KLAGENEMDA - en viktig gruppe

«Klagenemdas førstevoterende» var av og til starten på Arne Hofstads (AH) artikler i bridgespalten hans. AH var (i 38 år!) min forgjenger som bridgespaltist i Adresseavisen og var en glimrende bridgejournalist. Det han kalte klagenemda var de som kom inn med innspill etter en artikkel var publisert og et poeng i spillet muligens var oversett, eller "nemda" ønsket å utdype noe spesielt. Navnet på denne gruppen innsendere mente nok AH mest humoristisk, han var glad for tilbakemeldinger fra leserne sine.

Arne Hofstad (1922-2008) var en av tidenes beste norske bridgejournalister

De fleste bridgejournalister ikke bare tåler innspill fra leserne, men ønsker det! Det gjelder også når man kommenter slik som i overføringene fra bridgefestivalen. Det kom mange meldinger i chatten, og en aktiv chatt er i en sånn sammenheng kjempebra! Ferskere spillere kan spørre om forskjellige poeng og får som regel svar. Så er det «Klagenemda da» som typisk er eksperter som «ser» mange forskjellige mer skjulte poeng. Det er fint med innspill fra nemda også, men det som kommer fra dem er mer krevende å si så mye om da det fort blir lange forklaringer, og neste spill som kanskje også er interessant kan kanskje være godt i gang.

Å kommentere bridge innebærer mange utfordringer. Hvor mye dypsindig analyse skal man ta med? Tilskuerne er på forskjellige nivå. Hvilke tilskuere bør man sikte seg mest inn på? Det er en balansegang. Dessuten er det fare for at kommentatorene faller i den vanligste fella og "glemmer" at de vet alle kortene. Toppspillere må finne seg i at det blir nevnt hvis de gjør feil. De får jo skryt når de gjør noe bra. Men hvis en spiller gjør noe som ser dumt ut er det viktig at kommentatorene forsøker å sette seg inn i hvordan spilleren som ikke hadde åpne kort så det hele tenkte, og forsøke å forklare det. Hvis ikke kan det bli veldig urettferdig, og i noen tilfeller harselering.

Under siste dag av NM for mixpar kom et tilsynelatende vanlig spill, men det inneholdt mye interessant, og mer enn det man kunne ta med i sendingen, for spillerne går jo ganske raskt i gang med neste spill.

Da jeg tok en liten pause mot slutten av det spillet sa jeg til fruen at det er vel et mulig innspill i det spillet, men lenger kom jeg ikke, for da jeg var tilbake til skjermen var neste spill godt i gang. Og ikke lenge etter tikket meldinger inn både på messenger og i chatten på BBO fra de årvåkne i «klagenemda». "Dere har oversett poenget".

Javel.

Og de hadde rett i det meste de sa. Her er spillet:

Dette er en lang gjennomgang, for det er mye instruktivt her for spillere på flere nivå. Men for de som synes det blir for langt og omstendelig er det bare å "bla" videre til sportsidene...(et annet AH sitat).

Det var vanlig å spille 4 hjerter. Spar kom i utspill de fleste stedene.

Den «enkle» analysen

Det første du bør tenke på (som ble nevnt) er at det var tilsynelatende tre tapere, en i trumf og to i ruter. Alle som ser på innser raskt at kløveren ikke er et problem denne gangen, den gir jo fire stikk. Men det vet ikke den som spiller, og om det er bare tre kløverstikk må spillefører få gjort noe med sin fjerde kløver. Det går greit om man tar to store hjerter og spiller tre ganger kløver fra topp. Hvis ikke den fjerde kløveren gir stikk kan den trumfes hos nord.

Det kan være et lite poeng i hjerterfargen isolert sett hvis en ser kun på N/S. Det kan garderes mot Q-J fjerde hos øst ved å spille kongen, så liten mot hånden. Hvis øst hadde fulgt på med liten (i dette tilfellet kommer en honnør på) kan tieren legges. Skulle øst ha Q-J fjerde fra start løser det fargen med en taper, mens å spille A-K i så fall ville ført til to trumftapere. Og om vest i fargens andre runde kan stikke tieren sitter det 3-2 og den siste hjerteren kan tas ut med esset senere.

Dette var ikke noe poeng her, selvsagt. Og det er slik at noen ganger kan en sånn safespilling, eller gardering mot 4-1 sits koste stikk. Ikke i fargen, men pga. av noe annet. I dette tilfellet kunne (om øst har to små) en slik hjerterbehandling ført til at vest med Q-J-x vinner andre hjerter og spiller en trumf til. Da blir nord uten trumf, og hvis kløveren da ikke gir uttelling får spillefører en kløvertaper. Alt det der var kun teori slik det satt her, men en god spiller vil tenke på alt dette for å få med seg flest mulig sitser.

Den dypsindige analysen – "Klagenemda" sine kommentarer til spillet

Å ta de ti opplagte stikkene ga strø under middels, fordi det er en mulighet for et kanonspill her og ta elleve stikk. Noen fikk til det og noterte +35 (av 48 oppnåelige).

Det dreier seg om en slags PARTIELL ELIMINASJON.

Eliminasjon og innspill er jo at man trumfer ut og underveis eliminerer sidefarger. Så settes motparten inn og blir tvunget til å gi favør. En av deres muligheter er da å spille til dobbeltrenons som gir ett ekstra stikk til spillefører, eller de må spille den fargen spillefører ønsker hjelp i.

I dette spillet må innspillet skje idet den ene motspilleren fortsatt har igjen trumf. Den som spilles inn kan ikke være den som har den siste trumfen, for da kan han fri seg med det kortet.

Å få til dette i denne 4 hjerteren kan gjøres på forskjellige måter. Å eliminere sparen kan skje ved å trumfe to spar hos syd, men det kan blir nokså feil om trumfen sitter 4-1 da spillefører selv blir «kort og rar» i trumf. Det går imidlertid fint ved å trumfe kun en spar, for den tredje sparen hos nord kan kastes på det fjerde kløverstikket.

La oss si spillefører vinner med spar ess og spiller hjerter konge og hjerter til esset. Så kløver, og inne på kongen må en spar trumfes. Så mer kløver (tanken er å trumfe den fjerde om det sitter 4-2), og siden fargen gir fire stikk kan den fjerde kløveren spilles med sparavkast i denne situasjonen:

Kløver 9 spilles og spar 6 forsvinner. Hvis øst stjeler i det stikket kan han ikke spille spar da det i så fall trumfes hos nord, og en ruter forsvinner hos syd. Han må han spille ruter 10. Syd legger liten, og det gjør vest også. Esset vinner og nok en ruter spilles. Vest kommer inn og har kun spar igjen. Spar fra han er til dobbeltrenons, og det trumfes hos nord mens ruter knekt forsvinner fra syd – elleve stikk!

Idet øst spiller ruter 10 kan ikke vest legge på kongen, for da stikkes simpelthen med esset fulgt av liten ruter mot knekten som blir godspilt.

La oss si øst nekter å trumfe den fjerde kløveren, men kaster sin siste spar, eller en ruter. Da ser det slik ut med syd fortsatt inne:

Det spilles liten ruter til esset og mer ruter. Det samme skjer, vest blir innspilt på det som da er singel ruter konge og må gi spar til dobbeltrenons. Og igjen er det slik at det ikke hjelper forsvaret om vest (som sikkert ser innspillet komme) legger ruter konge under esset, for da spilles liten mot knekten og det blir kun en taper i fargen. Det er nok likevel beste motspill å legge ruter konge under esset, for da holdes kontrakten på ti stikk om øst har Q-J i ruter.

Forutsetningen for dette fine innspillet er at vest har honnør dobbel i ruter sammen med kun to trumf.

Der vi så på fikk ikke spillefører tak i dette veldig verdifulle overstikket i parturnering. Men varianten som ble prøvd ved det bordet kunne vært bra, og ville medført en god sjanse for overstikket hvis det ikke satt både ruterhonnør dobbel kun to trumf hos vest, men tre trumf. Sitter det slik kan det ikke vinnes elleve stikk for egen maskin, men en kan få spilt slik at en ikke usannsynlig feil i motspillet skjer.

(Diagrammet slik det satt)

Spillefører prøvde ganske tidlig liten ruter fra nord mot syd, den skjulte hånden. Hvis øst hadde hatt kongen fjerde i ruter (og vest damen dobbel), ville det ikke vært så enkelt for øst å vite hva som er riktig å gjøre, legge liten eller ta for kongen. Spillefører kan sett fra øst sitt synspunkt (hvis han har kongen fjerde) godt ha for eksempel damen dobbel i ruter, og i så fall må øst hoppe på med kongen for å få for den! La oss si spillet så slik ut:

På liten ruter fra nord må med slik sits øst ta for kongen, hvis ikke forærer han syd ett ekstra stikk. Men siden syd altså hadde knekten tredje i ruter ville det kostet ett stikk å stikke opp med ruter konge, for esset feller i så fall senere vest sin dame dobbel. Slik det satt hadde heller ikke øst kongen fjerde i ruter som ville gitt han et problem, og forsøket på å få tak i ett ekstra stikk på den måten falt i fisk.