Å utvikle bridgen sin slik at kontrakter kan spilles skikkelig godt handler litt om talent, endel om å lære seg teknikk, en god del om logikk, men også veldig mye om å gjøre det enkelt for seg selv.

Et viktig poeng er kunne (forsøke å) plassere kortene hos motparten. Det handler om å danne seg et bilde av hele kortsitsen. Andre ganger blir det, om man følger godt med ganske åpne kort! Som oftest er det som skal til at man klarer å se for seg noen alternative sitser, og så satse på den riktige. Det kan også godt være at av de aktuelle sitsene så er det bare en som kan føre til suksess.

Ledige plasser (vacant spaces)

For å kunne danne seg et slikt bilde av kortsitsen må det telles, og man må bruke den tilgjengelige informasjonen. Et poeng er ofte å se på hvor mange såkalte ledige plasser den enkelte motspilleren har. Hvis en motspiller allerede har vist en haug med kort (for eksempel han har sperremeldig og vist mange kort i en farge) så har den andre motspilleren flere ledige plasser. Og har han det er han favoritt til å ha lengde i de andre fargene, og da er han også favoritt til å ha et bestemt kort du kanskje leter etter. Slikt er brikker i det å danne et sannsynlig bilde av kortsitsen. I tillegg til å peile inn fordelingen kommer det med å telle de uteværende honnørpoengene. Hvis motstander passet i åpning og gjennom spillet allerede har vist 11 hp er det ikke han du skal ta finesse gjennom hvis du må gjette en dames plassering!

Telling

Noen finner det vanskelig å holde styr på alt dette, og spesielt å telle finner mange spillere vanskelig. Det er antagelig fordi de teller for komplisert. Til og med mange erfarne spillere har en telle-teknikk som er undøvendig krevende. De teller de kortene som går (4+4 osv), legger de sammen med hvor mange kort som er igjen i fargen og trekker det fra tretten. Helt unødvendig! En mye enklere metode er å kun telle motpartens kort i en bestemt farge. Hvis du og blindemann for eksempel rår over syv kort i en farge, tell underveis de uteværende seks, og kun de! Hvis du etter to runder av fargen har sett at begge har fulgt to ganger er det kun to kort igjen, og følger begge en gang til er alle seks uteværende kort gått. Tell kun motpartens kort i fargen. For å gjøre det slik må du alltid fastslå hvor mange kort motparten har i en farge du begynner å spille på den.

Selv om man ofte har en umiddelbar ide om hvordan det sitter kan det forandre seg. Det er viktig å ikke låse seg på den første tanken, men følge med slik at du av og til faktisk kan innse at det faktisk sitter helt annerledes enn det du trodde da blindemann kom ned.

Her er et par eksempler på hvordan telle og tenke. Først kun en veldig enkel fargekombinasjon:

Her har motparten seks kort i hjerter. Hvis du ikke hadde hatt tieren hos nord ville kun fargen fordelt 3-3 vært muligheten for å oppnå fire stikk. Siden tieren er på plass er det mye større sjanse for fire stikk, men det kan også føre til et valg. Vanlig teknikk med en slik farge er å starte med en honnør fra nord, så spille liten til syds honnør. Hvis knekten hadde vært dobbel ville den kommet på andre gang, og nords to siste kort i fargen ville vært sikre stikk. Og hvis øst hadde hatt singel hjerter ville du oppdaget det, og du hadde hatt en markert finesse over vest. Men ofte vil begge følge med små kort to ganger, og du vet det er igjen to kort i fargen, knekten og en liten en. Du spiller så i fargens tredje runde liten mot Q-10, og la oss si vest følger med den gjenværende lille hjerteren. Da har du valget, finesse med tieren (riktig hvis vest hadde hatt knekten fjerde fra start), eller toppe og håpe knekten faller hos øst (riktig hvis fargen satt 3-3 fra start med knekten hos øst). Et sånt valg kan være rett og slett det – et valg – og det er ganske marginalt hva det skal satses på. Men ofte har du gjennom spillet fått en viss peiling på om vest eller øst har flest ledige plasser. Med slik informasjon kan enten finessen være opplagt største sjanse (hvis vest har flest ledige plasser), eller å toppe klart beste sjanse (hvis øst har flest ledige plasser). Men noen ganger har du gjennom spillets gang fått så god peiling på sitsen at du er sikker på hva du skal gjøre, du har full telling! Det avhenger av at du har fulgt med og talt opp fordelingen i de andre fargene.

Bruk den tilgjengelige informasjonen. Det gir allerede i starten av spillet en pekepinn for hvordan kritiske valg skal tas. Men som sagt, det tilsynelatende opplagte bildet kan forandre seg! Her er et godt eksempel:

                                                               
Syd er i 4 spar etter at vest startet meldingene med svake 2 hjerter, og vest spiller ut hjerter konge. Dette er et hverdagsspill, og i lagkamp ville det gått fort i glemmeboken, kontrakten kan jo ikke gå bet. Du må tape til spar ess og de vil også få ett stikk i hjerter. Det ser ut som resten står, men det kan jo av og til bli en kløvertaper. I parturnering er det viktig å sikre seg de elleve stikkene selv om kløver knekt sitter fjerde. Med en så fet kløverfarge er det alltid fire stikk om den sitter 3-2 eller knekten singel, og du kan om du gjetter på hvem som har fire kløver legge ned topphonnørene i riktig rekkefølge og og oppdage hvem som har fire, og så eventuelt ta en markert finesse over han som hadde knekten fjerde fra start. Hvis du tror vest har fire spilles etter uttrumfing kløver ess fulgt av liten til kongen, og 4-1 sitsen med fire hos vest oppdages kanskje. Hvis du derimot tror øst er den som eventuelt har fire spilles esset fulgt av damen, og fire hos øst kan oppdages, hvoretter en markert finesse tas over han.

Hvem tror du i dette tilfellet har fire kløver hvis fargen sitter 4-1?

Umiddelbart er øst favoritt til å ha kløverlengden om noen har kløverlengde, da. Vest har nemlig vist seks hjerter og øst har bare tre. Øst har tre ledige plasser mer enn vest for å kunne ha kort i de andre fargene. Men det behøver jo ikke være slik at øst har kløverlengde!

Du vinner den utspilte hjerteren med esset og spiller trumf. Øst vinner med spar ess og spiller hjerter til vest. Han skifter så til ruter 10 som syd tar seg av. Så trumf, og det viser seg at øst hadde tre trumf fra start, mens øst hadde bare en. Nå begynner det faktisk å jevne seg ut med hensyn til ledige plasser. Vest har vist seks hjerter og en spar (syv kort), øst har vist tre kort i hver av majorfargene (seks kort). Bør du fortsatt satse på eventuell kløverlengde hos øst? Vel, det haster ikke! Kanskje kan vi finne ut mer om fordelingen? Etter å ha tatt ut øst sine trumf tar du av deg de to ruterhonnørene. Så spilles kløver til honnør hos nord fulgt av nords tredje ruteren til stjeling. Det gir ikke noe ekstra stikk, men det gjøres for om mulig å få mer informasjon. Noen ganger er du heldig og får akkurat den informasjonen du behøver. I dette spillet var det slik at vest ikke hadde flere ruter tredje gang! Dermed er det kun han som kan ha fire kløver. Han har garantert fire om han startet med seks hjerter (1+6+2+4), noe som er veldig sannsynlig. Hvis vest mot formodning har syv hjerter har han tre kløver og alt dette var unødvendig, kløveren satt 3-2 fra start. Det som er helt sikkert nå er at øst ikke kan ha hatt fire kløver fra start. Du har sikkert spill og spiller kløver konge fra syd i fargens andre runde. Da får du bekreftet det du egentlig allerede vet, at øst da ikke har flere kløver. Slik så hele spillet ut:

Du avslutter med en markert finesse over vests kløver knekt – elleve stikk. Det som fra start så ut som et kjedelig spill, og hvor vi trodde den som eventuelt kunne ha kløverlengde var øst, forandret seg til det motsatte.

Dette var selvsagt ikke noe spektakulært spill, men måten å resonnere på er her det viktige. Da spillet forekom ga det et kjempespill for de som spilte 4 spar med elleve stikk, og godt under middels for de som låste seg på den første tanken, at øst trolig var den som kunne ha kløverlengde, og dermed unødvendig fikk en kløvertaper.

Som sagt mange ganger før, fine bridgespill forekommer ikke bare i viktige kamper og store mesterskap. Derfor gjentas min oppfordring om å sende inn fine spill og/eller gode bridgehistorier fra all slags bridge. Kanskje fra en klubbkveld, fra en lokal turnering, eller for den saks skyld noe som skjedde under kosebridge på hytta eller i lunsjpausen (e-post: bridgegeo@gmail.com).'

I dette spillet var nybakt vinner av NM for par, Øyvind Saur i hovedrollen. Det forekom under spilling online, i langt mindre høytidelige former enn den nevnte parfinalen.

Saur var i 4 spar som syd. Det ser unektelig ut som om det er to hjertertapere, en rutertaper og en sikker trumftaper slik det sitter. Men det ble det ikke...

En liten kløver kom ut til syd. Ruter til kongen vant neste stikk, og da fulgte liten ruter fra nord. Nå la øst liten, og da krevde åtteren vests ess. Det ville vært bedre motspill av øst å legge i en stor ruter. Da vil fortsatt en meget interressant utvikling skje, men de variantene kan du få pusle litt med selv. Den enkleste måten å bete 4 spar på er å spille ut hjerter til esset og mer hjerter. Da får forsvaret tak i to stikk i den fargen samt ruter ess, og spillefører har ingen mulighet til å få til noe lignende som du her skal få se skjedde. Etter ruter til kongen gikk det altså ruter til åtteren og esset. Vest skiftet til hjerter til østs ess. Derfra kom kløver til syds andre honnør. Saur tok for ruter dame og kastet en hjerter fra nord. Så den fjerde ruteren. Vest kastet en kløver og nord kunnes trumfe. Så ble nords tredje kløver trumfet hos syd, og dette var igjen:

Nå fridde spillefører seg med hjerter. VOILA!

Forsvaret hadde tre stikk, men det tilsynelatende sikre trumfstikket de satt på ble i denne situasjonen til ingenting. Hvis vest spiller sin siste kløver blir østs trumf ødelagt. Det beste han i så fall kan gjøre er å sette i trumfknekten, men da trumfer syd over og tar finesse over vests dame. Null trumftaper. Hvis vest i stedet spiller liten trumf blir det enkelt, da går østs knekt på draget etter liten fra nord, også null trumftaper. Det beste motspillet vest kan finne på i diagramsituasjonen er å vri til spar dame. Da må syd gjette, enten spille på at vest startet med D-kn (det går galt), eller spille på fordelte honnører. Gjør han det sistnevnte stikker han vests dame med nords ess og tar finesse over østs knekt. 

Bærre lekkert! 

Hva man skal putte på systemkortet bør ikke gjøres bare ved å følge strømmen og la seg friste til å fylle på med populære og kjente navn. De som tror at å gjøre det i seg selv vil gi flere poeng tar feil. Systemet må henge sammen. Viktigere enn HVA man bruker er HVORDAN man bruker det, og at du forstår det.

Å ha verktøy for å løse viktige og frekvente meldesituasjoner er selvsagt et stort pluss. Det er mye å velge mellom. Mitt råd i så måte er å ikke fylle opp med alt for mye. Det er god grunn til å hevde at det relativt enkle har mye for seg. Det viktigste er at både du og makker vet hva som foregår og at dere har varianter som virkelig kan hjelpe dere. Det behøver ikke være så sofistikert! Hvis man ikke spiller altfor komplisert blir det lettere å spille lett og ledig, uten å bruke alt for mye energi i meldedelen. Dermed har du nok energi til å kunne fokusere på spill og motspill som tross alt til syvende og sist avgjør hvor poengene havner!

I systemfloaren er dog noen varianter bedre enn andre. Så hva skal man velge? Mange faste makkerpar vil hevde at akkurat det de spiller med er best. Det er forståelig. De har blitt komfortable med sine egne varianter, og det fungerer for dem. Det er ikke sikkert du bør tro på dem likevel. Alle konvensjoner har sine fordeler, men også sine ulemper. Dessuten er det slik at når du innfører en ny variant så påvirker den ofte noe annet i systemet som du kanskje mister dekning for, eller må finne en annen løsning for. Å bygge system er en møysommelig prosess.

Generelt blir mitt råd å tenke gjennom hva konvensjonene man vurderer å bruke er til for. Hva dekker varianten? Hvor frekvent er det sammenlignet med om dere heller bruker en annen betydning i den meldesitasjonen? Å forstå hvorfor vi har en bestemt konvensjon på repertoaret, hvordan og med hvilke kort den bør benyttes (og ikke benyttes) er nødvendig. Og å spørre seg slike spørsmål før man setter i gang å bruke nye ting er lurt, for med forståelse vil også variantene bli lettere å huske.

Men som allerede sagt, noe er bedre enn andre ting. Her i bloggen kommer jeg av og til å skrive om systemvarianter jeg liker spesielt godt. For et par år siden begynte jeg å bruke en konvensjon jeg finner veldig nyttig. Innføringen av den skjedde fordi makker og jeg "the hard way" hadde lært at slik vi før spilte ble det en del dårlige spill. Og den måten vi før spilte på i denne sammenhengen er trolig slik veldig mange andre spiller!

Motparten melder inn over vår 1NT

Det vanligste er å ha (omtrent) disse reglene:

Hvis motpartens innmelding er kunstig (f.eks. 2 kløver som begge major): Dobling er styrkevisende.

Hvis innmeldingen er naturlig (eller semi-naturlig, dvs. viser den meldte fargen pluss en annen): Dobling er negativ ("take-out"), fokus på umeldt major.

Ganske standard er at 2 grand er Lebensohl, dvs. 2 grand fra svarhånden over innmeldingen ber grandåpneren si 3 kløver. Det brukes først og fremst med langfarge og kort vi kun har tenkt å være med en gang (fight). Det er vanlig å bruke Lebensohl kombinert med at 3 i farge direkte (spesielt 3 i major) er naturlig og krav, minst femkorts farge.

En har bruk for en måte å vise de håndtypene. Hvis svarhånden har femkorts major og gode nok kort til utgang må han ha mulighet til å kunne finne ut om 3 grand er kontrakten, eller om vi har minst 5-3 tilpasning i majorfargen og bør spille utgang med den som trumf.

Problemet er:at idet svarhånden melder 3M som naturlig, krav vil en eventuell utgang i den majorfargen ofte bli spilt fra feil side. Her er et godt eksempel fra en turnering jeg deltok i, og hvor jeg og makker trynet.

Etter standard (gammeldagse?) metoder melder nord 3 hjerter - naturlig og krav. Det kan være et alternativ å bestemme seg for 4 hjerter, men det kan godt bli helt feil da 3 grand kan være beste sluttkontrakt. Å doble negativt kan også føre frem, men makker vil neppe melde hjerter uten at han har firekorts farge, og vi risikerer dermed å ikke finne 5-3 tilpasningen. Å melde 3 spar for å spørre om sparstopper er også en mulighet. Men da finner vi heller ikke ut om det er hjerterkontrakt vi skal spille, og det kan godt være tilfelle selv om makker har sparstopper. N/S sine kort kan for eksempel se slik ut:

Her (slik kortene faktisk så ut da spillet forekom) er 4 hjerter spilt av syd en overlegen kontrakt. Selv meldte jeg 3 hjerter, og makker løftet til 4 hjerter. Kontrakten var kommet på feil hånd.

N/S sine kort kunne også ha sett slik ut:

I dette tilfellet er 3 grand riktig kontrakt.

Slik så hele given ut da spillet forekom:

Merk at 3 grand er dømt hvis det kommer kløver ut, og kontrakten går fort bet også etter sparutspill siden ruterfinessen går galt. I 4 hjerter spilt av nord (slik jeg ble nødt til) blir det raskt bet. Øst spiller ut spar, vest tar to sparstikk og gir makkeren en stjeling. Det er tre stikk til forsvaret, og vest må senere få for ruter konge - betestikket. I 4 hjerter spilt av syd går det bedre. Om vest spiller ut spar ess og mer spar kan øst stjele. Men senere får forsvaret kun for ruter konge. Hvis vest ikke spiller ut spar blir det mer interessant. Spillefører har flere måter for å få til et innspill mot vest. For eksempel, etter å ha tatt en ruterfinesse som ryker, kan spillefører ta stikkene sine og stjele to kløver for deretter å spille inn vest idet han kun har igjen spar, og da må syd få seg sparstikk.

Vi skulle så gjerne ha spilt 4 hjerter hos syd!

Løsningen på dette problemet er å endre systemet sitt etter innmelding mot vår 1 grand. Nedenunder skal du få et forslag til hvordan man kan definere systemet i disse situasjonene.

Overføringer

Å bruke overføringer i ulike situasjoner er nyttig. Overføringer som svar på 1 kløveråpning har fått en voldsom popularitet, og det er bra. Jeg har likevel lenge hevdet at overføringer i mange andre meldesituasjoner (foruten direkte over grandåpninger) har mer for seg enn kløverføringene.

Den meldesituasjonen vi idag tar for oss er en slik situasjon. Løsningen ligger i å bruke en kombinasjon av overføringer og Lebensohl. Noen kaller konvensjonen Rubensohl, men glem navnet, lær heller hvordan det fungerer!

Det er irriterende at en enkel innmelding 2 hjerter eller 2 spar skal ødelegge det gode systemet vi ville hatt til rådighet om det ikke hadde kommet innmelding. Men det kan vi gjøre noe med! En bra måte å gjøre dette på er slik:

La oss si innmeldingen var 2 spar.

2NT ber åpneren si 3 kløver (Lebensohl). Svarhånda har normalt en lang kløverfarge som han vil konkurrere med. Han kan også ha en lang ruterfarge, men da korrigerer han til 3 ruter over grandåpnerens 3 kløver og sier dermed at vi skal spille der.

Dobler: med firekorts farge i motsatt major og brukbare verdier dobler svarhånden. Det kan han gjøre med sterke kort, eller med kort han bare ønsker å være med. Over innmeldingen 2 spar bør dobler vise invittverdier, for åpneren må få lov til å hoppe til 4 hjerter med maks. Over innmelding 2 hjerter kan svarhånden doble med litt mindre da det er mer rom, åpneren kan si 2 spar eller hoppe til 3 spar med maks, og vi kan stoppe på to-trinnet.

3 kløver er overføring til ruter, minst invitt til utgang.

3 ruter er overføring til hjerter, minst invitt til utgang.

At overføringene er minst invitt til utgang gjør det hele fleksibelt. Vi har dermed en bra løsning med invitthender, og svarhånden kan også melde slik med knallsterke kort (slemambisjoner), eller med vanlige utgangskort for å finne riktig utgang. Siden meldingen er minst invitt må grandåpneren ta ansvar og vise det om han har tillegg, for eks. melde 3 grand eller 4 hjerter om det var 3 ruter (overføring til hjerter) svarhånden meldte. Med minimum lystrer grandåpneren og simpelthen melder den fargen svarhånden overførte til, og vi kan spille der hvis svarhånden har kun invittverdier. 

Etter å ha lest dette er det naturlig å spørre seg: "hva gjør jeg hvis jeg kun ønsker å spørre om stopper (hvis du ikke har firekorts i motsatt major, men kort gode nok til utgang)?" Hva betyr det hvis svarhånden overfører rett inn i motpartens farge?

Å overføre til den fargen motparten meldte inn kan simpelthen ikke vise femkorts farge der. Det vi bruker den meldingen til er derfor nettopp spørsmål om stopper uten firekorts i den umeldte majorfargen (ville doblet først med det). Dette kan kanskje være en liten "memory trap", det kan virke så "naturlig" rett og slett å overmelde motpartens farge hvis man ønsker å spørre om stopper. Men den "memory trap'en" overkommer du ved å lære deg, og forstå hvorfor konvensjonen er bygget opp som den er.

Huskeregelen er det med 2NT (Lebensohl) og at alle meldinger fra og med 3 kløver er overføringer!

Oppsummering:

Dobler = firekorts major

2NT = Lebensohl, dvs. åpner skal si 3 kløver

3 kløver eller høyere = overføring, minst invitt til utgang

Overføring inn i motpartens farge.= spørsmål om stopper 

Eksempler på svarhender

Nord sitter med:

Meld 2 NT. Makker må si 3 kløver, og der spiller vi.

Dobler. Samme hva grandåpneren melder er du "happy". Hvis han hopper til 4 hjerter har du tro på at det kan stå.

Pass. Det kan hende vi har noe å gjøre på tre-trinnet, men det er ingen garanti for det. Det er lov å gi opp av og til, og du blir ikke særlig glad om makker sier 4 hjerter over en eventuell dobling fra deg.

Dobler. I neste melderunde (medmindre makker melder 4 hjerter eller 3 grand) kan du si 3 spar - velg utgang (spør om sparstopper og sier du har til utgang, men vet ikke hvor).

Meld 3 ruter- overføring. Det viser hjerter (5+) og er minst invitt til utgang. Makker bestemmer.

Meld 3 ruter - overføring. Det viser hjerterfargen din (minst invitt), og om makker slår av med 3 hjerter forslår du 3 grand. Makker bestemmer.

Meld 3 ruter - overføring og minst invitt. Hvis makker slår av med 3 hjerter sier du 3 spar som ber makker velge utgang.

Meld 3 ruter. I neste runde kan du melde 4 kløver - naturlig (sleminvitt).

Meld 3 hjerter. Det er overføring rett inn i motpartens farge, og det bruker vi som spørsmål om stopper (= har til utgang, men vet ikke hvor).

Det er helt sikkert mange andre måter å løse denne meldesituasjonen på (og her vil sikkert mange si "det er mye bedre sånn som makker og jeg spiller det"). Men den beskrevne metoden er i alle fall fleksibel, og den dekker både invitt- og sterkere hender. Den løser det med 3 grand eller 4 i major. Vi får utgang på riktig hånd, samt at vi har en løsning for firekorts i umeldt major.

Vi har et fått oss et redskap som normalt vil fungere godt og som oftest vil hjelpe oss til riktig kontrakt, og på riktig hånd. I det lange løp vil denne konvensjonen garantert gi deg noen fine ekstra poeng som mange andre i salen ikke får tak i. Jeg har i alle fall allerede fått meg noen gode spill ved å bruke det slik!

Her er et spill fra turneringen på Jæren i helgen.

Da jeg ble fortalt om dette spillet fikk jeg det som et spørsmål: Ser du noen mulighet for å få kun elleve stikk i 3 kløver selv om spillefører ikke gjør noe dumt? Ved første øyekast ser det ut som det ganske enkelt står lilleslem i kløver (eller for å si det på en annen måte, det er tolv stikk i kløverkontrakt) fordi ruteren sitter så veldig snilt. Det blir kun en rutertaper, og det er sterke nok mellomkort til at fargen gir tre stikk siden øst har Q-9 dobbel. Syds fjerde ruter gir avkast for en spar hos nord, og syds tredje spar kan trumfes hos nord. 

Er det mulig å få kun elleve stikk med en normal spillføring?

Jeg fikk spørsmålet klokken 7 på morran, og det får være unnskyldningen for at jeg bare ba om forklaring på "problemet" og ikke så løsningen. For det kreative motspillet som skal til er av en type jeg elsker og har skrevet spaltemetre om tidligere.

Kristoffer Hegge på østs plass kjente igjen varianten ved bordet. Idet spillefører trakk ruter 2 fra nord la han damen! Dermed, med J-8 igjen mot 10-7-3 etter at det hadde gått liten, dame, konge, ess, trodde selvsagt spillefører at damen var singel fra start, og at vest satt igjen med resten av ruterne. Derfor tok han den "markerte" finessen med nords åtter etter å ha tapt til esset tidligere. Vest vant stikket med nieren - to rutertapere!

Søtt?

I kretsmesterskapet for lag på Romerike fikk vi en av årets klareste turneringsseiere. Norrøna 2 vant med mer enn 26 VP!

På vinnerlaget spilte Per Ove Grime, Cato Sundeng, Svein Arild Naas Olsen, Lars Øyvind Allard og Jan Gunnar Kristensen. Her er link til resultatlisten, butler og spillstensiler:

http://bridge.no/var/ruter/html/0300/2016-10-08.htm

NÆRBØGIGANTEN

Den flotte dameinnsatsen i Wroclaw forleden ble fulgt opp i Nærbøgiganten, en parturnering over to dager for 32 par i helgen. Gunn Tove Vist og Torild Heskje vant foran en rekke sterke par.  

Solid bridge ga seier til Gunn Tove og Torild

De tre beste:

1. Gunn Tove Vist - Torild Heskje, Klepp BK                 58,72 %

2. Erik Eilassen - Jan Erik Olsen Stavanger/Klepp       57,83 %

3. Thorleif Skimmeland - Are Nesdal, Stavanger          57,29%

Gunn Tove fortalte meg det ikke var mye så hokus-pokus fra paret i helgen, mest solid og stødig spilling. Her fikk de imidlertid litt hjelp av systemet, og litt av motspilleren på østs plass. 

Damene meldte 1 kløver (syd) - 1NT. Det var en liten systemgevinst. Siden de spiller med såkalte kløverføringer kan de si 1NT med disse nord-kortene, det viser 11-12 balanserte. Med hjerter eller spar melder de 1 ruter og 1 hjerter, så 1 spar er ledig til å vise 6-9 NT (eller ruterfarge). Dermed får de granden på åpnerens hånd når svarer har 6-9, og de slipper å komme for høyt når svarer har 11-12 og åpner helt minimum. Her var det viktig å stoppe lavt siden det ikke en gang står 1 grand! Øst spilte hjerter ut til knekten og kongen. Da hadde forsvaret etablert fire hjerterstikk som sammen med A-K i ruter og kløver konge gir en bet. Men da det ble spilt ruter mot J-9 la øst liten, og dett var dett. Spillefører hadde 4+1+1+1= 7 stikk. Pluss 90 ga ingen kallasscore, for enkelte spilte litt ut kløver eller ruter, og da stod 1NT, og noen fikk til og med åtte stikk. Men poengene fra 10-20% opp til litt over middels er like viktige som de fra 60% til topp!

Siden vedkommende som feilet på østs plass har blitt mobbet i årevis på NBF sin blogg skal jeg være snill og ikke nevne navn. Men det var i hvertfall ikke Mona Lindstrøm som gjorde feilen, for hun sitter vest når hun spiller med Geir Brekka... 

Her er link til hele resultatlisten og spillestensiler osv.: 

http://bridge.no/var/ruter/html/1258/2016-10-08-09.htm

RONDANECUPEN, LAG

I søndagens lagturnering på Otta deltok 21 lag. Det ble en klar seier til et lag bestående av Kjell Gaute Furyn, Frode Sandum, Bård Kåre Græsli og Over Andersbakken. 

Resultater, spillstensiler og butler finner du her:

http://bridge.no/var/ruter/html/0535/rondanecupenlag-722731007.htm

Rondanecupen - par

På Otta var det Rondanecup i helgen, og lørdag var det parturnering for 39 par.

De tre beste ble:

1. Ole Arild Berset-Bjørn Olav Ekren, Sunndalsøra 58,1%

2. Jo-Arne Ovesen-Siv Thoresen, Ski 56,0%

3. Even Morken-Lars Arthur Johansen, Ringebu/Fåvang-Rognan 55,6%

Parvinnerne på Otta, BOEK og Ole

Link til resultater og spillstensiler: http://www.bridge.no/var/ruter/html/0535/2016-10-08.htm

Ganske tidlig i turneringen kom et spill hvor det var det meldeteknikken som ble satt på prøve. Men spillet viser også at det er forskjell på teori og praksis.

Det er lett å se at storeslem er nedlegg i dette spillet hvis man ser alle kortene. Det er tretten enkle stikk, og i parturnering er 7 grand tingen. Hvordan melde det? Med slike metoder som mange norske par bruker bør det faktisk være ganske greit å finne ut «alt» og konkludere med at det er tretten stikk fra taket. På Otta var flere par kun i utgang, endel i lilleslem, og omtrent halvparten av N/S-parene meldte storeslem. Kun to av dem var i 7 grand og delte toppen N/S. Det er dog en forklaring på hvorfor det ble vanskelig å finne frem. Men først et forslag til hvordan kortene kan meldes etter "vanlige", norske metoder, om man får melde i fred.

Nord viser 12-14 grand, og syd krever til utgang med 2 ruter. Idet nord viser fire hjerter støtter syd til 3 hjerter som er en bedre melding enn 4 ruter (Splinter) med slike kort som dette. Syd bør være den som tar kommandoen her. Han ønsker å få vite om nøkkelkort hos nord og bør ikke med disse kortene la nord bli den som skal vurdere. På Key-Card Blackwood får syd vite om de to essene og trumf dame, og det eneste han da trenger for storeslem er kløver- eller ruter konge hos nord. Det kan stå 7 hjerter uten det, om nord har slik fordeling at sparfargen gir nok avkast. Men det er ikke så lett å finne ut. Hvis nord har en minorkonge er det trygt å melde 7. Hva 5NT betyr er avtalespørsmål, men i moderne bridge bruker de fleste det slik: 5NT viser at alle nøkkelkortene er på plass, og det er storeslemsinvitt. Hvis den som svarer på det ikke har noe spesielt skal han likevel vise en konge på veien til lilleslem om han har det (viser spesifikke konger, ikke antall konger). Idet nord viser ruter konge kan syd telle tretten stikk, 5+5+2+1.

Alternativ kunne syd hoppet til 3H over 1NT, noen bruker det som 5-5 og sterke kort. Da vil nord kontrollmelde 4 ruter (hjerterstøtte, 3 spar ville vist sparstøtte), og syd finner frem på samme måte via Key-Card BW.

Men som sagt, teori og praksis er to forskjellige ting. Ved bordet på Otta ble det ikke så enkelt for mange, for hele spillet så slik ut:

Merk at 7 hjerter spilt av syd kan betes med sparutspill som øst trumfer. Både 7 spar og 7 grand står alltid, og 7 hjerter er også trygt med den aktuelle sitsen hvis den spilles av nord. Dette er en ganske typisk situasjon; hvis øst har meldt kløver og N/S melder seg opp i 7 hjerter, skal han da doble for å få spar ut? Det er såkalt Ligthner-dobling, for å få annet utspill enn fargen han hadde meldt, her kløver. Gjør han det er det god sjanse for at makkeren finner spar ut. Men det behøver ikke bli vest som skal spille ut! For hva om motparten rømmer til 7 grand som står?

Over nords åpning knallet mange på østs plass til med en høy sperremelding i kløver. For å kunne gjøre det måtte Ø/V ha avtale på hva kløvermelding betyr mot for eksempel 1 kløver som viser 2+, eller 3+ kløver.

De som sperret med østs kort gjorde det betydelig vanskeligere for N/S å finne frem til storeslem.

Rondanecupen fortsetter søndag med lagturnering.

Toppspillere gjør også feil, noen ganger helt uforståelige feil. Men når gode spillere gjør noe som ser dumt ut for de som ser på (og som kanskje ser alle kortene) er det ofte en forklaring. Her et eksempel fra en finalekamp i en lagturnering, og spillet ble overført på BBO. Jeg tipper mange tilskuere var lett hoderystende da de så hva som skjedde.

Vest var ved begge bord i 4 spar og fikk hjerter konge i utspill. Om en ser kun på Ø/V sine kort er det en grei kontrakt å spille. Normalt står den enkelt om trumfen sitter 3-2, det blir som regel maks et par trumftapere og en hjertertaper. Hvis spar sitter 4-1 kan det også gå bra å vinne ti stikk om spillefører tipper riktig på hvem som eventuelt har lengden. Men så kommer tilleggsopplysningene.

Å bruke den informasjonen som er tilgjengelig er viktig. Ganske ofte er det nøkkelen til å finne riktig spilleplan. Her visste vest at nord hadde åpningskort (han hadde åpnet med 1 ruter), og syd hadde vist lang hjerterfarge og svake kort. Påvirker dette spilleplanen? Ja, siden syd har minst seks hjerter og nord bare to eller tre hjerter, er nord favoritt til å ha sparlengde. Ved begge bord vant spillefører med hjerter ess og spilte liten spar fra øst, og syd la toeren. Vest la spar 8 som nord stakk med knekten (kommer tilbake til den litt merkelige starten på trumfspillingen). Det kom liten hjerter fra nord til syds dame, og derfra kom kløver 8 til esset. Hva vet du nå? Hjerterspillet tyder på at hjerteren sitter 7-2 (kongen ut uten å ha damen er ofte fra dobbelton), men hjerter kan selvsagt fortsatt sitte 6-3. Sitter den 7-2 forsterkes sannsynligheten for at spar sitter 4-1.

Hvis nord startet med fire spar satt han opprinnelig med AJ103, og nå sitter han i så fall igjen med A-10-3. Vest spilte spar mot bordet og nord fulgte med spar 3. Det er to muligheter:

Spillefører har altså allerede spilt liten spar fra øst til åtteren og nords knekt (se nedenunder om hvorfor den starten nok var feil). Hva ville du satset på i denne situasjonen? Hvis 1) er den virkelige sitsen må det tas finesse med spar 7. Hvis det sitter som i 2) må kongen spilles.

Ved begge bord ble finessen med spar 7 tatt - skivebom!

Syd kunne stikke spar 7 med tieren, og dermed ble det tre (!) trumftapere som sammen med hjertertaperen ga en bet. De to ekspertene gikk altså bet i en kontrakt som om den hadde blitt spilt i den lokale klubben trolig ville blitt vunnet over alt.

Det kan selvsagt innvendes at det ville vært bedre å starte trumfspillet med liten fra øst til damen. Nord vinner med esset. Det blir kanskje litt klønete med overganger for å kunne safespille mot 4-1 etterpå, men det ordner seg, og denne starten er nok klart den beste. Nå kan det spilles safe mot 4-1 med fire hos nord ved å spille liten til syveren senere (sitter det 4-1 har nord igjen J-10-3 etter den starten). Hvis syd i så fall kan stikke over spar 7 satt fargen 3-2 fra start. Å starte som begge gjorde kan vel være riktig, for eksempel om nord har singel spar ess (da har syd 4-6 i major, mulig, men ikke særelig sannsynlig). Begge spilleførerne startet nok feil i trumf fordi de var litt for fiksert på at trumfen trolig satt 4-1. Så konklusjonen blir at eksperter tråkker feil de også...

Generelt er det et meget godt tips å bruke den tilgjengelige informasjonen (meldinger, utspill, motspillet) for å peile inn sitsen. Men her var det nettopp den tilgjengelige informasjonen som førte de to ekspertene på villspor. 

World Bridgefederation har etter World Bridge Games oppdatert sin mesterpoengranking, og endelig befinner Geir Helgemo seg øverst på den listen. Tor Helness er nr. 2, ikke langt bak.

Verdens beste bridgespiller

Kunngjøringen blir selvsagt omtalt som en nyhet, og selve rangeringen er jo det. Men for meg og mange andre er ikke dette noe nytt i det hele tatt. For oss har Geir vært planetens beste bridgespiller i veldig mange år. 

Det er fint at bridgespillere verden over gratulerer Helgemo. Men noen gratulasjon kommer ikke fra meg nå. Det gjorde jeg for nesten 20 år siden, i 1997.

Men nå er det altså offisielt: SIMPLY THE BEST!!!

"Ikke gi han lillefingeren, for da tar han hele hånda"

Dette gjelder i høyeste grad i bridge, og spesielt mot enkelte helt spesielle, farlige spillere. Peter Gill fra Australia er en sånn spiller. Gill har oppnådd fantastiske resultater, ganske ofte med middelmådige spillere, og i noen tilfeller med direkte svake makkere. Makkernes ofte ordinære nivå skyldes at han er profesjonell og svært ofte spiller med sponsorer med mye mere penger enn bridgekunnskaper. Gill har også mange ganger spilt på høyeste nivå for Australia, og gjort seg bra bemerket i de amerikanske mesterskapene de siste årene sammen med Sartaj Hans (også australer) som nå har blitt medarbeider i Bridge i Norge.

Peter Gill, en skikkelig luring ved bridgebordet

Her skal du se Gill i aksjon mot meg i en lagturnering i forrige uke hvor han spilte med sin mest brukte sponser, Martin Bloom. Det som skjedde var nettopp at jeg ga han lillefingeren, og da var han ikke nådig.

Bloom var kanskje litt for imponert over trumfstøtten sin da han meldte 4 spar, men han vet jo også at om det er den minste flik av sjanse for ti stikk så vil Gill helt sikkert være på hugget etter den.

Vest spilte ut kløver dame stukket med esset og syd fulgte med treeren. En ruter ble spilt fra bordet og jeg stakk opp og innkasserte for kløver konge (syd fulgte med fireren og vest femmeren). Hva ville du gjort nå? Jeg fant ut at syd trolig har hjerter ess. Hvis makker har det kortet går kontrakten bet av seg selv. Det ser ut som om at om syd har det hjerteresset så må vi ha ett stikk i den fargen uansett for å få tak i beten. Så makker må ha minst tieren tredje. Jeg tok for ruter ess, og syd fulgte med liten, makker viste likt antall ruter (to eller fire). Nå kan jeg fortsette med kløver hvis syd har tre, men har han bare to blir det til dobbeltrenons som kan være helt fatalt. Har makker damen dobbel i kløver? Hvem har kløver 2?

Hvem som har det kortet (kløver 2) skulle vise seg å være helt avgjørende. Normalt viser damen i utspill dobbelton når utspiller ikke har knekten. Men i dette tilfellet kan godt makker ha damen tredje fra start og spilt den ut, fordi han støttet til 3 kløver, og fordi å spille ut honnør fra honnør tredje i en slik situasjon ikke er uvanlig (nord har alle storkortene) for å gjøre det enkelt for makker (hvis nord for eksempel har kongen tredje og øst A-J sjette, og syd kan ha singel dame eller singel liten). Så at vest opprinnelig hadde tre kløver er langt i fra umulig. Jeg valgte å ta for den andre ruterhonnøren og fri meg i ruter for så å vente på vårt eventuelle hjerterstikk. Slik så hele spillet ut:

Makker hadde den nødvendige tieren i hjerter, så vi har i teorien ett stikk i fargen om ikke vi bommer på det motspillstekniske. Hvis du ser på hjerterfargen isolert sett er det slik at om damen spilles fra nord må ikke øst dekke. Gjør han det vinner esset over kongen, og vests tier blir fisket opp, Øst skal legge liten hjerter på damen, men så dekke knekten i fargens andre runde, og da får Ø/V ett hjerterstikk. Men slik det var her hadde jeg gitt Gill en liten lillefinger, og det var at jeg lot han beholde kløver 2! Da Gill stjal i tredje ruterrunde hadde han ni stikk med to i hjerter. Han fortsatte med alle trumfene. Før den siste så det slik ut:

Merk den gyldne kløver 2 som syd fortsatt hadde i behold. (Det andre svært viktige kortet han har er hjerter 8!)

Idet spar 5 ble spilt var jeg ferdig mann. Hvis jeg kaster kløver knekt forsvinner en hjerter fra syd, og han tar to hjerterstikk via finessen og det det tiende stikket for kløver 2. Så jeg måtte kaste en hjerter og da forsvant kløver 2 fra syd, den hadde gjort sin nytte. Men nå hadde muligheten for det nevnte motspillstekniske med denne hjerterfargen forsvunnet for oss. Med kun kongen dobbel igjen måtte jeg dekke hjerter dame (hvis ikke står damen, og kongen kommer da på idet nord spiller den lille hjerteren i neste stikk). Så jeg dekket hjerter dame, men da vant syd med esset og avsluttet med en ubesværet hjerterfinesse over vests tier - ti stikk!   

Å skrive blogg for NBF og norsk bridge er en liten utfordring når man befinner seg i New Zealand som jeg gjør. Men i dagens verden, med så enkle muligheter for kommunikasjon via nettet, er det ikke for vanskelig å innhente informasjon om hva som skjer og har skjedd andre steder. Selv har jeg i de vel syv årene jeg har bodd her nede skrevet spalten i Adresseavisen, og den beholdt i denne perioden beholdt en stor nok "prosentvis lokal profil". Men det kan være fint med litt hjelp fra leserne.

Min oppfording til dere som leser bloggen her på NBF sine sider er at dere tipser.

Bloggen skal være variert. Den skal inneholde lokalt stoff fra forskjellige bridgemiljø i Norge, den skal også inneholde nasjonalt og internasjonal stoff. Og min plan er også å skrive endel generelt stoff, litt systemrelaterte ting, og/eller bare fine og interessante spill som ikke nødvendigvis har noen geografisk tilknytning. Til den lokale biten vil det være nyttig med tips.

De som arrangerer turnerninger i Norge oppfordres til å sende inn resultatlinker og gjerne også spill og informasjon/bilder fra arrangementet. Det gjelder også spillerne. Det er i de fleste tilfeller ikke så vanskelig for undertegnede å finne spillstensiler og sånn. Så hvis det finnes en resultatlink med spillestensiler (som det vanligvis gjør) er det bare å henvise til spillnummer og fortelle hva som skjedde. Gode historier og andre nyheter kan også være av interesse.

Jeg kan nås både på Facebook og BBO (nickname geot). Men enklest er det antageligvis å sende meg en mail. Bruk denne e-postadressen: bridgegeo@gmail.com.

På forhånd takk for hjelpen med å gjøre denne bloggen så variert og interessant som mulig!

Etter min Europa-tur som ble avsluttet med fjorten dager i Polen (World Bridge Games) har det vært travelt. Tilbake i New Zealand var det å dra omtrent direkte til NZ Bridge Congress, en ukes festival av samme type som den norske bridgefestivalen. Der ble det suksess for mitt lag i NZ-Teams, og dermed min fjerde lagtittel i New Zealand på fem forsøk. De 108 lagene spilte først kvalifisering, så sluttspill for de seksten beste. På laget hadde jeg de nybakte verdensmestrene for par, Michael Cornell-Ashley Bach og min faste makker Michael Ware. Ware kunne imidlertid ikke delta de første dagene da han ikke hadde flere feriedager å bruke på bridge! Derfor spilte jeg med Cornells kone Vivien og Martin Reid i kvalifiseringen. Det er første gang jeg på et seksmannslag har vært nødt til å spille samtlge spill fra det første i kvalifiseringen til det siste i finalen den femte dagen. Slitsomt, men veldig morsomt når det ble seier.

Her er et morsomt spill fra kvalifiseringen:

Med den veldig sterke hånden hos vest og brukbare verdier hos øst var det for mange vanskelig å stoppe under slem. Lilleslem i spar eller grand er egentlig samme spillet, normalt avhengig av 3-2 sits i spar og vellykket kløverfinesse. Som du ser går kløverfinessen galt, og ved nesten alle bordene der det ble meldt slem gikk spilleførerne bet. Men der syd forsøkte å være aggressiv i tredje hånd utenfor sonen og åpnet med 3 ruter fikk vest den hjelpen han trengte. Ruter knekt kommer ut mot 6 spar (eller grand). Vest vinner og tar for E-K i spar. Om han nå spiller nok en spar er kløverfinessen eneste mulighet, og det blir bet. Men etter syds 3 ruteråpning bør det vel ikke være alt for vanskelig å se at nord kan strippes for frikort før han spilles inn i spar? Etter to store spar spilles fire runder hjerter. Siden nord viser seg å ha fire hjerter er sluttspillet nokså tegnet. Vest tar for den andre ruterhonnøren og stripper dermed nord helt for røde kort. Dette blir igjen:

Når først spilles en tredje runde spar. Nord vinner og må gi kløver rett opp i saksen - tolv stikk!   

World Bridge Federation tok en litt overraskende avgjørelse etter det uheldige som skjedde i VM for par i Wroclaw. Feilscoringer som ikke ble rettet opp i tide førte som mange vet til at feil vinnere ble utropt både i Åpen klasse og Dameklassen. Det har vært mye ståhei omkring saken i sosiale media, og de færreste trodde noe kunne gjøres for å rette opp den triste feilen da tidfristen for korreksjon var forlengst gått ut da feilen ble oppdaget. Rett skal være rett mente mange, mens noen sier regler er regler, man må sette et sluttstrek et sted. Men WBF har altså bestemt seg for å la de fire parene som var involvert få dele førsteplassen både i Åpen klasse og Dameklassen. Dermed er årets parvinnere i Åpen klasse Sabine Auken-Roy Welland (Tyskland) og Michael Cornell-Ashley Bach (New Zealand). I dameklassen er de offisielle vinnerne Levi-Asulin (Israel) og Pilipov-Sver (Kroatia).

Les den offiselle kunngjøringen fra WBF her: 

http://bridgewinners.com/article/view/wbf-declares-co-champions-in-open-and-womens-pairs/

Kiwiene Michael Cornell og Ashley Bach fikk sine gullmedaljer en ukes tid etter parmesterskapet i World Games.

Neida, i dag skal det ikke mobbes. Det skal i stedet roses opp i skyene. Øyvind Saur og Jon Aabye var ikke til å true i parfinalen og vant med nesten 2% foran sølvvinnerne Lars Arthur Jonansen-Glenn Grøtheim og Kristoffer Hegge-Allan Livgård på 3.plass.

Overskriften "dagens mobbeoffer" handler om en historie fra en god del år siden da "soon-to-be-tannlege" Saur fra Stjørdal figurerte i Adresseavisens bridgespalte. Jeg skrev om et spill der unge Saur ikke hadde truffet helt. Å bli kalt mobbeoffer i avisen taklet han selv ganske bra, med et slags smil, men andre syntes det var ganske brutalt å omtale den ungen mannen slik. I alle år etterpå har tannlegen minnet meg på den "ublide" behandlingen jeg ga ham.

Etter parfinalen er det absolutt ingen grunn til å mobbe verken Saur eller superveteran Jon Aabye. De spilte glimrende! Her er et par eksempler på alenetopper.

Motparten var flinke og var over Aabye-Saur (Ø/V) sin 4 hjerter med til 4 spar hvor det er kun en bet om ikke Ø/V spiller kløver med det samme, og vest får seg en kløverstjeling. Vinnerparet gikk imidlertid på til 5 hjerter, en kontrakt som er avhengig av å tippe ruterhonnørenes plassering om spillefører bli satt på prøve. Teoretisk burde N/S ha vært med til 5 spar som blir to eller tre doblede bet mot Ø/V sin +650. Men syd hadde to ess og trodde ikke at 5 hjerter stod. Derfor doblet han, og dermed var det raskt +850 til Aabye-Saur - ren topp!

Her var "gamle" Aabye sprek i et spill som illustrerer vinnerglien:

Jon (vest) åpnet med 1 kløver og det kom 1 spar innpå fra nord. Øyvind passet, 2 ruter fra syd, og 3 kløver fra vest. Nord meldte 3 ruter, og Øyvind hadde nesten til 4 ruter, men nøyde seg med 5 kløver. Hvis det hadde gått pass rundt der ville det blitt omtrent middelspill. Men nord meldte ikke unaturlig 5 ruter i de gunstige soneforholdene. Da passet øst, kravpass, han forteller med det at at han ikke tror nok en melding fra makker behøver å være så galt. Hvis øst hadde strukket seg til 5 kløver i forrige runde ville han doblet nå. Aabye var med på notene og meldte 6 kløver! Det kom spar ut og finessen med damen ble tatt med det samme. Siden kløverfargen satt 3-0 ble spillefører avhengig av hjerterfinessen, og som Saur sa til meg: "og selvsagt gikk den, sånn var det denne helgen".

Jon Aabye. Samme shorts-stil som for 40 år siden, men har han fått rusk i øyet tro? Eller er det en rørt veteran?

Men det var langt i fra bare gli som ga vinnerparet poeng i denne parfinalen. Det spilte godt i alle spillets faser, og for meg virker det som om spesielt motspillene satt som et skudd. Så den klare seieren var fullt fortjent - ingen mobbing herfra, i alle fall... 

Nils Arne Eggen har ofte sagt at ingenting blir så fort historie som en fotballkamp. Det samme kan sies om bridge. Det som skjedde i en bridgeturnering blir av de fleste glemt ganske fort. Men dramatikken rundt avslutningen i parmesterskapet i Wroclaw vil garantert bli husket lenge, og den saken stjal de fleste overskriftene etter mesterskapet.

Som mange antagelig har fått med seg var det en feilscoring som frarøvet Bach-Cornell (New Zealand) gullmedaljene i parturneringen, og Auken-Welland som var involvert i feilscoringen ble feilaktig tildelt førsteplassen. Hva det endelige blir ut av dette skal være usagt. Vi får avvente hva WBF kommer med.

Sosiale media eksploderte umiddelbart etter et innlegg på Bridgewinners om denne feilscoringen. Nitti prosent av det som blir sagt der i slike saker burde kanskje vært usagt, men det er klart at sympatien hos det store flertallet er hos det New Zealandske paret. Forslagene er mange. 1. Auken-Welland gir gullmeldajene til Bach-Cornell. 2. WBF gjør om resultatet (lite sannsynlig) så riktig vinner blir å finne øverst på listen i historiebøkene, selv om de ble frarøvet å høre sin nasjonalsang under premieutdelingen. 3. Det blir tildelt et ekstra sett gullmedaljer så de to parene begge får gull, tross alt har Auken-Welland sått øverst på pallen under den offisielle premieutdelingen. Og det er andre mer eller mindre velfunderte forslag.

Det man må spørre seg er hvordan slikt kunne skje i vår teknologiske tidsalder. Jeg var i går kveld i kontakt med sjefen for regnskapet, og han var veldig frustrert. Han var blitt bombardert med kritiske, personlige meldinger i tillegg til alt som har stått på sosiale medier, spesielt Bridgewinners.

Ifølge regnskapssjefen var det noen svært uheldige omstendigheter som førte til at denne skandalen kunne skje. Normalt ville en slik åpenbar feilscoring blitt oppdaget med det samme. Det er helt sikkert flere sider av saken enn det alle forståsegpåerne på BW sier, men det er vanskelig å stå på utsiden og ikke være kritisk. Slikt skal ikke kunne skje!  

New Zealands lag gjorde en flott innsats i lagmesterskapet, men både det og de norske damenes glimrende innsats kom dessverre litt i skyggen av skandalen i etterkant av parmesterskapet. Men både i Norge og New Zealand vil nok de oppløftende resultatene bli husket. Vi er i hvert fall stolte, og det bør selvsagt også de norske damene være.

Jeg har blitt spurt om hva jeg er mest fornøyd med av det som skjedde under mesterskapet i Wroclaw. Vanskelig å si, men at vi klarte å spille godt utover i kamper hvor vi hadde startet svakt mot sterk motstand er kanskje det jeg er mest stolt over. Vi la stålegg, alle seks på laget gjorde det. For mange tilskuere kan det virke som uforståelige stålegg. Den eneste forklaringen på det er at å spille kamper på dette nivået skjer under et helt annet press enn for eksempel i lokale, nasjonale turneringer. Vi som er middels+ spillere i et VM legger egg, men det gjør sannelig også de store kanonene. Det virker kanskje rart for tilskuere på BBO, de ser at tabber bli gjort som de mener de aldri ville gjort selv. Forklaringen er at presset man spiller under er stort, det er ikke fred å få. Man sitter på nåler hele tiden, og da må det glippe innimellom for noen og enhver. Dog er det vel klart at vi gjorde mange flere gode ting enn de klare tabbene.

Det var mange fine enkeltspill (og noen fæle) som kunne vært fortalt. Selv er jeg fornøyd med et spill som på papiret er helt dagligdags, og hvor resultatet ikke var utslagsgivende til slutt. Men ved bordet var det usigelig spennende, og jeg mener vi ga en av verdens beste spillere en veldig ekkel prøve. Spillet er fra vår kamp mot Nederland i kvalifiseringen.

Hele salen var i 3 grand som Ø/V, og alle vant den. Altså et spill som fort går i glemmeboken. Jeg satt nord med en anemisk fillehaug, men likevel fikk makker Ware og jeg tre ganger verdensmester, nederlandske Bauke Muller nesten på kroken.

Ware (syd) spilte ut hjerter 6. Spillefører vant med damen på hånden og valgte en litt spesiell fortsettelse, liten hjerter mot knekten. Den fikk han for, og ruter 10 fikk så seile til kongen. Ware tok to hjerterstikk og jeg kastet en ruter, spillefører en kløver. Som du ser er kontrakten helt nedlegg siden sparen sitter så snilt. Han kan vinne resten, ti stikk. Både Ware og jeg så det. Men vi var ganske så på alerten i denne kampen, og ville ikke gi opp spillet helt uten kamp. Sitsen måtte forfalskes om vi skulle kunne ha noen sjanse.

Michael spilte etter de to hjerterstikkene kløver dame. Muller lasjerte den, vårt fjerde stikk. Lasjeringen var selvsagt for eventuelt å få opp en skvisposisjon. Det holdt på å bli hans bane. Michael fortsatte med kløver knekt. Fra spilleførers synspunkt kunne godt jeg ha kløver konge og etter hvert bli skviset, men fortsatt er en enkel sparfinessee den opplagte varianten. Vi måtte "tegne" litt mer.

Muller vant med kløver ess andre gang og tok ruterstikkene. På den første fulgte jeg, og på den tredje ruteren la jeg kløver 10 fra 10-6 for å late som om jeg hadde igjen K-10. Så kom den siste ruteren, og nå måtte jo jeg (hvis det var slik at jeg hadde kløver konge) kaste en spar, kanskje fra damen tredje opprinnelig? De to sitsene Muller måtte velge mellom var med fem kort igjen:

(Slik det faktisk satt)

Eller:

(Vår forfalskning)

Da jeg på de to ruterstikkene kastet kløver 10 og en liten spar spilte Bauke spar konge, og jeg fulgte med tieren fra 10-6. Jeg satt igjen med spar 6 og kløver 7, men det kunne jo godt være jeg satt igjen med spar dame og kløver konge? Han visste jeg hadde en spar og en kløver igjen i trekortsposisjonen. Nå spilte han spar mot bordet og måtte velge: ta sparfinessen og se at det ble to bet hvis alternativ 2, vårt falske bilde på sitsen var den riktige. I så fall får jeg resten, for singel spar dame og kløver konge), eller satse på at jeg var skviset og toppe ut spar dame.

Bauke Muller er kjent som en av de seineste spillerne i verdenstoppen. I denne kampen hadde han imidlertid spilt ganske hurtig (til han å være), men nå gikk han i en en enorm tenkeboks, trolig over ti minutter. Til slutt pustet han tungt og ristet på hodet før han forlangte spar knekt. Da den holdt tittet han bort på meg og sa: "Very nice try, you almost got me there" - et hyggelig kompliment.

Hvorfor Muller til slutt valgte riktig er nok fordi at om vårt falske bilde av sitsen er den riktige så har Ware gjort en kjempebommert etter at han vant for kløver dame. Muller vet fordelingen, og om kløveren og sparen sitter slik at skvisen var der ville syd hatt D-kn-x i kløver fra start. Etter å ha vunnet for damen bude han da opplagt ha fortatt med liten kløver, og i så fall kunne han holdt kløver knekt mot slutten og jeg konsentrert meg om sparfargen. Hvis jeg hadde hatt to små ruter fra start, og følgelig fem kløver, ville imidlertid vårt tegneprosjekt gjort at det ville blitt helt hipp som happ for spillefører om han skulle spilt på skvisen eller finessen. Så hvis Muller hadde oppdaget 3-3-2-5 fordeling fra start hos nord idet han tok ruterstikkene ville han kanskje fortsatt sittet og tenkt på hva han skulle gjøre...

, .  

.        

Ble feil par-vinnere utropt i Wroclaw? 

Mye tyder på det da Auken-Welland vant gull, og mine "mates" Bach-Cornell fra New Zealand tok sølv. En post på www.bridgewinners.com forteller at en feilscoring som ufortjent ga Welland-Auken 100% score ikke har blitt rettet opp. Hvis informasjonen medfører riktighet var Bach-Cornell de riktige vinnerne. Idet dette skrives er denne sjokkerende nyheten nettopp kommet, og vi får se hvordan dette utvikler seg.

Paradoksalt nok fikk to unge New-Zealandske spillere (brødrene James og Sam Coutts) IBPAs Sportmanship Award utdelt nettop i Wroclaw, for et lignende tilfelle i en langt mindre betyningsfull turnering i Australia tidligere i år. Da ble også en feilscoring oppdaget, og det litt for sent til å kunne bli rettet opp i henhold til regelverket. Det gikk ut over makker og meg som om feilen var blitt rettet ville sneket oss forbi brødrene. Vi sa egentlig "nevermind", men James og Sam likte ikke å vinne på den måten. Arrangøren nektet å gjøre noe selv etter oppfordring fra James og Sam, Rules are rules, sa regnskapssjefen og turneringsleder. På premieutdeling da brødrene fikk sin 1.premie og medaljer grep James mikrofonen og annonserte at de ga fra seg 1.premien og medaljene, de ville ikke vinne når de egentlig ikke hadde vunnet. Jeg fortalte dette til folk i IBPA, og det førte til en nominasjon til denne sportmanship prisen som de altså vant - fortjent, synes jeg. Vi får vente å se hva som skjer i denne ferske saken som altså gjelder en vanvittig mye viktigere turnering. Det koker litt om denne saken i bridgeverdenen akkurat nå (søndag ettermiddag), og på sosiale media.

(to be continued) 

Et par uker med internasjonal bridge kan gjøre noen og enhver litt bridgelei. Men i Wroclaw var det mye moro, og mye og glede seg over både for mitt egentlige hjemland Norge og for mitt nye hjemland New Zealand. Det er all grunn til å si det høyt nå: norsk bridge er i fremgang! Ja, jeg vil vel egentlig si klar fremgang. I World Games i Wroclaw gjorde det norske laget i åpen klasse en solid innsats selv om det ikke ble avansement til sluttspillet. Damelandslaget gjorde det fantastisk bra. Ikke bare kom de seg videre til sluttspillet, men der vant det også en kamp og måtte først gi seg etter å ha tapt i kvartfinalen mot Skottland.

Det må vel være grunn til å si at det norske seniorene skuffet stort i lagturneringen, men i seniorenes parturnering kjempet Peter Marstrander og Rune Brenderford Anderssen godt for å få fatt i bronsemedaljer. Det endte med 4.plass - en sterk prestasjon. Tor Bakke og Helge Hantveit hang også godt med og ble til slutt nr. 11.

Også i damens parturnering var det to norske par i finalen, og Ann Kristin Fuglestad-Marianne Harding var lenge i medaljekampen. De ble til slutt nr. 8, og Bodil Øigaarden-Liv Marit Grude ble nr. 13. i A-finalen. Alt i alt må det være lov å si dette er solide prestasjoer selv om prikken over i'en, en medaljeplassering manglet.

For New Zealand ble mesterskapet en eneste lang opptur. Damelaget kom seg til sluttspillet (tapte i Round of 16), og det åpne laget måtte seg slått ut først i kvartfinalen (mot Spania) etter å ha slått ut de regjerende europamestrene fra Frankrike. Dette er landets beste bridgeprestasjon noensinne, og det var ikke slutt der. I parturneringen gikk mine lagkamerater Ashley Bach-Mike Cornell hen og tok sølv! 

For meg og makker ble imidlertid parturneringen en nedtur. Vi fikk aldri drag på det, og selv om det etter to tredeler av semifinalen var gode muligheter for avansement var vi til slutt ikke i nærheten av finaleplass. Det skyldtes en god del dårlig spilling, men også en helt forferdelig dårlig gli. Motparten gikk på vannet, vi sank som steiner samme hva vi forsøkte oss på. Som et eksempel på hvor trist det var skal du få et spill som mest av alt er komisk. Men det viser også at det er mange farlige kortspillere i slike felt, selv om man ikke har hørt navnet på dem før.

Jeg skal spare dere for meldingsforløpet, men øst (meg) hadde vist en sterk hånd, syd hadde vist kløver og spar, og da syd var i 4 spar doblet makker. Nord tenkte at dette er topp eller bunn, så hvorfor ikke invitere til storfest: redobler!

Mot den redoblede utgangen spilte vest ut hjerter knekt. Det er et vanskelig spill å analysere, for det blir så veldig mange forskjellge varianter alt etter hvilken rekkefølge spillefører spiller kortene sine, hva Ø/V legger, hva de spiller tilbake idet de kommer inn osv. Så la meg nøye meg med å fortelle hva som skjedde. Inne på hjerter ess spilte syd kløver til knekt og konge. Å spille hjerter nå er vel best, men jeg valgte å spille trumf, for å matte syd kunne vi gjøre på et senere tidspunkt. Sparskiftet gikk til liten, nieren og nords tier. Nå ble det forlangt liten ruter fra nord. Jeg valgte å legge liten ruter for å gi syd et valg, og det fikk han. Han kan spille på honnør-10 hos meg (ta finesse med åtteren), eller spille på at jeg har begge honnørene og legge ruter 10. Det skulle vise seg at det ville vært bedre å legge i en hønnør selv om det ser ut som det alltid blir (minst) ett ruterstikk til øst uansett. Nå gikk spillet fort. Syd tok for (!) ruter 10, stjal en kløver, stjal en hjerter og stjal en kløver til. Da kom østs siste kløver, og syds dame stod. Nå fulgte ruter til esset og kløver dame. Vest måtte lydig følge farge, og en ruter ble kastet fra nord. Dermed var kun disse kortene igjen:

Syd var inne og han hadde avgitt kun ett stikk. Han spilte ruter 8 og trumfet med spar ess, så en ikke stående hjerter som han kastet en godspilt kløver på! I det stikket måtte vest trumfe bare for å være nødt til å avslutte fra Q-7 i trumf rett inn i syds K-J. Elleve stikk, ett redoblet overstikk, og det gir den uvanlige scoren +1480.

Det var utover i dette spillet, da jeg begynte å se hvor dette bar at jeg tenkte nok er nok og...

GOODBYE WROCLAW!

Her er noen refleksjoner fra Wroclaw idet bridge-OL går mot slutten. Det skal bli endel spill senere her i bloggen, men sant og si ble det av flere årsaker ganske travelt her nede.

Når et lag som New Zealand - typisk outsidere - klarer å komme helt til kvartifnalen i åpen klasse i et bridge-VM kan det ikke ha vært veldig mye uflaks inne i bildet. Men var det rein flaks å nå så langt?

Før turneringen fikk vi alle beskjed fra flere hold at å spille i kvalifiseringens gruppe C var griseflaks, den var klart svakere ble det sagt bla. på Bridgewinners. Det være særlig kjepphøye amerikanere som mente dette. Jeg er enig i at Gruppe C så litt svakere ut på papiret, i alle fall enn Gruppe B (som Norge spilte i) som virket sterkest. Re-draw ropte amerikanerne! Nå ble riktignok gruppe C endret litt da det kom ett forfall, og de byttet inn Irland til C fremfor ett av de antatt svakeste lagene. Likevel, det innrømmes det ikke var akkurat uflaks å være i C-gruppen, noe jeg selv sa her i bloggen i min forhåndsomtale. Det kom fem lag videre til Round of 16 fra hver gruppe pluss beste sekser, og beste sekser kom fra vår gruppe. 

Det som skjedde i Round of 16 (hvor du var nødt til å møte lag fra en av de andre gruppene over 96 spill) var at hele fem av de kvalifiserte fra Gruppe C vant sin KO-kamp, så til kvartfinalen gikk hele fem av åtte lag fra vår opprinnelige "svake" gruppe! Så rein flaks kan det vel ikke trekningen vært.

New Zealands kamp i Round of 16 mot regjerende europamestre Frankrike ble ikke vunnet pga. flaks, etter min mening. Vi spilte bra, de undervurderte oss antagelig, og etter hele 96 spill synes jeg vi vant fortjent. Men vi var vel ikke akkurat uheldige...og det var nok en gigantisk sensasjon.

Men det må vel være lov å si at det er uflaks å renne seg på en grusom magasjau natten før man for første gang skal forsøke seg i en kvartfinale. Det var det som skjedde med meg denne uken, og jeg var stort sett på toalettet, eller i senga, og som de fleste vet er det umulig å få sove med den type trøbbel (og her skal jeg spare dere for noen svært udelikate detaljer). Pokkers uflaks!

Men det hjelper godt på å ha gode lagkamerater. Vårt unge par Matt Brown (20) og Michael Whibley (29) storspilte utover i turneringen, men de fikk nok mot slutten litt for stort ansvar da jeg bare kunne holde i ett par runder i kvartfinalen. Spania i kvartfinalen så ut som en mer overkommelig oppgave enn Frankrike i forrige runde. Og at det ble Spania og ikke USA (som spanjolene slo ut i Round of 16) var en stor overraskelse. Til amerikanerne er det fristende å si: tenk å tape over 96 spill mot et lag fra den svake C-gruppa, da gitt! Uansett, for oss å få lov å møte Spania i kvart'n i stedet for USA må kunne sies å være heldig. Eller egentlig griseflaks!

Trodde vi...og vi var sannelig så kjepphøye at vi mente det var en stor sjanse for å nå semifinalen hvor vi å så fall ville møte Monaco med Helness-Helgemo på laget - i et VM! Jeg spøkte om det med Tor og Geir til og med; "Ja, da blir det i alle fall en nordmann i finalen".

Nånei, spanjolene ville annerledes, og de viste seg som et mye sterkere lag enn de noengang har vært. De hadde også en voldsom flyt. De gjorde omtrent like mange feil som oss i kampen, men de traff på det meste, når det skulle limes, og de traff på når det skulle meldes hardt. Bare i det tredje settet (av seks) ga slike spill nokså tilfeldige dobbelsvinger som godt kunne gått motsatt vei, og over de 16 spillene var de svingspillene verdt godt over 50 IMP. Og sånn var det stort sett i hele kampen. Jeg synes de hadde flaks, men det er selvsagt et godt lag, i kanonform, og de sitter i en enorm flyt.

I skrivende stund er spanjolenes semifinale mot Monaco halvveis, og Spania leder kampen med 46 IMP! Kanskje var det egentlig uflaks å møte Spania i kvart’n?

Selvsagt hadde vi flaks i mange spill, som alle lag har. Best husker jeg de spillene vi dummet oss ut i, men som ikke ble kostbare.

Komet-paret Brown-Whibley var i et tilfelle i 4 grand og gikk tre bet hvor det har slem i kortene, minus 300. "Katastrofe"? Vel, det vant NZ 17 IMP på! Hvordan det er mulig? Motstanderne hadde en enda større "katastrofe" mot Cornell og Bach og var i 6 grand som behørig ble doblet, +1400 til NZ! Det er flaks.

Makker og jeg hadde en system-klikk i et spill hvor vi meldte en hårreisende storeslem som gikk to bet. Flaksen var imidlertid at det var to bet, lilleslem som var ganske naturlig å komme i der var det en bet. Det meldte våre motstandere, og med ingen i sonen var det kun 50 mot 100, 2 fattige IMP ut i et spill som ser fryktelig ut.

I et spill så sparfargen slik ut:

A K Q 9 x x mot x x x

Resten av kortene var glimrende, ingen tapere og en fin hjerterfarge som normalt lett lar seg godspille. Der jeg fulgte spillet på BBO tok meldingsforløpet fem sekunder opp til 7 spar som i praksis var avhengig kun av at sparfargen ikke skulle sitte 4-0 bak . Men slik satt det, 4-0 bak! I svært mange kamper var storeslem med en bet uavgjort spill. De som stoppet i lilleslem der det teoretisk sett er en glimrende storeslem fikk ufortjente flaks-IMPs. Men vi hadde flaks også. NZ sitt par hadde en meldeklikk (men for å være fair, det fikk meldinger i mot som nesten ingen andre fikk), og stoppet i utgang! Mot et topp-lag ville det som oftest gitt et paradoksalt gevinstspill (!), for de ville spilt 7 spar med bet. Men vi spilte mot et av bunnlagene, og da var det livsfarlig, for de kunne godt stoppe i lilleslem. Men neida, de stoppet også i utgang, og ikke nok med det, de fikk kun elleve stikk. Dermed vant vi 1 IMP på at vårt par spilte en særdeles pinlig utgang der det ville vært mer ærefullt å gå ned i storeslem. Flaks!

For å oppsummere: flaksen og uflaksen går hånd i hånd. Det jevner seg antagelig ut. Den største uflaksen jeg har hatt denne uken er at jeg ble sjuk noen dager, det i et land hvor mat og ølpriser er så fordelaktige at vi ler rått hver gang regningen kommer. NZ- bridge har et mer liberalt syn på dette med alkohol osv. enn NBF, det er liksom frihet under ansvar (vi er amatører). Derfor er det for oss naturlig å ta seg noen øl etter spilling, «to wind down» som de sier. Spesielt når en halvliter øl koster omtrent 15 kroner! Men det ble altså fire dager (så langt) uten et eneste glass øl, og heller ikke mat. I stedet har det vært noen kjedelig skiver med ristet brød og utvispet cola (for å få ut kullsyra, gammelt triks).

Glade jenter etter kanonbra innsats!

Jeg vil avslutte disse refleksjonene med å ønske alle nordmenn som spiller i parmesterskapet lykke til med avslutningen. Samtidig varme gratulerer til det herlige norske damelandslaget som kom seg helt til kvartfinalen og underveis i den hele tiden hadde bra sjanse til å komme seg videre til semien. Flott levert! Jeg synes også det norske laget i åpen klasse gjorde en fin innsats selv om det ikke ble avansement.

Blind høne kan også finne korn, sies det, men når man havner i en tilstand av å være fullstendig kortblind går det som oftest galt. Det skjedde med meg i første spill i Round of 16 mot Frankrike. Da jeg ikke klarte å se mer enn seks av de syv sparene hos blindemann ble det helt krøll, og en opplagt utgang ble spilt bort. Da kan jeg love det kokte i topplokket og det måtte mye "snakking" til meg selv for å klare å fokusere på de neste spillene. Det gikk ganske okey, og med gode lagkamerater har mitt lag (New Zealand) overrasket mot Frankrike som er en av de store gullfavorittene. I skrivende stund leder vi kampen, og akkurat nå (med to sett igjen av seks) kan både vi og det norske damelaget faktisk gå til kvartfinalen. 

En som ikke har vært mye blind i denne turneringen så langt er min lagkamerat og debutant, 20 år gamle Matt Brown. Etter en litt trøblete start for han og makkeren Michael Whibley (29) har de storspilt både i de siste kvalik-kampene og i kvartfinalen - så langt. Her var Matt Brown i 6 kløver etter at nord hadde gått inn med 1 ruter og syd hadde vist sparfarge.

Han fikk det enkelt i dette spillet da franskmannen på nords plass spilte ut trumf. Da kunne Brown bare ta ut trumfen og godspille ett ekstra ruterstikk for sparavkast, tolv stikk, +920. Det var verd 11 IMP for New Zealand da Frankrikes Ø/V-par stoppet i 3 grand og kun fikk ni stikk etter sparutspill.

Matt Brown (20) - glimrende internasjonal debut!

Å vinne 6 kløver med det utspillet var selvsagt ikke vanskelig, men da Brown kom ut fra spillelokalet sa han at med det samme blindemann kom ned så så han hvordan han ville ha vunnet 6 kløver med det utspillet som setter press på ham - spar konge. Da spilles hjerter til esset, hjerter til stjeling, kløver til bordet og hjerter til stjeling, nok en kløver til bordet og nok en kløverstjeling. Dermed er hjerteren eliminert, og det er fortsatt trumf både hos spillefører og hos blindemann. Da er det tid for å ta for ruterhonnørene og spille spar. Syd kommer inn og har bare spar igjen, og spar til dobbeltrenons gir avkast av en ruter hos vest og stjeling hos øst. Hvis spillefører i stedet frir seg med spar uten å ta ruterstikkene sine kan syd fri seg med sin single ruter og det går ikke å unngå rutertaper.

Å spille slik etter spar konge ut er vel ikke for vanskelig, og ville i hvert fall ikke vært det for et stortalent av Browns kaliber, særlig når han nå har fått masse selvtillit utover i turneringen.        

Etter den andre spilledagen i World Games ligger ikke Norge-Åpen avskrekkende langt bak den forgjettede 5.plassen som gir sluttspill. Det er spilt bare litt over en tredel av kampene, og sjansene er bra både for dem og mitt eget New Zealand som fikk litt lenger avstand opp etter en smell i kveldskampen. Men det er Norge-Damer som har imponert så langt. De storspiller! Dagens spill var kanskje Liv Marit Grude og Bodil Øygardens fantastiske 7 ruter på 4-4 tilpass når de hadde 5-4 i hjerter (7 hjerter var dødt). For den les Kristian Ellingsens artikkel "Melding til 20 i stil". Samme makkerpar meldte knallhardt også i dette spillet.

Ganske mange sto på helt til 6 spar. Det er en tøff slem, men med bra sjanser. Dog er det et slikt spill hvor flere veier kan føre frem i spilleføringen, og det må gjettes litt hva man skal spille på. Med for eksempel ruter eller hjerter ut kan det trumfes to ruter hos øst. Spillefører kommer seg hjem og kan presse ut spar ess, og siden tieren faller er alt is og brus.

Med liten trumf ut går det ikke å trumfe mer enn en ruter, men syd blir senere utsatt for et enormt press siden han skal holde alt. I Norge-Damer sin kamp mot Spania vant Bodil Øigarden 6 spar på en annen måte enn å stjele to ruter etter det kom hjerter ut til esset. Hun stjal en hjerter, så ruter ess og ruterstjeling. Så spilte hun spar knekt. Da var hun ikke avhengig av at spar 10 skulle falle, men at trumfen satt 3-2. Men ved å trumfe kun en ruter var hun nede på kun elleve sikre stikk, men det var ikke noe problem. For ta en titt på syd sine kort. Hun har alt for mye å passe på og da Bodil innkasserte alle sparstikkene ble syd skviset sønder og sammen! Tolv stikk på skvis lar seg høre. Spanias Ø/V-par meldte også 6 spar, men da spillefører gikk bet ble det hele 14 IMP til de norske damene!

Bodil i skviseform

Dagens tristeste historie var kanskje det som skjedde på mitt bord. Makker Michael Ware har spilt meget bra så langt, men her var han ikke på høyden. Dette skjedde i kampen vi vant klart mot Skottland, men uten feilen i dette spillet ville det blitt enda større seier. Mot 6 spar spilte jeg ut ruter (spillefører hadde vist kortfarge i hjerter, og det var kjent at det lå lang kløverfarge hos blindemann). Spillefører vant det stikket og kunne altså vunnet kontrakten på flere måter. Men skotten spilte spar til knekten og mer spar til mitt ess. Han tenkte nok at trumfen måtte tas ut så skulle han spille god kløveren senere med en stjeling. Men da glemte han nok at det var helt opplagt å skifte til hjerter som tar bort inntaket til blindemann, da kan ikke kløveren utnyttes. Inne på trumfesset skiftet jeg til hjerter 2, alltid fordeling etter å ha fått ett stikk allerede i slem. Vi bruker imidlertid invitt inne i spillet i omtrent alle andre situasjoner, og Michael fikk for seg at jeg hadde spilt invitt, altså hadde jeg knekten. Da spillefører etter litt betenkning kom på at nå var det ikke så enkelt lenger (han hadde bare ti toppstikk nå) måtte han ta hjerterfinessen og la liten fra bordet. Så gikk makker i boks. Han hadde spilt lynhurtig (og godt) i alle spill så langt - ingen feil. Så kom en lang tenkeboks, og da han kom ut av den la han hjerter 10! Det er nok en klar feil, for om spillefører var renons i hjerter så ville han nok heller ha forsøkt gratisfinessen, og dessuten er hjerterspillet mitt fordeling i en slik situasjon (hjerter 2). Spillefører hadde imidlertid kun elleve stikk selv om han nå fikk for hjerter knekt. Men så fikk Ware resten av sparstikkene i panna, og da ble han skviset sønder og sammen. En lekker liten bet som altså var bare å ta slik spillet gikk ble forvandlet til en nitrist 980 ut, en grusom dobbelsving siden våre lagkamerater hadde stoppet i utgang.