"Bridge at the Edge" er tittelen på boken Boye Brogeland ga ut for noen år siden. Det handler en del om en modig melde- og spillestil, om å ikke være redd for å gjøre andre ting enn de de fleste gjør hvis man tror på det. En sånn stil skaper selvsagt sving. Og det kan gå galt noen ganger, det må man være forberedt på. En spillestil hvor man tyner ut alt i meldingene kan godt bli kostbar hvis man ikke finner gode spilleføringer.

Vi tar med et spill fra en lagturnering denne helgen, et eksempel på å være i en kontrakt som ingen andre er i. Her var stort sett hele feltet i utgang, men ved et bord meldte Ø/V storeslem! Det ambisiøse paret regnes som et av de beste parene i turneringen, farlig å møte, de kan knuse hvem som helst. Men av og til faller de for eget grep med en stil litt for mye på grensen, eller kanskje over.

Giver syd, Ø/V i sonen

Syd åpnet med 2 ruter som viste under åpning og begge major. Vest sa 3 ruter, og da så øst for seg mange stikk. Det er ofte seks ruterstikk, og kløveren kan gi mange stikk og. Han gikk rett i 4NT - Key Card Blackwood - og da vest viste to nøkkelkort og trumf dame storeslemsinviterte han med 6 kløver. Vest tok det som spørsmål om tredjekontroll i kløver - damen eller dobbelton - og sa 7 ruter!

I storeslem går det ikke å godspille kløveren med stjeling, fire kløverstikk er ikke nok. For å komme til tretten må det vinnes fem kløverstikk som sammen med seks ruterstikk og to ess gir 13.

Dermed blir spørsmålet om man skal spille på at kløver dame faller hos syd, eller ta kløverfinesse. Det må være klart med oddsen å ta finessen. Etter to runder trumf oppdages at den fargen sitter 2-2, og det betyr at syd ikke har mer enn to kløver, og han kan ha kun en. Så kløverfinessen må tas. Det er sannsynlig at nord har minst fire kløver, og derfor må en direkte finesse tas slik at en finesse til kan tas, så en bør ikke ta esset først. Det betyr at finessen på en helsvart dag kanskje ryker til damen singel. Det får ikke hjelpe, en får spille med oddsen her. 

Det kom spar ut til esset. Spillefører startet litt klønete med trumfesset. Det er ikke nødvendig her, selv om det er en vanlig teknikk med lignende fargekombinasjoner fordi man ønsker å få med seg 4-0 sits. Men her mangler ruter 9, så om nord har fire trumf kan den ikke fiskes opp uansett, han har i så fall sikkert trumfstikk.

Da han spilte ruter ess og ruter til kongen kunne faktisk ikke kontrakten vinnes lenger, for kløveren satt 5-1 så det må tas to kløverfinesser.

Riktig spill er ruter til kongen i andre stikk, så ruter til hånden og kløverfinesse med tieren. Det lysner da finessen går bra, men som du sitter kløveren 5-1. En kløverfinesse til kan tas, men selv det gir kun fire stikk i fargen. Men det er en tilleggsmulighet, skvis! 

Etter en kløverfinesse er tatt behøver ikke spillfører spille seg over til hånden for å ta nok en kløverfinesse med det samme. Hvis kløver sitter 4-2 (eller 3-3) står resten mot slutten, kløverfargen går ved hjelp av en finesse til.

For å ta med seg skvismuligheten bør alle trumfen tas først. Og for oversiktens skyld tas hjerter ess. Hjerter dame er trusselen hvis nord har fem kløver og hjerter konge, og det har han!

Så etter kløver til tieren tas hjerter ess. Så alle trumfene. Før den siste ser det slik ut:

Idet ruter 5 spilles med avkast av hjerter 10 er nord ferdig mann. Han må nord kaste en kløver, for kaster han hjerter konge tas for hjerter dame med avkast av kløver 5, så kløverfinesse og resten står. Hvis nord kastes hjerter 10 og  kløver står ved hjelp av en finesse med knekten. 

Siden spillefører startet med ruter ess og ruter til kongen var han ferdig. Nå var det ikke to overganger nok til både få tatt to kløverfinesser og også tatt alle trumfene. Han kunne dog ha vunnet storeslemen etter ruter ess hvis han hadde tatt kløverfinessen i neste stikk mens han var inne hos vest, så ruter konge, hjerter ess og all ruteren. 

Å gå bet i 7 ruter (han rotet seg for sikkerhets skyld to bet) mot 800 ved det andre bordet (stamp i 5 spar mot 6 ruter) ved det andre bordet kostet 14 IMP. Å vinne storeslemmen som altså står med riktig spill ville gitt 11 IMP inn, en sving på 25 IMP i kampen. Det kostet hele 6 VP i kampen, 12 VP i sving med det laget de møtte.

Så dette var en god påminneles om at melder du hardt må du spille godt!

Undertegnede så frem til en bridgefri helg, selv om det i helgen spilles sluttspill i en av de store turneringene her i New Zealand, Interprovincial Teams. Det er litt sammenlignbart med seriemesterskapet i Norge, lagene representerer hver sin sone (7 soner), men her nede er det strengere med hensyn til hvor du bor. Så makker og jeg kunne ikke stille i kvalifiseringen fordi han har flyttet til en annen sone. Fruen derimot, Faith Tislevoll stilte i kvaliken med NZ bridge sin Grand Old Lady, Jan Cormack som er over 80 år. De kom seg med på Auckland sitt damelag, og derfor blir det til at jeg følger med på bridge hele helgen likevel.

Jan som var en toppspiller i åpen klasse i mange år er en nokså spesiell gammel dame, en morsom og interessant karakter, veldig sta, men fortsatt en god bridgespiller selv om hun nok naturlig nok var bedre før. Så vidt jeg vet har hun spilt i internasjonale mesterskap i mer enn 50 år, og en gang vant hun visstnok en medalje i VM damepar. I dette spillet viste hun at gamle kunster ikke er glemt:

(Giver vest, alle i sonen)

Jan var i 4 spar som syd. Vest spilte ut en liten hjerter til esset. To runder trumf ble fulgt av den andre hjerterhonnøren, så hjerter til stjeling og kløver dame. Nå lå vest unna. Det ville vært litt bedre motspill å stikke og fri seg med kløver, men det kan gå bra for spillefører likevel.

Kløver konge i neste stikk ble stukket av vest som spilte mer kløver til tieren, knekten og stjeling. Cormack spilte seg nå over til nord i trumf, og dette var igjen:

Vest var ferdig, for nå fulgte liten ruter til nieren og vest sin tier. Hun måtte gi syd for ruter konge. Om vest hadde hatt en kløver eller hjerter til ville det ikke hjulpet forsvaret, for kløver/hjerter derfra ville vært til dobbeltrenons som ville gitt stjeling på den ene siden og ruteravkast fra den andre.

Det ble altså kun to rutertapere og en kløvertaper, +620 som Jan Cormack helt sikkert ville notert på samme måte i 1970.