Godt meldt!

Enda en internasjonal onlineturnering startet mandag, E-Open February Edition som er en del av World Bridge Tour. Det deltar 18 lag som skal spille flere dager i uken i to uker. Hjemmesiden finner du her.

På lag JANET har engelske Janet De Botton med seg to engelskmenn og seks nordmenn: Thor Erik Hoftaniska, Thomas Charlsen, Christian Bakke, Tor Helness, Tor Eivind Grude og Lars Arthur Johansen. Selv er jeg med på et lag med to tyskere, to fra Singapore og min faste makker fra New Zealand.

I turneringens aller første spill smalt våre motspillere til med 7 kløver uten nevneverdige problemer. Det var lett å se at storeslemmen ikke ville bli meldt ved alle bord, og valg av åpningsmelding med denne hånden hadde en del å si (spill 1, du er giver, ingen i sonen):

Noen synes dette er for litt for lite til 2 kløver da det slik de fleste spiller vil være utgangskrav hvis det meldes spar etterpå. Derfor ble det åpnet med 1 spar noen steder, og da ble det ikke så lett å melde storeslem.

Jeg liker Thomas Charlsen sitt valg av åpningsmelding med nords kort. Det kan sikkert diskuteres, men i alle fall var hans valg en praktisk løsning. Han viste hånden som en sterk grandhånd. Det er 21 poeng, men hånden er soleklart verd mer med den gode fargen og må følgelig oppjusteres til mer enn en 20-21 NT.

Thomas viste med 2NT-åpning 22-23 balanserte, og det har han i alle fall til. Slik så hele spillet ut, og slik gikk meldingene sammen med makker Christian Bakke:

2NT var altså balansert 22-23 NT, og 4 hjerter viste sleminvitt med kløverfarge, minst sekskorts farge! Det er en bra konvensjon (4 spar viser sleminvitt med ruterfarge) da det ikke er så lett å få vist de hendene over 2NT, og 4 hjerter/4 spar som naturlig svar på en så sterk NT virker ikke særlig lurt (da overfører man til majorfargen).

En kan bruke 4 kløver og 4 ruter som sleminvitt med henholdsvis hjerter og spar (eller bare bruke det som overføring til hjerter/spar).

Over syds 4 hjerter meldte nord 4 spar som var kontrollmelding. Han har jo ingenting å skjemmes for med de kortene som er helt glimrende for slem i kløver. Syd spurte med Key-Card Blackwood, nord viste ett eller fire nøkkelkort (som er essene og trumf konge, og han har åpenbart fire her). Syd sin 5NT var nå storeslemsinvitt og lovte at alle nøkkelkortene og trumf dame var på plass. Da hadde Thomas hørt nok og sa 7 kløver som det fra hans side må være spill for.

Godt og kontrollert meldt, og spilleføringen i 7 kløver var en formalitet. Sparfargen kan godspilles med en stjeling (om den da ikke sitter rundt og er gående fra start), og det går bra om det spilles riktig selv om sparen sitter 5-1 siden fargen kan godspilles ved å trumfe to spar hos syd.

Lag JANET vant 10 IMP på spillet da N/S ved det andre bordet stoppet i lilleslem. Mine lagkamerater meldte også 7 kløver så spillet ble uavgjort i vår kamp.

Det bør gå greit å finne 7 kløver etter åpning 2 kløver også hvis de bruker naturlige svar (med bra farge). Det går 2 kløver-3kløver, 3 spar før syd gjenmelder kløveren. Derfra kan de meldte omtrent som det norske paret gjorde, kontrollmeldinger og Key-Card Blackwood.

Av 18 N/S-par meldte 12 storeslem. Ett av parene som var i storeslem spilte 7 spar som er litt farlig (spar knekt må sitte singel, dobbel eller tredje). Seks par var i lilleslem, og to par stoppet i utgang (!).

Slemvurderinger i parturnering (endret)

Som de fleste bridgespillere vet er å få med seg de store scorene, utganger og slemmer særdeles viktig i lagkamp (skrev parturnering i første utkast). Slike spill kan koste så mange IMP at det behøves flere vunnede småspill for å utlikne det. Selvsagt er det fint å finne en slem og vinne den i parturnering også da det vil gi en god score, men mer enn 100% får du ikke. Så i neste spill kan den som har fått en slem mot seg ta det igjen i ett enkelt spill, kanskje i en delkontrakt med ett ekstra overstikk, eller ta en ekstra bet i motpartenes delkontrakt. Det kan gi 100% det også, det deles ut like mange matchpoints i småspillene! 

Det er klart at spesielt i lagkamp må man forsøke å finne slemmer som er "odds on" da du i det lange løp vil tjene på det. I parturnering blir det litt andre vurderinger.

Hvis det dreier seg om en slem som veldig få i et stort parturneringsfelt melder er det litt farlig. Selv om det for så vidt er en bra slem kan det være like greit å styre unna hvis man ikke er helt sikker, og hvis ikke en tror den blir meldt særlig mange steder. Sitter det litt surt, eller makker har litt annerledes kort enn man trodde og det blir bet blir det en bunn, eller nært det. I slike spill er det ikke så farlig om slemmen ikke meldes i parturnering da du ikke taper en "bøtte" med IMP på det, men får rundt middels selv om det er mulig vinne slem. Og om det må spilles veldig godt for å vinne tolv stikk får du kanskje pluss-spill i utgang med tolv stikk.

Det er greit å tenke LITT sånjn i alle fall og dele poengene når man er litt usikker i stedet for å renne på seg en bunn. Så kan man gå videre i bridgelivet sitt og kanskje spille godt i 3 ruter i neste spill og få 70-80 %!

Her skal du få se et bra eksempel på hvordan dette kan slå ut fra en amerikansk parturnering på BBO forleden.  

Jeg satt og drakk kaffe og gjorde ellers ingenting mens New Zealanderen Ashley Bach på nabobordet satt og spilte med en australsk dame i denne amerikanske parturneringen. Av og til fortalte han meg hva som hadde skjedd, eller ga meg et meldeproblem. Her er ett av de spillene hvor vest var giver og N/S i sonen. Du er plassert på syds stol:

Vest åpner med 3 hjerter, og makker melder inn 4 spar. 

Hvordan spiller du og din makker slike hopp over motpartens svake 2? 

Mange spiller med konstruktive hopp over sperremeldinger, ikke sperr over sperr. Da må nord ha en meget sterk hånd i disse soneforholdene. Husk han har med slik avtale flere muligheter for å vise sterke hender med lang sparfarge. Selv innmelding 2 spar viser en bra hånd i disse soneforholdene. Å doble først og så melde spar viser enda sterkere hånd. Og hvis "ikke sperr over sperr" er regelen må et direkte hopp til 3 spar også vise en god hånd, kanskje en mer ensidig hånd enn dobler først og så sparmelding neste gang. Hoppet til 4 spar må vise en veldig seriøs hånd hvor nord har omtrent 9 stikk. 

Over 4 spar melder øst 5 hjerter. Hva melder du?

Her har motparten sladret veldig i kortene i et forsøk på å forstyrre. For det er nesten sikkert at makker er renons i hjerter når de stamper på femtrinnet sånn som dette. Og nord har altså en god hånd slik du og makker spiller hvis vi forutsetter det. Tre meldinger er vel mulige her, dobler, 5 spar eller 6 spar. Dobler kan fort ende med at man får for lite bet til å slå utgang i sonen da det må bli hele fire bet for å oppnå 800, og +500 blir neppe noe stas. 

Ashleys makker sa 5 spar og der endte det.

Ja, det er makkerskapsavtaler og stil som avgjør dette. Men det er kanskje et poeng at det er parturnering også.

Hjerter ess kom ut mot 5 spar. Ashley var ikke fornøyd da blindemann kom ned og sa til meg "her har vi brent en slem. Ruter konge sitter sikkert i saks", sa han. Men det er jo ikke sikkert?

Ser du spilleføringen som gir en ekstra sjanse for det tolvte stikket?

Det kan se ut som en elminasjon her ved å trumfe tapere i sidefargene, hvor ruter ess tas i underveis. Så hvis sidefargene er elminert og det fortsatt er trumf på begge sider spilles ruter til damen. Hvis kongen sitter i saks blir det da en rutertaper, det samme som om hvis man tar ruterfinesse med damen i stedet. Tilleggssjansen er at vest har ruter konge dobbel (singel etter at esset er spilt først) og blir innspilt for å måtte spille til dobbeltrenons som stjeles hos syd mens nords siste ruter forsvinner. Dette går ikke fordi en kløver må stjeles hos syd og det blir da ingen trumf igjen der. Hvis N/S hadde hatt kløver dame i stedet for knekten ville den stilige planen fungert, for det er nok inntak til å gjøre alt. Den posisjonen kan du pusle litt med selv (gi for eksempel syd AQ dobbel i kløver og ta bort nords knekt).

Det er likevel en marginal ekstra sjanse her, og det er lærebokspilling i ruterfargen.

Her er det ikke riktig å ta ruterfinesse, men spille esset først. Det må jo bli en rutertaper uansett, selv om kongen sitter i saks. Derfor er esset først best, så ruter til damen senere, og det blir kun en rutertaper om kongen sitter i foran da også. Tilleggsjansen, riktignok en veldig liten ekstrasjanse, er at kongen singel bak. Og det kan ikke koste noe stikk å ta ruter ess først, hvis kongen sitter hos øst sitter den der i andre ruterrunde også.

Ashley bannet og svor litt fordi de ikke var i slem, men han tok i alle fall med seg ekstrasjansen og spilte på et tidspunkt ruter ess. Bingo, der kom kongen deisende!

Dermed var det tolv stikk, og slem ville blitt vunnet på samme måte etter korrekt ruterebehandling. 

Hva tror det 5 spar med tolv stikk ga?

Det er klart at om det hadde vært to rutertapere her ville det blitt en elendig score å gå bet i slem.

Dette var en parturnering med 120 par, og feltet var ganske ujevnt. Kun noen veldig få var i 6 spar og vant den, mange flere gikk bet i slem etter å ha spilt ruter til damen og fikk to rutertapere. De som noterte +650 i utgang etter å ha spilt feil fikk 53%.

Ashleys +680 ga 89,9%!

Ett enkelt spill beviser vel ikke noe, men dette er et eksempel på at det ikke behøver å være riktig strategi å stresse alt for mye for å melde marginale slemmer i parturnering?

Just saying... 

 

 

 

Litt bedre system?

Å hoppe i andre melderunde for å vise ekstra styrke er hva alle bridgespillere lærer tidlig i karrieren. Det er selvsagt viktig å få vist styrken, men av og til tar hoppet bort veldig mye rom for videre meldinger og gjør det vanskelig å finne riktig kontrakt.  Alternativet er dog å ikke hoppe, men da risikeres at den unøyaktige informasjonen makker får gjør at konklusjonen blir feil.

Må man (hoppe) så må man?

Vel, kanskje kan systemet endres og forbedres litt noen steder.

En ukomfortabel meldesituasjon er når man har fått utlevert en balansert hånd med mer enn 24 poeng. Det kribler jo litt når man får så fine kort, men hvordan melde dem på en god måte?

Etter et vanlig system åpnes med sterk kunstig 2 kløver, og svært ofte kommer svaret 2 ruter. Da må det etter vanlige metoder hoppes til 3NT, for 2NT viser 22-23(24). Meldes kun 2NT risikeres at makker passer med 1-2 poeng, og vi kommer ikke i utgang med 25 eller flere poeng til sammen.

Så uten andre avtaler går det 2 kløver-2 ruter, 3NT og ofte blir det kontrakten. Det kan jo gå bra, men det er ikke umulig vi skulle spilt en annen kontrakt, i dette tilfellet typisk 4 spar hvis makker har firekorts farge der. Og om han har det kan han ikke godt/trygt melde noe over 3NT med svake kort, for hva om han ikke treffer deg med spar? Da kan vi fort komme for høyt.

Her er hele spillet som er fra en parturnering:

Meldingene gikk slik flere steder.

Mot 3NT valgte nord å spille ut kløver konge ved noen bord, liten kløver andre steder. Der liten kløver ble utspillet vant spillefører heldig med knekten. Da var det åtte sikre, og det niende kunne komme ved å bruke bordets eneste inntak – spar knekt – til å ta hjerterfinessen, eller spille ruter og gjette riktig. Enklere og bedre er det å simpelthen legge ned ess-konge i hjerter og spille hjerter 10, så bruke spar knekt som inntak senere til godspilt hjerter knekt. Da blir det 4-3-0-2=9 stikk.

Med kløver konge i utspill blir det bet. Spillefører kan ikke få mer enn for de fire sparstikkene, eventuelt tre i hjerter ved hjelp av en finesse og ett stikk i kløver før N/S får tak i kløverstikkene og dermed beten.

Som du ser var det 4-4 tilpasning i spar, og 4 spar kan vinnes slik det sitter med en taper i kløver og to i ruter.

Hvordan komme dit?

Det var hoppet i andre melderunde som ødela mulighetene for øst til å kunne finne ut at det var 4-4 i spar, for å passe på 3NT slik det gikk er helt normalt.

En liten justering i meldesystemet kan gjøre at slike hender kan meldes bedre. Det er å innføre såkalt «Kokish».

Kanadieren Eric Kokish er en respektert spiller, og kanskje enda mer respektert coach, bridgeskribent og teoretiker. Han har æren for konvensjonen «Kokish», eller «Kokish relay» som det også kalles.

Det er forskjellige varianter av "Kokish". En grei versjon som tar seg av disse oversterke NT-hendnen fungerer slik at etter 2 kløver og svaret 2 ruter er åpnerens 2 hjerter tvetydig, enten vanlig hjertermelding eller 25-27 NT. Over den meldingen sier svareren (normalt) 2 spar som er «avventende», og åpneren får avklart om han har en hånd med hjerterfarge, eller den oversterke grandhånden som i den situasjonen vises med 2NT. Andre meldinger enn 2NT etter starten 2K-2R, 2H-2S viser at åpneren hadde minst femkorts hjerter.

Meldingen 2 hjerter er altså tvetydig, og østs 2 spar bare avventende for at åpneren skulle avklare. Fordelen er selvsagt at åpneren får vist styrken sin uten å hoppe, og det blir mer plass i de videre meldinger for svareren.

Hvis dette er starten på meldingsforløpet, er det mye mer komfortabelt. Svarhånden vet om minst 25 balanserte HP og kan bruke det vanlige 2NT-systemet, for eksempel Stayman (eller Puppet Stayman) og overføring om han har femkorts majorfarge.

I dette tilfellet ville Ø/V funnet 4 spar enkelt om «Kokish» var på repertoaret idet øst kan undersøke om det er spartilpasning.

Da spillet forekom ga 4 spar med ti stikk 85%. 3NT med en bet ga 13%, og de som heldig fikk hjem 3NT fikk omtrent middels.

Vanlig Stayman, repetert Stayman, Puppet Stayman - eller hva?

Det er utallige måter å legge opp sitt grandapparat. De aller fleste bygger systemet etter grandåpning med en eller annen versjon som inneholder Stayman og overføringer. Hensikten er å kunne finne ut om vi har majortilpasning og melde majorutgang hvis vi antageligvis spiller bedre i majorkontrakt enn i grand.

I moderne bridge er et nokså standard at grandåpninger kan inneholde femkorts majorfarge. Det betyr at det er en del svarhender hvor det kan være best i majortilpasning på 5-3 tilpasning hvis svarhånden har tre-korts majorfarge. Det er typisk om svarhånden har 1-3/3-1 i major, men også med 3-2/2-3, spesielt hvis det er en dårlig dobbelton. Dette betyr at det kan være grunn til å undersøke mer om grandåpnerens hånd også med slike svarhender.

Mange bryr seg ikke så mye om dette "problemet" og sier 3NT så lenge hånden ellers er ganske balansert. Det vil gå bra ganske ofte, men ikke alltid.

De vanligste søkemeldingene over grandåpninger er:

- Standard Stayman

- Stayman med en gjentatt søkemelding for å finne ut mer (typisk 3 kløver som det gjentatte søket)

- Puppet Stayman (1NT-3C) som først og fremst er vanlig brukt over åpning 2NT

Hvor ofte bør det søkes med hender hvor det først føles naturlig ut å bare si 3NT?

Hva er beste metode?

Det handler litt om hvor mye man bør undersøke sett opp imot at å undersøke også gir informasjon til motparten, de får vite mer om grandåpnerens hånd. Det kan være nyttig for dem både når det gjelder utspill og det senere motspillet.

Om svarhånden har 4333 fordeling er anbefalingen å gå for grandkontrakt. Til og med om man har en firekorts majorfarge gjør mange eksperter ofte det (sier 3NT). De svarhendene har jo heller ingen stjeleverdi i trumfkontrakt.

En sjelden gang kan det dog vise seg at en 5-3 kontrakt (eller 4-4) i major ville vært bedre selv om svarhånden har 4333, for eksempel hvis det var en tynn stopper et sted, eller ingen stopper i en farge hvor grandåpneren har dobbelton. Men det er sjelden, og det lille faremomentet for å komme i en litt dårlig 3NT noen ganger oppveies antagelig av sjansen for at det er like mange stikk i grand, og kanskje også lettere å skrape sammen ni stikk i grand en ti stikk i en eventuell trumfkontrakt.

Så med helt jevne svarhender, gå for grandkontrakt!

Dessuten er det altså slik at om man spør og graver etter informasjon så kan det hende man havner i 3NT likevel, og da er det kun motspillerne som drar nytte av informasjonen dine undersøkelser gir dem.

Det er altså med svarhender hvor det åpenbart kan være mye bedre i majorkontrakt at svarhånden bør undersøke mer.

I Norge er det ganske populært med såkalt repetert Stayman, dvs. at Stayman fulgt av 3 kløver i neste melderunde spør mer om grandåpnerens fordeling. Da får man vite om femkorts majorfarge hvis det er det man er ute etter, og konvensjonen kan og være nyttig for å finne en mulig minortilpasning for slem.

Ulempen med repetert Stayman er at hvis man ikke får den informasjonen man ønsket seg så gjør undersøkelsene at man idet grandåpneren skal spille 3NT likevel, så har vi tegnet et bilde av hånden hans som motspillerne kan dra nytte av.

Ved hjelp av Puppet Stayman har man den fordelen at noe mindre informasjon blir forært motspillerne.

Vi tar med et eksempel på en hånd mange sikkert ville meldt 3NT direkte med, og det ville nok ofte gått bra. Da spillet forekom var det imidlertid feil å ikke undersøke.

Grandåpningen viser 15-17 HP.

Her er et trolig mange som bare sier 3NT. Og for all del, det vil ofte gå bra. Men det er ikke utenkelig at makker har femkorts spar, og i så fall kan sparkontrakt være tryggere, og øst har som oftest en stjeleverdi i hjerter også. Ett trumfstikk på den korteste trumfhånden gir jo ett ekstra stikk. Dessuten kan hjerteren være sårbar i grandkontrakt.

Det er ikke urimelig med disse svarkortene å undersøke om det er sånn at vi har 5-3 i spar, og det ville vært enda mer opplagt om øst hadde hatt singelton hjerter.

Hvis man spiller med enkel Stayman og ingen muligheter senere for å sjekke om makkeren faktisk har femkorts spar blir svarmeldingen 3NT direkte over 1NT.

Hvis Puppet eller repetert Stayman er på repertoaret kan det ha mye for seg å sjekke om åpneren har femkorts spar.

La oss si du bruker Stayman og har muligheten for 3 kløver som repetert/gjentatt søk hvis grandåpneren viser sparfarge:

Hvis svaret på 2kløver er 2 ruter (ingen major), eller 2 hjerter meldes simpelthen 3NT.

Idet vest viste fire eller fem spar kan øst spørre på nytt med 3 kløver. Idet du eventuelt gjør det skjer dette:

 

Hvis vest melder 3 spar (= fem spar) over 3 kløver er alt brillefint, øst sier 4 spar og har trolig funnet beste utgang.

Men om vest sier noe annet og benekter fem spar vil meldingen hans gi unødvendig informasjon om grandåpnerens fordeling til motspillerne (og slik mange spiller repetert Stayman ganske eksakt informajon også) som kan føre til at de lettere finner beste motspill/utspill. I så fall – makker har ikke femkorts spar – ville det vært klart bedre å si 3NT direkte.

Hvordan blir dette om du og makker spiller med Puppet Stayman?

Østs 3 kløver spør etter majorfarge, og etter «gammeldags» Puppet er da 3NT = ingen fire- eller femkorts major, 3 ruter = en eller begge firekorts major, mens 3 hjerter og 3 spar viser femkorts farge.

Hvis han sier 3NT passer du, og om han sier 3 ruter sier du 3NT, for vi kan ikke ha 5-3 i spar lenger. Du har nå gitt dem noe informasjon, men ikke så mye som det andre svaret etter repetert Stayman ville gitt. For eksempel, om makker viser en firekorts major over 3 kløver - Puppet (3 ru) - og du sier 3NT vet de ikke hvilken major grandåpneren har.

Og når du etter en slik sekvens havner i 3NT så har du i alle fall forsikret deg om at vi ikke har misset en fin 4 spar kontrakt på 5-3.

Hvis svaret på 3 kløver er 3 spar sier du 4 spar og er trygg på at det må være en god utgang, og kanskje mye bedre enn 3NT. Slik så Ø/V sine kort ut da spillet forekom i en turnering forleden:

Over 40% av Ø/V parene var i 3NT og gikk bet siden det kom hjerter ut, og det var bare åtte toppstikk utenom kløveren.

Kontrakten 4 spar var enkel å vinne,og med snill sits ble det elleve stikk.

Det er imidlertid klart at en må finne en balanse i dette med å melde «teoretisk» korrekt for å forsøke å finne beste kontrakt og å melde praktisk. Hvis man er for "paranoid" og ser for seg at det er galt å si 3NT hele tiden vil vi spre rundt oss med så mye informasjon at vi aldri får hjem en litt shaky 3NT!

Her er et eksempel på det jeg vil kalle litt slik overtenking fra Bermuda Bowl 2018:

Nord var giver og åpnet med 1NT (15-17).

Min makker og jeg var for så vidt enige om en stil hvor man generelt sett bare går for grandkontrakt med 4333 på svarhånden. Makker tenkte imidlertid slik: Vi har så sterke kort til sammen at det vil være dumt å gå bet i 3NT om vi ikke har ruterstopper, men har en majortilpasning.

Det er jo på en måte riktig, men det skal jo litt til for at det er slik.

Vel, det viste seg at han hadde rett i at ruteren var sårbar, men da det ikke var noen majortilpasning ble 3NT kontrakten likevel, etter at han hadde fortalt motparten at jeg hadde spar og han selv trolig satt med hjerter.

Utspilleren (øst) satt med femkorts hjerter, og ved flertallet av bordene ble hjerter utspillet med elleve stikk og +460 som resultat. Etter vår sladring i kortene spilte øst ut liten ruter fra esset tredje (!) og traff makkeren med K-Q femte. De tok fem ruterstikk, en bet i 3NT med nesten 30 HP til sammen. Den bunnen delte vi med kun noen få par av ialt 24, og spillet kostet 11 IMP da resultatet ved det andre bordet var 3NT spilt av nord med elleve stikk. 

I det norske bronselagets kamp kom syd i 3NT, og da var ruterutspillet var lettere å finne fra vests femkorts farge. Uheldigvis gikk Norges nord også bet i 3NT da øst fant ruterutspillet (jeg kjenner ikke meldingsforløpet ved det bordet) - uavgjort spill.

Det er som du forstår et vell av forslag til hvordan legge opp grandapparatet sitt. Det viktigste er kanskje ikke akkurat valget av konvensjoner og detaljer, men at begge i makkerparet kjenner avtalene godt. Dessuten er det viktig å finne en balanse i når og med hvilke kort redskapene bør brukes.

Årets største svingspill?

I det siste har jeg her i bloggen hatt en liten serie med "Svingspill" fra lagkamper, altså slike spill som gir enormt utslag om kontrakten vinnes eller ikke fordi paret ved det andre bordet er i en annen kontrakt. Her skal du få se et spill som ga så stort utslag at de forrige spillene i "serien" blir småtterier.

I en av de internasjonale lagturneringene på BBO kom forleden et spill hvor kløver og rutersitsen avgjorde omtrent 40 IMP i et enkelt spill, tilsvarende ca. fire utgangssvinger!

Det ekstreme svingspillet forekom i en av lag SKEIDAR sine mange kamper, og før vi ser på hva som skjedde kan du ta stilling til en hånd hvor det er nødt til å bli noen valg i meldingene. Du sitter som øst i første hånd med Ø/V i sonen.

Slik de fleste spiller er dette for sterke kort for 3NT i åpning da "Gambling 3NT" vanligvis er definert som gående farge uten noe ess eller konger ved siden av. Den tradisjonelle 3NT i åpningen - Gambiling 3NT - er i praksis på et vis en sperreåpning hvor det ofte må spilles 4 i minor, men med så god farge at kortene er litt for sterke for sperreåpning med 3 i minor. Det er noen ulemper med meldingen, bla. at 3NT kan bli spilt fra feil side hvis makkeren har gode kort og for eksempel K-x eller lignende som stopper i en farge hvor den som blir spilllende 3NT har to-tre små.

Dette er imidlertid en 1 kløveråpning for de fleste. Da melder - ikke overraskende - makkeren spar.

Hva sier du i andre melderunde?

Å melde 2 kløver er en undermelding, du har tross åtte sannsynlige stikk.

Hopp til 3 kløver viser normalt litt flere HP, men med god syvkorts farge kan man lempe litt på det vanlige kravet til ca. 16-18 HP for den meldingen. Så 3 kløver er etter min mening en bedre gjenmleding enn 2 kløver.

Hva med 3NT?

Noen spiller med gjenmelding 3NT (etter 1-over-1) som en ekstra sterk 19 poenger. Det er ikke bra slik jeg ser det. Med 18 eller 19 hoppes til 2NT. Hvis det er så veldig gode 19 du har, kanskje med en god femkorts farge kan du vurdere oppjustering til 20-21 NT.

Det er ganske vanlig for mange å bruke hopp til 3NT i andre runde over 1-over-1 svar som gående farge og en meget god hånd, typisk for mange STIKK til at det føles komfortabelt å hoppe til 3 i minorfargen, en melding som viser sterke kort, men ikke krav.

Tom Johansen hoppet til 3NT over 1 spar var vest. Det er ikke helt ideell hånd for den meldingen, men nesten, og det er i alle fall en praktisk melding som ofte vil fungere greit. Han har jo ofte åtte stikk, men det kan bli nitrist i 3NT om hjerter ess blir slått vekk og kløveren ikke er gående. Da har han fire stikk... Og det ville vært litt bedre om han hadde hatt noe småtteri i ruter også.

Over 3NT satte Aaseng (vest) trumfen med 4 kløver. Ja, som du skal få se "støttet" han på et vis makkerens kløver med renons! Selvsagt planla ikke vest å spille kløverkontrakt nødvendigvis, men å si 4 kløver ville gjøre det enklere i de videre meldingene.

Og da tok det litt av, og de havnet i 7NT!

Siden kløverfargen satt behagelig 3-3 var ikke 7NT til å rokke med 2+1+3+7=13 stikk. SKEIDAR +2220, ganske heldig må de være lov å si. (En kuriositet, syd spilte ut kløver 6...og om nord hadde hatt nieren fjerde ville det kostet N/S sin kløverstopper")

Ved det andre bordet gikk meldingen mer sofistikert, og det var vel en 7-8 meldinger som ble alertert. De fant ut veldig mye og havnet i den klart bedre storeslemmen 7 ruter. Der må imidlertid ruteren sitte 3-2, og da den satt skjevt var det ingen sjanse, +100 til SKEIDAR, og dobbeltscoren 2320 er verd 20 IMP!

Hvis ruter hadde vært fordelt 3-2 og 7 ruter føket hjem, og kløveren 4-2 slik at 7NT går bet ville det blitt 19 eller 20 IMP til det andre laget (alt etter om det hadde blitt en eller to bet i 7 NT). Altså gir sitsen i minorfargene ca. 40 IMP i sving i dette spillet!

Jeg påstår dette blir det største svingspillet (IMP) i 2021. Hvis du er med på noe enkeltspill som slår ut enda mer, eller hører om det får du sende meg noen ord.

Nesten for lag GILLIS

I OCBL February Cup var lag GILLIS (Simon Gillis sammen med norske Boye Brogeland, Espen Lindqvist, Christian Bakke, Odin Svendsen og Erik Sælensminde) helt med der oppe. De kvalifiserte seg for kvartfinalen og vant den komfortabelt.

Lag DE BOTTON kvalifiserte seg ogs[ til kvarfinalen, men da ble det tap. 

I lag GILLIS sin semifinale mot laget som til slutt vant turneringen ble det en merkelig kamp. I første halvrunde ble GILLIS nokså utspilt og lå under hele 1-42 IMP. I andre halvrunde var det helt motsatt, og det "norske" laget var omtrent like overlegne som motparten hadde vært i runden før, men bare nesten. GILLIS vant runden 41-3, men bare for å tape koampen med 3 IMP. 

I dette spillet i andre halvrunde var Brogeland-Lindqvist det eneste av de fire N/S-parene i semifinalen som meldte slem:

 

Kortene passet bra for det norske parets system. Svaret 2 ruter var utgangskrav, og over 2 hjerter kunne syd si 3 hjerter som var krav. Nord sa 4 kløver som viser kortfarge. Hvis han har en god hånd uten kortfarge kan han si 3NT, og hvis han har en helt minimums åpning kan han løfte til 4 hjerter. Godt kontroll!

Da syd kontrollmeldte ruter gikk nord i 4NT - Key Card Blackwood, og syd viste to nøkkelkort (ruter ess og hjerter konge. Det eneste som fra nords synspunkt kunne vært et problem og ført til at slem ikke var god var hvis syd hadde tre små spar. Hvis er slem sannsynligvis avhengig av sparfinessen, men syd kan også noen ganger ha singel spar, eller spar konge. 

Lindqvist meldte slemmen. Sjelden ser man en mer typisk 50-50 slem.

I dette spillet var det riktig å være (litt) optimistisk. Spar konge satt som du ser hos vest, og da Ø/V ikke tok kløverstikket sitt ble det tretten stikk (syds kløver forsvant på spar). Utgang ved det andre bordet, 11 IMP inn.

Heroisk innsats i siste del av semifinalen, men det ble likevel den irriterende varianten CLOSE BUT NO CIGAR. 

 

ILLUSJON GA TRYLLEBET

Lag SKEIDAR deltar i en rekke onlineturneringer for tiden. I noen går det bra, i OCBL OPEN LEAGUE gikk det dårlig, men vi tar likevel med noen spill fra deres siste kamp i grunnspillet da de fikk seg en fin seier.

Tom Johansen er en typisk kreativ spiller. I motspill handler det av og til om å gi spillefører feil inntrykk av hvordan det sitter - skape en illusjon. Det kan føre til at spillefører får det helt om bakfoten, og det var nettopp hva som skjedde for en ungarer da han som nord spilte 3NT i dette spillet:

Tom (øst) spilte ut liten spar mot 3NT, og syds tier vant første stikk.

Ja, her er det vanskelig å se hva som kan gå galt i 3NT. Spar 10 ga altså stikk, begge minorfargene sitter 3-3, ruter konge i saks, og det er stikk i bøtter og spann over alt. Resultatene (det blir spilt samme spill i alle kamper) for de 36 lagene viser følgende:

- tre lag fikk tak i +800 N/S i motspill mot doblede sparkontrakter

- 32 lag hadde scoren på N/S, og det varierte mellom +400 i 3NT for noen få, til +430 og en rekke som hadde +460 for elleve stikk i 3NT

- Så kom en enkelt score på Ø/V, +50 til lag Skeidar for en bet i 3NT

Uvanlig.

Og må være lov å si at å gå bet i 3NT med disse ressursene er et gigantisk stålegg som vi sier på godt bridgenorsk. 

Hvordan skjedde det?

Tom spilte altså ut liten spar til tieren. Motspillerne ser at alt sitter trill rundt og velplassert, men det vet ikke spillefører. I andre stikk gikk det kløver til kongen og øst lasjerte. Så spilte ungareren ruter 3 og Tom satte tilsynelatende unødvendig i knekten. Han behøver jo ikke gjøre det, lavt i andre hånd - hovedregelen - gjør også at spillefører må bruke damen. Men nordmannen skapte nå en illusjon. Det så unektelig ut som om øst hadde K-J dobbel i ruter. 

Nå ble det spilt hjerter til esset og kløver konge til esset. Tom fortsatte med ruter konge som tok med seg esset og nords tier, Lasse Aaseng (vest) sin ruter 9 var blitt det største kortet i den fargen. Herfra er det en rekke veier som fører til (minst) ni stikk. Men nord var fullstendig lurt inn i illusjonen om at øst hadde startet med K-J dobbel i ruter. Han kom seg rett og slett ikke ut av den illusjonen og stakk med ruter ess, tok for K-Q i hjerter som crashet nords knekt, og spilte spar til damen. I spilleførers verden satt øst nå igjen med kun svarte kort, og kontrakten var tilsynelatende sikker. Men neida, Tom tryllet frem ruter 6 som gjorde at Lasse kom inn og kunne ta beten i hjerter med sin Yarbourough hånd.  

Stålegg? Jada, men for en tryllebet!

 

SVINGSPILL (3)

Tittelen til denne artikkelen om dagens svingspill fra en lagturnering her i New Zealand kunne godt vært "Hvordan spille bort en turneringsseier".

Forleden fortalte jeg om en 4 spar redoblet som kunne, eller antagelig burde vært vunnet. Det avgjorde hvem som ble nr. 1 og 2, og dessverre var det mitt lag som trakk det korteste strået. 

Vårt lag gjorde også bra ting, selvsagt, men det er nå en gang slik at når det er helt jevnt så har man en tendens til å se på feilene som ble gjort, og spesielt det feilene som medfører store svingspill. Og det var flere slike spill, spesielt i det innbyrdes oppgjøret mellom nr. 1 og nr. 2. Dessuten er det ikke så dumt å være litt ærlig med seg selv og se på spill man kunne gjort det bedre, og hvorfor. I dag skal vi se på et interessant motspill.

                                                    NORD


Øst skal spille 3NT etter å ha viste en balansert hånd med 15-17 poeng, kanskje 14 gode. Han har også vist fire ruter (1 ruteråpning), og det er ikke helt klart om han kan ha trekorts spar, eller bare to. Jeg satt nord og skulle motspill.

Syd spiller ut hjerter 5 til åtteren, damen og esset. Så følger litt overraskende hjerter til kongen, og da legger makker tieren. Hva skjer? Hvorfor i all verden spiller han med det samme den fargen makker spilte ut? 

Det er klart at øst har hjerter knekt, og makker må ha spilt ut fra 10-x-x. At han la på hjerter 10 må være ment som Lavinthal (høyt kort for å vise verdier i høyeste rangerte farge), så syd sitter med fet spar. 

Spillefører fortsetter med ruter dame. Om en tenker på ruterfargen som sådan (øst har fire) er det ikke noe poeng i å dekke, makker har maks tre ruter så hans kort i fargen kan ikke forfremmes med å følge hovedregelen honnør på honnør. Jeg la på kongen likevel av en annen grunn. Kanskje makker satt med ruter ess, og i så fall kunne det være et poeng å komme inn først for å slå hull på sparen slik at syd kan få sparstikkene sine idet han kommer inn neste gang i ruter. 

Men neida, ruteren så ikke slik ut, øst hadde esset. Han tok et par ruterrunder og spilte kløver mot øst, den skjulte hånden. Er det noe mer å tenke på i dette motspillet?

Ja, absolutt!

Den tanken som var der noen sekunder før, at nord må få komme seg inn først for å la syd beholde sitt mulige inntak var riktig, men inntaket hans er i kløver. Jeg la imidlertid sløvt liten kløver. Da var den turneringsseieren spilt bort:

Det gikk kløver til knekten. Om syd stikker eller ikke spiller ingen rolle, for han har ingen ting å true spillefører med, for han kan nå enkelt godspille ett stikk i kløver, det niende stikket (1+3+4+1=9).

Det er ikke ofte det er riktig å hoppe på med kongen fra kongen femte! For å se det fine motspillet må man være litt på hugget, for nord ser ikke øst sine kort. Idet første kløver spilles må nord "suse opp" kongen - en uvanlig variant, som sagt - og spille spar 10 mens syd får beholde kløver ess som inntak. Da er spillefører sjanseløs. Syd får godspilt tre sparstikk og forsvaret må jo få to de kløverstikkene også. 

Øst sin kortvurdering er ikke bra etter min mening, men det er litt stilspørsmål. Han viste 15-17 med 14 relativt flate, ikke noen femkorts farge og ikke en gang en tier. Og 3NT var en temmelig shaky kontrakt, avhengig av at begge de røde finessene lykkes pluss feil i motspillet. Det fungerte likevel siden det ikke ble funnet noen "sus opp"-variant i kløver.

De noterte +600 som var verd 9 IMP siden våre lagkamerater fornuftig nok spilte 1NT hvor de fikk hele ti stikk (+180). På kampresultatet utgjorde det 8VP (4VP opp for oss, 4 ned for dem) i sving mellom de to lagene om 3NT hadde blitt betet. Vinnermarginen var kun 4VP.

"Sånn går no dagan"

 

SVINGSPILL (2)

I New Zealand er vi så heldige at det er så godt som covid-fritt hvis en ser bort fra de som er i karantene på flyplassen etter å ha kommet til landet nylig. Derfor er alle slags arrangement lovlige, og det spilles vanlig face-to-face bridge. I helgen (langhelg med helligdag på mandag) ble det spilt en tredagers "Bridge Congress" i vakre Tauranga på østkysten mot Stillehavet.

Tauranga, New Zealand

Å komme seg bort fra pc-tastaturet og spille "ordentlig" bridge er velkomment for mange. I helgen deltok 72 par i parturneringen på lørdag. I lagturneringen lørdag startet 76 par (38 lag), og idet fianlerundene i lag gikk for åtte lag på mandag ble det spilt consolation-par for 54 par, så også siste spilledag var 70 par i aksjon.

Makker og jeg hadde to av de kanskje sterkeste spillerne i Oceania som lagkamerater, og selv om de ikke er et fast makkerpar var vi blant favorittlagene. Det gikk greit å komme seg til finalerundene, men så buttet det i mot en stund. En bra avslutning ga til slutt andreplass, 4 VP bak vinnerlaget.

Andreplass er ikke så verst, kanskje, men enkelte ganger kommer den legandariske skøyteløperen "Kupper'n" (Knut Johanessen) sine ord inn i hodet: "sølv er nederlag"

De ordene var i hodet mitt resten av mandag kveld, og litt nå i morges også. For under den lange bilturen tilbake til Auckland viste gjennomgangen av spillene at det var veldig mange spill (8-9) som hver av dem enkeltvis kunne vært nok til å vinne hvis vi hadde gjort det riktige. Alle fire på laget hadde muligheter som kunne, eller burde blitt tatt.

Selv hadde jeg noen muligheter som ikke ble grepet, og det verste spillet var nok dette ekstreme svingspillet:

Du har som nord havnet i 4 spar redoblet! Vest har meldt inn ruter og øst støttet den fargen, og vest doblet til slutt 4 spar. Makker mente 4 spar måtte han sjanser, og redoblet altså.

Øst spilte ut ruter ess til trumf hos syd.

Det er jo ikke tapere her, men det er ikke så enkelt for det. Med 4-4 i trumf er det et spill hvor det er fare for å miste kontrollen. For vests dobling må bety at han har AK-fjerde i trumf. Jeg trodde også det var sannsynlig han var renons i kløver.

Hvordan vil du legge opp dette?

Det skumle er at altså at det går an å miste kontrollen fullstendig. Om du for eksempel går over til nord på hjerter dame og trumfer enda en ruter før du forsøker kløver kan det bli fryktelig. Hvis vest stjeler og tar AK i trumf har ikke syd flere trumf og det blir det helt krise, de får to ruterstikk og det blir -1000 for to redoblede bet!

Hvis det spilles trumf i andre stikk har vest sannsynligvis full kontroll på beten da han kan spille ruter og senere få trumfmattet nord.

Slik så hele spillet ut, og som du ser sier dataanalysen står 4 spar. Men spilleføringen må times helt perfekt.

Jeg trumfet ruterutspillet og spilte hjerter til damen og ruter til stjeling. Nå er det som nevnt livsfarlig å spille kløver, for da risikeres at vest trumfer hvis han er renongs, og da tar han ut syd sine to siste trumf og spillefører er helt blottlagt med rutertaperene sine. 

Så for ikke å bli hengende med flere rutertapere tok jeg for A-K i hjerter og kastet en ruter. Nå forsøkte jeg kløver til kongen som vant stikket, og den siste ruteren ble trumfet.

Spilles trumf nå vinner bare sikker vest og trumfmatter nord med mer ruter (syd er fri for trumf), og det blir bet. Så nå var jeg blitt avhenigig av å få ett kløverstikk til. Men øst trumfet den andre kløveren, tok en stor trumf så syd var uten trumf, og spilte ruter som trumfmattet nord. Dermed fikk vest fire trumfstikk, en nitrist bet og -400. 

Mot slutten av spillet bet jeg meg i leppa (bokstavelig talt), for da - for sent - innså jeg "timingen" som ville gjort at at kontrakten vinnes greit.

I andre stikk kløver mot kongen. Hvis vest er renons i kløver trumfer han og det blir nok også en bet etter hvert fordi han kan spille ruter og få kontroll på det hele. Men det er ingen fare for kollaps og flere bet om det spilles kløver og det sitter sånn.

Hva forskjellen er fra å ta det ene kløverstikket nå i stedet for senere ser du om litt.

Inne på kløver konge spilles ruter til trumf, hjerter til damen og den tredje ruteren til trumf. Så tas A-K i hjerter, men fra hånden kastes ikke ruter, men en kløver. Dette er igjen:

Spillefører har fått ett stikk i kløver, tre ruterstjelinger hos syd og tre hjerterstikk. Det er syv stikk, og timingen har vært perfekt. For nå spilles hjerter 3 fra syd, og vest kan ingenting gjøre. Nord trumfer hjerter 3 og får det åttende stikket - så ruter knekt til stjeling hos syd - det niende stikket. Fortsatt har nord knekten tredje i trumf som vil gi det tiende stikket.

Kontrakten var altså bortspilt, og - 400 ga 11 IMP-ut da N/S ved det andre bordet spilte 3 spar med ni stikk (140). Å vinne 4 spar redoblet gir den uvanlige scoren +1080, og det ville i så fallt gitt 14 IMP-inn i stedet for 11-ut, ikke mindre enn "søte" 25 IMP i sving. I kampen vår utgjorde det 6,6 VP som ville kommet godt med når det er litt mindre enn 4VP opp til førsteplassen.

"Ja ja, sånn går no dagan!"

 

 

 

SVINGSPILL (1)

I helgens runde i en av OCBL turneringene kom det et fantastisk spill hvor det ble stor sving i veldig mange kamper. Først og fremst var det et meldeproblem for syd noen steder, spesielt der hvor Ø/V var skikkelig aggressive i meldingene.

Du sitter syd i andre hånd med dette og meldingene starter:

Hva melder du nå?

Her er det viktig med noen avtaler. Det kan virke naturlig å si 5 spar. Et alternativ med ingen i sonen er å doble. De må vel bli minst 300, kanskje mer. Det er kanskje ikke så sannsynlig vi har slem i kortene?

Hva betyr pass?

Dette er en meldesituasjon hvor mange har avtalt at pass er kravmelding. Det sier: «jeg er ikke sikker på om vi skal spille motspill (i så fall doblet), eller om vi skal melde mer. Det er altså krav, og makkeren vil vurdere om han tror vi kan spille kontrakt, eller hvis han ikke tror det må han doble.

Hvorfor er passen krav?

Det er fordi 4 ruter var sperremelding, og øst har en passet hånd. Nå er det klart at Ø/V ikke har meldt utgang (5 ruter) fordi de tror det er de som har utgang i kortene, nei de stamper mot vår utgang.

Slike kravpass-situasjoner må være tydelig avklart, for i mange meldingsforløp er det mer uklart om hvem som har kortene. Da er dobling straff, og pass betyr bare at man ikke har mer å si. Hvis det er en kravpass-situasjon er dobler fra førstemann som må melde av oss en  advarsel, mens pass er inviterende.

En klarere kravpass-situasjon er hvis egen side allerede har krevd til utgang (for eksempel med Stenberg 2NT) og motarten melder over vår utgang. Her har ikke det skjedd. Nord har riktignok meldt utgang, men det betyr ikke at vi vet vi har utgang i kortene. Men vest har vist en svak hånd, og øst har en passet hånd, og i slike tilfeller er det gode argumenter for å bruke kravpass når de melder over vår utgang.

Min lagkamerat på syds plass som spilte mot svenskene Mikael og Ola Rimstedt sa imidlertid 5 spar, ikke en urimelig melding. Da foreslo nord 6 kløver, øst passet og det var syds tur igjen.

Ville du passet 6 kløver, eller korrigert til 6 spar?

Syd sa 6 spar. Da doblet fra vest. Doblingen gjorde at det ble et fantastisk avslutning på spillet som så slik ut i sin helhet:

Vest sin dobling var LIGHTNERDOBLING som ber om et unaturlig utspill. Siden N/S hadde vært i 6 kløver et lite øyeblikk forstod øst at doblingen måtte være fordi vest var renons i kløver, og han spilte ut den fargen. Vest kunne stjele i første stikk, og senere måtte øst få for kløver konge – en doblet bet!

Hvis ikke kløver kommer ut må sparen tippes for å vinne 6 spar. Og merk at 6 kløver står alltid hvis sparen tippes. I kløverkontrakt er det lettere å gjette riktig i spar siden spillefører oppdager at øst har tre kløver og vest er renons. Da er det ingen god variant å spille på sparfinesse gjennom øst da finessen kun er riktig om vest har renons i kløver og singel spar, dvs. tolv kort i rødfargene!

La oss se litt på hva som skjedde rundt omkring i salen hvor norske spillere var involvert.

Lag SKEIDAR sitt N/S-par var etter at Ø/V stampet i 6 ruter i 6 spar udoblet etter at de først hadde vært i 6 kløver. Mot 6 spar fant øst kløver ut uten Lightnerdobling - en bet. Ved det andre bordet fikk N/S spille 6 kløver og noterte +920, 14 IMP ut for SKEIDAR.

Lag FASTING sitt N/S-par gikk bet i 6 spar doblet etter kløverutspill, og 6 kløver ble vunnet ved det andre bordet, -14 IMP for de norske i den kampen også.

NORWEGIAN AMAZONES sitt Ø/V-par (Vist-Heskje) gjorde det teoretisk riktige da de «tok pengene» idet Ø/V var i 6 ruter. De doblet og fikk +500 hvor det altså er fare for bet i 6 spar om de melder det. N/S ved det andre bordet var Jessica Larsson og Jørgen Molberg som spiller for et svensk lag. De stoppet i 5 kløver, +420. Dermed ble det kun en liten sving i den kampen, 2 IMP i favør NORGEWGIAN AMAZONES.

I DE BOTTON sin kamp slapp deres Ø/V par unna med -300 i 5 ruter, mens Hoftaniska- T.Helness fikk hjem 6 kløver, 12 IMP til DE BOTTON.

I lag SELIGMAN (Brogeland-Lindsqvist) sin kamp ble slem vunnet ved begge bord.

RealBridge online lag (NBF)

Det er stor interesse for denne lagturneringen hvor medlemmer av NBF kan delta. 

Den starter 1.februar og det spilles i tre klasser med ulikt nivå.

Påmeldingsfristen var egentlig 24.januar., men ble forlenget da det var noen ledige plasser i de forskjellige klassene, i alle fall så sent som torsdag morgen.

Informasjon om NBF sin RealBridge online lag finner du her.

 

 

Bli med på WORLD BRIDGE TOUR?

Det florerer med tilbud i online bridge både nasjonalt og internasjonalt så det er mye å velge mellom.

NBF sine turneringer.

Både klubbene i Norge og NBF har flere tilbud. Kamper i NM for klubblag spilles på RealBridge. NBF arrangerer fredags og søndagsturnering med klubb og kretspoeng samt sammenlagtpremier.

I februar starter også NBFs lagturnering på RealBridge hvor det er flere klasser for ulike nivå. RealBridge er et spennende konsept hvor man ser makker og motspillere. Informasjon om NBF sine tilbud finner du på NBF sin side, www.bridge.no.

World Bridge Tour (WBT)

Som tidligere nevnt er WORLD BRIDGE TOUR (WBT) et nytt konsept som nordmenn står bak. Der er det turneringer på forskjellige nivå, og WBT legger stor vekt på at det skal skje i ordnede, rene former og fair play.

WBT v/Boye Brogeland har sendt ut et informasjonsbrev hvor alt om medlemskap, turneringer osv. finnes. Vi sakser deler av det:

//

World Bridge Tour (WBT) er en arena for turneringsspillere på alle nivåer, med fokus på fair play og å videreutvikle bridgen. Thomas Charlsen og Boye Brogeland står bak konseptet gjennom World Bridge Holding, hvor også Martin Andresen er styremedlem.

Mer informasjon om oss og WBT finner du her.

WBT har turneringer i to ”klasser”; Champions Cup (for toppspillere) og Challengers Cup (for turneringsspillere). Den første Champions Cup-turneringen ble arrangert i begynnelsen av januar, og resultater og ranking kan sees her.

Mer informasjon om Challengers Cup finner du her.

Fra mandag 8. til fredag 12. februar arrangeres den første Challengers Cup-turneringen. Ønsker du å delta, men mangler lagkamerater eller makker, vil vi være behjelpelige med å finne dette.

For å spille WBT-turneringer trenger man et WBT-medlemskap. Dette er gratis, og registreringen gjøres her.

Per dags dato har vi mer enn 800 godkjente WBT-medlemmer.

I samarbeid med Online Contract Bridge League (OCBL) utgis en daglig bulletin der spill og resultater fra turneringene blir publisert. Den kan leses her.

Flere av WBT-turneringene har blitt streamet på vår Twitch-kanal med dyktige kommentatorer. Kommende og tidligere sendinger (direkte overføringer tirsdag, torsdag og lørdag fra 21.40) kan du kikke på her.

Jeg håper dette virker interessant, og at du kan tenke deg å spille og/eller følge World Bridge Tour framover. Ta gjerne kontakt om du har spørsmål eller kommentarer vedrørende WBT, enten direkte til Boye Brogeland (BIN) eller via vår WBT-mail (info@worldbridgetour.org).

Med vennlig hilsen,

Boye Brogeland

World Bridge Tour

//

Som de fleste har fått med seg er det altså ikke mangel på muligheter for å spille bridge selv om coronaen fortsatt herjer. Vi anbefaler norske spillere å støtte opp om NBF sine turneringer, men det går an å prøve seg litt internasjonalt også. I så fall er WBT et godt alternativ!

FARGEBEHANDLING - prosentsjanser, teori og praksis

På bridgesider (internett), i bridgespalter og magasiner ser en ofte gjennomgang av forskjellige fargebehandlinger og prosentsjansene for å spille en bestemt farge på forskjellige måter. Det er for så vidt interessant, og det bra å ha en viss peiling på hvordan forskjellige kombinasjoner bør spilles.

Det er imidlertid ikke nok å «pugge» slike ting. Ved bordet må du FØR du bestemmer deg for hvordan spille den kritiske fargen vurdere hele spillet, hvor mange stikk du behøver i fargen og den informasjonen du har og/eller får underveis. Ikke sjelden kan det vise seg at den teknisk korrekte fargebehandlingen faktisk er feil i akkurat det spillet.

I det spillet du skal få presentert i dag kan det ved første øyekast se ut som om det handler mest om fargebehandling. Men det er altså ikke sikkert den måten å spille fargen på som læreboka sier er best isolert sett skal benyttes likevel.

Hva er riktig spill i kløver om du rår over denne fargen?

Hvis en tyvtitter i læreboka om fargebehandling finner en at det med åtte kort til sammen er en bedre sjanse å ta finesse etter en dame enn å toppe for å se om damen sitter dobbel. Det er større sjanse for at damen finnes i en tre-korts farge (foran) enn i en to-korts farge (dobbelton bak). Det er 3 mot 2 (eller 60/40 i %).

Men så er det slik at det kan sitte 4-1.

Hvis man har en åttekorts kombinasjon med A-K-J-10 i toppen (honnørene kanskje fordelt på de to hendene) er det ofte korrekt å ta en honnør før du tar finesse etter damen neste gang. Da garderes i alle fall mot damen singel som det er kjedelig å tape stikk til hvis finessen tas i fargens første runde.

Er det slik her at du bør ta en honnør først med denne kombinasjonen (6-2)?

Det avhenger av hvor mange stikk du behøver i fargen. Hvis du behøver kun tre stikk er det riktig å ta en honnør først, for da kan du ta finesse med knekten andre gangen og få de tre stikkene du behøver selv om han foran har damen fjerde. Men hvis vest har damen fjerde må det tas to finesser for å få alle stikkene. Derfor er det slik at om du trenger alle stikkene fra en slik farge, og har dobbelton på den ene siden (som her) er det riktig å ta finesse i første runde. Ja, da kan du tape til damen singel bak, men du vinner med alle andre 4-1 kombinasjoner hvis vest har damen. Det er fire 4-1 kombinasjoner, singel kløver 8, 7, 5 eller 2 hos øst, mot den ene kombinasjonen du taper til, damen singel hos øst.

Dette er altså teorien. Så var det dette med å vurdere hele spillet, da.

I dagens spilleprøve skal du forsøke deg I 6 NT spilt av syd.

Vest spiller ut en ruter til østs ess. Øst fortsetter med ruter.

Ja, her har du nettopp den kløverfargen vi gikk gjennom. Det er imidlertid slik at hvis du låser deg på ting du har lært om fargebehandling isolert sett overser du at det kanskje er feil å følge lærdommen akkurat her.

Om spillet hadde vært sånn at du behøver alle kløverstikkene er altså beste sjanse å ta direkte finesse så du kan gjenta den for å få med damen fjerde foran. I dette tilfellet er det helt feil spilt.

Tell toppstikkene først!

Her har du 3+4+2+2=11 stikk fra taket og behøver kun tre stikk i kløver for å vinne 6NT.  Da er den beste kløverbehandlingen å ta en honnør først for å gardere mot singel dame hos øst. Senere kan en finesse tas, og om vest har damen får du de tre kløverstikkene du trenger uansett om det sitter 3-2 eller 4-1.

Men det er flere muligheter i dette spillet.

Ikke se helt bort fra sparåtteren! Det kan jo sitte 4-3 i spar med spesifikt J-10-9 tredje. Da gir åtteren det tolvte stikket, og å så fall er det veldig dumt å ta en kløverfinesse som kanskje ryker når du hadde tolv stikk fra topp med kun to stikk i kløver! Sjansen for ekstra sparstikk er imidlertid veldig liten, men den bør prøves først. Og når det er slik som dette er det ofte en god ide å ta alle toppstikkene i sidefargene så kan det noen ganger hende du får nyttig informasjon. Da må du frem med kuleramma!

Ta det tredje ruterstikket. Da oppdager du at vest hadde startet med seks små ruter og øst esset dobbel. Innkasser kløver ess for å gardere mot damen singel. Så spar dame fulgt av hjerter, og underveis tar du for A-K i spar og forlanger tolv stikk allerede hvis åtteren blir god. Men det sitter ikke J-10-9 tredje i spar som jo kun var en veldig liten tilleggssjanse, vest hadde J-10 dobbel, og øst nieren femte.

Idet hjerteren spilles viser det seg at den satt 3-3 fra start.

Hvorfor har all denne tellingen å si?

Slik ser det ut før det siste hjerterstikket tas:

Jo, å ha tunga rett i munnen og følge med på fordelingen hos motspillerne er veldig viktig! I dette tilfellet har du fått mye nyttig informasjon. Siden fordelingen i alle fargene unntatt kløver er klar vet du øst og vests fordeling fra start og følgelig fordelingen de sitter igjen med i trekorts-situasjonen!

Vest startet med to spar, tre hjerter og seks ruter. Han hadde følgelig dobbelton kløver fra start og kun en kløver nå. Øst startet med fem spar, tre hjerter, to ruter og derfor tre kløver fra start. Du har tatt en kløverrunde og vet altså at vest har igjen singel kløver, og det er enten damen singel eller singelton liten. Hvis vest har singelton linte i trekorts-possen har øst igjen damen gardert. Da ser det i så fall mørkt ut?

Nei, hvis øst har igjen kløver dame gardert er han ille ute nå! Du vet jo at han også har en sparnier han må passe på.

Du tar for hjerter ess og kaster kløver 10. Hva skal øst kaste? Han må holde spar 9 om du ikke skal få stikk for den sparåtteren jeg nevnte tidligere. Så øst må kaste kløver. Med to kort igjen spiller du kløver mot K-J og vet at det er plutselig har blitt helt tullette å ta finessen hvis vest følger med liten kort, for fargen må sitte 1-1 på dette tidspunktet!

Hele spillet slik det satt da flere gikk bet i 6NT da de tok kløverinessen:


På en måte var J-10 faktisk unødvendig siden den med tre kløver også hadde sparholdet. Noen av de som gikk bet i 6 NT hadde kanskje vunnet den med dårligere kløver! For å vise hvordan det ville gått til tar vi med sluttposisjonen med Ø/V sine kort vist også, men nå har jeg gjort om spilleførers kløver og gjort den svakere!

 

Her startet altså spillefører med kun A-K tynt sjette mot to små i kløver så det var ingen finessemulighet i fargen. Det står i 6 NT likevel siden den med sparholdet (må ha minst fire spar) også er alene om kløverholdet. I sluttposisjonen må øst holde spar 9 slik at syds åtter ikke gir stikk, så øst kaster kløver idet skviskortet hjerter ess spilles. Spillefører får da for K-5 i kløver (eller enda mer elegant for kongen og så toeren til slutt om han legger femmeren på hjerter ess).

EKRENS 2 RUTER skaper sving

I en kamp fra en lagturnering på BBO møtte vi denne uken et engelsk lag bestående av juniorer. De brukte Ekrens 2 ruter, en konvensjon en faktisk kommer bort i oftere mot utlendinger enn nordmenn.

Bjørn Olav Ekren har fått æren å bli titulert som oppfinner av Ekrens 2 ruter som viser begge major og under åpning. Konvensjonen ble raskt populær i Norge på 90-tallet, men senere mistet mange norske spillere litt interessen for å bruke åpning 2 ruter til det formålet.

Alle konvensjoner som er litt uvanlige er «gi og ta», det skapes svingspill da meldingene går forskjellig fra ved det andre bordet. Noen ganger blir det pluss-spill, andre ganger kan man være ute å kjøre.

«Ekrens» oppstod to ganger i kampen på tirsdag.

I det aller første kom det engelske N/S-paret i en ganske dårlig kontrakt etter deres 2 ruteråpning, men det var aldri fare for noe stort svingspill.

Mot 2 spar kom ruter ut til damen, kongen og esset. Spillefører prøvde kløver dame, men vest stakk. Med åpne kort kan forsvaret nå holde kontrakten på fem eller kanskje seks stikk hvis vest skifter til spar dame, så spar til kongen fulgt av esset. Så spilles ruter, og de kan ta to ruterstikk før enda en ruter presser ut nords siste trumf. Øst blir alene om å ha igjen trumf, og dette gir i alle fall syv motspillstikk.

Vest fant ikke det skiftet, og Ø/V stod en liten stund i fare for å dytte på 2 spar, men det endte med en bet.

Ved vårt bord åpnet øst med 1 kløver. 2+ kort i fargen.

Spiller du med innmelding 2 kløver som naturlig, eller er det Michaels Cuebid (5-5 i major)? Jeg kunne ikke melde 2 kløver naturlig og passet. Vest sa 1 spar som ble altertert, og de opplyste at det benektet major. Øst sa 1NT, og da syntes jeg det var på tide å melde seg på med 2 kløver. Det gikk pass rundt. Den kontrakten kan betes om de får satt opp ruterstikk. Da har de tre stikk i spar, ett i ruter og to i trumf slik det sitter.

Vest startet med spar dame fulgt av spar til konge, spar ess og enda en spar. Siden tieren var godspilt kastet jeg rutertaperen min, og vest stjal med kløver 8. Det var fire stikk til Ø/V, og nå avhenger kontrakten av å tippe kløveren.

Det er et valg mellom å gå over på hjerter konge og spille kløver til tieren (riktig om øst har knekten tredje), eller toppe kløveren som er riktig sånn som det satt her siden vest hadde igjen kun A-J dobbel. Det er også riktig å toppspille fargen om vest har J-8 dobbel fra start. Det som gjorde at det tippet i favør av å toppe var at vest hadde stjålet med åtteren. Hvis øst har J-x-x i kløver har i så fall vest (lumsk) trumfet med åtteren fra A-8-x.

'Kontraktaten ble vunnet, og det var verd 4 IMP. Ikke noe stort svingspill pga. Ekrens dette, men det neste tilfellet av 2 ruteråpningen ga større utslag.

Ved vårt bord åpnet vest med 1NT som ikke er etter min smak med den fordelingen. Det er bedre med litt sånn off-shape NT-åpning om det er femkorts minor- og en annen fire-korts farge (og 2-2), spesielt om det er en hånd som kan gi et gjenmeldingsproblem hvis det åpnes med 1 i minor. Men det fungerte bra med NT her. Østs 3 spar viste singelton og trekorts hjerter, 5-4 eller 4-5 i minorfargene og utgangskrav. Nå meldte jeg meg på med en dobling, kanskje ikke særlig lurt? Det fikk i alle fall vest til å satse optimistisk da han visste det var perfekt tilpasning.

Lilleslem i hjerter var glimrende. Det bør vel gå an å finne frem til 6 hjerter etter åpning 1 hjerter også, og nesten en tredel av Ø/V-parene meldte slemmen.

I 6 hjerter er det kun en spartaper, og kløveren må ikke tippes da den tredje ruterhonnøren gir et kløveravkast, og den femte ruteren godspilles med en stjeling og gir ett kløveravkast til.

Ved det andre bordet åpnet syd med Ekrens 2 ruter! Da var det sannelig ikke så lett å melde slem i en farge syd har vist minst fire kort!: De startet bra med naturlig innmelding 2 hjerter, men så stoppet de i 4 hjerter. Det er kanskje ikke noe å si på når de vet syd kan ha fem hjerter?

Spillet ga 13 IMP til de engelske juniorene.

Lag SKEIDAR vant også 13 IMP da Lasse Aaseng-Tom Johansen meldte slik:

Naturlige meldinger, en kontrollmelding (4K), et forslag (6K) og gode vurderinger.

Hoftaniska-Charlsen (De BOTTON) fant også frem til slem og vant spillet da motstanderlagets Ø/V-par stoppet i utgang.

Lagturnering fra 1.februar

Det florerer med online-tilbud for de som ønsker å spille mye bridge, både internasjonalt og nasjonalt. Mange forteller at de spiller mer bridge nå i disse covid-tider enn tidligere! Det er også ganske mange som sier de savner vanlig "face-to-face" bridge.

Her i New Zealand hvor jeg er spilles det vanlige bridgeturneringer igjen etter at det i noen perioder i 2020 var kanselleringer pga. lock-down. Aktiviteten har økt voldsomt for online bridge her også.

Mer "face-to-face" bridge som vi har vært vant med får vente de fleste steder, og i mellomtiden er det mange forsøk på å forbedre online-plattformene så det blir mest mulig likt "vanlig" bridge, og for å forbedre sikkerheten osv.

Det nystartede WORLD BRIDGE TOUR som Boye Brogeland og Thomas Charlsen var intiativtakere til arrangerer mange turneringer, og en god del norske spillere deltar. Mer om det kan du lese på OCBL (Online Contract Bridge League) sin side, her.

Om WORLD BRIDGE TOUR konseptet kan du lese her.

I Norge starter et spennende turneringskonsept i februar.

Det skal spilles på RealBridge som etter manges mening er det beste onlinetilbudet så langt og det har blitt veldig populært. Der spilles med kamera så man kan se motstanderne og makker. Jeg har kun forsøkt det en gang, men det var nok til å si at det føles bedre enn for eksempel BBO.

All informasjon om denne turneringen og hvordan den skal gjennomføres samt hvem som er påmeldt finner du på NBF sine side, her.

Vi sakser noe av informasjonen:

//Eliteklassen er åpen for alle medlemmer, uavhengig av antall mesterpoeng eller handikap; ønsker et lag å stille på nivå A kan de spille der. Åpen klasse er også åpen for alle medlemmer. Den er mynta på spillere som har for mange mesterpoeng og/eller for lavt handikap til å spille i begynnerklassen, men som ikke føler seg hjemme i eliteklassen. Nivå C er for spillere som ikke har fått hjerternåla (<50 MP) og har et handikap på minst 40.

Man må altså oppfylle begge kravene - både MP og HCP for å spille i begynnerklassen. //

Det er fint at det er forskjellige klasser med forskjellig nivå. Noen ferske spillere føler seg ukomfortable om de må spille mot en rekke elitespillere hele tiden. Det som fortsatt er ferske, men allerede har fått litt mer ambisjoner kan prøve seg i en tøffere gruppe.

Det er klart at det er helt greit å spille på det nivået man føler seg komfortabel, men det er også klart at for de med litt ambisjoner så er det å spille mot tøff motstand den beste måten å utvikle bridgen sin! Du får mer juling, men også masse impulser og nyttig læring.

NBF sitt tilbud dekker det meste når det gjelder dette, og de er viktig at så mange som mulig deltar.

Det er påmeldt et stort antall lag, så dette ser ut til å bli et glimrende opplegg.

Lagene avtaler kamptidspunkt på lignende måte som i NM for klubblag med den forskjell at bortelaget ikke må reise.

Jeg kommer til å følge med på disse turneringene og følge opp her i bloggen så godt som mulig. Ikke nøl med å sende meg noen historier fra dine kamper! (e-post: bridgegeo@gmail.com)

Å støtte med kun tre kort (etter 1-over-1 svar)

I en lagturnering på BBO kom et spill som illustrerer godt «problemet» med å støtte svarerens majorfarge etter en-over-en svar til 2 major med kun tre-korts støtte.


I «gamle dager» lærte vi at når det går åpning 1 i farge, en-over-en svar i major fra makker, så støtter åpneren med fire-korts støtte. Uten det må man etter «steinalderbridge» finne en annen melding.

I moderne bridge har det blitt mer vanlig å støtte med tre-korts i en sånn situasjon, men i så fall med kort som passer for fargekontrakt, og ingen annen gjenmelding virker særlig god.

Hvis svarhånden er svak blir dette sjelden feil, da passer han på 2 major som ofte spiller bedre enn 1NT om åpneren har den rette håndtypen for støttemeldingen (fordelingspreget). I verste fall spiller vi 2 i major på 4-3 tilpasning.

Litt verre kan det være om svarhånden er sterk og har kun fire-korts farge, for etter denne meldestilen vet ikke svareren om de har 4-4 eller 4-3 tilpasning. For å løse det spiller mange med 2NT etter en slik start som en slags «Check-Back» som først og fremst spør om åpnerens støtte er på tre- eller fire kort.


Det er forskjellige variasjoner av den 2NT varianten, noen bruker det som utgangskrav, andre som minst invitt. Felles for alle versjoner er at vi ikke kan stoppe i 2NT.

Han som støttet til 2 major melder normalt 3 eller 4 i majorfargen med fire-korts støtte, og noe annet med kun tre-korts støtte.

Merk at med balansert hånd bør det neste nalltid gjenmeldes 1NT heller enn å støtte med tre kort i fargen.

Denne problemstillingen oppstår for mange både etter 1 kløver – 1 i major og 1 ruter-1 i major. For de som spiller med såkalte kløverføringer er ikke dette noe problem etter åpning 1 kløver og et svar som viser majorfarge (svareren melder fargen under den han har), for da viser åpneren med det samme tre-korts støtte ved å melde 1 i majorfargen direkte: 1 kløver – 1 ruter som viser 4+ hjerter, og 1 hjerter gjenmelding fra åpneren med tre hjerter, og han sier 2 i svareres majorfarge med vanlig åpning og fire-korts støtte.

Så til den nevnte hånden som forekom forleden:

Nord har gode kort, og det kan stå utgang. Det er imidlertid mange håndtyper syd kan ha her, og det syd har er en av dem. For hva er syds andre melding om han ikke skal si 2 spar?

Syd er for svak til reversmeldingen 2 hjerter. Å si 1NT virker helt feil, og da blir det eneste alternativet til 2 spar å si 2 ruter. Det viser imidlertid nesten alltid sekskorts farge, og en risikerer å bli spillende 2 ruter på 5-1 tilpasning i stedet for en sunn sparkontrakt, for en makker med en svak svarhånd og singel ruter kan ikke klandres for å passe på syds gjenmelding 2 ruter.

Å støtte til 2 spar med slikt har veldig mange fordeler.

Men altså, da vet ikke nord sikkert om det er åttekorts tilpasning i majorfargen. Siv Thoresen (nord) gjorde det enkelt, hun meldte utgang direkte – 4 spar!

4 spar var en fin kontrakt denne gangen så «never argue with success» - den direkte 4 sparmeldingen. Akkurat sånn meldte faktisk mine motstandere også ved vårt bord, litt frustrerende for det er selvsagt mulig å havne 3NT med slikt.

Beste motspill mot 4 spar er å spille ut kløver og mer kløver som setter et visst press på spillefører. Så snilt som det sitter blir det uansett ti eller elleve stikk. Da det beste utspillet og motspillet ikke ble funnet vant vår motstander enkelt elleve stikk, N/S + 650. Det noterte Thorsen-Lie også.

Mine lagkamerater startet meldingene slik:

Jeg kjenner ikke deres systemavtaler i detalj, men det ser unektelig ut som om syd fikk vist sine kort helt perfekt. Likevel meldte nord, helt uforståelig synes jeg, 3NT med tieren tredje i kløver mot det som må være en singelton! Utgang i 4 spar på 4-3, eller 5 ruter må da være bedre?

De spilte altså en forferdelig 3NT hvor både 4 spar og 5 ruter er glimrende utganger som lett vinnes.

Så vi tapte spillet?

Vi kunne tapt spillet, men ikke med mer enn 2 IMP. For 3NT kan ikke rokkes! Ingen som var i 3NT gikk bet.

Se en gang til på kløverfargen. N/S har ingen kløverstopper i det hele tatt, men kombinasjonen de har og småkortenes plassering Ø/V gjør at fargen er dønn blokkert, motspillerne kan ikke få tatt mer enn fire kløverstikk.

Da Ø/V startet med kløver til kongen og kløver tilbake til esset var det slik at øst må ta tredje kløverstikket for å ta ut nords tier, og da kan ikke vest få kvittet seg med stor nok kløver til at øst kan få tatt det fjerde kløverstikket og fortsatt være inne for å ta betestikket.

Øst så denne blokkeringen og skiftet i tredje stikk til ruter. Da stod resten siden både hjerter og ruter ga full uttelling, N/S + 660 og uavgjort spill!

Hvem trenger godt system (evt. kombinert med gode vurderinger)?


En slags "Stepping Stone squeeze"

I OCBL OPEN LEAUGE lørdag kveld norsk tid vant lag FASTING sin kamp og ligger nr. 3 i sin gruppe.

I det aller siste spillet i lørdagens kamp var det lett etterpå å se hvordan spillefører kunne vunnet 3NT. Ved noen bord ble det likevel bet selv om det er ni «enkle» med åpne kort. I vår kamp (Australia-Goded) ble det bet ved begge bord!

Mot 3NT spiller øst ut spar til kongen og esset. Når en ser alle kortene er det bare å ta en ruterfinesse så er det ni stikk siden ruter dame i så fall gir stikk. For å få til det må imidlertid kløver knekt stikkes over med damen som ikke er så artig om fargen sitter 4-2 eller 5-1. Noen spillefører mente de hadde tid til å godspille ruterstikk ved å starte med ruter fra hånden.

I vår kamp spilte begge ruter ess i andre stikk, så ruter 9 som gikk til vests tier. Da fikk øst sjansen å kaste et kort. Jeg hadde spilt ut spar 5. Til vanlig spiller jeg syveren fra slike farger, men med ukjent makker som visstnok er litt rigid på det med fjerde høyeste fulgte jeg den avtalen. I andre ruterrunde er det imidlertid en sjanse for å hjelpe makker til å finne hjerterskiftet. Jeg kastet spar 7. Når den som har invitert i en farge kaster et kort fra den fargen som det første han gjør forteller det noe. Det er klart at øst aldri kaster spar i den situasjonen om han har god spar!

De fire første stikkene gikk akkurat likt ved begge bord. Vest skiftet til hjerter 9 som ble lasjert, så mer hjerter til damen og kongen fulgt av en tredje runde hjerter. Nå har spillefører to mulige måter å vinne ni stikk på. Han kan stikke over kløver knekt med damen og spille ruter mot damen. Det går bra siden han med ruter konge ikke har den siste hjerteren. Har han det blir det bet på den måten, og kanskje ville spillefører så oppdage at kløveren faktisk satt 3-3 og det kunne blitt ni stikk med fire stikk i kløver.

Ved vårt bord ga på en måte spillefører opp, eller det han gjorde var å låse seg på sitsen i kløver da han spilte A-K-J og oppdaget at det ikke gikk å få tre kløverstikk siden øst var fri tredje gang. Da var det bet, vest fikk to ruterstikk til slutt.

Det han burde gjort var å stoppe kløverspillet etter to runder og først ta de to sparstikkene idet disse kortene er igjen:

På spar dame følger vest, men så på spar knekt er han ferdig. Hvis han kaster en kløver står kløveren. Hvis han kaster ruter kan spillefører simpelthen godspille ruterstikk med inntak på kløver knekt. Eller mer elegant, siden dette er en slags vadesteins-skvis (stepping-stone), kan han idet vest holder kløveren og går ned på singel ruter ta for kløver knekt og spille inn vest på den nå single ruterkongen i stikk 12. Vest må hjelpe spillefører over til kløver dame, det niende stikket.

Beste spilleplan i 3NT?

Litt usikker, men det er vel ok å spille ruter ess i andre stikk (noen ganger faller kongen). Så bør det kanskje spilles kløver knekt til damen og ruter opp mot damen? Å spille A-K-J og stikke over er og en mulighet for å ta den fjerde kløveren om det rett og slett sitter 3-3, men det kan bli feil om kløveren sitter 5-1.

Etter ruter ess, kløver knekt til damen og ruter opp er det nesten safe, om da ikke øst har fire ruter. Hvis vest følger med liten ruter, og damen blir stukket av østs konge er det tid nok til å godspille ett ekstra ruterstikk senere, for hjerteren er gardert.

Syv av 32 spilleførere gikk bet i 3NT. Også i lag SKEIDAR sin kamp var en bet i 3NT uavgjort spill. I lag FASTING,  lag SELIGMAN (Brogeland-Lindqvist) og De BOTTON-NORWEGIAN AMAZONES (norske spillere ved begge bord) var det uavgjort med +600.

Storseier til lag SKEIDAR

Det australsk/kanadiske laget jeg spiller noen kamper for i OCBL OPEN LEAGUE fikk forferdelig juling av lag SKEIDAR torsdag kveld. Heldigvis var jeg ikke innkalt til den kampen og slapp derfor å ta del i å bli skikkelig banket opp.

Arve Farstad-Martin Andresen og Lasse Aaseng-Christer Kristoffersen hadde begge gladlister, og sluttresultatet ble hele +56 IMP (19,17-0,83 VP).

Vi tar med en flott spilleføring av Arve Farstad som var en av veldig få som vant slem, og det uten å få favør i utspillet som enkelte andre fikk.

Kløver konge ville vært et fatalt utspill da det i så fall blir kun en kløvertaper. Men etter disse eller lignende meldinger far ruter konge, eller trumf påuløre utspill.

Mot Farstads 6 hjerter spilte øst ut ruter konge til esset. Det handler om eliminasjon og innspill. Sluttposisjonen som må finnes må være slik at det er trumf på begge hender sånn at den som blir innspilt enten må spille en farge til dobbeltrenons, eller hjelpe spillefører i den kritiske fargen. I dette tilfellet må sparene elimineres med stjelinger hos nord.

Etter å ha utført eliminasjonen av sparene var Farstad inne på hånden (nord) idet det så slik ut, en posisjon som er som hentet fra læreboka om eliminasjon og innspill:

Nå spilte nordmannen liten kløver mot knekten. Øst gjorde det beste han kunne, stakk opp med honnør og spilte liten kløver. Hvis han i stedet spiller spar trumfes hos syd mens en kløver kastes fra nord.

Da øst altså stakk opp med kløverhonnør og spilte liten kløver kan det se ut som spillefører har et valg, og det kan være riktig å legge liten fra syd hvis øst hadde startet med honnør-10 fjerde i stedet for begge kløverhonnørene. Sitter det slik må vest i så fall på med honnøren sin idet det legges liten fra syd, og knekten står.

Spillefører må altså hoppe på med knekten fra syd. Hvorfor er det nokså logisk å gjette riktig i dette tilfellet?

Hvis øst har honnør-10 fjerde fra start ser han mot slutten hva som er på gang. Han forstår at om det skal bli bet må vest ha en kløverhonnør og legger liten i stedet for å stikke seg inn kun for å gi spillefører en sjanse. I så fall vinner vest med sin honnør og spiller ruter eller mer kløver og det blir bet uten noen sjanse for spillefører. Følgelig må det være slik at øst har begge kløverhonnørene (om han da ikke har gjort en stor feil).

Farstad hadde ikke noe særlig problem her og la kløver knekt idet kløver kom tilbake fra øst, og da knekten stod var det +980 til notering. Det var verd 14 IMP da den kanadiske spilleføreren ved det andre bordet gikk bet i 6 hjerter.

Lag FASTING sin nord gikk bet i 6 hjerter mens motstanderlagets Jan Sylvan fra Sverige fikk den hjem, 14 IMP ut for FASTING som tapte kampen sin med akkurat 14 IMP.

I dette slemspillet skjedde det samme i NORWEGIAN AMAZONES kamp, 14 IMP ut for det norske laget.

Alt om denne turneringen som fortsetter ut hele februar finner du her.

MYE ONLINE BRIDGE!

Det pågår en haug med onlineturneringer både nasjonalt og internasjonalt. Det er så mye at det nesten er vanskelig å følge med på alt.

I øyeblikket pågår enda en OCBL-turnering, JANUARY OPEN TEAMS som avsluttes i morgen.

Lag SKEIDAR er med også i January Open Teams og ble nr. 3 i sin gruppe. I første runde av sluttspillet for åtte lag tapte de mot lag De BOTTON som har med Hoftaniska-Charlsen på laget. De BOTTON vant sin pulje i grunnspillet.

I den turneringen deltok også noen andre norske spillere, og all informasjon finnes her.

Fire strake for lag FASTING?

Lag FASTING (Siv Thoresen, Finn Brandsnes, Sam I. Høyland, Jo Arne Ovesen, Nils Kåre Kvangraven, Espen Fasting og Terje Lie) startet med et tap i OCBL OPEN LEAUGE, men etter det har det blitt tre strake seiere som har ført laget opp på 2.plass i sin gruppen. Torsdag kveld spiller de mot lag FREDIN som består av svenske spillere og en fra Sør Afrika.Blir det fire på rappen for lag FASTING?

I forrige runde vant det norske laget sin kamp med 20 IMP, men i det spillet vi tar med i dag var de vel litt uheldige?

La oss si din makker åpner med 1 kløver (2+ kløver) og du svarer 1 spar. Da høyner makker til 2 spar. Hva melder du nå?

Dette er litt et spørsmål om stil, om åpneren har lov å høyne til 2 major med trekorts, og i så fall hvor ofte han gjør det. Mange spiller slik at å høyne med kun trekorts støtte gjøres om åpneren har ujevn hånd, eller en hånd det ikke ser så bra ut å melde grand (for eks. to små i en farge og bra trekorts støtte). Med de fleste balanserte hender og trekorts majorstøtte bør det etter min mening gjenmeldes 1NT.

Hvis høyningen til 2 major kan være på enten tre- eller firekorts støtte må svareren ha en måte å undersøke mer. Til det bruker mange 2NT som enslags check back. Men med helt jevn fordeling ser det vel ganske naturlig ut å hoppe til 3NT etter 1 kløver-1 spar, 2 spar, og overlate valget av sluttkontrakt til åpneren?

Lag FASTING sitt par hadde ikke det tre- eller firekorts støtte problemet da de spiller med kløverføringer. Etter 1 kløver fra syd sa nord 1 hjerter som viste 4+ spar. Syd sa 1 spar som viste spesifikt trekorts spar. Da avsluttet nord med 3NT som var kontrakten i de fleste kampene. Motstanderlaget kom imidlertid i 4 spar på 4-3 tilpasning etter medlingene 1 kløver-1 spar, 2 spar-4 spar. Slik så hele spillet ut:

Å spille 3NT med nord som spillefører som det norske N/S-paret ved det andre bordet gjorde ble feil da øst hadde et naturlig ruterutspill. Dermed fikk forsvaret satt opp fire ruterstikk med det samme, og det blir automatsik bet om spillefører forsøker å godspille kløveren.

3NT kan vinnes med åpne kort, men da må det spilles veldig spesielt for å få fire hjerterstikk. Knekten først, og om øst ikke dekker må det spilles hjerter til damen. Tieren faller, og spillefører kan ta nok en finesse, nå med nieren. Hvis øst dekker knekten i fargens første runde må spillefører vinne med esset for så å ta for damen som feller knekten. Dette er helt "double dummy" (åpne kort) og ikke noen naturlig spilleplan. Det er en bedre sjanse å satse på dobbelfinesse (at øst har både kongen og tieren) som lag FASTING sin spillefører gjorde, men med to bet som resultat.

Nesten alle som spilte 3NT med nord som spillefører gikk bet. De som uvisst av hvilken grunn fikk 3NT på syds hånd vant den da vest ikke hadde noen grunn til å spille ut ruter ess som er det eneste truende utspillet.

Å spille 4 spar var helt gull, en kontrakt som ble funnet av seks lag (av 36). 5 kløver står også.

Mot lag FASTING hadde spillefører ingen problemer i 4 spar etter ruter knekt ut til esset fulgt av nok en ruter. Han la liten fra nord og trumfet hos sydn, så fire runder trumf. Deretter, uten flere trumf på noen av hendene ble kløverfargen godspilt, og ruter konge var fortsatt stopper i den fargen.

Spillet kostet lag FASTING 13 IMP.

NOREWGIAN AMAZONES ligger på 4.plass i sin gruppe. I dagens spill var 3NT kontrakten ved begge bord i deres kamp. Den norske spilleføreren lasjerte i andre ruterrunde, vant så for ruter konge og satset på dobbelfinessen i hjerter - to bet. Det kostet 3 IMP da spillefører ved det andre bordet nesten ga opp og spilte kløver etter å ha lasjert andre runde ruter og så fått for ruter konge. Å spille slik er dog bare nesten å gi opp, for ruter kunne jo ha vært fordelt 6-3, og kløver ess må i så fall være hos han med kun trekorts ruter.

 

TIL LAGS ÅT ALLE KAN INGEN GJERA

I forbindelse at Norsk Bridgepresse (NBP) har fått ny leder har det oppstått en diskusjon om hva som er best å skrive om for oss bridgejournalister. Selvsagt må det være mange spill, men flere (bl.a. Marianne Harding) har ytret seg om form og innhold og kommet med mange gode forslag. Dette er en positiv diskusjon!

NBP sin nye leder er Vegar Næss. Han kom inn i bridgejournalistikken for noen år siden og har bl.a. laget bulletiner fra norske mesterskap sammen med sin kone, Elisabeth Groseth. Det har de gjort med stor entusiasme, og jeg synes det har blitt riktig bra. Den entusiasmen tror jeg Vegar tar med seg inn i lederjobben for NBP så jeg sier det samme som flere andre, rett mann på rett sted.

Det er viktig for bridgen med en aktiv og så stor som mulig gruppe bridgejournalister for å få mer omtale av bridgen.

Vegar og Elisabeth i full gang med å lage bulletiner

NBP sin internettside finner du her.

Organisasjonen har dessuten en side på Facebook.

Bridgejournalistikk er ikke bare å skrive i avisspalter eller bridgremagasin nå for tiden. I blogger og internettportaler skrives daglig masse om bridge. Det med internett og sosiale medier har kommet for å bli, på godt og vondt. Bridgen kan bruke det på en god måte.

Selv er jeg medlem av NBP, og også IBPA (International Bridge Press Organization). Som den norske presseorganisasjonen deler IBPA ut priser både for spill, gode meldinger og motspill samt hederspriser osv. hvert år. Spillene som gir heder og ære må være skrevet om, og tidligere måtte prestasjonen ha vært omtalt i en avisspalte eller i et bridgemagasin. IBPA har endret de kriteriene, og nå blir spill som er fortalt i blogger, eller på mer eller mindre offisielle internettportaler tatt med i betraktningen.

Tittelen til dette innlegget, Ivar Aasens visdomsord er "Til lags åt alle kan ingen gjera" er noe enhver bridgejournalist som har holdt på en stund blir smertelig klar over. Valg av stoff, form og innhold er ikke så enkelt.

Man kan for eksempel utelukkende konsentrere seg om avisspill med fine poeng. Det tilfredsstiller de av leserne som er veldig dyktige, og/eller problemløserne, men den jevne bridgespiller faller fort at lasset hvis alle spillene har poeng som er veldig kompliserte. Alternativt kan det være mer stoff med morsomme historier, eller det kan være mye lærebokstoff som mange liker. Da kan det bli litt kjedelig for toppspillerne.

Til lags åt alle kan ingen gjera.

Da jeg overtok bridgespalten i Adressa på 90-tallet var det som å hoppe etter Wirkola. Arne Hofstad hadde skrevet sin svært populære bridgespalte i 38 år! Selv skrev jeg i Adressa i 16 år. Etter en innkjøringsperiode ble heldigvis min spalte og min stil mer akseptert. Da avisen tok bort bridgespalten fikk jeg sjansen til å blogge for NBF i tillegg til at jeg i mange år har skrevet for BIN. Både tidligere i avisen og deretter i bloggen har jeg kommet frem til at det beste kanskje er at innleggene er varierte. Noe avansert stoff innimellom, noen historier, og noe mer grunnleggende som kanskje mange kan lære av. Det har blitt både ris og ros fra leserne. Det er enkelte som kommer med innspill, og noen ganger får jeg e-poster eller henvendelser på messenger med spill osv. Det er svært velkomment, så fortsett med det!