LOGIKK I MOTSPILL

Torsdag spilte vi den første utslagskampen (Round of 16) i den australske lagturneringen NOT (National Open Teams). Da kom en klassisk motspillsituasjon hvor mange sov et øyeblikk, og derfor bommet. Det handler mest om logikk.

Hva har den skjulte hånden?

Giver Nord. Nord/Syd i sonen

                                              Motspiller

Etter pass fra nord og 1 ruter fra øst svarte vest 1 hjerter. Øst hoppet til 3NT. Det betyr selvsagt for de fleste en sterk hånd. Men med for eksempel 18-19 balanserte sies 2NT. Så det er en vanlig definisjon at 3NT gjenmelding innebærer en meget sterk hånd med en god, lang farge (her ruter).

Syd spiller ut en liten kløver mot 3NT. Det spiller egentlig liten rolle hva slags utspill dere bruker. Spillefører legger kløver 7. Hva nå?

Tieren kan jo være et godt kort å legge om makker har spilt ut fra en lang farge med knekten, vi fisker opp damen. Er det noe poeng i å legge kongen?

Hvis makker har spilt ut fra A-J i kløver spiller det ingen rolle om du legger tieren eller kongen. Men det er en annen logisk grunn til at kongen er det riktige kortet!

Løsningen på problemet er å ikke tenke bare på hva makker han ha, men hva spillefører kan ha som gjør at han legger liten fra blindemann. Det finnes ingen spillere som ikke vil forsøke damen i en sånn situasjon (damen dobbel på bordet) om de har for eksempel esset tynt dobbel, eller esset tynt tredje på hånden. Følgelig har ikke øst esset!

Hvis spillefører har knekten tredje på hånden legges liten fra bordet for å sikre seg en stopper. I så fall spiller det ingen rolle om du legger tieren eller kongen. Men han kan jo ha knekten dobbel noen ganger!

Derfor må du hoppe på med kongen for å unngå et grusomt resultat på spillet om det sitter som det gjorde i går:

Ved mange bord sov nord i timen og la kløver 10. Da vant øst for kløver knekt og tok raskt elleve stikk.

Det som tenkte logisk, og/eller har lært/sett denne varianten tidligere la kongen. Da ble det raskt fem kløverstikk til forsvaret, pluss tre hjerterstikk og hele fire bet i stedet for at spillefører vinner to overstikk!

Litt nostalgi

Dette motspillspoenget har selvsagt dukket opp i ulike forkledninger ganger opp gjennom årene. Og det ville vært pinlig om jeg hadde bommet på dette, for denne varianten fikk jeg lært meg «the hard way» ved å gjøre feil med akkurat samme fargekombinasjon for nesten femti år siden.

På 70-tallet begynte jeg sammen med Bjørn Aa å spille turneringbridge. Bjørns bror Terje er kanskje for mange mer kjent med mange internasjonale og nasjonale titler. Bjørn var imidlertid i mange år også en av de absolutte toppspillerne i Norge og er bla. gullvinner i NM for lag.

Da Bjørn og jeg deltok i en av våre aller første turneringer spilte vi i en runde mot en av de virkelige gode kortspillerne i Trondheim på den tiden, luringen Harry Torp. Da kom akkurat denne fargekombinasjonen. Bjørn spilte ut liten mot 3NT, og Harry la liten fra damen dobbel hos blindemann. Vi hadde på det tidspunktet lært bitte litt bridge, og forstått det med finesser. Også at det går an å ta en finesse i motspill hadde vi fått med oss. Så her så det fint ut å legge tieren, tenkte jeg, vi tar finessen over blindemanns dame. Men Harry vant med knekten over min tier. Å gå opp med kongen ville ført til fem raske motspillstikk og en bet, men da Harry vant med knekten og tok en haug med stikk stod kontrakten. Vi forsaket oss sikkert også så han endte opp med mange overstikk og en bunn for oss.

Vi forstod at noe hadde gått galt, men var ikke helt sikre på hvordan eller hvorfor jeg skulle klart det motspillet. Bjørn kunne jo ha hatt bare knekten slik at tieren er riktig kort?

Etter runden kom Harry bort til meg og forklarte: «I motspill bør du ofte spørre deg: HVA HAR SPILLERFØRER, den skjulte hånden? Og i dette tilfellet, hvis spillefører har for eksempel Ax, eller Axx, hva tror du han da ville lagt fra bordet i stikk en?».

Jepp, helt logisk. Og dette er en nyttig måte å tenke på i mange motspill.