Nordisk: Skuffende norsk innsats

Etter en grei nok start ble det veldig lite poeng for de norske laget i Nordisk Mesterskap i Danmark i pinsen. Det endte med 5.plass i begge klasser, noe som vel må være en av de svakeste prestasjonene Norge har levert i Nordisk gjennom tidene. 

Danmark vant i dameklassen, og Sverige var sterkest i åpen klasse.

Undertegnede har bedt sportsjef Furunes, NPC i åpen klasse Christian Wennerød og damlagets NPC Tormod Røren om en kommentar til disse resultatene, et spørsmål: Hva skjedde i Horsens?.  

Nordisk: God start i Åpen klasse

Det ble to kjappe seiere mot to av de antatt sterkeste motstanderne for Norges lag i åpen klasse under Nordisk i Horsens, Danmark. Først ble Danmark slått med 14,09-4,91 VP, og i andre kamp ble det nesten samme sifre mot Sverige, seier 14,39-5,61. Dermed tok vårt lag teten etter to kamper. I kveldskampen spiller Norge mot Finland.

For vårt lag i dameklassen startet det ikke like bra da det ble tap både mot Danmark og Sverige. Det positive er at det er dobbel Round Robin, dvs. lagene skal spille to ganger mot de andre nasjonene. Dermed er det sjanse for revansje for våre damer mot danskene og svenskene. Det er mange kamper (16 spill i hver kamp) og en haug med VP å kjempe om, så etter en svak start er det selvsagt alle muligheter til å kunne klatre på resultatlisten.

All informasjon, resultater, lagoppstillinger tidskjema, systemkort og mer finner du her.

  

Gammel mot ung (eller: "De gamle er fortsatt eldst?")

APBF (Asia Pacific Championship) foregår denne og neste uke i Seoul, Sør Korea. APBF er omtrent som EM i Europa og bestemmer hvilke nasjoner som skal få spille i Bermuda Bowl fra sone 6 og 7.I en kamp på tirsdag var det et interessant møte mellom New Zealands stjerneskudd Matt Brown som fylte 21 år for et par dager siden og Patrick Huang fra Chinese Tapei. Huang er intet mindre enn en levende bridgelegende. Han deltok første gang i Bermuda Bowl i 1969 (!), og var på det fremgangsrike laget fra Chinese Taipei som tok sølv i Bermuda Bowl både i 1969 og 1970, da med nyvinningen Presisjonskløver som sitt fremste våpen. I 2014 kåret IBPA (International Bridge Press Accociation) Huang til Bridge Personalty of the Year". Huang har langt i fra slakket av som spiller, han er fortsatt en av de aller beste spillerne i Asia. 

 

Patrick Huang - verdensklasse i 50 år!

Matt Brown, et bridgetalent utenom det vanlige har kommet som et skudd inn i internasjonal bridge. Hans debut på New Zealands landslag som 20 åring i Polen i fjor vakte oppsikt. Innsatsen endte med delt 5.plass (tapende kvartfinalist) i Bridge-OL etter at Brown var spesielt fremragende da Frankrike ble slått ut i Round of 16.  

Matt Brown - New Zealands største bridgetalent

New Zealand startet APBF-turneringen i Seoul veldig bra, men mot Chinese Taipei ble det bråstopp. Det spillet du nå skal få se var med på å sette standarden i kampen NZ tapte hele 0,92-19,08 VP. Meldingene gikk med Huang som syd:

Brown satt som vest med: 

Hva ville du spilt ut?

Det er kanskje litt naivt å spille ut spar ess som Matt gjorde, men det er ganske menneskelig. Brown håpet nok N/S hadde tatt seg vann over hodet og var kommet for høyt, eller at slemmen var grei nok, men de var uheldige med trumfsitsen. I så fall kan det godt være siste sjanse til å få for spar ess. Men slik hele sitsen så ut var utspillet fatalt:

Nord hadde meldt omtrent som om han hadde stjålet kortene, men lilleslemmen var ikke helt håpløs. Spesielt ikke etter spar ess i utspill! Utspillet ble trumfet, og syd hadde fått godspilt to stikk i den fargen. Det var fortsatt ikke så lett å se hvordan dette skulle bli tolv stikk. Det kan se ut som om det kan gå an å spille god kløverfargen, men da må det stjeles to ganger hos syd, og det blir litt problemer med overgangene for å få hentet stikkene på begge sider. Men Huang viste sin klasse og spilte nesten som om han visste kortene - perfekt timing. Fortsettelsen var kløver ess og kløver til stjeling, ruter ess og ruter til kongen. Da var dette igjen:

Det går godt an å tråkke feil fortsatt, men se hvor elegant Huang tråklet hjem kontakten:

Han stjal nok en kløver med sin nest siste trumf, og dermed var kløveren godspilt. Det var ikke over ennå, men hva skal vest gjøre i det stikket? Hvis han trumfer over må han enten spille spar eller hjerter, og spillefører har nok stikk. Han valgte korrekt å ikke stjele over. Da måtte ikke syd ta for sparstikkene sine. De gir i så fall to hjerteravkast, men så må syd spille hjerter, og det ender med ett stikk i hjerter og trumfstikket til vest. Og hvis syd tar de to sparstikkene og frir seg med trumf vil vest ha ett stikk godspilt i spar, syd er da uten flere trumf. Men Huang rørte ikke sparhonnørene. Han fridde seg med sin aller siste trumf til vests trumf dame. Fra bordet forsvant en hjerter. Nå måtte vest enten spille hjerter unna kongen, eller spille spar slik at syd fikk fatt i de to sparstikkene likevel, med to hjerteravkast til fra nord. 

Plus 1370 for meldt og vunnet 6 ruter på dette spillet var det ingen andre enn den gamle mester som som fikk til verken i åpen klasse, dameklassen eller seniorklassen.

Matt Brown (21) mot Patrick Huang. De gamle er fortsatt eldst! 

 

 

 

Norske landslag i aksjon

Danmarks Bridgeforbund arrangerer i pinsen Nordisk Mesterskap i åpen klasse og dameklassen i Horsens. Norge stiller selvsagt i begge klasser.

Nordisk blir våre to landslags viktigste internasjonale oppgave i år siden Norge ikke er kvalifisert i noen av klassene til VM i Frankrike i august. Årets nordiske mesterskap er likevel kun en av flere internasjonale opptredener for spillerne i landslagskaptein Christian Wennerøds tropp i åpen klasse, og damelandslagets kaptein Tormod Rørens tropp for landslagsaktuelle damespillere. Mange av de spillerne og andre nordmenn blir også å finne på startlistene i åpent EM i Montecatini, Italia litt senere i juni.

Den kanskje viktigste måten å satse på for våre representasjonsspillere er å sørge for internasjonal matching. Landskampen mot Nederland forleden var et nyttig tiltak i så måte, og slikt gir utvikling.

Det kan virke som spillerne i de såkalte bruttotroppene er interessert i og villige til å reise for å få den nødvendige matching. Det som kan begrense det er selvsagt økonomi, og slik situasjonen er vil det koste endel for den enkelte å være med på satsingen.

Målet for våre lag bør definitivt våre å klare en topp-6 plassering i EM 2018 da det må til for å kvalle til VM i 2019 (Bermuda Bowl og Venice Cup). Det begynner å bli en stund siden Norge har vært med i Bermuda Bowl nå, men i de siste par EM har vårt lag i åpen klasse luktet på topp-6. I bridge-OL i Polen i fjor viste damelandslaget vårt at det har nivået inne, så det er på tide med en bra EM-plassering og dermed retten til å spille i VM.

Først er det altså Nordisk Mesterskap. Der går vel Norge for gull i begge klasser, og selv om det ser veldig åpent ut er våre lag blant favorittene. I begge klassene tror jeg Sverige blir hardest å slå.

På Danmarks Bridgeforbunds hjemmeside finnes informasjon via denne linken.  Norge stiller med disse lagene:

Åpen klasse

Per Erik Austberg – Jan Tore Berg, Fredrik Helness – Thor Erik Hoftaniska og Glenn Grøtheim – Petter Tøndel. NPC er Christian Wennerød, og Jon Egil Furunes er coach.

Fredrik Helness - ung debutant på landslaget

Det skal bli spesielt interessant å følge landslagsdebutant Fredrik Helness. Vi tror på en god innsats av unge Helness i Danmark. Hans makker Thor Erik Hoftaniska er en erfaren ringrev og vil helt sikkert sørge for at Fredrik får den riktige balansen i det med selvtillit. Det er sikkert ikke noen ulempe at mamma Gunn spiller er på plass da hun skal spille på damelaget.

Dameklassen

Ann Karin Fuglestad – Marianne Harding, Gunn Helness – Ida Wennevold og Gunn Tove Vist – Toril Heskje. NPC for damene er Tormod Røren. Furunes vil fungere som coach også for det laget, og han blir dessuten hovedleder for hele troppen.

Alle lagene skal spille to kamper mot hver av de andre nasjonene. Nordisk starter fredag 2.juni og avsluttes søndag 4.juni.

Jon Sveindal vant presseprisen

SKVIS.no sin journalistpris i lagfinalen gikk til Jon Sveindal. Han vant for en artikkel hvor han fortalte om en fin spilleføring av hjemmelagets Anders Dale. Spillet kan du finne her, på siste side i avslutningsbulletinen.

Det er ingen overraskelse at Jon stikker av med en pressepris, det har han gjort mange ganger før. Som en av de mest markante bridgeskikkelsene i bergensk og norsk bridge i omtrent fem (!) tiår har han preget både resultatlistene og bridgejouralistikkene. Før jeg ble kjent med Jon for mer enn 40 år siden elsket jeg å lese hans faste spalte i BIN, "Paraplybridge".

Jons meritter både som journalist og spiller er så mange at det vil føre alt for langt å nevne alt.

To av de meste markante bridgeskikkelsene i Bergen hygger seg på lagfinalens avslutningbankett: Kirsten Rita Arnesen og Jon Sveindal

Da jeg på et tidspunkt på 70-tallet begynte å få være med i turneringer hvor de beste spilte kom sjansen til å møte spillerne på de to beste lagene i Norge på den tiden, Golia (Oslo) og Bergen Ak. På laget fra Bergen spilte Jon med Tor Bakke, og min debut i 1.divisjon var mot dem, og den andre helgen møtte vi Golia. Det var stor stas!

Ikke lenge etter inviterte Jon meg til spille med han i en turnering i Bergen. Det var en ung, entusiastisk og nokså verbal Jon, kanskje ikke like lun som nå. Så det var ikke fritt for at jeg fikk høre det i løpet av den helgen, for naturlig nok la jeg mange "stålegg". Men også den gangen var Jon kvikk til å gi ros, og etter å ha fortalt meg noen sannheter kom det ofte oppmuntrende ord også. Og om kveldene ble noen av skuffelsene ved bordet kompensert med god vin og fantastisk fiskemåltid i Jons residens. Og selv om jeg var uerfaren og spilte ujevnt (det gjør jeg foressten fortsatt) gikk det ganske bra, Jon spilte som den toppspilleren han allerede var. Det ble andreplass bak et par andre legender, Per Breck og Louis Andre Strøm. Jeg lærte nok mer den helgen enn jeg hadde lært i de årene jeg allerede hadde spilt bridge.

Senere har jeg og Jon spilt noen turneringer sammen, men gjerne med flere års mellomrom. Sist var da Jon besøkte oss her i New Zealand for tre-fire år siden, og vi tok turen over dammen for å spille sammen i Gold Coast Congress i Australia.

Jon har vært åpen om sine helsproblemer de siste årene. Det var etter min mening synd han pga. de problemene ga seg som spaltist i Aftenposten. Men det er svært hyggelig at han fortsatt er aktiv som skribent i bulletiner og BIN. Også som spiller er han fortsatt aktiv, og såvidt jeg vet er han kvalifisert sammen med "gammelmakkeren" Tor Bakke for parfinalen senere i år. Der blir de som for 40 år siden en av gullfavorittene, for bridgen som kommer fra den kanten er fortsatt av ypperste merke. Mange husker nok innsatsen i Tromsø-EM for et par år siden hvor Jon sammen med en annen "gammelmakker", Arild Rasmussen vant bronse i lagturneringen blant en haug internasjonale topp-lag.

Gratulerer med vel fortjent pressepris, Jon! Og lykke til i parfinalen.          

Vikersund holdt unna

Vikersund BK er årets norgesmestre for lag da de vant lagfinalen i Bergen. Vikersund ledet omtrent hele tiden, men det ble jevnt til slutt. Utfordrerne Topbridge 5 var faktisk foran underveis i siste kamp. Men en bitte liten seier i siste runde til Vikersund mot bronsevinnerne Bergen Ak holdt. Her er sluttresultatet:

Da serieren var et faktum var en behørig feiring på sin plass. Her har du et bilde som ble tatt da:

 

Vinnerlaget: Sigurd Evjen, Tormod Røren, Øivind Saur, Erik Eide, Vidar Smith og Jon Aabye sammen med en annen mester, Jon Sveindal.

VEL BLÅST BERGEN AK!

Arrangørene Bergen Ak BK har all ære av arrangementet. På "kjøpet" fikk arrangørklubben bronsemdaljer til sitt lag.

Lagfinalen var veldig bra på alle måter. Mathias Beyer fortjener ros for en fremragende bulletin. Mange andre fortjener gode ord, og dette er vel akkurat der hvor man nevner forskjellige, så blir en eller annen som fortjente masse ros glemt. Men jeg prøver likevel, for det er tydlig at klubben hadde forberedt seg godt med leder Helge Vaardal, klubbformann Hilde Anita Larsen i spissen, og selvsagt Liv Bugge som har postet masse fine bilder, og dessuten gjort alt mulig annet også. Per Norland hadde som vanlig full kontroll på turneringsledelse og regnskap, og de som bidro til gjennomføringen av overføringene til BBO skal også har masse ros. Andre har selvsagt også bidratt til det fine arrangementet, men ingen (flere) nevnt), ingen glemt!  

VEL BLÅST, Bergen Ak!

 

Systemets feil, eller...?

Det har sjelden noen hensikt å kritisere andres system. De aller fleste system og konvensjoner har sine fordeler, men også noen ulemper. Konklusjonen hvis slikt diskuteres blir som oftest i tråd med det Arne Hofstads for (veldig) mange år siden sa til meg som ung bridgespiller:

«Det beste systemet du kan spille er det makkeren din spiller».

Fornuftige ord. Det er kanskje viktigere at man har kontroll på det som er avtalt enn akkurat hva som er avtalt. Men dette sagt så er selvsagt noen varianter bedre enn andre. Det blir dog gi og ta, for om man velger å bruke noe som kan være bra med en type kort så påvirker varianten ofte noe annet i systemet som kanskje må vike plass.

Det er populært med laveste firekorts farge og femkorts major. Trenden i systemutviklingen har gått mer og mer i retning av at «alt» liksom skal være 1 kløveråpning, kanskje litt preget av de populære overføringssvarene på 1 kløver som mange nå bruker. Spesielt med balanserte hender uten femkorts major er det populært å bruke 1 kløveråpning til «alt»!

En variant noen bruker er at 1 ruteråpning lover ubalansert hånd og 1 kløver dekker alle balanserte 12-14 grander uavhengig av om man har lengst kløver eller ruter. Andre gjør det slik at balanserte hender som ikke er 1 grandåpning åpnes med enten 1 kløver eller 1 ruter, alt etter styrken, for eksempel at 1 kløver tar seg av alle 12-14 grander, og 1 ruter alle 18-19 grander. Det er mange variasjoner, og det er klart slikt kan gi enkelte fordeler. Men hvis motparten melder har man ikke fått vist fargen sin.

Det hjelper ikke, jeg er fortsatt langt fra overbevist.

Min mening er at det er best å åpne med 1 ruter hvis man har minst firekorts ruter, da har man i alle fall ikke «ødelagt» begge minoråpningene. Å ha vist en ekte minorfarge kan ha betydning i mange spill. For eksempel, om det blir konkurranse om kontrakten kan det være viktig å ha vist en farge!

Spillet jeg her skal referere fra lagfinalen er vel egentlig ikke bevis på noe som helst. Men vi som åpner med 1 ruter når vi har fire ruter ville ikke hatt noe problem i dette spillet. (Giver øst, Ø/V i sonen)

Østs kort ser nesten ikke ut som en åpning. Undertegnede er ikke tilhenger av tynne åpninger med flate, balanserte hender og bare 11 hp. Dette er dog 12hp selv om det kanskje nesten ikke ser sånn ut. Og med 12 ville i alle fall jeg åpnet. Med 1 ruter...  

Da spillet forekom hadde imidlertid øst ved mange bord til åpningen 1 kløver i henhold til systemet deres. Nesten overalt hadde valget av åpningsfarge liten betydning da N/S tok over og endte i utgang som ble vunnet.

Ved et bord hvor åpningen var 1 kløver ble det helt nitrist for Ø/V. Det gikk to passer før nord doblet. Ville du meldt, eller om du vil, ville du rømt fra 1 kløver som øst nå?

Da øst passet, og syd og vest også passet var en fryktelig score på gang. N/S var veldig aktuelle da de fikk straffedoblet 1 kløver. Det skjer ikke så ofte når han som skal melde i balanseringsposisjon har en sekskorts majorfarge! Og det er vel heller ikke helt opplagt å straffepasse med syds kort?

Men sluttkontrakten ble 1 kløver doblet, og syd spilte ut trumf. Nord tok sine trumfhonnører og spilte spar til syd som rensket ut både vest og øst sin siste trumf med en tredje runde av fargen. Spillefører kan ikke få mer enn to stikk (fem bet -1400), men i frustrasjon, og etter å ha blitt skviset kraftig idet nord etter hvert kom inn og tok sin halvmeter med spar, endte han opp med kun ett stikk!

Seks doblede betød -1700, «katastrofespill» utav ingenting.

Var det systemets feil?

Kanskje ikke, men hvis øst hadde åpnet med 1 ruter ville i alle fall Ø/V vært utenfor fare .

Øst burde kanskje ha meldt da nord doblet. Det er ofte den som har åpnet med «kortkløver» som må melde om han ikke har fargen. Svarhånden  om ofte har lite eller ingenting vil ikke ha noen spesiell grunn til å melde om han har en balansert hånd. Men øst håpet nok at syd ville melde, og han tok derfor sjansen på å passe i håp om at noe bra skulle skje. Det gjorde det ikke...

Vikersund har overtaket

Vikersund BK har grepet på det idet to kamper gjenstår i lagfinalen. Men ledelsen er kun på litt over 10 VP, og det er som forventet Topbridge som er hardeste utfordrer så langt. Bergen Ak ligger vel 11 VP bak laget på andreplass. Av de andre er vel Topbridge 3 det eneste laget med realistisk sjanse for medalje før avslutningsdagen. Resultatene til og med runde 5 finner du her.

Resultatene så langt har nok ikke gitt noen store overraskelser. Verken stillingen i medaljekampen eller nedover på listen har det skjedd noe som kan overraske mye. Kanskje er Studentenes innsats en liten skuffelse, men de har to kamper igjen til å klatre på listen. De unge spillerne på Studentenes lag har åpenbart mye inne, men det har blitt for ujevn innsats i denne finalen.

Arrangementet har gått veldig fint, og det er tydelig at arragøren har forberedt seg godt. Mathias Beyer har levert en glimrende bulletin. Bulletin nr. 2 (som også finnes i trykket versjon) kan du finne her.  

Om litt kommer jeg tilbake med noen systembetraktninger som et spill i lagfinalen inspirerte til å skrive om.   

 

 

Favorittene kommer

Det er spilt to og en halv kamp av totalt syv kamper i lagfinalen. Man begynner å se konturene av hvordan kampen om medaljer kan komme til å se ut. Men med omtrent 2/3 av de totale Vp'ene å kjempe om fortsatt kan mye skje, og noen av lagene som ligger litt bak kan fort komme tilbake gjennom at par store seiere.

Etter at de to største gullfavorittene spilte jevnt i første kamp så det litt dramatisk ut for Topbridge 5 i andre kamp da de lå under ved halvtid mot det ferskeste laget i dette selskapet, Kolbotn BK. Men i andre halvrunde klarte ikke Kolbotn å holde på ledelsen. Topbridge 5 vant kampen ganske klart og tok vel 15 VP. Med omtrent samme sifre vant Vikersund over Lundamo, mens arrangørens lag (Bergen Ak) to sin andre strake seier og ledet turneringen etter to runder.

I 3.runde er det spilt en halvrunde (14 spill) før deltakerne tok kvelden. IMP-differensene er på den foreløpige resultatlisten omgjort til VP som om kampen er ferdigspilt. I den pågående kampen har det stoppet litt opp for Bergen Ak som ligger under 18-46 mot Topbridge 3. Og favorittene kommer sterkt nå. Både Topbridge 5 og Vikersund har fått opp en solid ledelse i halv-kampen, henholdsvis mot Studentene og Stavanger. Dermed er det ganske jevnt i toppen mellom Vikersund, Topbridge 5 og Bergen Ak.

I andre kamp kom det et spill hvor sydspillerne fikk en nokså uvanlig hånd som giver med alle i sonen:

SYD

Håndens fordeling og karakter er vel neppe beskrevet i noen pars system, men det ligner jo endel på en 4 sparåpning. Det var hva alle åpnet med. Ved de to bordene jeg fulgte kom 5 ruter fra makkeren. Hva betyr det, og hva tror du han har?

Makkers 5 ruter må være kontrollmelding. Vi flytter aldri kontrakten fra utgang i major til 5 i minor når åpneren har vist (som regel) åttekorts farge. Så ny farge er kontroll i fargen og sleminvitt i spar. Hvorfor meldte ikke makker 4 grand for å spørre etter Key-Cards? Fordi han mangler en kontroll i en farge, og det er (selvsagt) kløver som er det svake punktet. Siden makker går på til femtrinnet UTEN kontroll i kløver må han ha alt som behøves i de andre fargene, hvis ikke kan jo godt sett fra hans side 5 spar gå bet hvis også åpneren mangler kløverkontroll. Her hadde ikke åpneren noe problem, han måtte slå av i 5 spar siden også han manglet kløverkontroll. Da passet nord, og de skulle spille utgangen sin på fem-trinnet. Disse meldingene bør også motspillerne merke seg. Hva ville du spilt ut mot 5 spar med disse kortene?

VEST

 

Mange svarer nok hjerter konge temmelig automatisk på spørsmålet mitt om utspill. Det ser opplagt ut, men det er vel bare hvis man kun ser på egne kort og ikke lytter til meldingene? Hvis en tar hensyn til meldingene så tyder svært mye på at N/S mangler kløvrekontroll, men de har "resten". Er ikke kløver konge i utspill fristende da? Hvis vi har - som du tror - to kløverstikk å ta, kan det vel hende verken nord eller syd har dobbelton, og vi kan kanskje bete 5 meldingen med to kjappe kløverstikk og en tredje runde kløver til stjeling?

La oss si du fornøyd med ditt eget ressonement klasker kløver konge i disken. Like etter vil alle de andre dra på smilebåndet, for slik så hele spillet ut:

5 spar kan ikke rokkes, og det kreative utspillet av kløver konge ville kun kostet ett overstikk, pluss litt overbærende smiling (og kanskje litt latter?) fra makker og motparten idet den utspilte kløver konge blir slaktet av makkerens ess!

Ved ingen bord kom kløver konge i utspill, heller ikke der meldingene på mange måte tilsa at det kunne vært tingen. Ved to bord var N/S i 6 spar. En gikk bet mens den slemspilleren vant den! Det (tolv stikk) kan ha skjedd på samme måte som i kampen jeg så på. Den utspilte hjerter konge ble trumfet. Så ut med trumfen og liten kløver mot nord. Sannelig hoppet ikke begge vestspillerne på med kløver konge, og det ble en fyrstelig begravelse da kongen ble stukket over av det single esset. Begge vestspillerne som gjorde dette (og kanskje han som lot N/S vinne 6 spar) må nok ha slutte å tenke et øyeblikk da de gikk på med kløver konge. De må nesten ha "glemt" meldingsforøpet. Syd har ikke kløver ess her! Og dessuten, om syd har kløver ess så ville han vel ha forsøkt en kløverfinesse fremfor å spille seg inn på syds hånd for å spille liten kløver unna esset?

Joda, dette handlet på to av bordene det ble tolv stikk kun om ett overstikk, men likevel er det bridgelogikk vi snakker om.    

 

Åpningskampen

En tilsynelatende sikker ledelse ved halvtid smuldret bort for Topbridge 5 i kampen mellom en annen av finalens favorittlag, Vikersund. Lagene vant stort i en halvrunde hver, og dermed er vi like langt i dysten mellom de lagene.

Arrangørens lag (Bergen Akademiske) tok full pott mot Kolbotn (20 VP).

De unge spillerne på Studentenes lag fikk etter hvert overtaket mot Topbridge 3 og innkasserte en klar seier, 17,72-2,28 VP.

I den fjerde kampen vant Stavanger en relativt jevn kamp mot Lundamo.

I mesterskapets andre runde blir kampen mellom Bergen Akademiske og Studentenes overført på BBO. Det er vel som det bør være, etter første runde er de to lagene nr. 1 og 2 på listen! '

Arrangørens hjemmeside på internett finner du her.

Og her er linken til Live Update

 

 

 

 

Lagfinalen er i gang!

I Bergen startet lagfinalen i morges, og mesterskapet avsluttes lørdag kveld.

Åtte lag stod på startstreken, og de skal spille en kamp mot hver av de andre lagene (syv runder). To av dem regnes av de fleste som de store gullfavorittene, Vikersund BK og Topbridge 5. De to lagene møttes i aller første kamp.Topbridge fikk en knallstart på mesterskapet og ledet med 42-11 etter første halvrunde.

Arrangørens lag gikk knallhardt ut. Debutantene fra Kolbotn BK fikk et tøft møte med dette nivået da bergenslaget dundret løs og ledet med uvanlige 71-8 ved halvtid. Jeg er sikker på at Kolbotn kommer sterkere tilbake når de har blitt varme i trøya. Mitt tips blir at de ikke går gjennom denne finalen uten å vinne minst en kamp! 

I de to andre kampene var det jevnt i starten. 

Det vil selvsagt komme noen spill i denne bloggen. Undertegnede har imidlertid sagt ja til å bidra i mesterskapsbulletinen også, og der kan du finne spill referert både av meg og andre skribenter. Bulletinene finner du her.

Mesterskapets web-side med alt av informasjon finner du her.

Vi vil følge mesterskapet nøye, i alle fall når det ikke er natt her jeg befinner meg (New Zealand). Det overføres kamper på BBO, så følg med selv om du ikke har anledning til å være i Bergen!

Lagfinalen - stille før "stormen"

Torsdag 25.5. starter finalen i NM for klubblag i Bergen med Bergen Akademiske BK som arrangør.

Både undertegnede (i en tidligere artikkel her i bloggen) og Nils Kåre Kvangraven (kvangraven.no) har kastet oss uti det og tippet hvordan det vil gå. Begge vi to har mest tro på Vikersund BK og Topbridge 5 når det snakkes om gullfavoritter. De to lagene møtes for øvrig i aller første runde torsdag morgen, kanskje en tidlig "finale"?

Finalefeltet er imidlertid åpent, og det bør ikke sees bort fra mulige overraskelser, muligens også i gullkampen.

Her er tidsplanen for finalen som avsluttes lørdag kveld:

All informasjon, resultater idet de er i gang, presentasjon av lagene, systemkort for de forskjellige parene, kampprogram, link til bulletin og mye mer finner du på arrangørens hjemmeside, her.

Bulletinen er det Mathias Beyer som vil ha ansvaret for, og han vil få hjelp av flere dyktige skribenter, bl.a. Jon Sveindal.

Så fra torsdag morgen er det bare å benke seg foran PC'en og følge med på BBO for de som ikke befinner seg i Bergen mot slutten av uka!  

Poengløs bruk av konvensjoner

Det er bra å ha gode meldekonvensjoner på repertoaret. Mange synes imidlertid å glemme at konvensjonene er verktøy som skal brukes kun når vi har bruk for dem, ikke som en "show off" fordi vi er stolte over det fine vi har på systemkortet vårt!

Hvis man bruker en konvensjon uten egentlig å ha bruk for den gis det informasjon, men det er ikke informasjon vi selv har nytte av hvis vi allerede vet hva sluttkontrakten bør være. Paradokset er at hvis vi gjør slikt så gir vi motparten informasjon som kan være nyttig for dem for å finne motspillet, og vi står i fare for å få et dårligere spill enn om vi gjør det enkelt og melder det vi kommer til å ende i uansett. Vi kan altså få et dårligere spill FORDI vi har en god konvensjon på repertoaret!

Det kan også være slik at ved å bruke en konvensjon, for eksempel overføring, så kan sluttkontrakten komme på feil hånd. For å unngå slikt må det brukes logikk, og ikke automatisk bruke en eller annen konvensjon. Her skal du få se et eksempel fra en turnering forleden. Spillet ble gjengitt i en artikkel fra en turnering i New Zealand. Artikkelforfatteren forteller kun det triste som skjedde, men han berørte ikke det opplagte faktum at fadesen lett kunne vært unngått.

Ser du poenget i denne meldesituasjonen?

Giver øst, N/S i sonen


Makker på østs plass åpner med 1 grand som er 12-14hp. Dere spiller ganske standard over grandåpning, med Stayman og overføring. Hva melder du?

I slike situasjoner, med "enkle" kort er det alltid en viss fare for å melde for automatisk uten å tenke gjennom hva som kan være et poeng. Mange vil ta fram 2 ruter - overføring - med vests kort, og over østs neste melding si 4 hjerter.

Slik så Ø/V sine kort ut:

 

4 hjerter er riktig kontrakt, men det er soleklart at utgangen helst bør spilles av vest. Og det kan vest se på sine egne kort. Det må være bedre å få utspillet opp mot vest sine kort enn eventuelt få et farlig gjennomspill i en av de sorte fargene. Selvsagt kunne det vært slik at øst hadde en ruterkombinasjon som de ikke ville likt å få gjennomspilt i utspillet, men det er nok større sjanse for at det er bedre å ha vest som spillefører. Derfor burde vest ha meldt 4 hjerter direkte over østs grandåpning. Sånn kan det av og til være også om man spiller sterk grand, men selvsagt er de oftere at svarhånden passer best som spillefører når man bruker svak grand. Hvis svarhånden er like sterk eller sterkere enn åpningshånden er det ingen grunn til at åpneren skal bli spillefører! (Dette kan av og til være en ulempe for de som spiller med overføring som svar på 1 kløveråpning også, f.eks. hvis svarhånden er sterkere enn en minimums åpner)  

Her er historien som ble fortalt fra den nevnte turneringen forleden:


Vest spilte "autobridge" og overførte, så øst ble spillefører i 4 hjerter.

Det kunne godt vært slik at nord hadde A-Q i spar, og syd dobbelton, men slik kortene så ut kunne Ø/V kommet fra vests litt "sløve" melding. Men syd var i det kreative hjørnet og spilte ut liten spar! Spillefører kan neppe lastes for å legge lavt fra bordet, og nord vant stikket for spar dame. Spar kom tilbake til esset, og mer spar fra syd gjorde at nord fikk stjeling i tredje stikk. Tre stikk til forsvaret allerede, og Ø/V var allerede inne for et dårlig spill siden det var parturnering.

Jeg synes øst gjorde et bra forsøk på å reparere skaden da han etter denne starten toppet trumfen. Om nord hadde hatt K-10 dobbel fra start ville han fått ti stikk, det samme som alle de andre. Men da det viste seg at syd hadde trumfkongen som etter dette ga stikk ble det en nitrist bet. Øst var inne på noe. 4 hjerter med ti stikk ville gitt bare 12% score, ganske logisk da N/S egentlig ikke kan få mer enn to stikk i 4 hjerter. Hvis vest hadde meldt 4 hjerter direkte ville det blitt +450 til Ø/V i stedet for -50, eller +420 som heller ikke ville blitt noe gladspill (noen fikk faktisk tolv stikk i 4 hjerter etter det kreative utspillet av spar dame, som ikke akkurat fungerte like bra som syds kreativitet, liten spar i utspill unna esset). 

Poengløs eller feil/unødig bruk av konvensjoner skjer ganske ofte i spill hvor det ikke er bruk for konvensjonen (man vet allerede hvor man skal). Husk at du ikke får stilpoeng i bridge! Det er ikke noe ekstra å hente på å melde seg frem til sluttkontrakten på en "fin" eller avansert måte. Tvert om, kanskje får du færre peong hvis du melder "fint"! Andre ganger, som i vårt eksempel må det brukes litt logikk for å se at konvensjonsbruken ikke er nyttig.   

 

 

Spesielle avtaler

Ambisiøse makkerpar har som regel en mengde systemavtaler. En ufordring blir selvsagt å huske dem.

De som virkelig satser, landslagsspillere for eksempel, trener derfor mye utenom når de spiller sammen. Men uansett hvor mye man trener kommer det plutselig situasjoner som ikke er avtalt.

Eksempelet i denne artikkelen er fra landskampen mellom Nederland og Norge forleden.

De tre norske parene fikk knalltøff motstand i Utrecht, Nederland er tross alt blant favorittene i det kommende VM.

De norske viste imidlertid at de ikke ligger langt bak verdenseliten. Landskampen var meget verdifull trening for dem.

Christer Kristoffersen hadde et interessant innlegg på Facebook, et slags reisebrev fra turen til Nederland. En av tingene han førte opp på minussiden for de norske spillerne var nettopp posisjoner som oppstår hvor de ikke har gode nok avtaler.

Allan Livgård fortalte meg også et spill som du kan ta stilling til her. Hvis du og makkeren din har en klar avtale i denne posisjonen er dere sannelig godt samspilte!

Du sitter syd, og meldingene går:

Det spiller i dette tilfellet egentlig ingen rolle hvordan soneforholdene er. Du kommer til å melde uansett, og det som er spørsmålet er hvordan meldingene dine kommer til å bli oppfattet av makkeren din.

En mulighet er rett og slett å melde inn 4 hjerter. Men det kan bli temmelig dumt, for makker passer helt sikkert om han har veldig kort hjerter, og da kan det godt hende vi heller burde vært i ruter- eller kløverkontrakt.

Alternativet er å doble. Det er mer fleksibelt. Kanskje har makker en spar «stack» og kan passe. Kanskje kan makker melde 5 i minor som trolig er bra om han gjør det. Kontrakten kan vel kanskje også hete 3 grand.

Men hva gjør du om makker kommer med den mest sannsynlige meldingen, 4 i minor?

Det var nettopp det som skjedde i Utrecht, Terje Aa svarte 4 ruter på makkerens dobling.

Hva nå?

Livgård meldte 4 hjerter og mente det som en «flexi-melding» (en slags «choice of contracts).

Terje hadde imidlertid en annen oppfatning av dobler fulgt av 4 hjerter neste gang. Han trodde et makkeren hadde for sterke kort for kun å melde inn 4 hjerter med det samme. Og det er jo nettopp hva dobling fulgt av fargemelding er i standard doblingsteori. Så han løftet til 5 hjerter som en sleminvitt med disse kortene:

Det er lett å si med fasit i hånd at Aa skulle passet. Men om det er som han tror, at syd har «oversterke» kort, så er syd veldig sterk, for med mange temmelig sterke hender og hjerterfarge ville han nok bare gjort det enkelt og meldt inn 4 hjerter. Det (4 hjerter direkte) må åpenbart også innebære sterke kort, innmeldingen er tross alt på firetrinnet! Så dobler fulgt av 4 hjerter viser knallkort om situasjonen er å vurdere slik Aa trodde den var.

Å passe er det en gambling like mye som å gå videre, og ikke sjelden vil makker da snelle hjem tolv-tretten stikk på sekunder i kontrakten 4 hjerter.

Da spillet forekom hadde jo 5 hjerter gode sjanser. Det kom singel ruter ut fra vest som tok med seg østs tier fra J-10-x-x, men dessverre hadde utspilleren trekorts trumf så det ikke hjalp å kutte på ruter 8 (måtte bevare en stor trumf hos nord som inntak til ruterstikkene).

Bet i 5 hjerter når det egentlig er en normal utgang er alltid nitrist, og spillet medførte en del diskusjon etterpå.

Hvordan er det best å bruke det i denne meldesituasjonen?

Det kan ha noe for seg å definere posisjonen på begge disse måtene, så dette er nok kun et avtalespørsmål. Men jeg tipper svært få av selv veletablerte topp-par har klar avtale for denne situasjonen.

Det er mye å si i favør av sånn som Livgård tenkte om situasjonen, at 4 hjerter i neste runde var litt sånn fleksimelding. Men jeg må innrømme jeg uten spesiell avtale (og det har i alle fall ikke jeg med noen makker) hadde trodd det samme som Aa gjorde, at syd var kjempesterk.

Spørsmålet blir kanskje hva som er mest frekvent. Selv tror jeg kanskje det er viktigere å få vist den kjempesterke hånden med lang hjertefarge ved å doble først, så melde hjerter.

Nederland - Norge

Nederland møtte i helgen Norge i treningskamp i Utrecht. Kampen fungerer også som en del av uttakskriteriene for Nederlands uttak av landslag til Bermuda Bowl i Lyon i august, et mesterskap Norge ikke er kvalifisert til.

For Norge stilte Christian Bakke, Steffen Fredrik Simonsen, Allan Livgård, Terje Aa, Christer Kristoffersen og Erik Berg.

Det ble kjempefin matching for det norske laget mot en naturlig meldaljekandidat i VM. Nederland vant, men de norske spillerne ga dem skarp motstand.

Opptatt på annet hold fikk ikke jeg sett så mye på kampen som ble overført på BBO.  Jeg "bakspilte" imidlertid nest siste sett. Da var det i noen spill veteranen på dette norske landslaget, Terje Aa som gjorde mest rett, begge gangene var kontrakten 4 spar. Med forbehold om at det som ble vist på BBO er riktig gjengitt bommet to spillere på de poengene du skal nå få se, men Aa gjorde det riktige hver gang.

Verdensmester (2011) Luuk Verhees var i 4 spar og fikk hjerter ut fra Christian Bakke, til liten, sekseren og esset. Nederlenderen startet bra med å slippe rundt kløver 10 til østs dame. Tilbake kom kløver.

Nå er situasjonen som kopiert fra en bok om eliminasjon og innspill. Nords to hjerter trumfes hos syd, syds tredje kløver hos nord, og A-K i trumf tas underveis. Om det passes på at syd er inne etter dette kan det spilles ruter for å slippe inn øst som må gi ruterfavør eller spille til dobbeltrenons. Men Verhees rotet det til med timingen. Da han skulle trumfe den siste hjerteren "glemte" han å ta den andre store trumfen før han tok den andre hjerterstjelingen:

 

Alt han behøvde å gjøre i denne situasjonen (han har nettopp trumfet kløver knekt) var å ta for spar konge, så trumfe hjerter dame og spille ruter. Vests kort dekkes billigst mulig, og øst blir innspilt og må gi favør.

Verhees glemte altså å ta for spar konge. Da han stjal hjerter dame og spilte ruter til øst kunne Steffen Fredrik Simonsen spille hjerter til dobbeltrenons, for idet syd stjal kunne Bakke stjele over med damen, og nord måtte stjele over den. Dermed ble det intet ruteravkast fra nord. Med en kløvertaper og TRE (!) rutertapere ble det en bet.

Terje Aa hadde ingen problemer i dette spillet. Hjerter og kløver ble eliminert, spar A-K tatt underveis, og dette ble sluttposisjonen:

Aa spilte altså ruter 10. Vest dekket, nord dekket med kongen og esset vant stikket. Så måtte øst spille ruter tilbake og gi nord for ruter 9, eller hjerter til dobbeltrenons som gir stjeling hos syd mens en ruter forsvinner hos nord - ti stikk. (I diagramsituasjonen kunne Aa godt ha spilt liten ruter til nieren eller syveren med samme resultat)


God bridge av Terje Aa i Nederland

Ikke lenge etter var det en motspillsprøve i 4 spar som måtte løses.

 

Ved alle bord ble det spilt 4 spar. Den ser ganske bra ut siden sparfargen sitter så snilt, 3-2 med kongen i saks. Det er bare to rutertaper og en spartaper ser det ut til.

Ikke der Livgård-Aa spilte motspill.

Aa spilte ut ruter 10 til Allan som tok ett stikk til i ruter før han fortsatte han med den tredje ruterhonnøren. Aa så ned på det der bordet (vest), og ganske riktig konkluderte han med at det ikke fantes noe bedre tidspunkt å sette i trumfknekten, i et stikk hvor makkeren ikke behøvde å følge med trumf...

Det var det som skulle til, vest måtte trumfe over, og da var Livgårds 10-8-3 blitt til to trumfstikk!

Med to trumfstikk til nord ble det altså en deilig bet i 4 spar.

Ved de to andre bordene jeg så på kastet syd en hjerter på den tredje runden ruter. Da var det ingen problemer for spillefører. Han fikk lov å trumfe lavt, så kløver til knekten, spar til damen og spar ess. Alt forsvaret kunne få i tillegg til de to ruterstikkene var ett trumfstikk til nord.

(ps. Jeg tror det er riktig at det neppe kan koste noe å sette i trumf knekt som Aa gjorde. Men kanskje burde nord ha spilt en liten ruter i tredje runde for å presse syd til å trumfe?) 

 

 

USA og EUROPA - er det to nasjoner?

NEI! 

Europa er en verdensdel. Verdensdelens territorium fordeler seg på 46 suverene stater.

European Union er heller ikke ett land, på samme måte som USA - også en union - faktisk er å betrakte som en nasjon. Det er da en stor forskjell her fortsatt? Uten å starte en diskusjon om EU, eller ved hjelp av historiske, kulturelle og politiske facts forsøke å forklare at Europa faktisk fortsatt er en haug med veldig forskjellige, selvstendige nasjoner, må det være lov å si imot amerikanere som tydeligvis har begynt å se på Europa som en nasjon.

Disse tankene kom da jeg leste en tråd på bridgesiden www.bridgewinners.com i forbindelse med at USA har kvalifisert sine lag til VM i Frankrike i august.

USA har i alle år hatt retten til å stille to lag i hver klasse i VM. For alle andre enn amerikanere har det virket litt pussig og kanskje urettferdig. Men vi har stilltiende akseptert det. Jeg, og mange med meg, blir dog litt irriterte når amerikanerne seriøst sier de har for lag med, og at det er urettferdig at Europa kan stille med så mange lag! Riktignok er USA en av verdens største bridgenasjoner, og med sin enorme bredde i toppen muligens også verdens beste bridgenasjon. Men arrogansen er til å bli kvalm av når de på ramme alvor uttrykker at de synes de er så gode at de burde få ha med enda flere lag enn de to lagene de allerede har etter de eldgamle reglene.     

 

USA 2: Grue, Pepsi, Fleicher, Moss, Martel og Rosenberg.

Etter at team Nickell (Nickell, Katz, Meckstroth, Rodwell, Levin og Weinstein) vant retten til å være USA 1 i Bermuda Bowl, sikret team Fleicher seg retten til å være USA 2. Nickell er utvilsomt et av verdens beste lag, men andrelaget er også knallsterkt. Det vil ikke være noen sensasjon om det er USA 2 som til slutt står på toppen av pallen i Lyon.

En annen regel fra gammelt av er at de to lagene fra USA ikke kan møtes i finalen. Så hvis begge er videre etter Round Robin og to Knock Out kamper må de møtes i semifinalen. Dette var vel bestemt slik for at de ikke skulle bli ren USA dominans, og i gamle dager var Bermuda Bowl på en måte å anse som en stormatch mellom USA og Europa. Det var ikke få finaler som ble spilt mellom spesielt Italias The Blue Team og USA.

Er det ikke greit nok sånn som reglene er, da? Jeg er ikke av de (få) som hevder at USA kun burde få stille med ett lag. Men å gå til den andre ytterligheten å si at "vi er jo så gode, vi, at vi burde få stille med flere lag, sånn som Europa" blir litt som da England ikke ville være med i det første fotball-VM fordi de andre var så dårlige at det ikke var noe poeng å arrangere noe slikt mesterskap. 

På Bridgewinners kom det i gratulasjonstråden for USA 2 sin triumf flere kommentarer fra amerikanere som sier de synes det er urettferdig at "bare" to USA-lag får stille i VM. Overaskende nok var det svært få som sa i mot. Her er et par av kommentarene som etter min mening oser av arroganse: 

"Too bad USA is not allowed an extra team."

"One reason Europe has done well is that it is allowed to enter more teams."

Kun en mann sa ordentlig i mot, engelske David Gold. Som en bridgens Dr. Stockmann (En folkefiende) dundret han løs, først med kraftig, engelsk sarkasme:

"It is unfair that countries other than the USA are allowed to compete for the World Championship, yes. Someone fix the rules!"

Gold var videre saklig nok, og han til og med unnskyldte seg for å ha "hi-jacked" gratulasjonstråden. Hans hovedpoeng var at Europa ikke er bare ett land:

 "I don't object to USA getting two teams actually but I am surprised that such educated people talk about Europe as though it is the United states of Europe! (verses the United States of America). When Germany won the last world cup (soccer), do you think we all took to the streets of London waiving Bratwursts!?"

Nettopp! Vi er faktisk fortsatt en haug med selvstendige nasjoner her i Europa. Det kan ta hundrevis av år før vår nasjonale identitet blir at vi føler oss som Europeere heller enn som nordmenn, tyskere, engelskmenn osv., hvis det da skjer i det hele tatt noen gang (jeg tviler).

Vi nordmenn holder med norske lag, og jubler vel egentlig ikke mer om en annen europeisk nasjon vinner enn om en nasjon fra en annen verdensdel står på toppen. Hvis vi ikke gjør det så bra selv så kanskje vi holder litt mer med våre naboer enn andre land, i alle fall kan vi heie på danskene (og finnene og islendingene), og kanskje til og holde med svenskene på noen tidspunkt hvor vi ikke er opptatt av å "hate" dem .

 

 

Er avanserte konvensjoner bare bra?

Joda, å bygge ut systemet sitt er i utgangspunktet en god ting.

Å ha mange, gode avtaler for å kunne melde mange forskjellige håndtyper med styring vil gi poeng. Men det er noen fallgruver med å spille avansert.

For det første må avtalene huskes. Ikke sjelden glemmer en eller begge en konvensjon som sjelden oppstår, og det kan fort føre til grusomme tapsspill, et trist paradosk siden man altså taper poeng fordi man har en god konvensjon på repertoaret!

For det andre kan en jungel av konvensjoner og avtaler noen ganger overskygge det enkle og logiske.

I gamle dager greide vi oss ganske bra med vanlig Blackwood. Da Key Card Blackwood kom for mange år siden – eller fem ess Blackwood som mange kalte det - kom det en liten stund argumenter som at "da kan vi ikke melde fine slemmer som KUN avhenger av en finesse i trumf, for eksempel om trumffargen var AQJ10x mot 98xx hvis det manglet kun ett ess utenom, resten var tett. Dette fordi svaret på Key Card ville vise at det manglet to Key Cards, og det kunne jo være to ekte ess.

Men skeptikerne til det nye, litt mer avanserte tidde ganske raskt stille. Fordelene med Key Card Blackwood var bare alt for mange.

Nå er tilsynelatende "alt" Key Card for de fleste makkerpar. Det behøver ikke være slik, og det kan være en fordel med noen håndtyper at bare antall ekte ess vises. Kongen i det som blir trumffargen når det skal svares på 4NT behøver ikke ha noen betydning verken for lilleslem, eller faktisk også for storeslem av og til. Det skal du snart få se et eksempelet på.

Noen bruker ekstra avanserte former for ess spørring, for eksempel CRO-Blackwood (color-rank-odd) hvor man før vite eksakt hvilke ess makkeren har. Andre har faktisk seks-ess Blackwood på repertoaret! Hva er det?

Det er når makkerparet har meldt og støttet hverandre i to farger (for spesielt interesserte, se her), det heter egentlig Six Aces Roman Key Card Blackwood.

Alt dette er kanskje vel og bra, og de som er edsvorne tilhengere av slikt har gode eksempler og argumenter på lager. Men så er det nå en gang slik at det enkle kan godt være det beste. I en turnering denne uken kom et spill hvor enkel fire ess Blackwood var tingen. Og i meldesituasjonen som oppstod er det vel egentlig ikke noen god grunn til å spille 4NT som Key-Card? (Giver syd, alle i sonen)

 

Er dette Key Card Blackwood? Og i tilfelle svaret ditt er ja, hvorfor?

"Hvorfor" spør jeg her fordi i denne meldesituasjonen er det uhyre enkelt å fastsette trumfen. De aller fleste har en eller annen konvensjon for å kreve til utgang med støtte i åpnerens farge, vanligvis Stenberg over majoråpning. Det tar bare en melderunde, eller noen få sekunder å fastsette trumfen for så å melde 4 grand som Key Card Blackwood hvis man har fått utlevert en ren "Key Card hånd", noe som egentlig skjer veldig sjeldent. Som oftest har man grunn til å ta det litt med ro med gode kort.

Nå er det heller ikke ofte man har bruk for fire-ess Blackwood, men å avtale alt (for eksempel sist meldte farge hvis ikke noen farge er støttet) som Key Card Blackwood er rett og slett latskap hvis det finnes en enkel måte å fastsette trumfargen på. Vi har neppe så dårlig tid at vi ikke kan ta med oss en melderunde til på veien?

Så blir spørsmålet: når har vi bruk for simpel 4-ess Blackwood? Sjelden, men det skjer. Og det skjedde altså i en parturnering denne uken:


Syd hadde absolutt fått utlevert en meget spesiell hånd, og ikke skal jeg hevde at dette er frekvent! Litt overraskende åpnet makkeren med 1 spar! Nå kan selvsagt syd melde litt frem og tilbake og forsøke å få fastsatt ruter eller hjerter som trumf. Men det er ikke sikkert det lykkes...

Det enkle er ofte bra. Hvis man her spiller med fire-ess Blackwood må man gå den ikke akkurat så lange omveien om 2 grand - Stenberg - hvis man ønsker å bruke Key Card Blackwood. Hvis 4 grand direkte over 1 spar er Key- Card er syd i trøbbel om han får to Key Cards fra makkeren. Det kan være spar ess og kløver ess hvor storelslem er opplagt, men det kan også være A-K i spar nord har! Da blir storeslem litt for dumt om motparten casher kløver ess...

Eksempel 1


Her viser nord på 4NT (hvis "alt" er Key Card uten at en farge er støttet) to nøkkelkort, og syd vet ikke hva han skal gjøre.

Eksempel 2


Her har nord en svakere åpning, men han har det som behøves, de to sorte essene. Hvis syd kan få spurt etter ANTALL ESS er han på trygg grunn og kan melde storeslem (i grand).

Merk altså at i eksmpel 1 har åpneren er klart sterkere hånd enn i eksempel 2, mens syd har den samme hånden i begge eksemplene. Men det er i eksempel 2 at det står i storeslem. Det er bare om å gjøre å finne det ut!

Da spillet forekom forleden, og ga inspirasjon til å skrive om dette ble det diskutert blant spillerne. Jeg innså raskt at dette ikke er frekvente saker. Men at det har noe for seg å definere noen slike situasjoner er opplagt.

Er hopp til 4 grand alltid et spørsmål?

Det er for eksempel mange som spiller med at et hopp til 4 grand alltid er Blackwood, og for de fleste Key Card med sist meldte farge som trumf om ingen farge er støttet. Men å spille det slik er i de fleste situasjoner meningsløst, og ren latskap. For du kan godt ha bruk for 4 grand til å vise noen annet (se nedenunder), og i de fleste sånne situasjoner kunne han som hoppet til 4 grand simpelthen ha støttet makkeren i en kravsituasjon for dermed å fastsette trumfen, og så kan han i neste runde bruke Key-Card. Dermed kan vi få med oss to ting. Fordi:

De situasjonene jeg her tenker på er ofte om åpneren har vist to farger, og svareren ikke har tilpasning til noen av dem, men en sterk nok hånd til at det kan stå slem. Det er vanskeligere å melde slike hender enn de med tilpasning hvor man jo bare kan støtte (i en kravsituasjon), eller melde 4.farge krav og så støtte!

Så hva kan 4 grand brukes til i en slik situasjon? Jeg mener det kan være mer bruk for det til å si at han som hopper til 4 grand sier han rett og slett er for sterk for 3 grand, at slem kan stå. Altså er det en generell sleminvitt uten trumfstøtte. Hvis man har trumfstøtte, hvorfor ikke ta seg tid til å avgi en støttemelding først?  

Team Nickell blir USA 1 i VM

I USA sin uttakningsturnering (trials) ble det Team Nickell som vant finalen om retten til å være USA 1 i Bermuda Bowl som går av stabelen i Lyon, Frankrike i august. Førstelaget blir en av de store gullfavorittene i mesterskapet. 

USA 1: (f.v.) Steve Weinstein, Nick Nickell, Ralp Katz, Eric Kokish (coach), Jeff Meckstroth, Erik Rodwell og Bobby Levin.

USA har som vanlig som eneste nasjon to lag med i Bermuda Bowl. De beste av de andre lagene som har vært med i en lang og tøff trial spiller om retten til å være USA 2. Også andrelaget blir uansett hvem det blir så sterkt at det vil være et av favorittlagene.

Eric Rodwell ga et intervju etter at laget hans hadde sikret seg retten til å være USA sitt førstelag. Link til det intervjuet finner du her.

Flaks og uflaks

Her er et par morsomme spill fra en parturnering lørdag. Begge spillene førte til masse diskusjon i pausen, og det typiske er at alle glemmer at disse store spillene ikke gir flere matchpoeng enn en lusen 2 kløverkontrakt, eller en sliten 1 grandkontrakt i de andre rundene. Men det tekniske i disse spillene var interessant, både i meldinger og spill.

Fruen, Faith Tislevoll og undertegnede trener flittig før Åpent EM i Italia i neste måned hvor vi skal spille mixturneringene sammen. Derfor var vi spente på om systemet sitter, og i dette spillet var jeg veldig fornøyd da blindemann kom ned, men bare i et par sekunder.


Slik gikk meldingene:


2NT var kun et spørsmål om det var tre eller fire trumf i støtte, og om det var en minimums eller maksimums hånd for 2H. Syd viste med 4 hjerter fire trumf og maks innefor 12-14 intervallet. På KeyCard Blackwood viste syd ett Key Card, og da jeg storeslemsinviterte med 5 NT syntes Faith hun hadde de riktige kortene og sa 7 hjerter selv om hun var litt bekymret for trumfen. Men 5NT hadde jo forsikret om at alle nøkkelkortene var på plass og at trumfen var god nok. Godt meldt? Kanskje...

Da blindemann kom ned var jeg fornøyd, 7 hjerter er en god kontrakt. Hvis trumfen sitter 3-2 er kontrakten nedlegg, en ruter- eller kløverstjeling gir det femte trumfstikket og det er tretten enkle. Selv om hjerteren sitter 4-1 er det sjanser om øst har singel tier eller knekt. Jeg tenkte på å si 7 grand, men trodde et stjelestikk på en av hendene kunne være det trettende. I 7 grand er det mer som må sitte, så jeg var altså ganske fornøyd - i ca. to sekunder...

For da jeg spilte trumf i andre stikk etter spar ut viste det seg at det satt slik:

7 hjerter var dødsdømt, to sikre trumftapere, -200.

Hva med 7 grand?

Den står faktisk, hvis spillefører gjetter ruteren. Etter spar ut i 7 grand spilles en runde hjerter. Idet den sitter så grusomt innses at de andre fargene må sitte snilt, eller en skvis kan muligens oppstå.

La oss si spillefører etter en hjerterrunde tar tre runder kløver og oppdager at øst som har fem hjerter også holder kløveren. Da må ruteren løses med fire stikk for å først å komme til tolv stikk. Vest må ha mange ruter, for han har vist kun to kløver og ingen hjerter. Det går an tråkke feil i ruter ved å spille damen først for så å ta dobbelfinesse i håp om at vest har fem ruter. Men hvis det spilles ruter ess og ruter til damen kommer knekten på fra øst, og da gir en ubesværet ruterfinesse med nieren fire ruterstikk i den fargen, og tolv i alt. Og da er det duket for skvis! Den fjerde ruteren tas, og dette er igjen:

Øst må på dette tidspunkt holde tre hjerter og kløver knekt. Da kommer spar til syds ess, og øst er ferdig, enten må han kaste kløver knekt eller gi opp hjerteren.

7 hjerter med to bet var delt bunn. To par hadde meldt og vunnet 7 grand. Vi mumlet vel noe om uflaks før vi gikk videre til neste runde, men så kom en kraftig dose flaks allerede i neste spill!.

Riktig kontrakt Ø/V er her 6 hjerter. Den står, men det går godt an å spille den bort. Hvis det spilles hjerter konge og hjerter til finesse med knekten ramler det sammen siden sparfargen sitter så forferdelig, og nord kan også få en kløverstjeling i neste stikk. Hvis hjerteren toppes går det bra slik det sitter, men det kan bli problemer om hjerteren sitter fjerde i saks. 6 hjerter er uansett en fin kontrakt, og den vinnes greit om trumfen toppes.

Mot oss hadde vest større ambisjoner. Etter at Faith hoppet inn med 3 kløver over østs 1 spar gikk vest litt berserk og stoppet ikke før 7 grand! Om den står er det nok litt flaksbetont. Det er enkelt om sparfargen sitter 3-3. Vår venn var ikke så heldig, og da han mistet kontrollen fullstendig endte det med tre bet.

Ser du med alle kortene åpne at 7 grand kan vinnes?

Det kommer ruter dame ut vunnet av vest mot den ambisiøse kontrakten 7 grand. For å vinne må nok normalt sparen sitte rundt. Det koster kansje ikke noe å toppe hjerteren først? Siden den da gir fire stikk slik det sitter er det tolv via en ganske markert kløverfinesse. Spillefører tar først de fire hjerterstikkene. Da er dette igjen:

 

Idet det nå spilles kløver til finesse og A-K i kløver er nord i trøbbel. Han må holde fire spar, og det blir kun plass til en ruter hos han. Men hvis syd ikke allerede har kastet en ruter har han ruterhold med syveren tredje opprinnelig! Men så kommer A-K-Q i spar. Alle skal ned på kun to kort, og syd sitter med kløver dame og 7-4 i ruter. Vest har kløver knekt og K-3 i ruter, og nord har singel ruter på dette tidspunktet, for han måtte jo holde sparen. Hvis syd kaster kløver dame på den tredje sparhonnøren forsvinner ruter 3 fra vest, og hans to siste kort står. Hvis syd kaster en ruter forsvinner kløver knekt, og vest tar de to siste med ruter konge og ruter 3! 

 .

 

Lagfinaletips - et gløtt i glasskula

Det nærmer seg lagfinale, et av de største høydepunktene på den norske bridgekalenderen. 

I dag skal jeg forsøke å tippe hvordan det går i en tilsynelatende veldig åpen finale som går av stabelen 25. - 27.mai i Bergen, med Bergen Akademiske Brrdgeklubb som arrangør.

Jeg bryr meg ikke med å gå inn i dype analyser, statistikk og slikt, sånn som min ivrige blogg-skribent-kollega Nils Kvangraven ofte gjør (men han treffer egentlig like dårlig med tipsene sine uansett…). Mine tips blir bare synsing. De jeg tipper lavt på resultatlisten får ta det med godt humør og gjøre tipsene mine til skamme!

På arrangørens Facebook-side (som du finner her) og den offisielle mesterskapssiden (her) har det begynt å tikke inn presentasjoner av lagene (med bilder), hvor litt om spillernes meritter er beskrevet. Det er mange debutanter i årets finale og flere av storlagene som vanligvis herjer i 1.divisjon har ikke kommet seg til finalen. Dermed tror jeg faktisk alle finalelagene har en sjanse til å ende på pallen, men det er kun to lag jeg er temmelig sikker på at sikrer seg medalje.

Det er også et poeng at det er et rekordstort antall kvinner som skal spille denne lagfinalen. At finalefeltet består av syv damespillere er svært hyggelig. 

Her er mine tips for de enkelte klubbene som allerede har gjort en fremragende innsats ved å spille seg frem til finalen:

Lundamo BK (Thorbjørn Helgemo, Stig Andresen, Per Haltbrekken og Arnfinn Helgemo)

Et lag med flere (!) Helgemo’er burde vel være favoritter. Men selv om det er gode og erfarne spillere på dette laget er ikke DEN Helgemo'en som gjør alle lag han spiller på til favoritter med på Lundamo sitt lag. De vinner neppe finalen. Med maks innsats og litt hell kan det kanskje bli medalje. Mitt tips: 5.-7.plass.

______

Kolbotn BK (Torill Haakenstad, Bente Buan, Kjell Johnny Aspen, Jan Synnestvedt og Knut Karlsen)

Debutanter hele gjengen, og dette laget er kanskje en liten overraskelse i dette feltet? Kanskje kan de overraske enda mer i finalen? Uten å kjenne til spillerne så veldig godt kan det synes som manglende rutine på dette nivået kan bli utslagsgivende. Mitt tips: 6.-8.plass

______

Topbridge 3 (Vegard Brekke, Stig Martiniussen, Fredric Wilt, Håvard Larsen, Tor Ivar Bang og Jon Egil Furunes)

Erfarne spillere som ikke vil gjøre seg bort i denne finalen, og laget er vel en medaljekandidat. Men jeg tror det blir tøft å komme på pallen som nok blir deres naturlige mål, selv om «Turbo» Furunes har for vane å kapre medalje når han spiller NM. Mitt tips: 3.-5.plass.

 "Turbo" - en av de med flest medaljer i norsk bridge. Blir det nok en medalje i Bergen?

______

Bergen Akademiske BK (Helge Vaardal, Sven-Olai Høyland, Finn Fyllingslid, Erik Eriksen, Anders Dale og Bjarte Midtveit)

Arrangørklubben stiller med et lag som så vidt jeg vet har kvalifisert seg via klubben. Det hadde vært moro å se Jon Sveindal i denne finalen, men de som skal forsvare arrangørens ære har kvalifisert seg, og det fra en av landets beste klubber. Det bør vel tyde på medaljeambisjoner? Noen av spillerne er litt ukjente med dette nivået, men flere av dem har bra erfaring fra høyt nivå, først og fremst eldstebor Sven-Olai Høyland som er en medaljegrossist. Jeg tror det blir i hardeste laget for arrangørlaget, de havner trolig midt på treet. Mitt tips: 4.-6.plass


Kan Sven-Olai Høyland tukte bror Sam-Inge (Topbridge 5) og bringe arrangørens lag opp på pallen?

______

Stavanger BK (Tore Bårdsen, Are Nesdal, Geir Larsen, Bjørn Børre Leinan og Erik Eliassen)

Også erfarne spillere, mange med fine resultater å vise til. De blir medaljekandidater, men jeg tror ikke de når helt opp. Mitt tips: 4.-6.plass

______

Studentenes BK (Liv Marit Grude, Hilde Bjørkan, Tove Stoen, Anders Holmen Gundersen, Gunn Tove Vist og Christer Kristoffersen)

De unge spillerne fra Trondheim har imponert stort i rundekampene. Kan flyten fortsette i finalen? I så fall kan de bli farlige, de har vist at de kan slå hvem som helst. At de fire som laget egentlig bestod av tar med seg Gunn Tove Vist og Christer Kristoffersen er neppe noen svekkelse. De kjemper om medalje. Mitt tips: 3.-5.plass


To freske damespillere fra det fine studentmiljøet i Trondheim, Liv Marit Grude (t.v.) og Tove Stoen 

______

Vikersund (Vidar Smith, Sigurd Evjen, Øyvind Saur, Tormod Røren, Jon Aabye og Erik Eide)

Et veldig solid lag som trolig vil kjempe om gull her. Alt annet enn medalje vil være en skuffelse. Vikersunds spillere har vært med høyt oppe på det høyeste nivået i Norge i en årrekke, og en tittel bør kanskje være på sin plass nå? Stammen i laget er bunnsolid, og et lag som har med Jon Aabye blir alltid å regne med. Mitt tips: 1.-2.plass.


Det blir vel neppe mange sjanser for undertegnede til å "mobbe" tannlege Saur?

______

Topbridge 5 (Siv Thoresen, Kristoffer Hegge, Jo-Arne Ovesen, Sam Inge Høyland, Kåre Bogø og Steffen Fredrik Simonsen) 

Det eneste laget som på papiret kan matche Vikersund. Siv Thoresen styrer nok sine disipler inn til medalje, og det kan fort bli gull. Mitt tips: 1.-2.plass 

 

Ingen sensasjon om Siv Thoresen og hennes lagkamerater triumferer i Bergen

______

Jeg får vel driste meg til å foreslå en rekkefølge også, i alle fall for hvordan pallen bli seende ut:

1. Vikersund

2. Topbridge 5

3. Studentenes 


Da har jeg "lagt hodet mitt på blokka", over til deg Nils Kåre Kvangraven...

Jeg tror altså kampen om gull vil stå mellom Vikersund og Topbridge 5, og ifølge kampprogrammet møtes de to lagene allerede i første runde. Kamper fra lagfinalen vil selvsagt bli overført på BBO.