I år som i fjor ble det norsk seier i Young Chelsea Women Swiss Teams med nesten samme lag begge årene (i fjor spilte Lisbeth Glærum på vinnerlaget). På vinnerklaget i helgen spilte denne gjengen:

Vinnerlaget i 2022: F.v. Ingunn Uran, Ann-Mari Mirkovic Juvik, Maja Rom Anjer og Stine Holmøy

Det var flere norske lag som hadde tatt turen til London, og de plasserte seg stort sett bra. Hele resultatlisten ser du her.

Her er et spill hvor Ingunn og Ann-Mari fant frem til en god lilleslem:

Hvis en får melde i fred er det kanskje lettere å finne frem til slem i kløver, men øst var med med og forstyrret med majorfargene. Det norske paret fant likevel den gode kontrakten 6 kløver som ikke ble ikke meldt ved mange bord. Pluss 1390 ga gevinstspill i kampen da slemmen ikke ble meldt av motstanderlaget.

Som du ser forteller analyseverktøyet at det faktisk står det i 7 kløver. Men som jeg har tidligere påpekt, de analysene er ikke praktisk bridge, men med åpne kort. Ofte er maks antall stikk avhengig av snill sits, og kanskje en spilleføring helt mot oddsen også, fordi en vet kortene - det er kort og godt "double dummy" (åpne kort). Disse analysene er altså ikke som enkelte later til å tro, "det vi bør melde og spille hvis vi spiller godt" - langt i fra!

I teorien er stamp i 7 hjerter av Ø/V "Optimum", står det, altså N/S + 2000. Computeren hevder altså at det med åpne kort står i 7 kløver (+2190) uansett utspill og motspill. 

Er storeslem i kløver bra i det hele tatt?

Nei. 

Med hjerter eller spar ut fyker dog tretten stikk hjem ganske greit i kløverkontrakt. Da kan tre spar stjeles hos nord, en spar kan kastes på den andre hjerterhonnøren. Men som du ser, å stjele tre spar går bra fordi vest ikke har høyere trumf enn bordets åtter! Idet den andre og tredje sparstjelingen tas blir vest sittende i mellom med 6-3 i trumf foran nords 8-5!

I lilleslem tåles dog en taper som det ville blitt om vest hadde hatt kløver knekt, men det kan vel bli bet i 6 kløver noen ganger med litt annen sits.

Og siden det altså må stjeles tre spar, hva skjer da om vest spiller ut trumf? Da kan det selvsagt ikke stjeles tre spar lenger med kun to gjenværende trumf hos nord. Men det står i tretten stikk likevel, står det, og de der computeranalysene tar ikke feil. Så hvordan skal det kunne gå til etter trumf ut mot den usannsynlige kontrakten 7 kløver?

Spillefører får fortsatt trumfet to spar hos nord også etter trumf ut, men med to gjenværende små spar hos syd ser det da ut til at hun blir hengende med en spar, kun den en spartaperen kan kastes på hjerter. Men det hjerteravkastet må som du skal få se ikke tas tidlig, for hvis en skal kunne få tretten stikk etter den starten (trumfutspill) må det sterkere lut til. Det må skvises!

Etter å ha trumfet to spar og spilt seg hjem i ruter har syd igjen trumf, de to sparene og den ene hjerteren. Hjerterfargen må ikke røres tidlig, for det er fargen som gir overgang til nord som er nødvendig for at skvisen skal fungere.

Trumfen spilles til bunns, og før den siste ser det slik ut:

Det har oppstått en klassisk situasjon for en dobbelskvis. Vest må holde ruteren, nords knekt er trusselen plassert bak henne. Øst må holde sparen sin, syds spar er trussel mot henne, også plassert bak øst. Hjerter er trussel mot begge, og det er overgang til nord i den fargen.

Kløver 9 spilles. Vest må holde ruter konge, og dermed må hun ned på dobbel hjerter. Da forsvinner ruter knekt fra nord, og det er øst sin tur å føle presset. Hun må holde spar for at syd ikke skal få sparstikk, og dermed må også øst ned på kun dobbel hjerter.

A-K-5 i hjerter tar de tre siste stikkene siden fargen nå sitter 2-2!

Så nei, det er ikke akkurat noen storeslem det der!

I motspill har vi bruk for signaler. Styrke og svakhetskast er ofte nødvendig. I noen spill er Lavinthal (fargeskiftsignal) løsningen. Dessuten er fordelingssignaler nyttig for å finne ut hvordan det ser ut med hensyn til fargelengder. 

Problemet med mange forskjellige signaler er at det kan fort bli galt om man forsøker å tilpasse signalbruken for mye til akkurat det spillet man spiller. Det kan ikke være styrke/svakhet en gang, Lavinthal en annen gang i en ganske lik situasjoner. Det må være klare avtaler om NÅR det går over fra hovedsignalet (styrke/svakhet) til Lavinthal, og når det er fordelingskast. Den der setningen: "Vi gir de signalene vi tror makker har behov for" har jeg personlig liten tro på. Det blir alt for ofte mistforståelser. Det skal mye til for at begge i makkerskapet skal kunne være helt på bølgelengde hvis det forsøkes å spille slik at betydningen av et signal skifter alt etter som. Det beste er at det er klare "kjøreregler", tror jeg.

Her er et spill fra en lagturnering i helgen hvor jeg tror motspillet klikket fordi det ble forsøkt å signalisere, men hvor det beste nok ville vært å spille kortene i normal rekkefølge i den fargen som bli spilt i det kritiske øyeblikket.

VEST

BLINDEMANN

                              SYD

                               MOTSPILLER (du)

Du sitter syd. Øst spiller 4 spar etter at han åpnet med 1 spar, du meldte inn 2 kløver, vest sa 4 kløver - Splinter (kortfarge) og øst avsluttet med 4 spar. Du spiller ut en stor kløver. Bordet har som du ser singleton kløver 4, og da er det vanlig i trumfkontrakt at makkers påkast er Lavinthal (fargeskift), høyt kort for høyeste rangerte sidefarge, lavt kort for den laveste rangerte.

Nord legger kløver 10. Så du bør skifte til hjerter. Men hvilken hjerter?

Hvis makker har hjerter konge ser du beten med ett kløverstikk, to hjerterstikk og en ruterstjeling. Men makker ser ikke nødvendigvis ruterstjelingen, han vet jo ikke at du er renons. 

Hvis nord har KJx(x) i hjerter kan du skifte til hjerter 2. Da kommer hjerter tilbake idet nord vinner med hjerter konge, og vi får tre hjerterstikk. Men om nord ikke har hjerter knekt er det viktig å få tatt to hjerterstikk og få fatt i ruterstjelingen. 

Du satser på at makker finner motspillet og ikke nødvendigvis har knekten i hjerter, og spiller derfor hjerter ess. Makker legger styrke, og du fortsetter med hjerter. Men hvilken hjerter?

Her er det fort gjort å på en måte falle i "Lavtinthal-fella" og tenke at makker må få signal om å spille ruter tilbake. Den fargen er lavere rangert enn hjerter. Kløver fra nord er utelukket. Omtrent sånn tenkte kanskje syd, men å forsøke slike perfekte måter å signalisere på er feil og blir for komplisert. Syd spilte etter hjerter ess toeren.  Slik så hele spillet ut:

Liten hjerter i skift i andre stikk ville fungert. Da vinner nord med kongen og spiller hjerter tilbake. N/S tar tre hjerterstikk og beter 4 spar selv uten ruter til stjeling. 

Idet syd skiftet til hjerter ess og mer hjerter som nord stakk med hjerter konge hadde forsvaret tre stikk. Bør nord finne ruterskiftet nå?

Ja, motspillet bør vel finnes. Men nord fikk det om bakfoten og tenkte noe sånt som at makker kan ikke ha A102 i hjerter, for da ville tieren blitt spilt i fargens andre runde. Derfor var det like sannsynlig at syd kunne ha A-2 dobbel i hjerter som at han var renons i ruter. Nord spilte derfor hjerter tilbake i håp om at syd kunne stjele, men da sto resten og utgangen føk hjem

Det er klart at å spillet esset etterfulgt av tieren er normal rekkefølge med trekorts farge (hvis esset spilles først). Det er også klart at esset fulgt av tieren kan være A-10 dobbel noen ganger, men det behøver ikke være det. Esset fulgt av tieren kan imidlertid IKKE være A-10-2 tenkte nok nord som mange likevel vil si burde funnet det vinnende motspillet. Jeg synes dog syd bør være med på å dele denne fadesen fordi han gjorde det klønete. Dette er det kanskje enkelte som er uenig i, og du kan jo kanskje gå en runde med din faste makker og diskutere hvordan dere gjør det i slike situasjoner.