I dag, søndag spilles finalene i junior-EMs parturnering, i fire klasser.

Norge har med spillere i finalen i alle tre klassene vi stilte opp i.

I dameklassen leder europamester Sofie Græsholt Sjødal (vant mix-gull sammen med Christian Bakke) sammen med Agnethe Hansen Kjensli etter den første av to finalesesjoner! De kvalifserte seg til finalen som nr. 3 (14 par i finalen). 

I U-26 slet Christian Bakke og Marcus Scheie, men kom seg med til finalen som består av 26 par med sin 22.plass. I finalen går det bedre, og de ligger på 8.plass før innspurten. 

I U-16 klassen lå Anders Brogeland og Marius Dalemark Austad helt i toppsjiktet lenge, men falt litt av mot slutten og kvalifiserte seg som nr. 8. I finalen går det meget bra, og de leder halvspilt! (14 par i finalen)

Det kan altså bli flere medaljer til Norge, og klaffer alt kan det bli pall-plasseringer i alle tre klassene! Turneringene avsluttes nå i ettermiddag, spillestart for siste sesjon er kl. 13.20

Det ble en spennende finaledag i Opatija, Kroatia hvor Junior EMs første turnering var mix-par.

Sofie Græsholt Sjødal og Christian Bakke lå i fremste rekke hele veien i finalen etter å ha kvallet til finalen som nr. 12. I dag var de stort sett i ledelsen, og det holdt helt inn til etter en jevn innspurt hvor det stod mellom det norske paret og tsjekkerne Kohutova-Klems. Bronsen gikk til  danske Emil Buus Thomsen og Johanne Bilde Kofoed.

Sofie Græsholt Sjødal, Europamester sammen med...

 
Christian Bakke

2018 har dermed allerede blitt et fantastisk år for norsk bridge: NORSK EM GULL IGJEN!

Det ble altså en ny stor triumf for norsk bridge etter suksessen i Ostende tidligere i år. Junior EM fortsetter i morgen med parmesterskap i fire forskjellige klasser, U-26, U-21, U-16 Women. Alle resultater og forskjellig informasjon finner du på mesterskapssiden, her.

I mix-par under junior-EM i Opatija, Kroatia var det kvalifisering onsdag. De 24 best plasserte parene etter tre kvalifiseringssesjoner kvalifiserte seg til finalen som spilles torsdag. Et polsk par vant kvaliken med 64,32%. Sofie Græsholt Sjødal og Christian Bakke hadde ingen problemer med å kvalifisere seg til A-finalen og hadde god margin i forhold til det med 55,58% på 12.plass. De to er kanskje de mest erfarne av våre juniorer og bør ha en fin sjanse til en god plassering i finalen. 

I et mesterskapsbloggen presenterer Bakke de norske deltakerne i sin forhåndsomtale av juniormesterskapet i Kroatia. De innlegget finner du her.

Mesterskapssiden med rinformasjon, resultater, bulletiner osv. finner du her.  

Den prestisjetunge Yeh Bros Cup ble avsluttet med de to nordmennene Tor Helness og Geir Helgemo (som riktignok som bridgespillere representerer Moncaco), på sølvplass. Det deltok en nordmann til, undertegnede som spilte for New Zealand, men for oss ble det fiasko. Jeg har sjelden vært mer skuffet etter en bridgeturnering. 

Mr. Yeh, sponsoren for denne flotte turneringen har bestemt at nå skal Yeh Bros Cup spilles hvert år i motsetningen til tidligere hvert andre år. Neste år går turneringen i Taiwan. Da blir garantert Norge invitert som regjerende europamestre!

Tor og Geir blir intervjuet etter nok en internasjonal topp-plassering

Om det altså må sies at det var suksess for de to norske på Monaco, ble det nitrist for mitt New Zealand etter at vi har hatt noen brukbare resultater de siste årene. Vi kom skjevt ut, og den relativt korte kvalifiseringen sammenlignet med de store mesterskapene klarte vi aldri å snu trenden. Monaco var derimot med hele tiden, og selv om det ble tap i finalen mot et velspillende amerikansk lag er 2.plass i Yeh Bros Cup et meget sterkt resultat selv for et lag som har vunnet omtrent alt. 

Det morsomste spillet i turneringen var kanskje det jeg her skal fortelle, selv om det ikke var morsomt i det hele tatt for mitt lag:

Med syd som giver og Ø/V i sonen sitter du øst og hører 1 spar fra syd og 1 grand fra nord som blir forklart som kravmelding. Hva ville du meldt?

Å hoppe til 5 kløver er et alternativ. Å kun melde inn 2 kløver er et annet, og da kan du kanskje få med ruterfargen senere slik at Ø/V kan finne ruterkontrakt om for eksempel makker har singel kløver og 4-5 ruter. Jeg har ikke sansen for en grandmelding for å vise begge minor da ruterkontrakt kan bli fryktelig med mindre makker har skikkelig god rutertilpass. Har han ikke det er det mye tryggere å spille kløverkontrakt.

Jeg valgte 2 kløver. Det gikk dobler fra syd og 3 kløver fra vest før nord introduserte hjerterfarge. Du melder da selvsagt 5 kløver, men så sier N/S 5 hjerter og 6 hjerter! Vest doblet. Melder du 7 kløver nå? Det kan være riktig, men også veldig feil om du har et par-tre rutertapere og kanskje ikke en gang 6 hjerter står. Det ble til at N/S fikk spille 6 hjerter doblet. Slik så hele spillet ut:

Spillet er ganske fantastisk.

Merk at Ø/V med sine 14 HP til sammen kan vinne 7 kløver om ikke syd spiller ut sin single trumf!

Kommer for eksempel spar eller hjerter ut mot kløverkontrakt kan det trumfes fire ruter hos vest, og det er nok trumf til å trumfe seg tilbake til øst så mange ganger at han til slutt kan få tatt ut N/S sine trumf og få stikk for den femte ruteren - tretten stikk!

I slike spill blir det alltid noen merkelige scorer. Vi spilte mot 6 hjerter doblet og noterte kun en liten nokså patetisk pluss da vi ikke fikk tak i maksimalt med ruterstjelinger. Det var mange doblede kløverkontrakter som føk hjem, og noen få hjerterkontrakter N/S som ble vunnet. Ved det andre bordet i vår kamp hoppet øst direkte til 5 kløver, og da syd doblet passet nord selv om han kanskje (?) burde meldt 5 hjerter. Dermed ble det to doblede overstikk og +1150 til Ø/V ved det bordet og hele 14 IMP ut for et NZ-lag i trøbbel.

Sånne spill føles litt som bingo. Men om man tør å se nærmere på hva man gjorde så går det ofte an å konludere med at det ikke bare var uflaks. Øst kunne ha hoppet direkte til 5 kløver sånn som ved det andre bordet. Vest burde ikke løftet til 3 kløver, men sperret med 4 kløver med firekorts tilpasning og en renons. Og ved det andre bordet burde antagelig lagkameraten på nords plass meldt 5 hjerter idet syd doblet østs 5 kløvermelding. Alle avgjørelsene er marginale feil om man skal være streng, og da blir det ikke poeng, altså! 

Alle resultatene fra Yeh Bros Cup, og bulletiner m.m kan du finne her.

Onsdag braker det løs i Opatija, Kroatia med EM for ungdoms-par (14th European Youth Pairs Championships).

De blir flere forskjellige turneringer og i flere klasser i dagene fra spillestart onsdag til mesterskapene avsluttes 18.juli. De vil delta norske spillere i de fleste klassene, og deltakerlister finner du på mesterskapsiden, her.

Vi kommer selvsagt tilbake med spill, resultater og forhåpentligvis bilder idet mesterskapet har startet.

I Kina avsluttes YEH BROS CUP torsdag kveld. I skrivende stund spiller norske Tor Helness og Geir Helgemo sitt lag Monaco finale mot et av de tre amerikanske lagene. Etter ett av tre 16-spills sett ser det imidlertid ikke så lyst ut, USA leder med 35 IMP. Men det er mer enn nok tid til å komme tilbake og vinne, så det blir spennende de neste timene.

Tor og Geir har spilt meget bra her i Kina, men i det første finalesettet gikk det galt i dette spillet:

USA spilte som N/S 6 ruter som var enelt å vinne. Tor og Geir meldte imidlertid storeslem i ruter, og den kunne ikke vinnes etter spar 8 (!) ut fra vest. Spillet kostet hele 16 IMP.

Det ble norsk dobbeltseier i Marit Sveaas Internasjonale bridgeturnering da Nils Kåre Kvangraven og Terje Lie vant med liten margin til Boye Brogeland og Espen Lindqvist. Det var god margin ned til tredjeplassen som ble besatt av franske Grosset-Combescure.

Lie-Kvangraven hadde børstet støvet av sitt gamle makkerskap, og det fungerte veldig bra.

Denne sukssen var en fantastisk oppfølger for Kvangraven som har hatt en enorm sesong, han var jo også på det norske EM-laget som vant gull i Ostende-EM for ikke lenge siden.

Fra premietudelingen: Lie og Kvangraven, med NBF persident Kari-Anne Opsal i midten

Reulstater og spillstensiler finner du her.

Jeg har fått tilsendt et spill fra MSIBT skrevet opp av Kristian Kjørstad, og gjengir hans artikkel med hans ord:

//Meldingsforløpet viser at det det svenske topp-paret vet hva de driver med. Syd viste en sterk NT og benektet 3 kort støtte i spar da han meldte 3NT på overføringen til spar. 4ru var en sleminvitt i i ruter som Sylwan avslo med 4NT. Fredin var ikke ferdig og stod på direkte til slem samtidig som han foreslo en tredje farge som trumf. Sylwan prefererte til 6 ruter og her tok Fredin seg en god tenkepause før han la kontrakten i 6NT.

Boye hadde utspillet. Også han bevilget seg en god tenkepause. Som vi ser er 6NT plankekjøring med alt annet enn spar ut. Det bare er å ta en finesse i hjerter og gi bort et hjerterstikk. Vi vet alle at Boye er god, men jeg ble svært imponert da han etter en viss tid spilte ut -- spar dame. Med dette utspillet ser Sylwan at rødfargene må ordne seg på et vis. Han dukket uansett korrekt for å justere tempoet for en eventuell majorskvis mot øst. Som vi skal se så var det helt nødvendig for å vinne kontrakten. I stikk to fortsatte Boye med en spar som Sylwan vant med esset før han tok alle minorstikkene, det siste fra nords hånd. Øst var sjanseløs. Da han kastet en hjerter tok Sylwan resten av stikkene gjennom en enkel finesse i hjerter. Tilsynelatende kan Boye bryte skvisen ved å fortsette med hjerter i stikke 2, men da arrangerer bare Sylwan rekkefølgen på minorstikkene slik at han ender på hånda etter det siste kløverstikket. Igjen blir øst skvist i majorene, og i denne varianten er overgangen til sparfargen i bordet intakt. Et vakkert utspill av Boye, men til liten nytte da svenskene fant veien til mål uansett.//

I den internasjonale Sveaas-turneringen (MSIBT) tok Terje Lie og Nils Kåre Kvangraven en fin ledelse etter første dag, fredag. Lørdag tok etter hvert Boue Brogeland og Espen Lindqvist over og leder før siste spilledag. På 2.plass ligger nevnte Lie-Kvangraven mens franske Grosset-Combescure ligger på 3.plass. Flere andre par ligger nære nok til å ha h¨å om å vinne, så det går mot en spennede innspurt søndag.

Resulater og annen informasjon om MSIBT finner du her.

I dag får du en video om telling av kortene. Det kan føles vanskelig for mange bridgespillere, men kanskje mest fordi de teller på en unødvendig og alt for komplisert måte. I denne videoen gis noen tips om hvordan du kan telle farger og danne deg et bilde av fordelinga på en enklere og mer effektiv måte. 

Jeg har gjort en vurdering av startfeltene i Marit Sveaas Internasjonale Bridgeturnering som spilles i Oslo til helgen, og Yeh Bros Cup i Kina som starter idet MSIBT avsluttes søndag 1.juli.

MSIBT

Av omtrent 200 par på startstreken tror jeg om lag 40-50 kan vinne turneringen. Med ganske bra kjennskap til de forskjellige navnene og makkerskapene har jeg plukket ut mine vinnerfavoritter.

Blant de norske er det noe sånt som 15-20 par som med en god turnering normalt har kapasitet til å vinne dette. Selvsagt kan det skje at andre enn de blander seg inn om de virkelig får flyten. Men det er en turnering over 120 spill, og det spilles vel som tidligere som Monrad-turnering, dvs. hvis man ligger i toppen så møter man andre par som også har scoret godt. Det kan gjøre at det blir vanskeligere for et outsiderpar å holde koken om de har vært inne i en god periode. Derfor tror jeg ikke vi vil få se et outsiderpar vinne.

Men det er jo fine premier i flere kategorier, så mange vil ha noe å kjempe for mot slutten.

Av de norske parene har jeg mest tro på disse (i nokså tilfeldig rekkefølge):

Boye Brogeland – Espen Lindqvist 

Et av verdens beste par, kanskje plantens beste makkerpar i øyeblikket. De kommer fra et EM hvor det ble gull, og hvor paret toppet butleren. Det vil overraske om ikke de er med i toppen.

Terje Aa – Allan Livgård

Kommer også fra knallsuksess i Ostende-EM. Kanskje ikke et typisk parturneringspar, men de er i form.

Fredrik Helness – Odin Svendsen

Fredrik har vunnet de to første Sveaas-turneringene i spann med pappa Tor som denne gangen ikke deltar (han spiller i Kina). Det vil være nesten utrolig om Fredrik vinner for tredje gang, men ikke helt umulig. Nå skal han spille med Odin Svendsen, og de fleste vet at der er det stor kapasitet.

Kan Odin hjelpe Fredrik til å vinne tre på rappen?

Nils K. Kvangraven – Terje Lie Kvangraven

Nils Kåre er også en av gullvinnerne i EM, og nå har han børstet støvet av sitt forrige makkerskap med Terje Lie. Deres beste plassering internasjonalt sammen er bronsemedalje i par-EM for noen år siden. De blir å regne med tror jeg.

Sven-Olai Høyland – Jim Høyland

Brødrene scorer nesten alltid godt. De har kapasitet til å vinne om de finner flyten.

Erik Berg – Christer Kristoffersen

Et makkerpar som absolutt var i bildet da Vennerød skulle ta ut EM-laget. De har hatt gode resultater det siste året, og begge spillerne er typiske parturneringsspillere.

Børre Lund – Ole Berset

Ingen grunn til å legge skjul på hva jeg mener om Ole Berset – en av Norges beste spillere. Børre er også meget god, Europamester forrige gang Norge vant, i 2008. De spiller ikke ofte sammen, men makkerskapet har en veldig god kjemi. Forrige gang de spilte sammen var vel i Tromsø-EM for tre år siden, og da ble det sølv i lagturneringen.

Christian Bakke - Steffen Fredrik Simonsen

Unge spillere med stor kapasitet, og også et par som var landslagsaktuelt. Får de en god start på turneringen tror jeg de vil være med helt inn.

Nå er det sikkert noen som føler de mangler på denne listen. Unnskyld til dere , og om den følelsen er berettiget så står sikkert du og makkeren din på den listen rett bak de nevnte. For det er en god del par som sikkert er jevngode med flere av de nevnte parene. Men jeg «setter pengene» på ett av disse parene om det viser seg at det blir norsk seier.

Av de utenlandske parene på startlisten har jeg valgt meg ut disse som favoritter:

Per-Ola Cullin – Marion Michielsen (Sverige, men Marion er egentlig fra Nederland)

Kjempet om seieren i fjor og har garantert ambisjoner om å klatre helt til topps i år. Cullin har ofte vært med på det svenske landslaget, og Michielsen regnes som en av verdens beste damespillere.

Kasper Konow – Michael Askgaard (Danmark)

Hadde seieren nesten i lomma i fjor, men snublet på målstreken. De kjemper i toppen i år igjen.

Zia Mahmood – Simon Hult (USA/Sverige)

Internasjonal legende og svensk stortalent. Et spennende par, og om de finner tonen blir de farlige.

Zia - en stor spiller, og kanskje enda større personlighet kommer til Norge igjen

Peter Fredin – Johan Sylwan (Sverige)

Fredin er en helt kanon parturneringsspiller, og sammen med ringreven Sylwan kan de vinne dette selv om jeg ikke tror de har spilt så mye sammen.

Stoyan Ivanov – Hristo Hristov (Bulgaria)

Bulgarske toppspillere som gjør det bra uansett hvor de spiller.

Jan Jansma – Chis Willenken (Nederland/USA)

En interessant kombinasjon av to internasjonale toppspillere. Hvis det makkerskapet viser seg å fungere blir de med i toppen.

Noen av de andre utenlandske navnene er litt mer ukjente for meg, men det kan godt skjule seg knallsterke makkerpar bak de navnene også. Men jeg setter strek her, så får vi se om vinnerparet er nevnt i denne artikkelen. Ingenting vil være mer morsomt enn om det ikke er tilfelle og et par som kanskje er litt outsiderpreget tar hjem førstepremien. Det vil være ekstra stor stas om noen av de suksessrike dameparene gjør seg gjeldende.

Turneringens hjemmeside finner du her.

YEH BROS CUP

Dette er en invitasjonsturnering hvor de fleste lagene er invitert pga. prestasjoner i EM, VM, eller de er invitert i kraft av å være store navn i bridgen. Det vil delta 28 lag, de fleste er landslag.

Monaco blir mitt favorittlag. De stiller med et enda sterkere lag i Kina enn i EM, for denne gangen er Lauria-Versace spilleklare sammen med Helness-Helgemo og Multon- Zimmermann.

Italienerne Lauria-Versace forsterker (?) Monacos lag i Kina

Omtrent på samme nivå i min ranking er italienske Lavazza. På det laget spiller i slike turneringer danske Dennis Bilde som spilte for Danmark i EM.

Frankrike, Nederland, Sverige og Polen stiller også med sine beste mannskap. Noen av de kinesiske lagene har polske proffspillere i sin lagoppstilling.

USA x 3! 

I tillegg til de som er mine største favoritter, Monaco og Italia/Lavazza, blir nok de tre (!) amerikanske lagene som stiller å regne med.

Dermed kan man si at minst 10 lag er vinnerkandidater, så dette vil bli temmelig åpent.

Det er synd at Norge ikke er med nå som vårt landslag er i så god form. Men invitasjonene ble gitt før den norske suksessen i EM og basert i prestasjoner i fjor. Neste gang er helt sikkert Norge ett av de inviterte lagene.

For mitt lag - «lille» New Zealand - blir det her blytungt. Feltet ser egentlig nesten sterkere ut enn VM! Med min beste vilje klarer jeg ikke å rangere vårt lag høyere enn ca. 13-15, rundt middels i feltet som består av 28 lag, og til og med det er kanskje litt optimistisk. Riktignok har kiwi-laget gjort det bra i de siste internasjonale mesterskapene, kvartfinalist i bridge-OL 2016, og semifinalist i Bermuda Bowl 2017. På kapasitet er likevel laget vårt neppe bedre enn rundt middels i dette feltet, og som foran hvert mesterskap har laget en ulempe i manglende, eller totalt fraværende forberedelser. Når en bor bortgjemt bortenfor det Tasmanske hav, langt fra «alle», blir det vanskelig å få tøff matching, mens for eksempel de europeiske topp-nasjonene kommer rett fra en tøff EM-turnering. Uansett vil det bli morsomt å delta for oss, og jeg håper i alle fall vi kan få tatt noen skalper underveis. Dessuten er det både en trøstefinale for lag og en parturnering for lagene som blir slått ut, begge med pene premier.

Yeh Bros lag spilles med et litt spesielt konsept. De åtte best plasserte lagene etter kvalifiseringen (to dager) går til cupspill med to «liv». For de åtte neste på listen er det vinn-eller-forsvinn. Hjemmesiden for Yeh Bros Cup finner du her.

Fant en herlig video fra avslutningen av EM på youtube, hvor det er norske fjes med smil fra øre til øre over alt.

Vi ser alle medaljevinnerne, og også andre som feirer de norske, bl.a. ser vi Geir Helgemo som ser ut til å være like happy over det som har skjedd som de norske spillerne! Det er fint å se en seiersvant verdensstjerne glede seg over andres suksess!

Vi som feiret den norske suksessen i Norge eller forskjellige steder rundt omkring i verden kan knapt forestille oss hva slags fantastisk gledesrus de som var tilstede i Ostende må ha vært i!

Videoen finner du her.

Bridgen har forandret seg. Kortspillingen er omtrent den samme som i gamle dager, men system og konvensjoner er betydelig forbedret. Dessuten er meldestilen en annen. I moderne bridge er det mer avnlig med aktive meldinger, og det har også forandret stilen for å melde forskjellige håndtyper, bl.a. åpningeshender med to lange farger.

Dette er temaet i dagens video som varer i omtrent 16 minutter.

Marit Sveaas Internasjonale bridgeturnering (MSIBT) går sart av stabelen, den starter fredag om vel en uke. Der blir det muligheter for å spille mot flere av de suksessrike norske EM-spillerne samt mange internasjonale størrelser.  Den norske medaljerusen etter jubeldagene i Ostende vil gøre det ekstra stas å være på plass i Operahuset i Oslo i dagene 29.6. til 1.7. 

Det er en turneringsside på internett hvor du vil finne all informasjon, deltakerliste, resultater og mye annet. Den finner du her. 

Et lite skår i gleden for arrangøren må det være at den prestisjetunge Yeh Bros Cup starter samme søndagen som MSIBT avsluttes, så en del internasjonale proffer vil i stedet befinne seg i Kina. En av dem er Tor Helness som sammen med Geir Helgemo og Monacolaget spiller i Kina. Dermed får ikke Fredrik Helness forsvart dobbeltseieren fra 2016 og 2017 sammen med pappa, men kan kanskje ta en trippel likevel, denne gangen sammen med Odin Svendsen.

Det vil uansett blir en haug med internasjonale spillere i Oslo. Zia Mahmood er meldt. Fargerike svenske Fredin kommer, og danskene Konow-Askgaard som nesten vant i fjor kommer for å få revansje. De snublet jo som mange husker rett før målstreken.

Det er allerede påmeldt en rekke andre utenlandske par. I øyeblikket nærmer det seg 200 par totalt, og det kommer nok flere. Så dette blir som i fjor en bridgefest av dimensjoner! 

Yeh Bros Cup som arrangeres utenfor Beijing i Kina blir også stjernespekket. De fleste europeiske topplagene deltar, dog ikke Norge som jo nå er på topp i Europa. Mange inviterte nasjoner fra fjern og nær delta, bl.a tre lag fra USA som alle ville vært gullkandidater i VM. Det blir et skikkelig nåløye å komme seg videre til kvartfinale i det feltet, kanskje hardere enn i et VM. Det er en spesialregel i denne turneringen da sponsoren Mr. Yeh har (har i alle fall tidligere år) stilt krav om at hans lag skal spille kvarfinale uansett hvor de havner i grunnspillet! Sær regel, men ingen har noe å innvende på det da Mr. Yeh tross alt har investert flere millioner i arrangementet hvor de inviterte lagene får dekket ulike beløp samt at det er heftige pengepremier på gang.

De som ønsker å følge med på den turneringen vil selvsagt finne at det blir overføringer på BBO, og det er en mesterskapsside på internett som du finner her.  

Som oppvarming før MSIBT kan du og makkeren din se på hvordan dere ville meldt disse kortene fra MSIBT i 2017. Nord er giver og N/S i sonen.

Hvis det meldes kontrollert vil kanskje syd på et tidpunkt få muligheten til å sleminvitere i ruter. Men da finner de ut at det mangler to nøkkelkort (ett ess og trumf konge). Da skal de jo i teorien stoppe i utgang. Problemet med dette er at de risikerer å havne i 5 ruter. Det er riktignok en bombesikker kontrakt og ville vært fint nok i lagkamp. Trumfen kan safespilles med esset først så det ikke risikeres å bomme totalt og renne på seg tro rutertapere. Men dette var parturnering, og da vil ønsker man som regel å være i 3 grand med ganske jevne hender og tilpasning i en minorfarge. Er 3 grand bra? 

Vel, med hjerter ut er det ganske skummelt da hjerterstopperen ryker. Og om ruteren går kunne de jo like gjerne ha spilt slem! Det er i teorien enten en 5 ruterkontrakt, eller 6 grand. Men man vet jo ikke alle kortene på forhånd, så det er nokså naturlig å ende i 3 grand. Med hjerter ut og det viser seg å være en rutertaper vil 3 grand gå bet, men hva så, liksom. Makker og jeg hadde en meget svak turnering, og her spilte vi en 5 ruterkontrakt som skulle vise seg å være temmelig patetisk slden hele spillet så slik ut:

Her var det ingen problemer i grandkontrakt, ikke en gang noe rutervalg siden K-J satt i saksen.

Toppen i fjorårets turnering var +107. Ett N/S-par tok alle poengene for 6 grand med tolv stikk, selv om vest fikk med seg hjerter ess etter hjerter knekt ut fra øst. Ganske heldig, men for å være litt snille med paret som tok toppen så ville 6 grand vært en bra sats om en av dem hadde hatt hjerter knekt (i så fall en ren 50%'er).

De som kom i 3 grand fikk over middels, og flere av dem fikk tak i alle tretten stikkene etter hjerter knekt ut, liten fra bordet og liten fra vest. Det er fortsatt bare tolv stikk, men idet øst kvittet seg (uklart av hvilken grunn) med en spar ble vest skviset i spar og hjerter. Pluss 720 ga +87 til N/S. Kanskje bør vest få med seg for hjerter ess med det samme etter knekten ut og liten fra syd. Han ser jo at ingen av minorfargene kan stoppes.

De som fikk +690 for tolv stikk i 3 grand fikk +8 på spillet.

De som kanskje følte de hadde meldt "ordentlig" fikk dårlig betalt. For tolv stikk i 5 ruter ble det -87. Hvis ruteren ikke sitter så snilt vil resultatene på spillet bli omtrent snudd på hodet, men det er vel greit nok at det ble som det ble. For det lønner seg sjelden å være for "ordentlig" i slike spill i parturnering, utganger i minor er ikke det man bør satse på for ofte.    

Det var mange som var optimister på vegne av de tre norske lagene som skulle spille EM. Men resultatene i Ostende overgår vel de mest superoptimistiske forventningene. Plutselig er Norge tilbake i Europatoppen og er faktisk en av de dominerende nasjonene.

Ambisjonene var først og fremst å kvalle til VM, og kanskje snuse på medalje i en av klassene. Når det så ble gull, bronse og sjetteplass så må man nesten gni seg i øynene.

Hva har skjedd?

Denne voldsomme fremgangen etter en tørketid på nesten ti år har ikke kommet over natten hvis noen tror det. Vi har spesielt for det åpne laget sett at noe var på gang, men det har blitt bare nesten i mesterskapene, bortsett da fra det fantastiske gull-laget i Åpen EM i fjor.

En av årsakene til knallsuksessen i årets EM er nok at Brogeland-Lindqvist har etablert seg som et av verdens beste par. Det gir selvtillit for de andre parene, og kanskje også på spillerne på de andre to lagene. De tror virkelig det går an. Selvtillit er ikke noe du har, sier Nils Arne Eggen, det er noe du får. Og det har de virkelig fått! Trygghet og selvtillit er viktig i tillegg til at kapasiteten bridgemessig også må være der. 

Sammensetningan av det norske laget i åpen klasse så bra ut, mente jeg og mange andre da vi så laguttaket. Espen og Boye har overtatt den rollen Helness-Helgemo hadde i (den forrige) storhetstiden. Det er også gunstig at de tåler å spille mye. I EM stod de vel over bare noen få kamper, noe som for de fleste vil bli for tøft. Men paret har de siste årene spilt på firemanns-lag i de amerikasnke Nationals, og det har gått veldig bra. Med et par som vi i årets EM visste ville levere er det fint med to par som nesten helt sikkert også ville komme med pluss totalt på butleren, og sjelden med "stygge" lister. Og pluss kom de med, til de grader! Dette var først og fremst en lagseier! Alle tre parene spilte på sitt beste (ogvælsådet, kanskje? ). 

Gullguttene!

Damelandslagets spillere har også vist fin fremgang i flere år nå med mange fine resultater i internasjonale turneringer. Men de har aldri lyktes i EM. At Norge aldri har kvallet for VM (Venice Cup) er smått utrolig med tanke på at de har vunnet mange nordiske mesterskap, og det mot Sverige og Danmark som omtrent alltid kvaller til VM. Endelig var det våre jenter sin tur!

Bronsejentene (og dansk supersupporter, som også kvallet til VM)

At seniorlaget også gjorde det bra var ingen bombe for meg. De seks spillerne har en enorm erfaring, også internasjonalt. 

Fyldig oppsummering av den spennende EM-innspurten finner du i mesterskapsbloggen, her.

Til sist vil jeg nevne støtteapparatet. Det meldes om en fantastisk lagånd og samhold i den norske delegasjonen under mesterskapet. Når alle drar sammen i samme retning får det effekt.

Så nå er det bare å glede seg til VM neste år. De norske lagene vil være medaljekandidater. Europamestrene i åpen klasse vil alltid være en av gullfavorittene i VM. Og om damene våre jobber flittig og fremgangen fortsetter så er det sannsynlig at de kan gjøre en sterk prestasjon også i VM 2018.

Jeg tror alle norske bridgespillere er stolte i dag. Så takk for det til alle som bidro for Norge i EM.

 Gratulerer!  

Hvis det blir en nyinnspilling av Taxi Driver (1976) foreslår jeg den danske bridgespilleren Dennis Bilde i hovedrollen, Robert De Niro begynner vel å bli for gammel…

"Talkin' to me?" Mens De Niro pekte mot speilet med sin Smith and Wesson nøyer Dennis seg med kortene

Norgesvennen Dennis er stjernen på det danske laget i EM, et lag jeg på forhånd trodde ville gjøre det skarpt. De har fem sterke spillere i tillegg til Dennis som til daglig er proffspiller på det italienske Lavazza-laget. Men danskene sliter litt og må få til en kanonspurt om de skal kunne komme seg inn på topp-8.

Det ble tap for Danmark mot erkefienden Sverige etter at det startet bra for danskene. Her er en meldeprøve fra det andre spillet i kampen hvor Dennis på nords plass ikke akkurat hadde fått utlevert noen «gladhånd» i ugunstig sone:

Johan Upmark (øst) åpnet med 1 grand, 14-16, og Dennis sin makker Lars Blakset doblet (sterkt). Hva ville du meldt?

Det er nokså automatisk for mange å si at "2 kløver blir min melding", men er det helt opplagt? Står ikke N/S i fare for å bli doblet i disse soneforholdene? Da kan utbetalingen bli større enn om de rett og slett lar Ø/V spille 1 grand doblet. Selv om den fyker hjem er -180 ingen stor katastrofe, N/S vil ofte måtte betale ut mer. Men det kan jo bli overstikk i 1 grand doblet, og det er ikke sikkert at N/S må bli «slaktet»?

Dennis valgte det "normale" og tok ut i 2 kløver. Ved det andre bordet valgte imidlertid Sveriges syd å passe ut 1 grand doblet i samme situasjon. Slik så hele spillet ut:

Dennis sin aksjon fungerte best denne gangen. Over uttaket i 2 kløver meldte Blakset 2 spar som han fikk spille. Det endte med åtte stikk da han fikk tak i fire sparstikk (trumf ut), tre ruterstikk og kløver ess, Danmark +110.

Sveriges nord passet altså ut 1 grand doblet, og syd spilte ut en liten spar. Siden det ikke fantes snev av inntak til nords hånd hadde Kasper Konow ingen problemer, og han endte opp med å vinne ett doblet overstikk, +380. Spillet ga 10 IMP til Danmark.

Dennis: "Må ikke alltid finne på noe lureri"

I Norges kamp mot Ukraina (Open) betet Norge 2 hjerter spilt av vest etter sparutspill fra nord, mens Norge som Ø/V fikk hjem 2 hjerter spilt av øst. I dameklassen fikk Vist-Heskje tak i tre bet mot Portugals 3 hjerter spilt av vest, mens Fuglestad-Harding vant 2 hjerter spilt av øst, et lite pluss-spill for begge de norske lagene. I seniorklassen vant Norge sin motstander en delkontrakt i spar N/S, mens Norge tok en bet i Ø/V sin 3 grand (!) så det ble et lite tapspill.

Nå drar det seg skikkelig til i Ostende-EM. Det snakkes mye om kampen for å komme seg til VM, men dette er jo også et prestisjetungt mesterskap i seg selv, så titler og medaljer har aller størst prioritet. Men mot slutten får ofte det med kampen om VM-billettene nesten like mye oppmerksomhet som medaljekampen!

I Åpen klasse er noen av topp-nasjonene litt i trøbbel. Flere lag som startet mesterskapet med klare ambisjoner om medaljer, eller i hvert fall topp-8 plassering som gir plass i VM neste år må avslutte sterkt om det skal bli VM-billetter. I Europa er det fortsatt et nåløye selv om den europeiske kvoten er utvidet fra seks lag til åtte. Det er simpelthen ikke plass til alle de sterke lagene, og noen lag som ville vært medaljekandidat i VM vil ikke greie «cutten».

I øyeblikket er tre nasjoner mange på forhånd tippet i gullkampen utenfor topp-8: Frankrike, England, og Polen. De ligger som nr. 10, 11 og 12 med seks kamper igjen.

Frankrike på 10.plass er 13 VP bak Italia på 8.plassen.

Norge som innehar bronseplassen i øyeblikket etter å ha ledet underveis torsdag har 24 VP ned til 9.plass. Det ser komfortabelt ut for de norske, men det er 120 VP å spille om, og vårt lag har flere sterke lag mot seg mot slutten. Det (topp-8) bør gå bra om de spiller som de har gjort så langt i mesterskapet. I så fall blir Norge å finne i Bermuda Bowl (VM) neste år, for første gang siden 2009 (Brasil).

Ulf Håkon Tundal var en av tre på årets EM lag som spilte Bermuda Bowl i 2009 (spilte da med Glenn Grøtheim)

Boye Brogeland er "keen" på Bermuda Bowl-spill igjen for første gang på 10 år 

En ung Espen Lindqvist fikk med seg Bermuda Bowl en gang (2009) før tørketida mht Bermuda Bowl kom 

I tillegg til de tre på bildene over var Sten Bjertnes som er med i støtteapparatet i år med som NPC (non playing captain) i 2009. 

Forrige medalje i nasjons-EM fikk Norge i 2008 da det ble gull. Vi har selvsagt ikke glemt den fantastiske innsatsen i Åpent EM i fjor da det ble norsk gull i lagturneringen.

Brogeland og Lindqvist var med forrige gang det ble medalje i nasjons-EM også. 

Det er fristende for oss som heier å rette blikket oppover heller enn ned mot den kjedelige 9.plassen! Norge ligger kun 2,9 VP bak Russland på sølvplassen, og litt under 10 VP bak Israel som leder.

Både Frankrike og England har et ganske tøft program de to siste dagene, omtrent som det norske laget, mens Polen på papiret har et litt lettere program.

Monaco med norske Tor Helness og Geir Helgemo startet ikke så skarpt i dette mesterskapet, men kom som vanlig sterkt utover og ligger i øyeblikket på 5.plass, 8 VP bak Norge. De lukter medalje nå, og de har et ikke alt for hardt program de to siste dagene. Jeg er omtrent like sikker på at de kvaller til VM som at Norge gjør det, og det vil ikke overraske om det blir pall-plass igjen for Zimmermanns profflag.

I dameklassen dominerer Skandinavia, og det er kun Polen på 2.plass som splitter Sverige, Norge og Danmark! I denne klassen er det litt større differanser mellom topplagene og 9.plassen.

Overraskelsen i dameklassen så langt er at Nederland ikke ligger høyere enn på 13.plass.

I seniorklassen er det jevnt. En ganske komfortabel situasjon for det norske laget ble forandret til litt mer stressende etter de to tapene i går, men det er fortsatt 11 VP fra vårt lag på 5.plass og ned til 9.plassen.

«Sett fra langt hold» har som før mesterskapet stor tro på at alle de tre norske lagene kvaller til VM, og det vil smake ekstra godt om det blir medalje i (minst) en av klassene også. Men det blir garantert et rotterace de to siste dagene.

Følg med på live-update'en av resultater på resultatsiden, her. Du finner linken over der alle rundersultatene står, klikk på running scores.

Det blir også råspennende å følge selve spillingen i de overførte kampene på BBO.

Heia Norge!

Av og til blir det som gjøres av spillere i verdensklasse møtt med undring fra tilskuerhold - fordi det gikk galt i akkurat det spillet. Jeg kaller det BBO-syndromet, eller før BBO ble oppfunnet kalte vi det RAMA-syndromet. Med det menes det som kan være temmelig urettferdig for spillerne i slike overførte kamper: alle som ser på ser alle kortene!

Det spillet jeg tenker på i denne omgang er fra kampen i åpen klasse mot Israel onsdag, og det ble omtalt i mesterskapsbloggen (en blogg som etter min mening er helt glimrende). Espen Lindqvist valgte et utspill som ga spillefører en slem som ville gått bet med utspill i en av de andre sidefargene. Han spilte ut kløver fra K-J-4, og det ga spillefører en favør han trengte. I bloggen ble utspillet omtalt som aggressivt. Fair enough. Enkelte på BBO spurte imidlertid i chatten om "hvorfor gjorde han det?", og jeg fikk til og med en e-post i dag med et lignende spørsmål om dette kostbare utspillet.

Det er et ordtak som heter "det er ikke langt fra Capitol til den Tarpeiske klippe", eller på godt norsk ikke langt fra suksess til fiasko. Slik så hele spillet ut:

Slemmen er bra, den avhenger kun av hjerterfinessen. Og den kunne vært bedre etter disse meldingene, syd kunne for eksempel hatt spar konge og det ville vært to avkast for nords kløver, eller han kunne hatt kløver knekt og slemmen ville vært avhengig av en av to finesser. Kun ved noen få bord ble det stoppet i utgang.

Men slik det satt var det i teorien en bet, med mindre øst finner på å spille ut kløver. Og det var nettopp hva Espen gjorde. Hvorfor?

Han sitter med ett sannsynlig trumfstikk. Hvor skal betestikket komme fra?

Når en av verdens beste bridgespillere forærer spillefører en slem med et slikt utspill må det være en grunn til det. Uten å påberope meg å være noen "hjernekrymper" tenkte jeg i dag endel på hvordan Espen kanskje tenkte da han skulle spille ut.

Det er mulig Boye har noe i kløver, men jeg tror ikke det er den viktigste årsaken til at nordmannen prøvde kløverutspillet. Jeg tror heller han ville sette spillefører på prøve med en litt annerledes sits. Husk at han heller ikke vet hvordan det sitter!

Det kunne godt vært slik at syd som hadde meldt kløver satt med A-Q, for eksempel fjerde, eller enda bedre femte, kanskje mot to små på hånden. Hvis han også har tett hjerter utenom kongen, og ingen andre tapere måtte han i så fall ha valgt mellom å ta kløverfinesse, eller satse på at trumfinessen ville gi kontrakten. Kan han ikke prøve begge? Jo, med annet utspillet får han i så fall forsøkt begge finessene uten fare. Med kløver ut? Det er da lett for oss som ser på, som ser det er en hjertertaper denne gangen, at det "er bare å ta kløverkappen", ikke sant? Men hvis han med for eksempel A-Q femte hos syd mot to små på hånden tar kløverfinessen i første stikk  er det fra spilleførers synsvinkel ingenting i veien for at Boye dukker opp med kongen og gir utspilleren en kløverstjeling i andre stikk! Og da vil det bli trist å være spillefører hvis hjerter konge sitter i saks slik at det var tolv enkle bare ved å suse opp med kløver ess og ta trumffinessen. Spillefører får med en slik sits et veldig vanskelig valg i første stikk, og hadde han da valgt feil ville utspilleren blitt geniforklart. 

Det kan også godt hende at kløverutspillet gjør det vanskeligere for spillefører om han har singelton på hånden og A-Q hos syd, en finesse som jo går, men det vet ikke spillefører. Kanskje kan velge bort den finessen i første stikk og heller satse på noe annet. Hvis ikke det kommer kløver ut kan det da være slik at han får beholde den sjansen, kløverfinessen som en siste sjanse senere.

I dette tilfellet var utspillet en real skivebom, og 17 IMP gikk til motparten siden Norges N/S gikk bet i slemmen. En unødvendig pådytt av en slem vil enkelte hevde. Men de som sier slikt er de etterpåkloke...

Ved tre andre bord av 32 bord i åpen klasse valgte øst å spille ut kløver bare for å være nødt til å notere -1430. Jeg føler i alle fall med dem...

Når vi ser på overførte kamper, husk alltid at det er noe helt annet å sitte ved bordet enn å sitte hjemme i godstolen og se alle 52 kort!   

Det er tre spilledager igjen i Ostende-EM, ni kamper i Åpen og Seniorer mens damelagene skal spille ti kamper til, en ekstra i det som blir en tøff og lang torsdag.

Spillernes støtteapparatet teller nok ikke for mye på differanser den ene eller den andre veien, til medalje, til førsteplassen, ned til den kjedelige niendeplassen som ikke gir VM-billetter og slike ting. Det er feil bruk av energi.

Men det kan vi andre tillate oss.

Spillerne fokuserer kun på neste kamp, eller egentlig neste spill, og de forsøker å gjøre en best mulig jobb i det de kan påvirke. Så langt har alle de tre norske lagenes jobb vært helt utmerket, noe også resultatlistene forteller.

Men vi tilskuere kan og vil alltid i slike situasjoner spekulere litt.

Jeg har sett litt på hvilke nasjoner våre tre lag skal møte mot slutten. I åpen klasse visste vi allerede idet trekningen var klar at det ville bli noen sterke nasjoner vi ville møte de to siste dagene. I EM er det imidlertid ingen direkte svake lag, og forskjellen på et lag som ligger som nr. 18 og et lag som ligger nr. 8 er ikke nødvendigvis særlig stor. De antatte medaljekandidatene Norge skal opp mot de siste dagene ligger faktisk ikke så høyt som mange kanskje tippet på forhånd. Igjen av Norge-Åpen sine gjenværende motstandere ligger helt i toppen, best av dem ligger Italia på 10.plass.

En titt på de lagene Norge Åpen skal opp mot sine plasseringer etter onsdagens spilling viser at den gjennomsnittlig plasseringen for dem (ni lag) er 17.plass (av 33), altså omtrent middels. Vårt lag ligger på 4.plass, med mindre enn 1VP opp til bronseplassen, litt mindre enn 8 VP opp til lederlaget Russland, og ned til den plassen ingen vil ha - 9.plassen - er det i øyeblikket 13 VP. Hovedmålet på forhånd var å kapre en plass i VM neste år, og det ser unektelig lysegrønt ut. I forhold til den målsettingen tåler de antagelig ett stort tap, kanskje to. Men hvorfor skal de plutselig tape flere kamper med store sifre? Jeg regner med våre gutter fortsetter akkurat sånn som de har spilt så langt, og da kan det bli det medalje.

I dameklassen har vårt lag imponert voldsomt. De ligger på 3.plass i øyeblikket, 8 VP bak lederlaget Sverige. Ned til 9.plassen er det 29 VP. Etter at det ble ni strake seiere i starten har det nå blitt tre tap i de fire siste kampene, men ikke med alarmerende sifre. Jeg tror det holder hodet kaldt og ror i land en topp-plassering. I deres ti siste kamper har motstanderlaget i øyeblikket en gjennom plassering som ca. nr. 12, altså omkring middels.

Seniorene innehar også 3.plassen så langt, 13 VP bak Frankrike på 1.plass. Det er 31 VP ned til 9.plassen. De gjenværende motstanderlagene har gjennomsnittlig 9,6 plass, altså noe over middels. Vårt rutinerte mannskap har kun tapt noen få kamper, og så langt i dette mesterskapet aldri med store sifre. Det største tapet kom mot Ungarn som slo oss med 15 IMP. De klarer VM-plass greit, tror jeg, og det er gode sjanser for medalje også.

Disse tallene og slike spekulasjoner betyr selvsagt egentlig ingen ting. Det hele avgjøres ved bordet, og alt kan skje. Mye kan endre seg først i en retning, så den andre veien i løpet av kun en av de tre gjenværende spilledagene. Det eneste som er sikkert er at det blir veldig spennende!

HEIA NORGE!

I Danmark har det kommet en bridgebok skrevet av Christian Reinholdt og Jacob Røn. Her er en dansk presentasjon av forfatterne:

//Christian Reinholdt driver en bridgeklub i København og er desuden ejer af Skandinaviens største rejsebureau med bridgerejser. Han har før skrevet lærebogen ”Genvej til god bridge” og fokuserer generelt på, at almindelige klubspillere skal kunne bridgens rugbrød, dvs. de grundlæggende områder af bridgen, før de lærer alle mulige nye ting og fancy konventioner.

Jacob Røn arbejder også med bridge. Han underviser alt fra nybegyndere til landsholdsspillere, skriver i Dansk Bridge og har udgivet 2 cd-er samt omkring 10 bøger om bridge. //

Jacob Røn er som mange vet en norgesvenn og var min danske medforfatter i Spill Bridge-serien som bl.a. NBF bruker som grunnlag for sine bridgekurs. Han er dessuten en bridgespiller på internasjonalt nivå (forøvrig en spiller jeg selv hadde stor glede av å spille med i Montecatini-EM i fjor).

Boken de har skrevet heter Kampen ved Bridgebordet. Den handler mye om meldingsforløp hvor begge sider kjemper om kontrakten.

Et viktig poeng i boken er at bridgespillere bør tenke annerldes når alle fire spillerne melder. Det dreier seg ikke kun om hva egen side kan klare, men i like stor grad om hva motparten har i kortene. Idet begge sider melder er bridge et KJØPMANNSPILL! Det betyr at det godt kan lønne seg å gå en eller flere bet hvis motparten kan greie en kontrakt som gir mere betalt. Sånn er det ganske ofte hvis egen side har god tilpasning og motparten også har god tilpasning i en annen farge.

Boken består av fire deler:

1. En lang innledning med masse eksempler som beskriver tankegangen, dvs. filosofien bak boken. Svake støttemeldinger og opplysningsdoblinger som forsvar mot dem er gjennomgående temaer i boken.

2. Vi åpner/melder, og motparten melder inn (offensive meldinger)

3. Motparten åpner/melder og vi melder inn (defensive meldinger)

Del 2 og 3 er mest for den vanlige klubbspiller som gjerne vil lære mer. Boken griper tak i det leserne har lært fra lærebøker og bygger videre derfra, ut fra et tankesett hvor bridge bektraktes som et kjøpmannspill.

4. Den siste delen av boken er for de mer systeminteresserte og inneholder stoff som godt kan være nyttig selv for spillere på høyt nasjonalt nivå og på landslagsnivå. En rekke konvensjoner og mulige avtaler gjennomgås, med gode begrunnelser.

Da jeg først leste boken tenkte jeg at det var et ganske ambisiøst prosjekt forfatterne hadde begitt seg ut på, for boken dekker veldig mye. Men det fungerer godt! Boken er velstrukturert, og innholdet baserer seg hele veien i sunn, god logikk.

Å lese den danske versjonen vil ikke by på problemer for nordmenn. Det kan jo for nordmenn ofte være lettere å lese dansk enn å forstå dem når de snakker!

Denne boken vil være nyttig for spillere på flere nivå og kan absolutt anbefales.

Kampen ved bridgebordet koster DKK 400,- og kan kjøpes hos Danmarks Bridgeforbund, dbf@bridge.dk, tlf: 0045 – 48475213