I NM for klubblag har lagene kommet til den spennende 6.runden hvor alt handler om å komme seg til lagfinalen, en milepæl for mange bridgespillere, og ett av sesongens høydepunkt for selv de mest meriterte.

Så langt viser resultatene (her) at Kristiansand (Kvangraven), Bergen Akademiske (Bakke) og Stavanger (Skimmeland) allerede er kvalifisert for lagfinalen. Resultater fra alle 6.rundekampene kommer snart, og vi kommer tilbake med flere detaljer og navn på kvalifiserte spillere senere. Min informasjon tilsier at også Alta BK sloTøffelklubben og har gått videre, og at Sortland BK slo Båsmo i en tøff match.

Her er et spennende spill fra den kampen.

Giver vest, ingen i sonen.

Kristian Barstad Ellingsen endte som spillefører i 4 spar som vest. Nord hadde meldt inn 1 hjerter, og syd hadde unektelig gode kort! Da Ø/V var i 4 spar hadde ikke syd særlig tro på den og doblet. Det er kun to opplagte tapere, men langt i fra ti stikk for det, og spesielt fordi trumfen satt 4-0 er det ikke så enkelt.

Nord visste det var voldsom fordeling og ville likt å spille ut trumf, men det hadde han ikke. Så han spilte ut en liten hjerter til esset. Nå hadde Ellingsen ikke så store problemer, han kunne kryss-stjele, og inkludert ett stikk for hjerter konge ble det greit å notere ti stikk, +590.

Ved det andre bordet ble øst spillefører i 4 spar, der udoblet. Syd spilte ut ruter konge. Nå kunne vel spillefører ha vunnet kontrakten på lignende måte som ved det andre bordet ved å få tak i ett stikk i hjerter, men da han ikke visste at trumfen satt 4-0 spilte han ikke hjerter tidsnok, og endte opp med å gå en bet (uten hjerterstikk).

Spillet ga 12 IMP til Sortland på deres vei til lagfinalen.

Mange synes nok skvis og slike ting er «skumle greier», komplisert og uforståelig. Ja, noen skviser er kompliserte og vanskelige å gjennomføre for mange spillere selv om de fleste forstår det som skjer når en sluttposisjon blir beskrevet i et diagram.

Vi skal her se på et spill som beskriver en situasjon som er ganske ofte forekommende, og hvor skvis kan oppstå nesten av seg selv. Bare husk at om du har resten av stikkene unntatt ett, da kan det godt være slik at en motspiller får for mye å passe på fordi makkeren hans ikke har hold i de to fargene som må holdes. En ting man ofte må passe på i slike tilfeller er å ha overgang til begge sidene. Hvis det ikke er det kan den som blir skviset kvitte seg med det holdet hvor trusselen mot han er på den siden spillefører ikke lenger kan komme over til.

Her kommer et sånt spill fra en treningskamp forleden:

2NT viste 20-21. Noen vil kanskje være litt mer pessimistiske og kun invitere til slem med en kvantitativ 4NT (invitt til 6), men også da blir det slem fordi nord har maksimum. Det andre melde-alternativet med Puppet Stayman er fordi om nord har femkorts hjerter kan 6 hjerter på 5-3 tilpasning være en bedre slem enn 6NT. Nords 3 ruter viste en eller begge major (kun firekorts), og det var ikke syd interessert i. Så han avsluttet meldingene med 6NT. (om nord hadde hatt fem hjerter ville han sagt 3 hjerter på 3 kløver) 

Spillefører tar opptelling, og det er 2+3+4+2= 11 sikre stikk. Det er store muligheter for det tolvte. Hjerteren kan sitte rundt, men kløveren kan også sitte jevnt 3-2 og gi ett ekstra etter å ha gitt bort ett kløverstikk. Og her kan det godt oppstå en skvis også, husk det selv om du ikke føler deg helt komfortabel med hensyn til skvisteknikk.

Du må ikke prøve hjerteren først da du i så fall setter opp ett hjerterstikk til dem om fargen sitter 4-2, og da kan de kanskje ta beten med det hjerterstikket idet du forsøker å gi bort ett kløverstikk senere. Gi bort kløverstikket først, og ikke start med A-K da du i så fall deretter ikke kan få gitt bort ett stikk i fargen og komme i den situasjonen at du har resten unntatt ett stikk. Derfor, elegant spilles en liten kløver fra begge hender i andre stikk. Da har du alle sjansene dine i behold senere og kan prøve dem i tur og orden.

Forsvaret vinner kløverstikket og fortsetter med spar. Du tester nå kløveren, og det viser seg at vest satt med fire kløver fra start og øst singel knekt. Så det tolvte kom ikke automatisk i den fargen. Du har igjen hjertersjansen, men behøver ikke prøve den akkurat nå. Om hjerteren sitter 3-3 sitter den 3-3 til slutt også!

Du venter med hjerteren fordi du vet at det er noe som heter skvis, og tar i stedet stikkene i sidefargene først. Sjansen for skvis i dette spillet er at den motstanderen som du nå vet er alene om å holde kløveren også har fire hjerter. Og slik satt det!

Etter å ha gitt bort ett stikk i kløver kan du godt ta begge kløverhonnørene idet du kommer inn igjen for lettere å beholde oversikten senere. Planen er jo å ikke slippe dem inn igjen før eventuelt i stikk tretten, for du har jo nå fra topp alle de gjenværende stikkene unntatt ett.

Du husker det med overgang til begge sider, og det har du i hjerterfargen som du altså ikke behøver å røre nå. Istedet innkasseres ruterstikkene, kanskje vest blir presset? Da kommer du ned i denne sitasjonen før den siste ruteren:

På den andre og tredje ruteren måtte vest kaste, men han hadde fortsatt ingen problemer og kvittet seg med sine to gjenværende spar. Men idet syd spiller ruter knekt må vest kapitulere og kaste kløverholdet, eller gi opp hjerteren.

Du vet han har en stor kløver igjen og behøver ikke telle noe særlig i dette spillet, bare følge med! Det eneste du behøver følge med på er om vest kaster den kløveren du vet han har. Gjør han det tar du selvsagt kløverstikket og tre hjerterstikk til slutt. Hvis ikke vest kaster kløver (men hjerter) kvitter du deg med kløver 5 fra nord og prøver hjerteren som plutselig har til fire stikk!

Om hjerteren satt 3-3 fra start var det enkelt hele veien, men i så fall sitter hjerteren rundt til slutt også. 

Noen bruker lavt som styrke, andre høyt, noen norske og andre svenske kast. Så er det de som legger Lavinthal ofte. Ulike (oddetall) som styrke, eller odds-even (oddetall er styrke, partall Lavinthal) er også metoder som blir brukt.

En kan diskutere frem og tilbake om hva som er best, men det er vanskelig å finne noen klar konklusjon.

I Norge er det “norske og små» som gjelder, lav-høy som styrke og de vi kaller norsk fordeling. Det har det vært i alle år selv om det var en del toppspillere i Oslo og på Østlandet som brukte «svenske og ulike», og «svenske og små» i gamle dager. Det er vel noen som spiller høyt som styrke i Norge og, ofte i kombinasjon med norsk fordeling.

Internasjonalt ser en litt av alt, og for eksempel i USA er det klart flere som spiller med høy-lav som styrke. Her «Down Under» er det «svenske og små», eller såkalt UDCA (upside-down count and attitude).

Vi nordmenn og flere andre er ganske sikre på at «lavt» som styrke er best. Det er fordi det ikke alltid er så gunstig å legge et halvhøyt kort som styrke, det kan jo være et verdifullt kort.

Det kan imidlertid være motsatt.

Hvis det spilles med lavt som styrke kan det hende kortet man må legge som svakhet er verdifullt, og hvis man ikke har råd til å legge det kortet og legger et lavere kort vil makker mistolke det lille kortet du legger og tro du har bedt om fortsettelse i fargen.

Konklusjonen på dette – som ganske sikkert vil overraske en del spillere - er faktisk at det spesielt på honnørutspill faktisk er teoretisk bedre med høy-lav som styrke og et så lite kort som mulig er svakhet. Dette gjelder en god del kombinasjoner. La oss se på noen eksempler (syd er spillefører):

Vi tenker oss at vest velger å spille ut ruter konge mot en fargekontrakt, og det kan jo godt etter meldingene se ut som et godt utspill. 

Om Ø/V bruker fordeling på slike utspill legger øst toeren, men da kan ikke vest vite om han skal fortsette eller ikke idet syd lasjerer. Så vi tenker oss at Ø/V bruker styrke og svakhet i en sånn situasjon.

Øst får et dilemma. Hvis han legger toeren og syd lasjerer vil garantert vest fortsette fargen rett opp i syds A-J. Hvis øst legger tieren som er normalt her, kan spillefører om det ser best ut stikke, og han har en stopper med kn-8 da dette blir igjen:

Hvis makkerparet bruker høy-lav som styrke kan øst komfortabelt legge toeren på den utspilte kongen. Vest vet han ikke skal fortsette om syd lasjerer. Hvis det er øst som kommer inn et par ganger får makkerparet tid til å spille ruter gjennom og sette opp et andre ruterstikk. 

Her er et enda bedre eksempel (syd er spillefører):

Ø/V kan med dette få tre kløverstikk, men...

Vest spiller ut kløver ess, og samme hva kontrakten er blir sarten på motspillet et håpløst prosjekt for Ø/V om de bruker lavt som styrke. Hvis øst legger toeren (styrke) vil jo vest garantert fortsette fargen og forære syd stikk for kløver dame. Men hvis øst legger knekten (normalt), eller tieren har spillefører umiddelbart fått en kombinasjon som er stopper:

Dame-9 i kløver har blitt en perfekt saksekombinasjon, og Ø/V kan ikke lenger få mer enn ett stikk til i kløver. 

Hvis Ø/V bruker høyt som styrke legger øst komfortabelt toeren i første stikk. Vest fortsetter ikke (toeren var jo svakhet), og senere kan de da få full uttelling i fargen (tre stikk) ved at øst spiller kløver med J-10 gjenværende, og damen blir elegant fisket opp av motspillerne.

I innledningen står det at dette er mest teoretisk, men la oss se på et par spill fra praksis som også viser poenget med all mulig tydelighet.

MOTSPILLER (NORD)

                                                           BLINDEMANN (ØST)

Dette er et spill som jeg har forsøkt å fortrenge uten å lykkes.

Vest var i 4 spar etter at han ikke hadde vist særlig sterke kort, så øst har meldt knallhardt.

Jeg spilte ut kløver ess og makker la knekten, spillefører syveren. Hva nå? Jeg skiftet til hjerter i andre stikk, og vi hadde et sekund teoretisk sett kontroll på beten da makker hadde hjerter ess!

På kløver ess la altså syd knekten, for toeren ville vært styrkekast. Så kom syd inn på hjerter ess i andre stikk og kunne gitt nord en hjerterstjeling.

Men hvordan skal syd kunne vite at ikke nord har dobbelton hjerter og for eksempel A-K-9 i kløver. I så fall er kløver tilbake riktig motspill for å ta tre kløverstikk.

Da han spilte kløver i tredje stikk føk 4 spar hjem - -420.

Det er klart at om jeg (nord) vet at syd har hjerter ess kan jeg løse dette til tross for at vi bruker lavt som styrke og syd legger knekten. Jeg kunne tatt for kløver konge FØR jeg spiller hjerter. Da vet syd at det ikke er mer å hente i kløver (nord ville spilt ut kongen fra AK-blokk) og stikker med hjerter ess før han fortsetter med hjerter til stjeling – en bet. Og en bet ville vært usedvanlig gullkantet.

Spillet er fra semifinalen i den internasjonale lagturneringen i Canberra, Australia i 2020. Mitt lag ledet kampen med 5 IMP før dette aller siste spillet (av 64 spill), uten at vi ved bordet visste det. Våre lagkamerater stoppet i 3 spar ved det andre bordet, og der ble det også ti stikk, men +170. Da det ble -420 for oss kostet spillet 6 IMP i stedet for 6 IMP inn om beten tas - en 12 IMP sving, altså. Kampen og finaleplassen ble tapt med 1 IMP.

I en lagturnering i helgen kom dette spillet:

Mange spilte ut ruter dame mot nords 4 spar, og da forsvant en hjerter fra syd i andre stikk på den andre ruterhonnøren. Da var det svært gode sjanser, dog fortsatt ikke helt nedlegg, men utgangen ble vunnet flere steder.

Hvis vest velger å spille ut hjerter ess er forsvaret godt i gang og kan bete kontrakten med tre hjerterstikk og kløver ess. Men motspillet må være nøyaktig, vest må skifte til kløver i andre stikk.

Poenget vi vil frem til i dagens artikkel handler altså om østs signal i første stikk. Hvis han hadde hatt J102, J1032 eller lignende ville det vært helt forkjært med avtalen «lavt» som styrke, for han kan har ikke råd til å «skusle» bort tieren eller knekten. Da får spillefører en sikker stopper med Q-9 gjenværende. Her kan øst legge syveren i et forsøk på å legge svakhet, men det kortet kan mistolkes. Syveren kan jo godt være den minste hjerteren øst har (Q-8-7, Q-9-7, Q-10-9-7, Q-10-8-7), og i så fall haster det kanskje for Ø/V med å ta hjerterstikkene. Hvis derimot syveren er svakhet er det trolig riktig å skifte til kløver. For å være sikker på at makker skal tolke vests signal må han legge knekten hvis de har avtalt lavt som styrke. Men da har plutselig N/S en sikker stopper med gjenværende Q-9 mot to små, tieren i saks, og kontrakten kan ikke betes lenger.

Hvis Ø/V derimot spiller med høyt som styrke på honnørutspill kan vest komfortabelt legge svakhet med hjerter 3. Øst bør da kunne finne kløverskiftet, og om han skifter til kløver vinner vest med esset og spiller hjerter knekt fra gjenværende J-10-7. Forsvaret starter effektivt med de fire første stikkene.

Denne artikkelen er ikke ment for å forvirre alle dere som spiller «norske og små», eller for å forsøke å få hundrevis av makkerpar til å skifte til høy-lav som styrke på honnørutspill. Det er mest som en teoretisk greie, men det skjer altså i praksis også. Ikke så ofte, men etter nærmere 50 år med bridge har jeg sett dette poenget noen ganger, dog neppe mer enn ti ganger, tror jeg.

Å endre motspills-metodene vi er vant med å spille med er ikke alltid så lett, spesielt om man har spilt lenge sammen. Mange har forsøkt. En gang satt jeg og pratet bridge med Boye Brogeland. Selveste Bob Hamman satt ved bodet, og da dette dette «problemet» ble diskutert sa han ingenting, bare smilte og lo fordi han selvsagt var fullstendig klar over dette problemet. Og han legger høyt som styrke.

Boye var også fullstendig klar over teoerien om dette og fortalte at han og Espen Lindqvist (tror jeg det var) en gang forsøkte å skifte til høyt som styrke på honnørutspill. Det blir fort krøll, og for dem varte prosjektet kun en kamp eller en sesjon. Tilbake til "norske og små".

Jeg skulle dagen etter spille i en parturnering med toppspilleren Liam Milne, og vi er begge vant med lavt kort som styrke. Like før spillestart ble vi enige om å prøve høyt som styrke på honnørutspill. Hvorfor ikke prøve det?

Ti minutter senere kom et spill hvor jeg spilte ut spar konge fra KQJ10 eller lignende, og esset vant første stikk idet Liam la spar 9. Vi spilte med skjermer, og det var en vennlig, avslappet tone ved bordet. Så, jeg og han på min side hørte fra den andre siden av kjermen litt småprat og et spørsmål fra spillefører om utspillet og Liam sitt påkast, og Liam svarte: «low encouraging». Det kunne vært ille, han hadde jo lagt styrke med nieren. Kanskje "straffbart" også siden jeg hørte forklaringen som stred mot avtalen vår. Jeg kunne jo hatt K-Q-10 og tolket styrkekastet som at han hadde knekten hvis jeg ikke hadde hørt forlaringen. Det betød imidlertid ingen ting i det spillet. Det var rundens siste spill, og jeg spurte så fort je gkunne Liam om «hvordan var det der med signaler på honnørutspill?». Han sa: «Oh, shit», og resten av turneringen spilte vi med lav-høy som styrke.

Så de fleste av oss får vel heller leve med noen få spill hvor metoden vår ikke er optimal, selv om det er ganske fortærende, og ganske uheldig hvis det en sjelden gang er med på å koste en finaleplass.

Ti lag spilte i den norske vinterserien på BBO, en kamp mot hvert av de andre lagene.

Til topps gikk Nord-Norge (Evenstad) mindre enn ett VP foran Norge Senior. OBK Kløverknekt kom på 3.plass.

Alle resultatene, spill og butler finner du her.

Det er også en Facebook gruppe for BBO-serien i Norge, og den finner her.

I dette spillet i siste runde var vel vinnerlaget litt heldige i sin kamp, men likevel kunne Norge Senior sitt Ø/V-par avgjort turneringen for egen maskin i deres kamp.

Det er en enkel storeslem å spille for Ø/V, men ikke nødvendigvis så enkel å melde. Hvis ikke nord melder inn er det trolig nokså greit for de fleste, for eksempel etter 1 hjerter - 2NT Stenberg. Hva om det går innmelding 1 spar som det normalt gjør her? Er 2NT fortsatt utgangskrav -Stenberg, eller ikke?

Noen lot seg kanskje friste til å åpne med 1NT som vest. Det er ikke helt galt med balanserte 5-4 hender, men anbefalingen er å ikke velge åpningsmeldingen 1NT med 5-4 hender som inneholder femkorts major.

Det er kanskje ikke så ofte det er behov for utgangskrav Stenberg etter innmelding, men mye tyder på at det er en god avtale å bruke det så får man brukt systemet videre i meldingene om nestemann ikke melder. Hvis øst får vite om "ekstra" uten kortfarge må vel nesten ruterfargen gjøre at det er bra spill for 7 hjerter? Men ruter knekt er et godt kort som gjør at det er helenkelt å spille 7 hjerter nesten uansett hva vest har så lenge de får funnet ut at alle nøkkelkortene er på plass. (vest kan kanskje ha fire kløver og to ruter så blir det for lite avkast på ruteren)

Hvis syd gir lyd fra seg (har jo sparstøtte) kan N/S melde mer og gjøre det vanskeligere for Ø/V, og N/S kan også stampe over 6 hjerter, faktisk også over 7 hjerter! Det koster 2000 i 7 spar doblet, 210 mindre enn for 7 hjerter (2210). For å få tak i 2000 i 7 spar må Ø/V være nøyaktige og unngå at spillefører får kommet over til syd og spilte kløver mot kongen.

Meldingsforløpene gikk forskjellige ved de forskjellige bordene alt etter makkerparenes avtaler. Noen brukte Splinter med østs kort etter 1 hjerter og innmelding 1 spar. Det bør kanskje gå an å finne frem til 7 hjerter da også?

Du kan jo selv ta en prat med din egen makker for å finne ut hvordan kortene best mulig meldes med deres system. 

I Vinterserien kom tre Ø/V-par i 7 hjerter og noterte +2210. Tre par spilte utgang, resten var i lilleslem.

Vinnerlagets N/S satt imot +710 til N/S da de stoppet i utgang, mens de notert +1460 ved det andre bordet. Det ga 13 IMP inn for Nord-Norge.

For Norge Senior stampet Ludvigsen-Lillevik i 7 spar over 7 hjerter og slapp unna med -1700. Det ville vært nok til å vinne turneringen om lagkameratene fant frem til 7 hjerter og fikk spille der, eller også om det ble stampet i 7 spar også ved det bordet. Selv uavgjort spill ville vært nok for seniorene.

Men Ø/V for laget som ble nr. 2 stoppet i 6 hjerter, og da tapte de 6 IMP på spillet.  

Små marginer...

For tiden florerer det med turneringer online, både nasjonalt og internasjonalt. Det blir ganske umulig å følge med. Vi ønsker selvsagt å rapportere spill og resultater her i bloggen, og derfor kan det være nyttig med noen tips av og til hvis ikke undertegnede skal være nødt til å befinne seg i våken tilstand foran PC'en 24 timer i døgnet. Det er imidlertid mye god informasjon å finne, resultater, bulletiner osv. på nettet. 

Det spilles nå en serie ALT-turneringer som kalles  ALT NEWCO (Alt Invitatational NEW COMPETITION), og der har lag De BOTTON gjort det skarpt i det siste. I ALT NEWCO 3 i gruppe A ble de på 2.plass kun slått av sterke MOSS, et amkerikansk-polsk profflag. På de BOTTON spiller Thomas Charlsen, Tor Erik Hotaniska og Tor Helness, samt Artur Malinowski som vi regner som litt norsk. 

Her er et spill som fikk noen svært uvanlige resultater. Utfallet i IMP var også særdeles merkelig i kampen mot et tyrkisk lag. .

Hoftaniska satt nord, og Charlsen syd.

Du ser nesten hele meldingsforløpet oppe til høyre. Hoftaniska brukte en litt uvanlig konvensjon her, svaret 2NT som utgangskrav med kløverfarge. Da de var havnet i 4 hjerter med åtte korts tilpasning syntes vest han kunne doble, en ekstremt uheldig avgjørelse da han kunne bare sittet der og innkassert en bet. Ja, for å være ærlig var det en direkte uklok avgjørelse å doble (noen vil bruke mye kraftigere uttrykk om den doblingen). For nå skjønte Hoftaniska hvordan dette var og "rømte" til 4NT!

Meldingsforløpet var imidlertid ikke slutt, vest doblet den kontrakten også. Da syntes "Hoffa" det kunne være nok med ufinheter og sendte det rett tilbake -  redobler!

Mot 4NT redoblet spilte øst ut ruter. At han ikke spilte ut hjerter etter dette meldingsforløpet er en gåte, men 4NT står likevel. Etter ruter ut tok Hoffa elleve stikk på mye mindre enn 11 sekunder - ett redoblet overstikk i sonen. Det ga +1520, ikke en direkte uvanlig score (7NT med tretten utenfor sonen), men trolig en score som de aller færreste noen gang vil oppleve å skrive ned på listen sin i utgangskontrakt!

Dette må da være en skikkelig gladscore, må nok de to norske ha tenkt, men nei...

Ved det andre bordet endte nord i 3NT, og De BOTTONS vest doblet med den fine hjerterbeholdningen bak syds hjerterfarge. Også der redoblet de.

Spar knekt kom i utspill, og spillefører snellet hjem elleve stikk ganske raskt der også. Det ga en score som i alle fall nesten ingen bridgespillere vil noen gang oppleve å få, +1800!

De BOTTON tapte spillet med 7 IMP. 

Huttetu...  

Coronaen er selvsagt alvorlige greier, og en skal vel ikke klage for mye. Men det har lenge vært mange begrensninger i mange av de aktivitetene vi er vant med. Det har ført til at mange bridgespillere føler et stort savn etter å spille «ordentlig» bridge, face-to-face.

Her i New Zealand hvor jeg befinner meg har det en stund vært ganske normalt med minimale reststriksjoner bortsett fra i forhold til utlandet. Så det spilles «vanlig» bridgeturneringer. I påsken var det en fin kongress i Auckland, både par- og lagturnering. De fikk et voldsomt oppmøte, oppimot 100 par – en travel langhelg for bridgefolket!

I lagturneringen fikk jeg selv en drømmesjanse til å utføre et kanonmotspill som er spektakulært og vakkert, og en klassiker. Prøv selv om du ser poenget.

Øst har vist sekskorts spar og åpningshånd, og makker på syds plass spiller ut hjerter dame mot 4 spar. Inne på hjerter ess forlanger spillefører ruter mot hånden. Du velger å suse opp på ruter ess, spillefører legger knekten og makker markerer to eller fire ruter. Hva spiller du nå?

Nord har jo med ett trumfstikk tre sikre stikk, og det kan se ut som spillefører kan ende opp med et kløvervalg om han har to små i den fargen. Mest sannsynlig har han dobbelton kløver, eller kanskje singelton, for om makker hadde hatt kun en kløver ville han antagelig spilt ut det kortet.

Å spille tilbake trumf ser litt uappetittlig ut, gjør det ikke?

Hvis nord spiller spar 3 vil jo spillefører om han har ess-konge la den løpe og unngår i så fall trumftaper.

Jeg tenkte at spillefører kanskje ville få litt problemer med overganger hvis han skulle trumfe hjerter, og i alle fall kunne få et kløvervalg til slutt så jeg spilte en ruter i tredje stikk. Det var ikke godt nok da hele spillet så slik ut:

Øst stjal ruterspillet og tok for hjerter konge, så hjerter til stjeling, ruter til stjeling og den siste hjerteren ble trumfet. Jeg kunne trumfe over, men det var uansett originalstikk, og spillefører tapte kun ett stikk i fargene spar, ruter og kløver, Ø/V +620.

Ser du det vakre motspillet som beter?

Vest har ikke noe inntak til kløverfargen lenger, så om spillefører forsøker å godspille fargen kan nord bare ligge unna en gang. Med liten spar fra nord slippes den til knekten og spillefører har 6+2+0+1= 10 sikre stikk, og han kan med det motspillet få elleve (stjele en hjerter). Det effektive motspillet er spektakulært, nord må i tredje stikk spille spar dame!

Jeg har vært borti denne morsomme varianten flere ganger, og tenkte på den, men så sviktet motet.

Se hva som skjer med spar dame tilbake:

Øst stikker selvsagt spar dame på hånden, og hva kan han da gjøre?

Nord ligger unna om kløveren angripes. Hvis spillefører trumfer en hjerter får nord tilbake sparstikket sitt med 10-2, spillefører har bare en stor honnør på hånde. Og han blir hengende med en hjertertaper og taper i så fall ett stikk i hver farge - en bet.

Hvis spillefører godspiller kløverfargen mens spar knekt fortsatt er i behold som inntak ligger nord unna en gang kløver, stikker den neste kløveren og spiller for eksempel spar 2 til knekten hos vest. Idet spillefører forsøker kløver fra vest, setter nord i trumftieren. Da får ikke nord noe trumfstikk, men han taper to hjerterstikk (!), ett i ruter og ett i kløver.

Skjærtorstag arrangerte Skien BK Henning Ødegaardens minneturnering på RealBridge. Hele 108 par var påmeldt, 107 fullførte ifølge resultatlisten. Det ble spilt to sesjoner, totalt 54 spill.

Stian A. Evenstad og Gunnar Harr gikk til topps noen få poeng foran Odd Frydenberg-Lars Eide som igjen var like foran Tom Høiland-Helge Stornes på 3.plass.

Hele resultatlisten med link til alle spillene, og alt som skjedde (!) finner du her.

Her er et av de mest dramatiske spillene fra turneringens første sesjon hvor du først får en utspillsprøve med disse kortene:

(Giver øst, Ø/V i sonen)

        SYD

Du ser på at meldingsforløpet tar av etter at østs 2 ruter var forklart som en Multi-variant, og det er klart nå at han har sekskorts hjerter. Etter at du et øyeblikk trodde egen side hadde kortene melder motparten slem! Naturlig nok dobler du 6 hjerter med disse kortene, makker har tross alt meldt han også, men hva spiller du ut? 

Makkers farge er alltid et godt tips, men kan det være særlig bra her? Mye tyder på at det er voldsom fordeling her siden vest frivillig melder slem, og det er vel sannsynlig vest er renons i ruter? Da er det vel bedre sjanse for å få stikk i spar og kløver. Mellom de to fargene er spar konge det naturlige utspillet, eller hva. Det er hva syd spilte ut mot Gunnleiv (øst) og Marian Grude. Da gikk spillet fort:

Spar ess vant første stikk. Ess-konge i kløver ble spilt, så spar til stjeling hos øst og kløver dame med avkast av ruter knekt. Nå var det bare ett stikk å hente for N/S, +1660 til Ø/V.

Jeg kjenner ikke N/S sine avtaler, men jeg ser ikke helt hvorfor nord ikke doblet 4 ruter for utspill da han i alle fall ikke ønsker at makker skal spille ut noe annet?

Pluss 1660 til Ø/V ble resultatet der toerne Eide-Frydenberg satt Ø/V også etter at øst hadde åpnet med svake 2 hjerter. De to Ø/V-parene delte toppen, 103-1 i matchpoints.

Å bete kontrakten (ruter ut, eller trumfesset først) ville gitt delt topp andre veien, 206 poeng i sving i forhold til paret de møtte! Det ene paret som noterte +200 mot 6 hjerter doblet var Reidar Johnsen-Arnt Ola Fidjestøl, og det var Sælensminde-Olsen som uheldig fikk slemmen på vests hånd og måtte se på at nord spilte ut ruter ess.

Mellom +200 til N/S og +1660 til Ø/V var det selvsagt mange forskjellige scorer. Noen var i doblede sparkontrakter av N/S, mange i hjerterkontrakter Ø/V. Foruten de to parene som noterte +1660 som Ø/V var to andre par veldig fornøyde, men de fikk ikke topp for 5 hjerter redoblet med hjemgang og den uvanlige scoren +1200! Tre Ø/V-par kom rett bak det resultatet med +1050 for 5 hjerter doblet med ett overstikk.

I en kamp i RealBridge Online Lag på søndag vant Snåsa BK sin kamp mot lag Dag Tores, men i det spillet du her får presentert ble Snåsa rundspilt ved begge bord. 

Mot Ivar Berg (øst) og Jørn Aril Ringseth satt Ingunn Uran (syd) og Anne Bi Fossum. Øst åpnet med 1 ruter, og Uran meldte inn 1 hjerter. Vest doblet (spar), og Fossum sa 1 grand. Da øst meldte 2 spar likte syd kortene sine og meldte nokså hardt 3 hjerter som nord la på til utgang.

Fra vest kom ruter 4 i utspill til liten og østs konge. Hvordan bør han tenke nå? Husk han ser kun sine egne kort og blindemann sine. Selv har han to stikk til i tillegg til det ruterstikket han har fått, så de behøver ett stikk til for å bete utgangen. 

Forsvarets sparstikk må tas, hvis ikke forsvinner syds single spar på ruter. Berg tok for spar ess, men det var akkurat den hjelpen Uran trengte. Etter spar ess kom ruter fra øst til damen. Så trumf til knekten og esset fulgt av nok en ruter til esset idet en kløver forsvant fra syd. Uran stjal nå en spar og tok alle hjerterstikkene. Før den siste hjerteren så det slik ut:

På hjerter 4 er vest skviset sønder og sammen. Hvis han kaster spar konge gir damen stikk, og derfor må han kaste kløver. Da tok spillefører tre kløverstikk siden den fargen til slutt satt 2-2. 

Feilen i motspillet skjedde i andre stikk. Det er kanskje ikke så lett å se, men i etterpåkloksskapens lys kan man vel si det er mulig. For forsvaret må få ettstikk i kløver for å bete denne utgangen. Og øst ser at om syd har kløver konge som er sannsynlig er vest alene om å holde den fargen. Øst må spille spar, men om han ser fremover i spillet kan han komme på å spille liten spar til vests konge. Da er spillet over, ingen skvis oppstår fordi øst holder sparen og vest kløveren. 

"Der vart vi rundepela, for sikkerhets skyld ved begge bord", avsluttet Berg samtalen med. 

Ved det andre bordet åpnet Jan Tore Røseng med 1NT. Syd meldte inn 2 ruter som viste en major, og etter pass fra Dag Tore Røseng sa nord 2 hjerter. Etter to passer doblet vest opplysende, og øst sa 2 spar. To passer til fulgte før nord konkurrerte med 3 hjerter. Dermed ble nord spillefører ved det bordet, men altså i delkontrakt. 

Øst hadde et ufyselig utspill. Han valgte kløver dame. For nord så det ut som utspill fra dame-knekt. Han vant første stikk med kløver ess og spilte liten hjerter til damen som stod, så hjerter til knekten og esset. Fra øst kom nok en kløver, og spillefører tok finessen. Vest vant for kløver knekt og ga øst en kløverstjeling. Dermed hadde Ø/V tre stikk, og de fikk senere også for ruter konge og ett sparstikk - en bet. Dermed ble det altså bet i delkontrakt ved det bordet i et spill hvor Uran snellet hjem utgang ved det andre bordet - 10 IMP!  

«The funniest hand» startet en venn av meg med da han fortalte et spill fra en turnering i helgen.

Mitt spørsmål er om det egentlig er morsomt, eller rett og slett nitrist og nesten deprimerende. Det siste ordet brukes vel litt for ofte om bagateller som et spill fra en bridgeturnering er, men skal man være ærlig er det litt trist å se bra spillere spille fullstendig hodeløst. Ha meg unnskyldt at jeg bruker noen kraftuttrykk i denne artikkelen, men den er skrevet litt i en sint stemning...Og heldigvis kan ikke noen av aktørene norsk...

Alle gjør feil, men noen soleklare feil kan unngås ved å tenke bitte litt logisk. Selv syntes jeg først det var et skikkelig dumt spill, men siden jeg fikk det presentert prøvde jeg å være positiv å se om det var noe instruktivt i det. Og det er det.

                                                BLINDEMANN

       MOTSPILLER

Kontrakt: 6 spar spilt av syd.

Du sitter vest og meldte over syds 1 spar knallhardt Michaels Cuebid i sonen, makker har støttet hjerter, og motparten klatret til 6 spar. For å illustrere poenget som oppstod ved bordet sier vi at du spiller ut kløver konge.

Det er etter min mening et hårreisende utspill. Kongen er et potensielt stikk. Og hvis utspillet er ok, for eksempel om makker har kløver dame, vil det trolig bli du som kommer inn i trumf og du har jo ingen flere kløver å spille. Det er vanskelig å finne noen argumenter for utspillet av kløver konge, spesielt mot en slem. Det opplagte utspillet er ruter dame.

Men altså, å spille ut kløver konge er du i denne oppgaven pålagt å gjøre.

Spillefører stikker med kløver ess – ouch.

I andre stikk kommer spar 7 fra syd. Hva gjør du nå?

Spillefører har åpnet med 1 spar og har åpenbart en voldsom fordelingshånd da han var den som «tok av» og meldte slem. Siden trumfesset ikke kom opp på bordet (nord) har du et sikkert trumfstikk. Må du ta det nå?

Slike motspillsituasjoner handler om å se for seg hvordan de skjulte hendene ser ut og vurdere hva som er sannsynlig. Hvis du må ta for spar konge akkurat nå, hva har syd i så fall i spar?

For at det skal være nødvendig å ta for spar konge må sparfargen sitte slik:

Er det sannsynlig?

Svaret er selvsagt et solklart NEI!

Syd var en solid, god spiller og paret vant faktisk denne lokale IMP-turneringen (parturnering med lagberegning). Ingen ved sine fulle fem vil spille liten spar i andre stikk med en slik beholdning. Det kan føre til at vest får for singel spar konge, eller at øst får for kongen som også kan være singel, og så kommer kanskje kløver til stjeling hos vest! Nei, med slik spar spilles enten esset, eller om kontrakten avhenger av null spartaper kanskje over på et av de røde essene for å ta sparfinesse. (Liten spar fra syd med en slik beholdning kan nesten bare skje om syd har kikket i kortene og vet at kongen sitter dobbel bak, og det tar vi ikke høyde for).

Vest vet med andre ord at øst må kunne stikke spar 8 og bør legge liten. Da spillet forekom så imidlertid vest ikke særlig lenger enn sin egen nesetipp i dette spillet og hoppet på med kongen. Og da skjedde akkurat det han fortjente:

Det gikk spar 7, kongen fra vest....og da ble det såkalt «fyrstelig begravelse» med spar ess over spar konge – kun en spartaper.

Det er fortsatt bet sier du?

Ja, selvsagt er det fortsatt bet. Fra øst er det opplagt å spille kløver i neste stikk, og vest får stjelestikk (sånn sett kan man si det ikke koster noe å legge spar konge, men det er likevel helt unødvendig).

Men dette var et spill med feil etter feil.

Først meldte N/S feil. Så kom et hårreisende utspill. I neste stikk la vest spar konge som er nokså meiningsløst hvis han tenker seg litt om hvordan sparen sitter. Så var det øst sin tur, og han var forbannet da han forstod makkeren ikke hadde singel spar konge (vest tenkte litt før han hoppet på med kongen) så øst innså at vest hadde forvandlet forsvarets ess-konge i trumf til ett stikk! Så nå kokte det i øst sitt hode, og han skiftet til hjerter! Det er like meningsløst som alt det andre i dette spillet. For hva kan den utspillet kløver konge være fra?

Øst sin feil er nokså typisk, en såkalt følgefeil, idet makker har gjort noe som ser dumt ut så slutter man selv å tenke. Så er det kanskje oss selv som til slutt kunne sikret suksess!

Utspillet må være singelton konge, eller kanksje dobbelton selv om å spille ut kongen fra kongen dobbel mot slem er om mulig enda dummere (om en skal være så frekk å bruke et sånt kraftuttrykk) enn singel konge. Men om det likevel var utspill fra kongen dobbel, hva har syd i kløver da?

I så fall har syd femkorts kløver og åpenbart sekskorts spar (vest ville nok ikke lagt spar konge fra K-x-x), og med to røde ess hos blindemann kan det ikke være stikk å hente i noen av de fargene, for syd har i så fall kun to røde kort. Følgelig er kløver tilbake helt opplagt. Men det kom hjerter knekt tilbake, og da ble det +980 til N/S som ga 11 fete IMP.

N/S hadde i meldingene ordnet seg minus 11 IMP, men vant i stedet 11 IMP. temmelig ufortjent. Ø/V hadde egentlig blitt forært et kanonspill, men sendte det rett tilbake. Hvem fortjente IMP dette spillet?

Det er fristende å si ingen.

Den fyrstelige begravelsen i trumf skjedde flere steder, men i utgangskontrakter. Det er jo to trumftapere, og å ta en kløverfinesse er normalt spill, og beste sjanse i den fargen. Det gir ti stikk, men det vanligste resultatet var +450. Normalresultatet burde vært +420 til N/S, men det var det mindre enn en fjerdedel av N/S-parene som hadde.

Kanskje er du enig med meg at det som skjedde her er mest av alt trist, spesielt fordi det var spillere som normalt er ganske bra som satt på alle stoler. Men etter å ha skrevet av meg litt sinne må det kanskje må det være lov å synes det er litt morsomt og…

Jon-Egil Furunes - populært kalt «Turbo» - har vært sportssjef i NBF i nesten fem år, men han fratrer stillingen til sommeren. Furunes er utdannet innen matematikk og har hele sitt yrkesliv jobbet innen IT før han ble sportssjef i NBF.

Furunes er selv en velkjent toppspiller både i Norge og internasjonalt, og han er en av de mestvinnende i Norge når det gjelder NM-medaljer (20 norske titler). Han har også spilt mange ganger på det norske landslaget og oppnådd en rekke gode resultater internasjonalt. Da han ble ansatt som sportssjef sa mange de trodde det ville bli rett mann på rett sted. Mye tyder på at de fikk rett i det.

August 2016: Furunes ansettes som sportssjef. Til venstre daværende Visepresident i NBF, Astri Steen Lybeck og til høyre President Kari-Anne Opsal.

Men nå gir han seg altså.

Jon-Egil sine år i jobben har vært en periode hvor Norge har oppnådd meget gode resultater i både åpen klasse og dameklassen. Gull, to bronsemedaljer samt en kvartfinaleplass var de glimrende resultatene fra EM nasjonslag i Ostende, Belgia 2018 og VM nasjonslag i Wuhan, Kina 2019. Det har blitt lagt merke til internasjonalt at det virker å være en veldig god lagånd i den norske troppen – en positiv, viktig faktor i det norske prestasjonsmiljøet – mellom spillerne, lagene, laglederne og heiagjengen.

Idet Jon-Egil kun har igjen kun noen måneder av sitt virke som sportssjef tok vi en prat med han.

_______________________ 

GeO: Hvordan havnet du i jobben som sportssjef? 

J-E: Det var egentlig tilfeldig at jeg havnet i den jobben. Noen i styret i NBF nevnte for meg at de lurte på om jeg kunne være interessert i stillingen som sportssjef. Jeg må innrømme at jeg ikke visste helt hva det innebar, men fikk en del informasjon og sa ja takk. Grunnen til at jeg ønsket å begynne som sportssjef var delvis at jeg har spilt på landslaget i flere mesterskap, og hadde ideer om hva som skulle til for å få et best mulig lag som kunne fungere optimalt i et langt mesterskap.

GeO: Hva viste jobben seg å innebære? 

J-E: En del av jobben har vært å lage/vedlikeholde en sportsplan inkludert utviklingsplaner for spillere/par. En annen del av jobben har vært å samarbeide med landslagskapteinene og administrasjonen i NBF. Samarbeidet har blant annet gått på trening, uttak av lag og tilrettelegging av reiser og opphold til mesterskap. Jeg synes at papirarbeidet har vært det minst interessante, mens samarbeid med kapteiner og tilrettelegging og det å skape samhold under mesterskap har vært den biten jeg synes har vært mest spennende.

Jon-Egil nevnte så videre ambisjonene for arbeidet som beskrevet i sportsplanen:

NBFs hovedmålsetning for landslagene – åpen klasse og dameklassen – er:

• Etablere «topp-6» lag i Europa

• Vinne medaljer jevnlig

_________________________ 

For omtrent ti år siden mistet Norge en solid posisjon blant topplagene i verden i åpen klasse.

GeO: Hva tenkte du i 2016 om mulighetene for komme tilbake i verdenstoppen med det åpne laget, og hva med vårt lag i dameklassen?

J-E: For åpen klasse var dette helt klart et mål vi ville prøve å nå umiddelbart, mens det i dameklassen nok kunne forventes at vi ville måtte bruke litt tid for å nå målene. Dette viste seg å være feil, damene tok store steg på kort tid!

GeO: Hvordan har det fungert å jobbe med de andre som er involvert i arbeidet med landslagene?

J-E: Samarbeidet med administrasjonen og landslagskapteinene synes jeg har fungert veldig bra. Det har vært en fornøyelse å jobbe med dem.

GeO: Hvorfor slutter du da?

J-E: Grunnen til at jeg slutter, er at jeg synes at fem år er nok i denne stillingen, og at jeg tror det er greit å få inn en som kan se på landslaget med nye øyne og komme med nye ideer. Jeg synes også at den administrative delen av jobben er mindre interessant. I og med at bridge rundt bordet, i en periode, er blitt helt borte, har det blitt mer administrasjon og mindre 'hands on'.

GeO: Hva er dine tanker om bridgen i disse corona-tider og hvordan ser du for deg det blir fremover?

J-E: Online bridge vil trolig bli en større del av spillet selv etter at virkningene av coronaen blir mindre og vi kan møtes ved bordet igjen. Jeg tror aldri norske toppspillere (og sikkert også en del andre bridgespillere) har spilt så mye bridge som det siste året! Men, personlig gleder jeg meg til å kunne spille bridge live igjen. Det er noe annet!

Tilbake til BORDET! Her "Turbo" som blindemann ("forlangte han virkelig damen fra bordet?")

________________________

GeO: Hva er det morsomste øyeblikket i perioden din i jobben som sportssjef? Og hva med nedturer?

J-E: Det var en nedtur at corona-pandemien satte en stopper for EM på Madeira og VM i Marrakech. De morsomste øyeblikkene har vært når de flotte resultatene ble oppnådd, og kanskje det aller morsomste var da damelandslaget i 2018 for første gang greide å kvalle til Venice Cup (VM).

"Turbo" som coach for the fremgangsrike damelandslaget

_______________________

GeO: Ja, etter noen magre år har Norge oppnådd noen meget gode resultater internasjonalt. Føler du at din innsats var et bidrag til fremgangen?

J-E: Jeg må innrømme at de gode resultatene er det jeg er mest fornøyd med som sportssjef. Men hovedgrunnen til at vi har fått det til er nok godt samarbeid mellom landslagssjefer, administrasjonen, sportssjef og, ikke minst spillerne. Det er jo spillerne som må gjøre hovedjobben! 

____________________ 

De som kjenner Jon-Egil vil si at det er en kar med glimt i øyet, og masse humor. Selv kan jeg underskrive på det. Da jeg fikk gleden av å spille et parmesterskap med han en gang for lenge siden var dette veldig tydelig. Jeg husker ikke så godt hvordan det gikk resultatmessig, men det jeg husker veldig godt er at vi lo fra første til siste spill. Og mest av oss selv.

"He, he...der glemte vi systemet begge to, gitt!"

____________________

GeO: Hva tror du om det med humor i en prestasjonsgruppe, Jon-Egil, er det et en viktig faktor?

J-E: Ja, jeg tror humor er en viktig faktor i det med å få en god stemning i lag/tropp. En balanse mellom seriøsitet og litt humor er bra. Det er dog alltid en del individuelle hensyn å ta. Mange av de som spiller på landslaget har lang fartstid og vet godt selv hvordan de best kan forberede seg foran kampene. For oss i støtteapparatet er det viktig å prøve å gi råd til de av spillerne som ikke har spilt på landslaget tidligere, og i alle fall ikke i lange turneringer, før.

GeO: Hva er det aller viktigste støtteapparatet kan bidra med?

J-E: Jeg håper og tror at vi i støtteapparatet har gitt spillerne ro og anledning til å konsentrere seg om det de er der for, nemlig å spille god bridge.

En annen ting vi synes er viktig, er at lagene bør bo på samme hotell. Dette gir samhørighet og også muligheter for diskusjoner om bridge, for de som ønsker det, på kveldene.

Under de siste mesterskapene har vi etablert et norsk bord der støtteapparatet har vært. Her er det innkjøpt drikke, frukt og snacks/sjokolade. Dette har vært møteplass der spillerne har kommet etter kampene og der sammenlikninger har blitt gjort. Dette gjorde også sitt for samholdet og, tror jeg, for de gode resultatene.

Vi har i ettertid hørt at andre nasjoner var litt misunnelige på "det norske bordet".

______________________ 

For egen del ønsker undertegnede å tilføye at jeg håper NBF på en eller annen måte får nytte av «Turbo» sine kunnskaper og hans erfaring også senere. Selv om han nevner det med å «se på landslagene med nye øyne» og «nye ideer» er nok det som er bygd opp av kompetanse på dette feltet noe den kommende sportssjefen kan bygge videre på.

Takk for praten, Jon-Egil, og takk for innsatsen!

Planlegging som spillefører kan være vanskelig, i alle fall i detalj. Det er imidlertid uendelig viktig å tenke seg litt om før du setter i gang. Da kan ganske enkle feil unngås.

De to spillene du får prøve deg på i dag er antagelig mest for de litt ferske, men selv erfarne spillere gjør akkurat den feilen som det er fare for kan forekomme i slike situasjoner.

Det spilles lagkamp, og da handler det som kjent først og fremst om å sikre seg kontrakten og ikke tenke for mye på mulige overstikk.

En klassisk feil

Først er du plassert som vest og skal spille 3NT. Noen vil kanskje melde 2NT som øst over svaret 1NT, men uansett kommer Ø/V i 3NT, og nord spiller ut kløver 7, fjerde høyeste.

Hvordan spiller du?

Det som er så uendelig viktig når man skal spille kontrakter er å ikke gå i gang med det samme blindemanns kort blir lagt ned. Det er så fort gjort å forlange et kort fra bordet hvis den fargen de spiller ut ser uinteressant ut, og så begynner man å tenke etter det første stikket har blitt spilt. Da kan det være for sent.

Planleggingen FØR første stikk behøver ikke være så detaljert, og det er som nevnt vanskelig å legge en plan som dekker alle mulige forløp stikk for stikk. Men forsøk i alle fall å ha en viss formening om hva du har tenkt å prøve på videre i spillet før du starter.

Her er det nokså opplagt at ruterfargen er vår ressurs. Det er enkelt å godspille fire ruterstikk. Det er bare å presse ut esset, ingen komplisert fargebehandling, eller andre forstyrrende faktorer. Det eneste man da behøver å tenke på om det finnes overgang senere til den hånden de godspilte stikkene er. Her er eneste inntak til vest kløver konge om de da ikke er snille og stikker med ruter ess i fargens første runde.

Det føles ofte naturlig å slippe det utspilte kortet opp mot hånden, og det kan ofte være riktig å gjøre det hvis det gir muligheter for ekstra stikk.

Her er det feil å slippe kløveren mot hånden (vest). Du må forsikre deg om at det er inntak til de ruterstikkene du har tenkt å godspille!

Stikk med kløver ess og gå i gang med ruteren. Da beholdes kløver konge som inntak til ruterstikkene, og du får enkelt 3+1+4+2= 10 stikk.

Hva skjer om du i første stikk legger liten kløver fra øst og stikker syds knekt med kongen? Syd ligger unna i første runde ruter og stikker den neste. Så spiller han kløver tilbake. Da er vest helt uten inntak, og du får kun ett ruterstikk i stedet for fire! I så fall blir det mest sannsynlig kun 3+1+1+2= 7 stikk, to bet i utgangen!

Du kan selvsagt, om du er for rask på labben og legger liten fra bordet (øst) i stikk en komme på det og legge liten fra vest også idet syds kløver knekt blir lagt på. Om det kommer nok en kløver stikkes med østs ess, og da får du også beholde kongen som inntak til ruterstikkene du er helt avhengig av. Men om du lar dem vinne første stikk her kan det noen ganger komme hjerterskift, og du er i trøbbel.

Det beste er å tenke seg litt om FØR du spiller et kort fra blindemann i første stikk!

Uinteressant farge?

Så er du plassert som nord. Om syd i systemet har en mulighet til å finne ut om 2NT-åpneren har femkorts major (for eks. Puppet Stayman) bør han antagelig gjøre det med disse kortene da en 5-3 kontrakt i spar eller hjerter trolig er tryggere.

Men her blir det 3NT spilt av nord uansett, og øst spiller ut spar 4, fjerde høyeste.

Planlegg spillet.

Det er ingen tvil om at du her må "leve" av kløverfargen. Men det hjelper ikke å tenke det om du ikke også tenker på hvordan spillet kan gå videre, og da er det faktisk kritisk i første stikk også i dette spillet.

Denne sparfargen ser ut som verdens mest uinteressante farge, ikke sant? Du har jo to sparstikk uansett. Men en interessant ting med bridge er at selv de mest uinteressante fargene kan spilles feil!

Med slike farger hvor man har likeverdige kort, dvs. her er åtteren på en måte like mye verd som kongen, kan kortene legges i hvilken som helst rekkefølge.

Da spillet forekom i en turnering forleden kom det overalt spar ut mot nords 3NT. Ved noen bord gikk første stikk raskt: åtteren, liten og nieren. Da var det gjort om motspillerne var på høyden. 

Nords spar 9 vant altså første stikk. Spillefører gikk på kløveren. Hvis vest ser at han må ligge unna med esset to ganger for å bryte spilleførers forbindelse i den fargen, og øst er våken går det galt for spillefører. Det ser etter den starten slik ut:

Vest stikker i tredje kløverrunde og spiller spar. Hva kan spillefører gjøre nå? Hvis han legger liten spar fra nord stikker øst og gir nord for den nå single sparkongen. Syds kort kan nå kastes i søpla, spillefører får ikke brukt dem uansett. Og der ligger altså to godspilte kløverstikk som ikke kan innkasseres! Trist.

Om spillefører i diagramsituasjonen forsøker seg med spar konge bør øst klare å se at den lar han nord beholde for, og syd er også da helt uten inntak med singelton gjenværende hos syd, og øst har spar ess.

Ved flere bord fant Ø/V motspillet etter at nord vant første stikk for spar 9, og spillefører vant kun 2+3+1+2= 8 stikk, en bet i kontrakten.

Ved noen av bordene hvor starten var slik ble det såkalt ping-pong bridge hvor den ene feilen avløser den andre. Et par steder så ikke vest at han måtte ligge unna med kløver ess, og spillefører fikk overgang til syd i den fargen. Ved noen andre bord lå vest unna to ganger med kløver ess og spilte spar, nord la kongen og øst stakk! Dermed var syds tredje spar inntak likevel.

Feilen spillefører må unngå her kan skje i første stikk. Det skjer hvis han ikke tenker på at det må være inntak til syd hvis de ligger unna med kløver ess. Å tenke ut akkurat det behøver ikke ta mer enn noen sekunder, så ikke følg på til første stikk med det samme. Tenk først!

Det er litt sånn at mange kvir seg for å bruke de store kortene når de bare kan følge på med et mindre kort. Men som nevnt er N/S sine spar likeverdige her. Idet det starter med liten spar til liten fra syd og vest må nord kvitte seg med kongen så fort han kan - i første stikk!

Med de gjenværende 10-9 i spar hos nord og Q-J hos syd kan ingen motspillere i verden hindre at syd får inntak til kløverstikkene og det blir 2+3+1+4= 10 stikk.

(ps. Om nord gjør det riktige i første stikk, men vest finner ruterskift idet han er inne på kløver ess i fargens tredje runde kan spillefører lasjere to ganger i den fargen før han stikker og spiller spar. Da blir det ni stikk)

Det ble nok en internasjonal seier for Tor Helness og Geir Helgemo da de var på vinnerlaget i lagmesterskapet under US Spring Nationals (online) som ble avsluttet natt til mandag norsk tid. Foruten de to norske var Mike Levine, Eddie Wold, Jeff Meckstroth og Eric Rodwell på vinnerlaget.

Helness-Helgemo, også bare kalt "Helgeness" er et makkerpar som har vært i toppen internasjonalt i rundt 30 år! Deres første store internasjonale triumf var vel da Norge vant sølv i VM (Bermuda Bowl) i Santiago, Chile. Før makkerparet ble ”utlendinger” for noen år toppet det seg med VM-gull for Norge i Shanghai 2007.

Etter at perioden de har spilt for Monaco og Zimmermanns profflag nå er over har de meldt seg til tjeneste for Norge igjen. Det er godt nytt, for det er ingen ting som tyder på at «Helgeness» er over toppen, tvert om. Det er godt nytt for Norge som allerede uten det ankerparet har klart å komme tilbake i verdenseliten etter noen magre år uten dem på laget.

Tor og Geir, her med Monaco sitt flagg på brystet. Frem med nål og tråd gutter, nå må det norske flagget på plass!

US Spring Nationals ble nok en bekreftelse på at «Helgeness» er blant de aller beste makkerparene i verden. Jeg fulgte med på mye av spillingen i denne turneringen hvor deres lag LEVINE til slutt vant finalen mot lag MOSS. Det meste jeg så av det norske paret minnet mest om en veloljet og godt behandlet Rolls Royce – maskinmessig spilling. Selvsagt får de også dårlige spill, men de bare fortsetter og fortsetter, og er åpenbart fryktelig vanskelig å spille mot, særlig i sånne lange kamper.

I de siste 14 spillene av finalekampen i natt norsk tid møtte det norske paret nederlandske Brink-Drijver, også det et par som mange mener er blant de aller beste i verden. Men ingen er bedre enn motparten tillater. Det er kanskje litt frekt å si det, men i dette settet så de to nederlenderne mer ut som læregutter.

På et tidspunkt var stillingen i settet 31-0 til lag LEVINE. Da fikk lag MOSS inn noen IMP, men i stedet for de 12 impene de vant i ett spill kunne det godt vært 13 i favør LEVINE. Helness-Helgemo var i det spillet 3NT som enkelt ble vunnet med et par overstikk, mens polakkene ved det andre bordet gamblet slem i ruter hvor trumfen så slik ut:

Utenom trumffargen manglet de spar ess som ble tatt for med det samme. Dermed måtte ruteren gå, og for at den skal løse seg uten taper må damen sitte hos syd (50%), og fargen være fordelt 3-2 (68%), med andre ord en 34% sjanse. Slik satt det, men det lyspunktet var kun et blaff for lag MOSS.

Lag LEVINE ledet med 31 IMP før de siste fjorten spillene, og de vant til slutt finalen på en overbevisende måte med 67 IMP.

Lag LEVINE med norske Helness-Helgemo ledet med 27 IMP etter halvspilt finale. Tredje sett startet som i mange av de rundene jeg har fulgt med på det norske paret, lag LEVINE vant spill etter spill. Ganske tidlig hadde de mer enn doblet ledelsen. Men som i andre sett kom MOSS tilbake, de vil liksom ikke gi seg. 

Det kom et dårlig spill på Helness-Helgemo sin liste, men det kan diskuteres om ikke noen av de tapte impene skjedde også litt pga. det som skjedde ved det andre bordet. Her er meldeprøven Eric Rodwell fikk:

Giver syd, ingen i sonen

VEST

Syd åpner med 1 spar. Hva melder du?

Dette har litt med stil å gjøre. Mange liker ikke å doble med vanlige åpningshender og kun trekorts farge i umeldt major. Selv synes jeg det er alt for tamt å passe med disse kortene, spesielt utenfor sonen.

Hva med innmelding 2 ruter? 

Det synes jeg er verre enn både pass og dobler. Å doble er mest fleksibelt, vi kan finne kontrakt i en av de tre fargene hjerter, kløver, eller ruter. Å melde inn en minorfarge med slikt gjør at det ofte blir mye vanskeligere å finne eventuell kløver- eller hjerterkontrakt. En dobling kan selvsagt føre til at vi ender i en 4-3 kontrakt i hjerter av og til, men hva så. En kan si at det er farlig å doble, makker kan være helt fri for kort og vi blir kanskje straffedoblet. Men det er farlig å passe også. Det er farlig å stå opp om morran og...

Rodwell passet, og i dette spillet ble i alle fall det for tamt.

N/S fikk spille 4 spar, og der var det en rutertaper, to kløvertapere og en hjertertaper, dvs. en bet. 

Ved det andre bordet doblet polakken Nowosadzki over syds 1 spar. Idet nord meldte 4 spar meldte øst 4 NT som ba makkeren melde en farge, i første omgang velge mellom minorfargene. At vest meldte 5 ruter var helt blink for øst som hadde fem ruter. Der ble de spillende, doblet.

Da Kalita toppet ut ruter konge kunne ikke N/S få for mer enn hjerter ess, tolv stikk og en massiv +650 til Ø/V. Siden hjerter 10 falt var det ett avkast for kløver på østs fjerde hjerter, og kløverfinessen gikk bra for ett doblet overstikk.

Det beste N/S kunne gjort her er å melde 5 spar og gå to bet. Det gjør man vanligvis ikke ("femtrinnet er for motparten") i sånne spill hvor motparten stamper og vi ikke tror det står i fem trekk egen vei. Det var kanskje litt uheldig dette spillet, det er jo ikke så ofte at åpneren (syd) ikke har ett eneste motspillstikk. 

Spillet ga 11 IMP til lag MOSS og bidro til at det fortsatt er spenning i finalen før de siste 14 spillene skal starte. Lag LEVINE leder med 31 IMP som ikke er veldig mye med såpass mange spill som skal spilles. Husk lag MOSS vant 35 IMP på de fire siste spillene i forrige sett!

Etter å ha tatt ledelsen med hele 64 IMP i de første fjorten spillene spilte ikke Helness-Helgemo det andre settet.

Deres lag LEVINE startet det andre settet med å vinne noen små-imp før det endelig kom en liten redusering hvor det ble noen valg for både nord og vest i meldingene. Giver syd, Ø/V i sonen.

Du sitter altså i tredje hånd i gunstig sone. Du hører (ser) pass-pass og det er din tru. Hva åpner du med?

Mange vil vel ganske automatisk si dette er passelig for svake 2 spar, eller Multi 2 ruter om det er det de spiller med. I moderne bridge ser man ofte at toppspillere klinker til ett trinn høyere med sånne 6-4 hender. Det gjorde nord ved begge bord i finalen, 3 spar.

Meckstroth (øst) doblet, og Rodwell (vest) sa 4 hjerter som han fikk spille.

Det er klart at vest har å passe ut 3 spar som et alternativ, men det kan neppe kritiseres å si 4 hjerter. Hvis utgang står skal det mye til at de får tak i hele fire bet som må til for å få mer enn scoren for soneutgang.

Ved det andre bordet ble imidlertid kontrakten 3 spar doblet, og der ble det fire doblede, +800 til lag MOSS. Da Rodwell fikk elleve stikk i 4 hjerter ble det bare en liten redusering, 4 IMP, ingen fare...

Videre utover dette settet var det mange flate spill. Det så lenge ut til at LEVINE hadde ingen problemer med å holde på den fine ledelsen.

Så tapte de 35 IMP på de fire siste spillene!

Meckstroth-Rodwell brant bl.a. en ganske normal utgang. Men det spenstigste spillet var vel dette som var rundens siste spill:

Ved det andre bordet spilte N/S 4 hjerter, og det er riktig kontrakt om man ser alle kortene. Hvis Ø/V får fatt i ett ruterstikk er slem helt håpløst, det nytter ikke å bli kvitt kløvertaperen.

Men Rodwell skulle spille ut mot 6 hjerter etter hans makker hadde åpnet med 1 ruter etter PRESISJON, og det lover ikke ruterfarge. Øst redoblet så i andre melderunde for å vise trekorts spar. Etter at Nowosadszki-Kalita hadde klatret til 6 hjerter var ikke ruterutspill opplagt.

Da vest spilte ut spar tok det kun få sekunder før det stod +980 på blokka. To spar ble stjålet hos syd, og dermed var den femte sparen godspilt. Med spar konge pluss den nevnte femte sparen var det to ruteravkast hos syd, og nords lille ruter kunne trumfes - nords hånd var god bortsett fra kløvertaperen. Spillet ga 11 IMP til MOSS og fullførte et bra comeback. De ligger imidlertid fortsatt under med 27 IMP. Kampen lever.

Etter pause halvveis i kampen forventes at Helness-Helgemo som vanlig er "på banen" igjen i de to siste settene. 

I US Spring Nationals (spilles online) startet finalen i lagturneringen søndag kveld. Det skal spilles fire 14-spills sett.

Finalelagene er:

Lag MOSS: Syliva Moss, Roger Lee, Sjoert Brink, Bas Drijver, Michal Nowosadski og Jacek Kalita

Lag LEVIN består foruten de to norske spillerene av Eddie Wold, Mike Levine, Jeff Meckstroth og Eric Rodwell.

Helness-Helgemo spilte i første sett og startet umiddelbart å plukke IMP mot Brink-Drijver. Da jeg kom inn på TWITCH-overføringen litt etter de hadde startet var det første jeg hørte Chip Martel som sa: «And another 12 IMP where Helgemo guessed better than at the other table». Så diskuterte kommentatorene litt om hva som egentlig var beste spill i akkurat det spillet, men kom ikke til noen klar konklusjon, tror jeg. Annet enn at Helgemo vant utgang, ved det andre bordet gikk spillefører bet.

Her er det spillet:

GIVER ØST, Ø/V I SONEN

Øst (Helgemo) åpnet, og N/S meldt ikke annet enn pass. Ved begge bord ble øst spillefører i 4 hjerter. Og syd spilte ved begge bord ut liten kløver til nords ess fulgt av skift til spar 2 til esset.

Ruterfinessen kan gå, men hvis ikke den går bra kan det se ut som hjerteren må løses med en taper. Beste variant med en slik farge ISOLERT SETT er å ta finesse. Det går galt med damen singel hos nord, men er riktig med esset singel hos nord. Så de sitsene går mot hverandre. Og om det sitter 2-2 er det 50-50 om syd har esset dobbel eller damen dobbel. Det som gjør at det matematisk er litt bedre å ta finesse er at syd kan ha A-Q tredje (eller fjerde), og i så fall må finessen tas. Slik fargeteori er kun matte, og i praksis finnes det ofte informasjon som gjør at den varianten som kanskje har noen prosenter mindre sjanse er å foretrekke uansett. Den ene kan ha melddt, eller ikke meldt osv.

Her har de ikke meldt, men syd passet altså i gunstig sone over østs 1 hjerter. Hvis han har kløver konge samme med ruter konge og hjerter ess begynner han kanskje å nærme seg kort for en opplysende dobling over østs 1 hjerter (?), dog uten å ha ideell fordeling for det. 

Det som imidlertid er helt klart er at det er mer å tenke på i dette spillet en hjerterfargen. Hvis trumfen sitter 3-1 og den eventuelt tas ut i tre runder blir det kun en trumf igjen hos vest. Hva skal man da gjøre med den fjerde sparen?

Helgemo spilte i tredje stikk den andre sparhonnøren og trumfet så en spar før han tok ruterfinessen. Siden den røk til syds konge kokte det ned til hjertervalget. Syd spilte hjerter ess og mer hjerter, og Helgemo la….kongen!

Slik så hele spillet ut:

Hjerter konge var riktig valg, +620. Ved det andre bordet gikk spillefører umiddelbart på trumfen og spilte den teoretisk riktig, i teorien, men endte med to trumftapere og gikk bet, 12 IMP til LEVINE.

Litt senere var det snakk om slem, og om man finner frem her avhenger nok av hvilke avtaler man har i systemet.

Wold-Levine meldte 6 kløver. Slik som kortene er fordelt kan det vinnes tretten stikk i kløverkontrakt. Det spillefører må tenke på her er å godspille syds hånd. Levine tok tretten. En ruter kastes på hjerter konge, hjerter stjeles så høyt, trumf til syd, hjerter til stjeling og den fargen er godspilt. Nå står alle syds kort bortsett fra den lille ruteren, men den rekker han også å trumfe før trumfen tas ut og syd har bare ståstikk igjen.

Å ha +940 for 6 kløver med ett overstikk kan vel på en uheldig dag bli tapsspill, men normalt er det vel uavgjort spill mellom to gode lag. Her var det gevinstspill!

Det er overraskende at Brink-Drijver som er anerkjent som et av verdens beste par ikke kom i slem. Da de spilte 3NT ble det 11 IMP til LEVINE i dette spillet også. Hele første sett ble nokså mye enveiskjøring, og lag LEVINE leder med 67-3 etter fjorten spill.

US SPRING NATIONALS avsluttes søndag med finalen i lagturneringen. Der spiller LEVINE mot MOSS, og på lag LEVINE spiller Tor Helness og Geir Helgemo. Deres lag lå under i semifinalen, men to solide 14-spills sett til slutt førte til en ganske grei seier med 37 IMP. 

Finalekampen starter kl. 18 norsk tid, og overføringen på BBO (Twitch) med kommentatorer starter forsinket, kl. 18.30. Herfra hvor jeg er (New Zealand) vil overføringen av kampen bli fulgt fra i morgen tidlig NZ-tid, og det vil bli rapporter underveis her i bloggen.

Finalemotstander er altså lag MOSS som består av to sterke europeiske par, ett fra Nederland og ett fra Polen samt to amerikkanere. 

I semifinalens siste sett var lag LEVINE best i omtrent alt. Her er en hardmeldt utgang som (som vanlig) Geir Helgemo snellet hjem - utgangssving.

Helness (vest) oppvurderte ikke unaturlig sine kort til Stenberg 2NT, og håndens hans må da vel være verd utgang mot makkerens åpning 1 hjerter? Jeg kan nesten ikke forstå at Ø/V ved det andre bordet ikke var i utgang her, men siden kortene ikke satt så godt sammen var det ikke noen sikker 4 hjerter. Det kan se ut som det er en taper i hver farge.

Mot Helgemo spilte syd ut spar til esset fulgt av mer spar til knekten damen og stjeling. Nå er jo spar konge godspilt og gir ett avkast for ruter fra vest, men det er mer arbeid å gjøre her. Så kom et nøkkeltrekk allerede i tredje stikk, liten kløver fra vest. Nord la naturlig nok liten, og damen presset ut esset. Det kom ruterskift til kongen. Så ble hjerter til knekten forsøkt. Syd vant med kongen og spilte nok en ruter. Opp med esset, og kløver knekt ble spilt. Den fikk seile med avkast av ruter fra øst da nord ikke dekket med kløver konge (spiller ingen rolle). Dermed var det greit å få tak i ti stikk, +620. Som så ofte før når disse gutta vinner utgangssvinger, det ser så enkelt ut...

Ved det andre bordet spilte Ø/V 3 hjerter og noterte +140 for ni stikk, 10 IMP til lag LEVINE.  

I det amerikanske vårmesterskapet som spilles online pågår i skrivende stund lagmesterskapet hvor Tor Helness-Geir Helgemo sitt lag LEVINE er i semifinalen. Kampene overføres på BBO og med såkalt TWITCH-overføring hvor det er kvalifiserte kommentatorer.

I semifinalen møter LEVINE lag FOX og det norske parets lag var nok klare favoritter før kampen. FOX gikk imidlertid hardt ut og tok ledelsen i det første av fire sett. De økte faktisk ledelsen i andre sett og halvveis ledet de med 32 IMP. Så i det tredje settet var lag LEVINE sin line-up Helness-Helgemo og Meckstroth-Rodwell. Som så ofte før satte de på turboen, og allerede etter fem spill hadde de tatt ledelsen med 40-0, og var plutselig foran med 7 IMP totalt.

I to spill på rad spilte de norske 3NT, og det ga til sammen 28 IMP. I det ene utnyttet Helgemo en ganske stygg motspillsfeil og noterte ni stikk der det ble to bet ved det andre bordet.

I spillet forut for det var det Helness som førte kortene:

Vest kunne ikke si 3 kløver slik de spiller da det viser tillegg. Over 3 hjerter hadde vest et valg, støtte ruteren, eller si 3NT. I 5 ruter er det bet om syd finner kløver ut.

Helness hadde så mye i den umeldte fargen kløver at han foreslo 3NT.

Nord hadde et vanskelig utspill. Da han valgte kløver ess – umeldt farge – ble det veldig lett spill, og Helness fikk til slutt hele elleve stikk, +660.

Ved det andre bordet sa vest 3 kløver etter 1 spar-2 ruter, og idet øst meldte 3 ruter for å vise ekstra ruterlengde støttet vest ruteren. Nå gikk det galt for dem, og de endte i 6 ruter som nord doblet!

Dobling av slem er normalt utspillsdirigerende, og de fleste bruker vel at bordets først meldte farge er det dobleren ber om. Meckstroth-Rodwell så ikke ut til å ha noen problemer med sine avtaler, for syd spilte ut kløver og kontrakten gikk to doblede bet, +500 til lag LEVINE verd 15 IMP.

Det tredje settet endte med +49 IMP til det «norske» laget som leder med 17 IMP før de siste fjorten spillene.

Også vi bridgespillere er bare mennesker.

Det er ganske ofte vi blir preget av ting som skjer ved bridgebordet, for eksempel skuffet idet makker legger ned blindemann, eller nesten forbannet når makker velger et utspill som ser veldig kostbart ut. Utspillet ble kanskje feil, men det kan godt være muligheter for å komme tilbake i motspillet og kanskje få et godt spill uansett. «Ga opp etter det utspillet ditt» hører man noen ganger. Så er det kanskje den som sa det som til slutt ble skyld i de tapte poengene!

I slike situasjoner hvor det begynner å koke litt i toppen er det veldig viktig å ikke la seg påvirke for mye. Det er uendelig mange poeng som blir spilt bort pga. at spillere får negative tanker, slutter å tenke, kanskje til og med gir helt opp.

Her er et spill fra en lagturnering i den såkalte eliteklubben (Akarana BC) i Auckland. Her var ikke mye «elite» over det som skjedde ved det ene bordet.

Ved det andre bordet havnet syd i 5 hjerter etter at øst hadde åpnet tynt i tredje hånd, og det førte til at vest doblet kontrakten. Vest spilte ut spar ess og Ø/V tok de to første stikkene, men resten fikk spillefører, +850 til N/S.

Dagens antihelt satt syd. N/S meldte seg opp i 6 hjerter, kanskje etter noen litt for spenstige meldinger av nord.

Vest spilte ut trumf, og syd – en ganske rutinert spiller - ble antagelig utsatt for de nevnte negative tankene fordi det ser ut som to åpenbare tapere i spar. "Hvordan er det du melder makker!"

Men syd hadde fått en gylden sjanse til å snu et tapsspill til et kanonspill. For etter trumfutspillet er det tretten relativt enkle stikk!

Det handler som så ofte om å godspille og senere få hentet en sidefarge. Da behøves det nok inntak til å gjøre alt og hente godspilte stikk til slutt.

Spillefører stakk utspillet på hånden (!), og da var det gjort, den klassiske feilen i første stikk.

Det var fortsatt ett inntak på hjerter ni og to inntak via kløverstjelinger, men siden ruter konge sitter fjerde må det trumfes ruter tre ganger, og så fortsatt ha ett inntak til de godspilte stikkene. Altså må det finnes fire inntak til nord.

Og det er det jo: hjerter 8, hjerter 9, og to kløverstjelinger.

Første stikk vinnes hos nord med hjerter 9 mens syd følger med en liten - og det stikket gir det første inntaket. Så ruter til stjeling høyt for å bevare den siste lille trumfen hos syd. Den lille trumfen spilles til nords åtter - det andre inntaket, og vest sine trumf er da tatt ut. Så ruter ess og ruter til trumf, og den behagelige 4-3 sitsen i fargen oppdages. Deretter kløver ess og kløver til stjeling før en tredje ruterstjeling tas. Da er de tre gjenværende ruterne godspilt, og det er fortsatt en trumf igjen hos nord. Den siste kløveren trumfes, og spillefører kan forlange resten med tre ruterstikk som gir avkast for tre spar.

Spillefører rotet bort ett inntak og gikk altså en nitrist bet. Med -100 ga det hele 14 IMP ut mot +850 til N/S ved det andre bordet. Hvis hun hadde tatt sine tretten stikk ville +1460 gitt 11 IMP inn i stedet, altså en sving i kampen på 25 IMP! Laget tapte kampen med 21 IMP.

Lørdag gikk FAGERNESTURNERINGEN av stabelen, arrangert online av Fagernes BK på RealBridge.

Vinnere ble Per Haltbrekken-Magnus Bruun Larsen etter en fotofinsh hvor vinnerparet var kun 0,20% foran toerne Bogø-Bakke til slutt. Hele resultatlisten finner du her.

Morten Olsen har fortalt meg et utspillsproblem han fikk med disse kortene:

Øst hadde meldt hjerter og vist spar underveis, og vest hadde svart 2 kløver på østs åpning 1 hjerter. Til slutt ble øst spillefører i 6 hjerter.

Hva ville du spilt ut?

Mange velger trumf ut når de ikke helt kan se noe opplagt utspill. Jeg er anti-trumfutspill, og spiller antagelig for sjelden trumf ut. Spesielt lite fristende er det med trumf ut fra knekt-x, knekt-x-x, og fra tieren dobbel eller tredje da det kan rulle opp trumfen for spillefører om makker har en trumfhonnør, spesielt ille om han har damen.

Ok, da har jeg lagt noen føringer for svaret ditt, men det er klart at trumf er et alternativ i dette spillet. Hva med ruter ut fra den eneste honnøren du har? 

Det er klart at å spille ut fra en honnør, kongen eller damen alltid er risikabelt og kan koste stikk. Men det er forskjell på om du kun har noen få HP som her, eller om du har mange HP. Hvis du ikke har så mye selv er det klart større sjanse for at makker har noe å hjelpe til i den fargen du spiller ut. 

Olsen fortalte han til slutt fulgte en regel som nok ikke har noe "vitenskapelige" beviser for at det er bra. Selv lærte/hørte jeg den regelen da jeg fortsatt var tenåring og skulle til Oslo for å prøve meg mot landets toppspillere. Det var muligens Per Løwe som sa det til meg først, men også RKK (Roy Kristiansen) pleide å si det:

"Ruter ut mot alle slemmer!"  

Her er hva Morten Olsen tenkte på lørdag:

"Jeg var usikker på utspillet. Men så kom jeg på hva RKK en gang sa til meg: Morten, er du i tvil så spill ruter ut mot slem"

Det gjorde Olsen, men tenkte nok "for en drittregel" da knekten kom tredje opp i bordet og vant første stikk. Men ruter ut mot slem var likevel bra, og i alle fall mye bedre enn trumfutspill!

Spillefører fikk altså en favør i ruter, men det hadde egentlig ikke bruk for. Da spillefører ikke klarte å løse trumfen kom nord inn og kunne ta beten med spar ess. 

Med trumf ut står 6 hjerter. Spillefører forlanger nieren og damen blir fanget opp.

Det er klart at denne knallharde slemmen kan vinnes selv uten et fordelaktig trumfutspill, men da må det spilles på en dårligere sjanse i hjerter. Enten såkalt intrafinesse (knekten fra vest), eller kongen fulgt av knekten fra bordet. De sjansene forutsetter dog at TO kort er riktig plassert (damen hos nord og tieren hos syd), mens en enkel finesse forutsetter kun ETT kort riktig plassert, damen i saks. Det er noen flere ting som kan ha betydning med denne fargekombinasjonen også, mulige 4-1 sitser. Uansett, å spille på denne spesifikke trumfsitsen er langt i fra beste sjanse. 

Etter ruterutspillet hvor knekten vant første stikk er det en spilleplan som kanskje er litt bedre enn å ta hjerterfinesse? Det er å toppe hjerteren. Å finne damen dobbel er imidlertid en mindre sjanse enn å ta en finesse for å løse fargen med damen tredje (3 mot 2 i favør finessen), men å toppe gir en en kombinerte sjanse slik dette spillet startet. Enten kan damen falle, en fair sjanse, men hvis ikke kan man noen gagner rekke å bli kvitt fire spar på kløveren. Det forutsetter at den motspilleren som har damen tredje også har fire kløver. Her vil imidlertid nord kunne trumfe i fjerde kløverrunde, og da har øst fortsatt en spar igjen så det blir en bet da også.

Å notere 50 for en bet ga ren topp til N/S.

Tre par til var i slem og vant den, alle i 6NT spilt av øst. To av dem fikk hjerter ut som løste fargen og forærte spillefører tolv stikk på et sølvfat, den siste som vant slem gjorde det etter ruter ut. 

Det er klart at forskjellige makkerpar definerer sine metoder for motspill ganske forskjellig. Dette temaet har vært omtalt flere ganger både her i bloggen, i Bridge i Norge og andre steder. Et spill fra en lagkamp forleden var så tydelig på hvor viktig avtalene er at det inspirerte meg til å skrive denne artikkelen.

Flertallet av norske spillere har styrke og svakhet som hovedsignal. Årsaken til det er at de fleste norske landslagspillere, spillere i verdenstoppen, og andre norske toppspillere følger den stilen. Internasjonalt er det i enkelte nasjoner andre metoder som gjelder. Jeg tror Norge har en fordel her, metodene som for eksempel Helness-Helgemo, Brogeland-Lindqvist og andre benytter er trolig bedre.

Likevel er det mange norske spillere som forsøker å blande signaler, styrke noen ganger, Lavinthal andre ganger og noen ganger legges simpelthen fordeling. Det er i teorien ikke dumt, for i enkelte situasjoner er det behov for andre signaler enn styrke-svakhet, for eksempel fordeling, eller Lavinthal (fargeskiftsignal).

Problemet er at det kan bli uklart hvis ikke de to motspillerne tenker likt. Hvis det skal spilles «avansert» slik at betydningen av et signal skifter i gitte situasjoner må det jobbes mye med det. Derfor er min klare anbefaling til de fleste å ikke gjøre motspillene for kompliserte og ha heller klare kjøreregler. Selv om det man har avtalt ikke passer 100% til alle spill vet i alle fall begge motspillerne hva som foregår.

Å forsøke å være veldig avansert kan blir kostbart. Det er litt farlig hvis en toer er styrkekast i de fleste spill, men så plutselig Lavinthal for laveste farge andre ganger. Det må være klart definert om en situasjon er slik at det skifter fra hovedsignalet styrke/svakhet til Lavinthal.

Selv liker jeg denne definisjonen:

Hvis det er mulig at vi har potensiale i den fargen signalet gis er det styrke/svakhet. Hvis det er helt soleklart at det skal skiftes farge kan Lavinthal benyttes.

Styrke/svakhet eller fordeling?

Mange steder i verden er spillerne mer fordelingsorienterte selv når det legges et kort på makkers honnørutspill. En ganske populær avtale er «ess for styrke, konge for fordeling». Det er en variant jeg aldri har skjønt bæra av. For det første vet jeg ikke om jeg får behov for styrke/svakhet eller fordeling idet jeg skal spille ut en honnør fra en farge med A-K i spissen. Det kommer i stor grad an på hva som kommer opp i bordet. Min erfaring tilsier at som oftest så ønsker jeg å vite om makker ønsker fortsettelse i fargen eller ikke. Et skrekkens eksempel er denne fargen (og en haug lignende kombinasjoner):

Du spiller ut kløver konge og spillefører legger liten fra bordet. Hvis øst sitt kort nå er fordeling er det umulig å vite om du kan fortsette. Hvis øst for eksempel antyder tre kort i kløver med et fordelingssignal kan jo det godt være han har tre små slik at spillefører har knekten. Fortsetter du slippes andre kløver til syds knekt. Hvis du ikke fortsetter med kløver og makker har knekten taper forsvaret et viktig tempo. Det samme blir det med tre små hos blindemann, du vet ikke hva du skal gjøre med mindre makker forteller deg det med et styrke/svakhet-singal.

Nei, selv om det er mange ting i bridge jeg ikke er 100% sikker på er min klare overbevisning at styrke/svakhet som oftest er det nyttigste.

Hvis regelen er «ess fra ess-konge» bør makkeren legge styrke/svakhet, og styrke betyr «sett fra min side av bordet tror jeg fortsettelse i fargen er bra». For eksempel kan han i motspill mot trumfkontrakt ønske seg en stjeling hvis han har dobbelton. Hvis det brukes fordeling vil høy-lav vise to eller fire, og i en del spill vet ikke den som spilte ut fargen om makkeren har to eller fire.

Unntak: Det er mange som har ett unntak fra dette og bruker fordeling hvis det er utspill mot trumfkontrakt på sekstrinnet. Da er det kun snakk om å kunne få to stikk og eventuelt trygt kunne ta for den andre honnøren. Behovet er helt klart å finne ut om en kan ta to stikk med det samme. En kan definere det slik at mot slem (trumfkontrakt) benekter ess-utspill kongen og ber om styrke/svakhet. Kongeutspill er fra AK eller KQ og makkeren legger fordeling. Hvis det spilles ut kongen fra KQ mot slem er også fordelingssignal fra makkeren nyttig. Hvis utspilleren kommer inn vet han om han kan ta for damen.

Noen bruker denne regelen også om de spiller mot kontrakt på fem-trinnet da det også er såpass høyt at det er det jeg kaller for «hurtig motspill», dvs. det er tidlig «cashe posisjon». Vi trenger kun noen få stikk for å bete kontrakten, og ofte kan det haste med å få tatt dem. Hvor man trekker grensen her er opp til hvert enkelt makkerpar.

Så til det nevnte spillet fra en lagkamp i forrige uke.

N/S havner i 4 spar, for eksempel etter en vanlig limit-høyning.

Vest spiller ut kløver ess.

Hva betyr makkers kløver i første stikk?

Kan det være Lavinthal her?

Nei, ikke på utspillet da fortsettelse i kløver har potensiale for motspillerne. De får som regel ett kløverstikk til, og det kan til og med være riktig å spille kongen og en til hvis øst har dobbelton og kan trumfe over nords spar. Så på utspillet er det styrke/svakhet.

Vest fortsetter nok med kløver konge i andre stikk uansett. Hvis makkerparet spiller etter en mer fordelingsbetont metode blir det i denne konteksten helt umulig for vest å vite hva som er riktig motspill idet øst følger med kløver 5, og så i andre stikk på kløver konge følger med kløver 4 (norsk fordeling). Har øst dobbelton, eller fire kløver?

Om han har fire vil en tredje runde kløver bli til dobbeltrenons, sjelden noe bra motspill.

Hvis øst har dobbelton kløver, har han stor nok trumf til at en tredje runde kløver vil fungere? Ønsker han fortsettelse med en tredje runde kløver?

Hvis det er styrke/svakhet som gjelder er det øst som regulerer dette motspillet. La oss si det brukes lav-høy som styrke. På esset følger øst med fireren, så på kongen kommer femmeren. Da har han lagt styrke, altså i betydningen «fortsett, vi har mer å hente her».

Det spiller ingen rolle hvilke kløvere syd forsøker å villede deg med her, du stoler på makker. I dette motspillet bør østs lav-høy, styrke, bety at han ønsker seg en tredje runde kløver, og det blir hva vest spiller:

Spillefører er sjanseløs!

Idet det går ess-konge i kløver og en tredje runde kløver forsøker spillefører spar 10, det kan jo hende at øst om han har dobbelton kløver ikke har spar knekt. Men øst stjeler over med knekten og har beten i 4 spar med ruter ess.

Bør øst ta for ruter ess nå?

Ofte er det slik at vi ønsker å vente med et ess i en sånn farge som denne ruteren fordi vi sitter bak spilleførers honnører. Det er jo alltid godt å bruke esset sitt over deres honnør! Det kan kanksje være riktig å vente med betestikket i noen spill, men det må veies opp mot sjansen for at spillefører kan bli kvitt sine kort i den fargen så vi aldri får for esset vårt.

Da spillet forekom skiftet øst etter den gode starten på motspillet til hjerter i fjerde stikk. Det kunne forært spillefører ti stikk på et sølvfat om han hadde hatt A-10 i hjerter. I så fall ville tieren gitt stikk, og K-Q i hjerter hos nord ville senere gitt avkast for syds to ruter.

Her hadde ikke syd hjerter 10, men likevel blir øst nødt til å ta med seg ruter ess hjem, stikk for det kortet får han ikke om han skifter til hjerter eller trumf i fjerde stikk.

Dette er for spillefører en situasjon hvor han har resten av stikkene minus ett hvis han slippes inn uten at de har tatt for ruter ess. En ruter kan kastes på den tredje hjerterhonnøren. I slike spill bør man ikke gi opp og gi bort det ene stikket sånn uten videre. Selv om du kanskje ikke er så bevandret i skvisens mysterier så koster det ikke noe å ta noen stikk for å se hva som skjer!

En ting du må huske på er å forsøke å ha overgang til begge sidene da det er nødvendig om en skvis skal fungere. Derfor, etter for eksempel trumfskift i fjerde stikk, ikke ta hjerterstikkene tidlig, de forsvinner ikke.

Det altså startet med ess-konge og nok en kløver til spar 10, overstjålet med knekten. Så kommer trumfskift fra øst.

Nå tar simpelthen spillefører alle stikkene sine utenom hjerterne. Idet den fjerde kløveren og alle trumfene unntatt en er tatt ser det slik ut:

På spar 2 må spillefører kaste ruter konge fra nord for å beholde alle hjerterne, for kaster han en hjerter kvitter bare øst seg med en hjerter også. Så det er faktisk ruter 10 på hånden som er den ene trusselen mot øst. Skvisen fungerer altså her fordi øst som har hjerterholdet også har både ess og knekt i ruter.

Idet ruter konge forsvinner på spar 2 må øst kaste inn håndkledet. Kaster han ruter ess får spillefører for tieren. Og kaster øst en hjerter blir det fire stikk til spillefører i den fargen til slutt. Merk at det mot slutten ikke er så mye hokus-pokus, eller telling som skal til av spillefører. Øst har allerede vært nødt til å kaste ruter knekt. Det eneste syd behøver å gjøre er å følge på om også ruter ess blir kastet. Hvis ikke prøver han hjerteren til slutt. 

En trist avslutning på et motspill som startet så bra for Ø/V.

Ingenting er så morsomt i bridge som å få til gode motspill sammen med makkeren sin! For å få til det så ofte som mulig må det et godt samarbeide til, og de to makkerne må ha en felles metode og oppfatning om hvordan ting gjøres.

Det er ikke alle eksperter i bridge som er enige i de prinsippene og anbefalingene jeg her gir for motspill. Dere får selv vurdere hvilken metode dere ønsker å følge. Det som imidlertid er klart, er at å ha klare regler for makkerskapets motspills-metoder er nødvendig.