar til kongen like bra hvis fargen sitter 2-2. Hva med 3-1 sitsene?

Det lille ekstra det gir å ta finessen er at den foran kongen kan ha A-Q-x. Mot det er det en 3-1 sits som gjør at spar til kongen blir riktig, singel dame bak. Det er imidlertid prosentvis en mindre sjanse enn A-Q-x foran.

Så finessen er teoretisk riktig, uten indikasjoner.

Her blir det imidlertid som du ser galt å ta finessen, forsvaret får to trumfstikk pluss hjerterstikket og ett stikk i kløver.

I praksis har man veldig ofte «clues» som kan være viktige når det er to mulige varianter som ikke gir så forferdelig forskjellige vinnersjanser.

Spillet gikk altså hjerter ut til esset, kløver fra syd til liten fra vest og nords konge, kløver tilbake til damen og esset. Det med plasseringen av HP kan uavhengig av mulig falsecarding ikke bli helt klart i dette tilfellet samme hvordan spillefører plasserer hjerterhonnørene. Hun får ingen informasjon om hvem som har de tre honnørpoengene i ruter.

Hvis spilleprøver tror påspillet i stikk en (hjerter ess) er ærlig så har syd A-J i hjerter (og nord kongen), og spillefører fikk vite at syd har kløver dame. Hun kan også ha ett, to eller tre poeng i ruter. Det er ikke så mange poeng til sammen, så i så fall har hun spar ess. Det begynner kanskje å ligne litt på at nord som høynet til 2 hjerter har nettopp spar dame sammen med hjerter konge og den kløverkongen hun allerede har vist?

At spillefører ikke rår over spar 8 er også et lite poeng. Hun må nemlig trumfe to hjerter hos øst. Hvis syd har A-Q-8 kan det bli problemer med å unngå to trumftapere uansett.

Vel, slike betraktninger kan noen ganger gjøre valget nokså klart, men ikke her. Uansett, Gunn Tove var på hugget.

Gunn Tove valgte riktig mot verdensmester Villard

Hun trumfet i fjerde stikk en hjerter og spilte spar. Syd la liten, og Gunn Tove prøvde kongen. Så nok en hjerterstjeling, A-K i ruter med avkast av den siste hjerteren, og trumf. Da begge forsvarets gjenværende trumf kom på i det stikket var det en pen +420 til notering. Ved det andre bordet tok den franske spilleføreren sparfinessen og gikk bet, 10 IMP til Norge.

VM kvalifiseringen - Det svinger

VM-kvalifiseringen er en lang turnering, veldig mange kamper. Dog er det korte kamper (10 spill), men utviklingen i turneringen viser tydelig hvordan det kan svinge mye i slike, lange turneringer. Gode perioder blir avløst av dårlige, eller motsatt.

Et godt eksempel er Norge Senior som etter et par dager så ut til å være hektet av. Så fikk de draget på det og tok en lang rekke seiere, og selv om det ble tap i siste kamp mot Tyrkia på torsdag ligger de nå på 6.plass med gode sjanser til å sikre seg plass i VM.

Frankrike leder seniorklassen, mens Danmark i øyeblikket er oppe på 3.plass.

Damelagene spilte fem kamper torsdag. Norge Damer som lå på 8.plass før denne dagen startet glimrende med å slå både Spania og Danmark, men så kom tre tap. Etter det ligger de på 10.plass, men god med kontakt til topp-8 som vil gi billett til VM. Sverige leder dameklassen.

I neste artikkel vil jeg fortelle litt om den forrykende kampen Norge-Damer spilte mot Frankrike i går. Det er sjelden det er så mye fart i kortene. Heldigvis kom Norge best ut av det og vant kampen.

I MIXED ble det en seier, en uavgjort og tre tap på torsdag. Norge ligger som nr. 18.

Det norske laget i OPEN har vel følt sterkest av alle de norske lagene at det svinger. De så råsterke ut etter to dager og ledet før de startet dag 3 med en fin seier. Etter den kampen ledet Norge nokså klart! Så kom en ganske lang og tung periode med kun en liten seier og en rekke tap. Norge ramlet til rundt grensen for VM-kvalik. Så i runde 18 kom et bra lyspunkt da Spania ble slått 18-2 VP. Etter et lite tap i runde 19 kom en veldig oppløftende seier mot lederlaget Sveits. Det er Zimmermann (Helgemo-Helness sin tidligere arbeidsgiver) sitt profflag som leder turneringen klart også etter tapet mot Norge.

I torsdagens siste kamp tapte Norge Open mot Polen. Det ble 5,46 VP. Etter det ligger vårt lag på 7.plass.

Mot Polen ble det lite utslag, men Polen fikk inn en stor sving i det spillet vi her tar med.

Giver syd. Alle i sonen.

Vest skal spille 4 spar. Der Norge var Ø/V hadde meldingene gått slik:

Østs 3 hjerter var utgangsinvitt med sparstøtte.

Nord spilte ut hjerter konge og fortsatte med damen i andre stikk. Syd stakk over den med esset og spilte trumf. Det er en uunngåelig kløvertaper, så sparen må løses uten taper. Normalt er dette en soleklar finesse. Gjør det noen forskjell at meldingen og motspillet gikk slik som beskrevet?

Det ser litt rart ut at syd spiller spar hvis det er unna kongen. Men selvsagt kan det hende han gjør nettopp det, for med kongen dobbel eller tredje i spar så ser han jo at den kommer til å bli fisket opp uansett. Er det fristende å forsøke å toppe ut trumfkongen? Og hvordan er det med honnørpoengene?

Nord har maks 10 HP (KQ i hjerter, kløver ess og kanskje ruter knekt) om han ikke har spar konge. Det er ganske lite for en overmelding på to-trinnet i faresonen, men det er vel ikke slik at hånden hans er noe bedre om han har spar konge singel selv om det da (på et vis) er 13 HP? Han kan også ha syv-korts hjerter selv om han da kanskje ville meldt 3 hjerter.

Nei, ingenting er sikkert her, det er og blir et valg.

Den norske vest tok sparfinessen. Men slik så det ut fra start:

En bet, +100 til Polen.

Ved det andre bordet gikk meldingene slik:

Eneste forskjell er at syd doblet østs 3 hjerter.

Nord tok for K-Q i hjerter og skiftet til ruter. Spillefører stakk på hånden og spilte kløver. Nord tok for esset og spilte nok en ruter. Polakken valgte deretter å spille på at spar konge satt hos nord og dengte ned spar ess. Dermed ble det en sterk +620 til notering for Polen, og 12 IMP til dem.

Kun fire spilleførere fikk hjem 4 spar. Det var ellers noen delkontrakter, men også en lang rekke -100 for 4 spar med en bet.

Sånne spill er fryktelig kostbare. Bare tenk om spar konge sitter hos syd og Norge vinner 4 spar mens Polen går bet. Da er det 12 IMP mortsatt vei og hele 24 IMP i sving i kampen. Det ville i så fall gitt 12,18 VP til Norge i stedet for kun 5,46 VP og et par plasser opp på tabellen!

Men altså, å tenke sånn blir vel egentlig litt sånn «hvis tanta mi hadd hatt…xxxx….så ville hun vært onkel'n min»…

MELDESTIL: Bør det åpnes med 11 poeng?

Svaret på spørsmålet i overskriften er at dette først og fremst er et stilspørsmål.

Noen åpner alltid med 11 HP selv om det er en helt balansert hånd. Så begynner enkelte å åpne med 10-poengere også. Jeg tror ikke nødvendigvis en sånn super-aggressiv stil er vinnende. Det er dog et poeng at å være først ute (melde først) har noe for seg, på lignende måte som i poker. Du kan på en måte få tatt kommandoen i spillet.

Tynne åpninger gjør at man kan sette press på motparten, «kjøpe» kontrakter når de har høyere kontrakter, og kanskje de ikke finner utganger til og med. Nedsiden er egentlig ikke at det er så farlig å åpne fordi det kan bli kostbart, men at det blir større intervall for åpningen. Det kan noen ganger gjøre det vanskelig for svareren, og egen side kan havne for høyt.

Jeg har tro på en såkalt tight-aggressiv stil. Dvs. åpne tynt med fordelingshender, spesielt hvis fargen(e) er bra så det kan gå bra også om det ikke er tilpasning i noen farge. Med jevn fordeling tror jeg det er best å passe med 11, spesielt om det er 4-3-3-3 fordeling. Med 4-4-3-2 erl nok noen få hender med 11 er bra nok, da kaller jeg dem 12 poengere.

For eksempel så vi i en kamp i den pågående VM-kvalifiseringen noe slikt som dette:

Dette er en åpningshånd slik jeg ser det, en bedre hånd enn mange 12-poengere som alle åpner med. At man har «boss-fargen» spar er også et poeng. Og de to fargene er ypperlige, de har et stort potensiale for å kunne gi stikk! Når alt kommer til alt er det jo det - antall stikk - bridge handler om, ikke antall honnørpoeng!

Med femkorts farge kan det også være grunn til å vurdere å oppvurdere noen hender selv om det er 5-3-3-2 fordeling. Men med damen tynt femte og slikt er det ikke sikkert fargen er så stikkgivende. Fargekvalitet er en av faktorene som er viktig når det gjelder sånn «handevaluation».

Da vi fulgte kampene på RealBridge forleden, kom det i mange kamper flere sånne marginale avgjørelser. Vi så en spiller som passet med A109-femte i spar, 5-3-3-2 fordeling og 11 poeng. Greit nok. Men like etter åpnet samme mann med 5-3-3-2, også 11 peong, da hadde han kløverfarge. Det var riktignok en god kløverfarge, så jeg ville åpnet med begge de hendene. Men om man måtte velge åpning med kun en av de to hendene med 5-3-3-2 og 11, så tror jeg det ofte er den med sparfarge - «boss fargen» - det har mest for seg å åpne med.

Alt dette koker ned til stil og hva makkerskapet bestemmer seg for. Det er ikke så lett å si med sikkerhet hva som er best i det lange løp.

I et fast makkerskap bør man diskutere dette, bestemme seg for en stil og følge den.

Helness-Helgemo har en fin meldestil etter min og veldig mange andres mening. De spiller som oftest aggressiv og tøff bridge. Åpningen er dog sjelden med 11 balanserte. Da må det være noen spesielt bra med kortene. Jeg har sett at de passer med noen hender som mange automatisk åpner med, og hender jeg selv synes er akkurat på grensen (og derfor som regel åpner med). Det gir selvsagt ingen mening å argumentere mot dette parets stil på dette området, deres resultater i snart tre tiår taler for seg selv.

Her er en hånd fra VM-kvalifiseringskampen mot Danmark. Øst satt i første hånd, ugunstig sone.

Åpner du?

Utfallet er nokså tilfeldig.

Slik hele spillet så ut hadde Ø/V en hjerterstopper, men kun sikker stopper hvis vest blir spillefører da han satt med K-x i hjerter. Om øst havner i grandkontrakt vil liten hjerter ut fra syd gi spillefører et meget kjedelig valg.

Selv om de får ett stikk i hjerter må kløverfinessen gå for at 3NT skal kunne stå slik kortene var (kongen må sitte hos nord). Altså er utgang usikkert, men ok. Med andre ord kan ikke pass kritiseres pga. utfallet på spillet, at 3NT tilfeldigvis fyker hjem i praksis.

Hvor god er denne hånden?

Den er temmelig rusten, mange knekter...

Men det er positive faktorer og.

K-J dobbel er ingen ideell kombinasjon, og det samme kan sies om en ugardert dobbelton knekt. Det er dog to-tre plussfaktorer også. Øst har 4-5 fordeling (stikkpotensiale). Han har sparfarge, den høyest rangert fargen. Og kløverfargen er bra, tieren er et godt kort som gir stikkpotensiale.

Helness åpnet ikke, greit nok. De endte til slutt i 4 kløver med ti stikk, +130.

Av østspillerene var det 10 som passet. Da endte Ø/V i delkontrakt, eller noen steder spilte de motspill mot høye hjerterkontrakter N/S med bet. De 18 andre på østs plass åpnet, og +600 i 3NT var et ganske vanlig resultat.

Ett enkelt spill beviser ingen ting. Og resultatet ville som nevnt blitt motsatt hvis kløver konge satt hos syd i stedet for hos nord. I så fall vinner de som er i delkontrakt IMPs, for utgangene går bet. Det er små marginer i bridge.

Hva med disse kortene?

Du sitter øst. Ingen er i sonen, og du er i andre hånd. Nord passer.

Åpner du?

Med dette åpnet nesten alle, inkludert Christian Bakke for Norge. Makkeren hadde 12 ganske ordinære poeng med femkorts hjerter. Til tross for åpning av øst stoppet endel par i delkontrakt. Men utgang stod Ø/V selv om den var litt avhengig av grei sits. Igjen, resultatet kunne godt vært motsatt og de i delkontrakt ville vunnet IMPs.

Som alltid har det vært flere slike marginale avgjørelser i den pågående turneringen. Når spillerne ved de to bordene velger forskjellig, åpning eller pass, blir det ofte svingspill.

Hva som er best stil skal jeg ikke begi meg inn på å påstå noe sikkert om. Jeg tror dog at jeg kan påstå at det lønner seg å bestemme seg for en stil og være trofast mot den.