For undertegnede ble vel en uke i Fredrikstad en fin opplevelse. Litt vel mye sosialt, kanskje (men hva kan en forvente når man kommer fra andre siden av jordkloden og møter stadig flere gamle venner for hver dag som går?), litt mye stang-ut i bridgen, men alt det er historie. Totalt sett var det en bridgeuke som jeg så absolutt kan tenke meg å gjenta neste år. Men hva med totalinntrykket av selve arrangementet? Jeg synes NBF og hele staben (ingen nevnt, ingen glemt) gjorde en god jobb.

Disse refleksjonene vil ikke bli veldig negative, tvert om. Likevel kan kanskje noen synspunkter også fra en langveisfarende være på sin plass. Jeg regner med NBF ikke har noe imot feedback både av positiv og negativ art selv om vi spillerne ikke vet alle hensyn som arrangøren må ta både med hensyn til tidspunkter, hvilke turneringer det er plass til osv. La meg starte med litt skryt; Aviklingen av alle turneringene gikk stort sett på skinner. Et lite minus for noen feildubletter, det er alt jeg fant å trekke for når det gjelder det tekniske. Atmosfæren var også veldig bra såvidt jeg kan bedømme det. All som var der trivdes.

Alle som var der, ja...

For det er vel ingen tvil om at antall deltakere på festivalen er på tur ned. Det bør være en varsellampe for NBF, for det å kunne fortsatt ha en kjempstor festival som samlingspunkt for norsk bridge må være målet. Dette bringer frem to spørsmål:

Hvorfor går antallet nedover?

Hva kan gjøres med det?

Tidspunkt og spillested

Et stort minus er at Norske Bridgefestival kolliderer med den svenske festivalen. Fra sentralt hold i NBF har jeg fått bekreftet at det langt i fra er er slik at NBF har latt være å tenke på dette. De har selvsagt vurdert mulighetene for endring av tidspunkt for vår festival. Da vi satt og spilte i Kongstenhallen, med god plass til mange flere spillere, kunne vi på internett lese resultater fra Sverige hvor det var massevis med norske navn. I lagturneringen var det 15-20 «norske» lag. Det var et tosifret antall lag med bare nordmenn, og flere andre lag som hadde norske spillere. Dette er spillere som i foregående år har vært fast inventar på den norske festivalen. Riktignok kom noen av dem til Fredrikstad mot slutten av uken for å delta i Marit Sveaas-turneringen (MSIBT), men likevel...

Kan tispunktet for vår festival endres?

Det er ikke så enkelt å gjøre det som mange tror, sier altså NBF. Vi får tro dem på det, men kanskje må noe gjøres uansett? Hvis festivalen hadde vært arrangert tidligere kommer man fort inn i fellesferien. Et senere tidspunkt vil for noen kollidere med skolestart for barna deres. Det er altså mange hensyn å ta. Likevel må man kunne spørre seg om ikke noe kan gjøres, for den reklamen de som kom fra Sverige ga for den svenske festivalen vil ikke gjøre antallet som tar turen over kjølen i stedet for å spille på hjemmebane mindre. Det var bare lovord om arrangementet der borte. Jeg har ikke satt meg inn i alle detaljer, men hørte at det var 4-500 deltakere i noen av sideturneringene deres! Både danske og mange norske spillere velger Sverige fremfor Norge.

Hvor bør festivalen arrangeres?

Da jeg oppholdt meg en god del i Fredrikstad for mange år siden (av andre årsaker enn bridge) ble det en av mine favorittbyer i Norge, lenge før bridgefestivalen ble lagt dit for første gang. Det er rett og slett en kjempefin by. Men likevel, er det bare jeg som lengter litt tilbake til festivalene på Lillehammer? Det er ikke noe galt med Fredrikstad som arrangørby, egentlig. Men de minimale avstandene fra spillested til der man bodde under festivalukene på Lillehammer gjorde at det ble ekstra bra. Festival er ikke bare bridgespilling og konkurranse, men også en sosial happening for de aller fleste. Bridgefolket ordner det sosiale samme hvor de er, også i Fredrikstad. Men der bor vi på forskjellig side av elven, og de som bor inne i byen må ordne seg transport eller gå til spillelokalet. Det gikk jo bra, ingen problemer med en liten spaser- og ferjetur, men det blir uansett litt mer om og men i Fredrikstad enn sånn som det var på festivalene på Lillehammer. Mistforstå meg rett...la oss si det slik: Fredrikstad er en bra plass å arrangere festival, men jeg mener Lillehammer er enda et hakk bedre.

Marit Sveaas Internasjonale turnering (MSIBT)

Denne nye, internasjonale turneringen var flott og må kunne kalles en suksess, en turnering med kanskje det høyeste nivået i noen bridgeturnering i Norge noensinne. Arrangementet fløt bra. Likevel, som alltid når det er noe nytt vil det finnes forbedringspotensiale. Jeg synes en turnering med så skyhøyt premiebudsjett bør ha et litt annet opplegg enn en ren mondradturnering med x antall runder. At det er monrad sikrer dog en viss rettferdighet, og det må spilles veldig godt om man skal kunne holde seg i toppen. Men parturnering med et så stort felt, hvor det som oppnås på bordene med de laveste numrene mot topp motstand blir sammenlignet med det som presteres av de som er plassert langt bak, blir ikke alltid helt rettferdig. Det blir litt tilfeldig, og for eksempel i svært mange spill en fordel å sitte med kortene. Det kan innvendes at slikt jevner seg ut over tid, men jeg tror et litt annet opplegg vil sikre at det blir mindre tilfeldig. Med dette menes for all del ikke å si at de som kom i toppen av turneringen i år ikke fortjente det! Men jeg tror likevel det kan gjøres annerledes, og dermed bli noe mindre tilfeldig, og det er viktig når det står så mye på spill.

Fortjent seier til far og sønn, Tor og Fredrik Helness (foto: Arild Jakobsen)

En kvalifisering etterfulgt av en finale vil være best. I en slik finale bør resultatene fra kun finalebordene scores mot hverandre. Det vil føre til du for eksempel ikke får 10-20% om motparten gjør noe bra mot deg, men kanskje 40 eller sogar omtrent middels. Og du får ikke 80-90 % bare fordi du spiller hjem en - for en elitespiller - ganske enkel utgang fordi scoren blir sammenlignet med resutlatene lenger ned i salen hvor kontrakten blir spilt bort av mange. Det vil rett og slett bli litt mindre tilfeldig i en sånn separat scoret finalepulje. Hvis kvalifiseringen for eksempel går over en dag, tre sesjoner, vil de aller fleste av de som har noe der å gjøre komme til finalen. Det kan så være eksempelvis 30 par som spiller to spill mot hver av de andre i finalen (to sesjoner). De neste på listen spiller en B-finale, og de bak der igjen i «consolation» med premier i alle klasser. Dermed får alle noe å spille for. Selvsagt bør det være en carry-over fra kvalifiseringen slik at de som fikk det til å klaffe der får igjen noe for det (Carry-over kan være på 40, 50 eller 60%, alt etter hvor mange spill kvailken utgjør av det totale antall spill). Rent praktisk er dette enkelt å få til, og det gjøres på sånn eller lignende måte i svært mange internasjonale turneringer.

Det er klart at usikkerhet om hvor mange deltakere det ville bli i MSIBT gjorde at arrangøren måtte ta forbehold med hensyn til premiene som skulle deles ut. For all del, de premiene som ble gitt var helt fantastiske. Det var så bra premiering at det er synd at det likevel blir litt misnøye her og der når ting ble endret. Mange var skuffet over antallet premier i toppen med så mange deltakere osv., andre mumlet litt om andre endringer. Sutring? Kanskje er det bare sutring, men når de som står bak er så generøse er det kanskje klokt å være mer eksakt på forhånd? Noen sier kanskje til dette at "men vi vet jo ikke på forhånd hvor mange som kommer". Til det vil jeg si at det går vel an på forhånd å lage flere oppsett over premiene alt etter hvor mange som stiller til start?

Bør MSIBT spilles under festivaleuken?

Det er argumenter både for og i mot. At en slik turnering med store pengepremier trekker folk, også fra utlandet er det ingen tvil om. Kanskje var tanken at mange fra andre nasjoner skulle komme til Fredrikstad for å spille mer enn bare MSIBT. Det skjedde ikke i noen særlig grad. Det var med noen utlendinger også tidlig i festivaluken, men de fleste utlendingene kom på torsdag, dagen før MSIBT startet. Og en god del av dem kom rett fra den svenske festivalen. Mest sannsynlig ville de internasjonale spillerne kommet uansett, om MSIBT hadde vært arrangert separat og kanskje et annet sted (i Oslo for eksempel). Jeg tror også de aller fleste av de norske spillerne som deltok ville ha kommet til MSIBT selv om den ikke hadde vært arrangert under festivalen.

Hva vil vi ha, elitefestival eller massemønstring?

Ja takk, begge deler.

Det har nok vært innstillingen til dette, og den er jeg enig i. Noe av det fine med den norske bridgefestivalen er at den har hatt turneringer for alle slags bridgespillere. Det har alltid vært noen mer prestisjetunge mesterskap enn andre, men spillere på alle nivå og i alle klasser har nok bridge å velge mellom om.

I de senere år har NBF tatt bort parfinalen fra festivalen, en av de tre mest prestisjetunge mesterskapene (NM for par, NM for klubblag og Seriemesterskapet) som alle spilles utenom festivalen. Det mener jeg er en riktig prioritering. Festivalen har et lag-NM, og hadde tidligere et par-NM (NM monrad par), men i år ble det ikke plass til den parturneringen, antagelig mest pga. den nye turneringen, MSIBT. Formatet i disse NM-turneringene har dessuten vært slik at det har gitt litt større muligheter for mange bra spillere, ikke bare den ypperste eliten som tradisjonelt dominerer i NM for klubblag og 1.divisjon. Det er positivt, en gulrot for spillere som kanskje sjelden eller aldri kommer seg til lagfinalen, eller har problemer med å spille seg opp i 1.divisjon og enda mindre sannsynlig vil kunne klare å vinne der. Disse mesterskapene under festivalen har derfor egentlig gjort at den norske eliten på en måte har blitt større.

Endringen i år, med en internasjonal storturnering, er nok er en viss dreining i favør av elitespillerne. MSIBT med et enormt premiebudsjett har potensiale til å bli et høydepunkt på den norske bridgekalenderen, men altså mest for eliten. Jeg mener festivalen som en blanding av elitefestival og massemønstring er mest tjent med at den internasjonale turneringen spilles på et annet tidspunkt. Det kan gjerne være helgen før eller etter festivalen slik at de norske som må reise langt for å være med kan kombinere det som en bridgeferie. For festivalen kan det være gunstig ha de tre dagene som i år ble brukt til MSIBT tilgjengelig for andre turneringer. Selv om det totalt sett var et stor antall bridgespillere tilstede da MSIBT gikk av stabelen var det også mange som valgte å reise hjem tidligere enn de ville gjort hvis det var andre tilbud de siste dagene.

Det kom kanskje ikke alt for mange konkrete forslag i disse refleksjonene. Jeg er dog sikker på at NBF er interresert i mange synspunkter for å kunne bestemme seg best mulig for hvordan festivalen skal være fremover, og jeg tror at de ansvarlige tar dette på alvor. Det både NBF og alle norske bridgespillere ønsker er vel å sikre at vi også i årene fremover skal ha en flott, attraktiv bridgefestival – for alle – som hvert år er høydepunktet i bridge-Norge.

Her kommer noen interessante spill fra årets bridgefestival i Fredrikstad. Ha meg unnskyldt om noen av disse spillene er omtalt andre steder tidligere, men jeg ikke kan huske å ha sett dem i bulletinene underveis.

Artig skvis

Dette spillet er fra Patton, en turneringsform hvor den største delen av poengene fordeles ut fra såkalt BAM beregning, dvs. parturnering kun mot det andre bordet i egen kamp. Dette gjør at ekstra stikk og ekstra beter teller enormt mye.

Standard kontrakt var 3 grand, de fleste steder med nord som spillefører. Ikke unaturlig valgte øst å spille ut hjerter 10 som gikk til knekten (eller noen steder liten hjerter som gikk til åtteren, hvoretter det samme spillet utvikler seg). Noen la ned spar ess før de gikk over til syd og tok sparfinessen. Det er teknisk feil spilt med en sånn farge da å legge ned esset først kun tar med seg damen singel bak, men man får med de fargebehandlingen ikke med seg damen fjerde foran. En direkte finesse gjør at man kan gjenta finessen og få med seg damen fjerde i saks, mens begge variantene selvsagt løser damen tredje eller dobbel foran. De som fikk tak i fem sparstikk hadde etter hjerterutspillet elleve sikre stikk. La oss si ruterstikkene blir innkassert før sparstikkene, så spar til bunns. Før den siste sparen spilles ser det slik ut:

Idet spar 3 spilles blir øst fanget i en litt uvanlig skvis. Enten må han gi opp hjerterholdet, eller kaste en kløverhonnør. Hvis øst kaster hjerter får nord to hjerterstikk. Derfor kaster han en kløver, men da forsvinner hjerter fra syd, og spillefører tar for hjerter ess før han spiller kløver som tar med seg østs siste kløverhonnør, kongen og esset. Vest kan ikke gjøre annet enn å gi syd for kløver 10, det tolvte stikket. 

Spillefører har imidlertid et problem mot slutten. Han må gjette om øst har Q-J i kløver, eller esset. Hvis øst hadde hatt esset i stedet ville han vært utsatt for en litt mer vanlig innspillskvis. Med tre kort igjen må øst i så fall holde kløver ess singel og to hjerter. Hvis spillefører satser på at det er kløver ess øst har må han kaste kløver 10 fra syd og holde igjen singel konge og to hjerter. Så kløver til østs ess etterfulgt av oppspill fra K-9 i hjerter til spilleførers kombinerte saks. Dette ville gitt det tolvte om det satt slik. Det er bare det at om spillefører satser på det så får han ikke flere stikk (vest tar resten i kløver) og brenner inne med hjerter ess, og da blir det kun ti stikk.

I de fleste kampene ble poengene delt med elleve stikk i 3 grand ved begge bord, men noen få steder ble det tolv eller ti stikk ved ett av bordene, alt etter hva spillefører satset på (det kom dessuten andre utspill ved noen bord).

Et poeng er det at om det spilles på at øst har Q-J i kløver så risikeres ikke å falle ned på ti stikk da man mot slutten tar for hjerter ess (det ellevte stikket) før det spilles kløver mot K-10 i tokortspossen.

Dårlig utspill

Et uvanlig svakt utspill gjør at en fin posisjon kan oppstå i denne doblede delkontrakten.

Etter syds 1 ruter og 1 spar fra nord kom øst med og viste hjerter og kløver. Da var vest med og meldte 3 hjerter over N/S sin 3 ruter, og da syd meldte 4 ruter doblet vest.

Vest bør selvsagt spille ut ruter. Med masse honnørpoeng er det om å gjøre å få begrenset spilleførers stjelemuligheter. Dog kan det noen ganger være slik at det handler om å få tatt med seg sitt stikk (eller sine stikk) i vår egen farge først, men her skriker meldingforløpet etter trumf ut. Motspillet som beter kontrakten etter trumf ut er imidlertid ikke av det vanlige slaget.

La oss først ta for oss hvordan det går med hjerter ut til damen, kongen og esset. En hjerter trumfes, trumf til esset og stjeling av den siste hjerteren. Så mer trumf. Nå må vest ta av seg den siste ruteren. Hvis han ikke gjør det, men heller spiller sin siste hjerter trumfer syd og spiller trumf til vest som blir innspilt og må spille spar unna knekten eller kløver som etablerer syds konge. Så vest tar for den siste trumfen og frir seg med hjerter. Da trumfes, så den siste trumfen i denne posisjonen:

Ruter 9 blir for mye for vest som ikke kan holde både fire spar og to kløver. Han kan ikke kaste spar, for da gir fire stikk i den fargen ti stikk. Men om han kaster kløver 6 og spillefører satser på at det er vest som har kløver ess spilles simpelthen liten kløver fra kongen, og esset kommer på luft!

Med trumf ut blir det verre. Spillefører må sikre seg de to hjerterstjelingene. Han vinner altså med trumfesset og spiller hjerter ess og trumfer en hjerter. Så må han gå over til syd på spar konge for å få trumfet den siste hjerteren. Inne på bordet frir han seg med nords siste trumf. Nå er motspillet kritisk:

I denne situasjonen må ikke vest ta for sin siste trumf og spille hjerter. Hvis han gjør det oppstår den samme skvisen som er beskrevet etter hjerterutspill. Det drepende motspillet er spar knekt! Nord må vinne det stikket, og spillefører kan ikke spille kløver, da blir det to kløvertapere. Og spiller han spar til tieren så brenner det fjerde sparstikket inne hos nord, og det blir to kløvertapere til slutt. 

Vanskelig motspill

Dette spillet er fra kvalifiseringen i NM-lag. Mange diskuterte ivrig om kontrakten stod eller ikke, men uten å ha sjekket med noen computeranalyse (GIB) tror jeg vi må konkludere med at det bør bli en bet om motspillerne timer alt best mulig.

Standard kontrakt var 4 hjerter, og overalt kom vests singelton ruter i utspill. Mange steder slapp spillefører utspillet. Det ville vært helt greit om utspillet ikke var en singelton, men slik det satt ble det ikke alt for vanskelig å bete kontrakten da. Øst vant med en honnør og spilte liten ruter tilbake til stjeling, så kløver. Idet øst er inne på trumfesset kan han ta for kløver konge - betestikket. Spørsmålet er om kontrakten kan vinnes ved å gå opp med ruter ess.

Inne på ruter ess i første stikk spilles trumf fra bordet. Det er kanskje ikke unaturlig å legge lavt fra øst, men da blir det enkelt. Syd vinner og spiller mer trumf. Siden det er øst som kommer inn hele tiden har spillefører ingen problemer med å etablere ett stikk i ruter etter hvert, og det stikket gir kløveravkast hos syd.

Så øst må fyke opp med trumfesset. Da ser det ut som om det blir bet ved simpelthen å ta de to ruterhonnørene og spille enda en ruter. Spillefører får ikke utnyttet den fjerde ruteren til kløveravkast, for vest har fortsatt en trumf igjen. Men spilles det slik imot står kontrakten hvis syd leser sitsen korrekt. Det kan han vel kanskje klare om øst har vært inne og meldt 1 grand (noe som skjedde flere steder etter 1 hjerter - 1 spar fra N/S).

Den fjerde runden ruter trumfes høyt av syd. Så spiller han trumfen til bunns. Øst blir fanget i noe så uvanlig som en criss-cross skvis siden han har absolutt alt i kløver. Det er nemlig syds kløver 8 som blir det avgjørende kortet! (Hvis vest hadde hatt for eksempel kløver 9 ville ikke dette fungert!)

Før den siste hjerteren fra syd ser det slik ut:

På hjerter 6 fra syd kastes kløver dame fra nord, og øst er "toast" i en criss-cross som hentet fra læreboka. Kaster han spar spilles spar ess som feller kongen og bordet står. Hvis han kaster kløver spilles kløver til esset som tar med seg østs siste kløver, og spar ess er da inntaket til godspilt kløver 8!

Betevarianten er at øst, etter å ha klart prøven med å fyke opp med trumfesset, ikke tar begge to ruterhonnørene, men heller tar en av dem og så spiller liten ruter til stjeling. Dermed står ikke nords ruter, og kløver fra vest bryter effektivt fordbindelsen mellom nord og syd som behøves for å få til det vakre sluttspillet.

  .     .  

Bortsett fra at det er postnummeret til Askim, vet du hva 1830 innebærer i bridge?

Anne Bi Fossum og Kåre Bogø på lag Bob Bob fikk en uvanlig opplevelse i kampen mot lag Hauge, et av favorittlagene. Da Bogø åpnet med 1 kløver og ble doblet, redoblet han og fikk spille den kontrakten. Da det endte med hele elleve stikk var noteringen +1830 et faktum! Det ga 17 IMP, et godt bidrag for laget som tok en solid ledelse i turneringen før siste spilledag.

Uavhengig av den morsomme historien tør jeg hevde at det store spillene betyr for mye i korte lagkamper. Under søndagens spilling var det flere valg i slemspill som kostet 7-8 VP, og utfallet på spillene var ganske tilfeldig. Når slike spill kommer så hjelper det ikke mye om et lag har mer eller mindre spilt ut motstanderne i de andre spillene. Kanskje burde utgangs- og slembonuser vært mindre? Det ville etter min mening ville gjort lagbridge (spesielt i korte kamper) mer rettferdig.

Her er et av spillene som ble diskutert søndag kveld. Det ga stor sving i mange kamper.  

Syd spiller ut hjerter konge mot østs 7 ruter. Spilleplan?

Det er flere muligheter for tretten stikk. Det kan virke naturlig å satse på godspilling av kløverfargen. Hvis den sitter 4-2 eller bedre er det gode sjanser. Men om det sitter 4-2 må det antagelig trumfes to ganger kløver hos vest. Hvis nord har fire kløver vil spillefører ha full kontroll, den som er kort i kløver sitter da foran vests trumf. Hvis syd har fire kløver er det skumlere, og om det trumfes lavt hos vest risikeres at nord trumfer over med nieren. La oss si det startes med A-K i kløver. Da kommer tieren fra nord. Nå er det litt farlig å trumfe en kløver lavt, og det går også galt slik det satt i Kongstenhallen i går. .

De som forsøkte å trumfe kløver lavt så at nord kunne trumfe over. Kanskje bør spillefører skifte fot etter to store kløver som tar med seg nords tier, og heller satse på bare en kløverstjeling. Han kan selvsagt velge å spille på at  nord har D-10-4, men det blir feil slik at altså satt. Vinnrvarianten er etter to runder kløver er å ta to runder trumf, så kløver knekt. Syds kløver presses ut mot vests siste trumf. Nord som ikke har flere kløver er også fri for trumf, +1440 til notering.

Legg merke til at spar knekt sitter dobbel. Så det er fire sparstikk å hente, men nord stopper den femte sparen. Så spillefører vil med fire stikk i spar kun ha tolv stikk om han ikke får seg kløverstjeling hos vest. Og tar han kløverstjeling så kan han ikke lenger få tatt ut trumfen og hentet sparstikkene (det blir ikke igjen noe inntak til vests spar).

Så det må gjettes godt for å vinne 7 ruter, og det er vel ingen tvil om at dette er mest gjettverk. Derfor er det enorme utslaget slike spill gir i en syvspills kamp nokså tilfeldig. Men dette er vel noe av sjarmen med denne type turneringer? 

Det nærmer seg norsk bridgefestival, og mens vi venter på at den skal starte får du idag et fint spill som kanskje kan hjelpe deg til å spisse formen.

Idet jeg egentlig burde drive med pakking før min 8-9 ukers tur til Norge og senere Polen, tar jeg meg tid til fortelle et spill fra en lagturnering i Auckland i helgen. Vi spilte på lag med en tredel av NZ sitt lag i World Games (bridge-OL) om et par måneder hvor vi (jeg) har som mål å komme høyere på listen enn det norske landslaget. Dette var generalprøven for meg før Norsk Bridgefestival og bridge-OL i Wroclaw.

I dette spillet ble det ikke ett eneste stille og rolig meldingsforløp i hele lokalet (Vest giver, ingen i sonen).

Vest åpnet overalt med 1 ruter. Flere steder hoppet øst til 2 spar (svakt hopp, sekskorts farge) etter pass fra nord. Syd hadde plukket opp en monsterhånd, men selvsagt, det var ikke fred å få. Hva melder du?

Det skal ikke mye til for at slem står, men det ser unektelig vanskelig ut å finne ut det. Det blir vel å forsøke å sikre seg utgangsbonus. Men sånn som meldingsforløpet startet vil Ø/V neppe gi seg om vest har spartilpasning til makkeren. Å doble først, så melde 4 hjerter, eller 5 hjerter over 4 spar ser ut til å bli hvordan dette meldingsforløpet kommer til å utvikle seg. Det er ikke usannsynlig at de kommer til å melde 5 spar også, og det behøver ikke gi så mye betalt til N/S?

Min lagkamerat Matt Brown blir i Polen debutant internasjonalt, og en av de yngre deltakerne i et slikt mesterskap med sine 22 år. Han er en talentful og kreativ spiller. I denne meldesituasjonen gjorde han et bra forsøk på å få være i fred i sine egen utgang. Over 2 spar sa han 3 grand! Da vest som forventet meldte 4 spar og det gikk pass-pass tilbake til han forsøkte han 4 grand. Ikkje sjelden er motspillerne litt mer villige til å la deg få spille grandkontrakt når de har massiv tilpasning i en farge, de håper grandkontrakten går bet. Det stampes liksom lettere over en fargekontrakt. Men Brown lyktes ikke med sitt prosjekt, for Ø/V var med til 5 spar. Da måtte han ta stilling til om slem kunne stå, men ga opp det og doblet 5 spar. Dermed ble kontrakten den samme som ved flertallet av bordene.

Spillet var ikke interessant i 5 spar doblet, det var ti stikk der, +100 til N/S.

Den interessante kontrakten er 5 hjerter som kun noen få sydspillere fikk forsøke seg på.

Sett at vest spiller ut spar til esset. Slik det sitter ser det ut som om det må bli tre tapere, to i ruter og en i kløver. Men legg merke til at vest har veldig mye han er alene om å passe på. Hvis spillefører tar alle hjerterstikkene greier imidlertid vest seg akkurat. Det blir i så fall igjen fem kort, og vest holder en spar og 2-2 i minorfargene. Et innspill virker ikke da, for vest har en spar å fri seg med, og syd har ikke mer trumf igjen.

Løsningen er å gi vekk ett stikk tidlig. Etter tre runder trumf spilles ruter dame (bedre enn tieren, for øst kunne kanskje hatt ruter knekt). Vest vinner det stikket og spiller nok en spar. Syd trumfer, og nå fungerer presset vest utsettes for idet alle hjerterstikkene tas.

På hjerter 5 må vest kvitte seg med sin siste spar, for han må holde to kløver og to ruter. Da spilles kløver ess og mer kløver. Vest kommer inn og må avslutte fra J-8 i ruter rett opp i syds saks, E-10.

Hva om vest skifter til kløver konge idet han er inne på ruter konge tidligere i spillet? Det hjelper ikke, samme skvisinnspill oppstår. Syd vil da ha E-10 i ruter og singel kløver 10 idet det er tre kort igjen. Vest må holde kløver dame og to ruter, og han får for kløverdamen bare for å være nødt til å spille ruter til saks. 

Kanskje motspilleren kommer bedre ut av det om han spiller ut kløver konge? Da får ikke spillefører gitt bort noe stikk tidlig, noe som jo gjorde at skvisinnspillet fungerte så fint. Hvis vest for eksempel slippes inn på kløver dame tidlig frir han seg bare med spar, og senere kan han holde tre ruter og en spar før den siste trumfen kommer. Om den spilles går vest ned på to ruter og en spar, og syd går bet idet han taper ett ruterstikk og ett i spar (syd er da fri for trumf) i tillegg til kløverstikket han allerede har gitt bort..

Det kan imidlertid ordne seg med kløver konge i utspill også, men da på en litt annen måte. Syd vinner med esset og spiller hjerter en lang stund. I dette tilfellet tar han alle hjerterne. Etter det er det fem kort igjen, og det ser slik ut:

Vest må på dette tidspunktet holde tre ruter. Hvis han hadde kastet seg ned på to ruter tar simplethen syd for ruter ess og godspiller ett ekstra stikk i den fargen mens han fortsatt har spar ess i behold. Så vest må holde igjen akkurat de kortene i mitt diagram. Nå kan syd spille inn vest i flere varianter. Enten spar ess, så kløver, og vest må avslutte med ruter til saks. Eller syd kan spille kløver og få vests siste spar tilbake til esset, så ruter dame (eller 10) som gjør at vest også blir innspilt og må gi favør.

Maksimalresultatet (par på spillet) er +100 til N/S mot 5 spar doblet. Men teori er ikke alltid det samme som praksis. Noen som noterte +100 som N/S tapte likevel spillet fordi lagkameratene ikke fikk hjem 5 hjerter ved det andre bordet. 

I dag får dere en artikkel som kanskje er mest for litt uerfarne spillere, men det er grunn til å tro at også endel erfarne spillere har dårlige vaner når det gjelder hvordan de teller kort. Jeg fant inspirasjon til dette blogginnlegget da jeg forleden leste en gammel artikkel av den ungarskfødte australeren Tim Seres, en spiller som var regnet som en av verdens beste på 70 og 80 tallet. Det var morsomt å se at hans syn på dette med telling var nesten identisk med det jeg forsøker å forfekte i opplæringssammenheng. 

Mange opplever at toppspillere ser ut til å så lett få oversikt over fordelingen, og mot slutten av spillene er det ofte som om de spiller med åpne kort. En grunn til at andre sliter med å telle opp og finne fordelingen er for den jevne spiller at det liksom er så mye annet å tenke på enn telling. Toppspillere gjør mange av oppgavene nærmest automatisk. Det kan ha noe med talent å gjøre, men mest handler det nok om at de har gode vaner som gjør arbeidsoppgavene enklere.

Metoden å telle på som vi her skal gå gjennom er stort sett den samme når det gjelder spilleføring som i motspill. Vi vil i denne omgang fokusere på spilleførers måte å tenke/telle på.

Her kan det være mye å hente for de fleste bridgespillere. Det handler om å gjøre ting enkelt, og tilegner man seg de vanene jeg her skal tipse om vil "bridge-livet" bli mye enklere.

For å tilegne seg det riktige tankesettet, start med å tenke i fordelingsmønstre, kombinasjoner av tretten. Allerede med det samme du tar opp din hånd, fastslå fordelingen (for eks. 4-4-3-2, 5-4-3-1, 4-4-4-1 osv), gjerne før du teller honnoørpoengene. Idet du blir vant med denne tenkemåten blir det lettere å tenke slik om enkeltfarger.

Ikke sjelden kan en høre en spiller (eller makkeren hans) som har mistet oversikten i tellingen spørre: "hvorfor er det så vanskelig å telle til tretten"? Vel, det burde kanskje ikke være så vanskelig, den telleoperasjonen er jo egentlig barneskolepensum. Men grunnen til at det går galt av og til er at det telles på en feil og for komplisert måte. Mange teller de kortene som blir spilt (her gikk det fire spar, der gikk det tre spar til osv.) for så å se hvor mange man har igjen selv, og så trekke det fra tallet 13. Dette er en helt unødvendig måte å gjøre det på.

Den beste og enkleste metoden for å få oversikt over en farge er kun å telle motpartens kort. Hvis du for eksempel mangler kun fem kort i en farge sitter den 3-2, 4-1 eller 5-0. Hvis begge motstanderne følger to ganger sitter den 3-2, du behøver ikke telle noen ting. Hvis den ene motspilleren ikke fulgte andre gangen vet du at det sitter 4-1, uten å telle! Det er mye enklere å holde rede på for eksempel fem kort enn å telle alle tretten (for ikke å si alle 52)!

Tips 1: Tenk i fordelingsmønstre, tretten kort (4-4-4-1, 5-3-3-2 osv.).

Tips 2: Tell (eller egentlig registrer) underveis kun de kortene du ikke har selv (de du ikke ser med det samme).

Å telle kun de kortene en ikke ser umiddelbart er faktisk nesten ikke noen telleoperasjon en gang. Du bare fastslår hvor mange du mangler, og da er det så få kort å holde rede på at man bare ser hvor mange ganger begge følger. Hvis du mangler seks kort og har A-K-Q i din syvkorts kombinasjon, så sitter den 3-3 om begge følger på alle tre toppkortene. Og hvis en av dem ikke følger tredje gang satt fargen 4-2. Du trenger altså ikke telle, egentlig. Å venne seg til å "telle" på denne måten sparer deg for mye tid og krefter som kan brukes i andre deler av spillet.

Mange finner det vanskelig å telle alle fargene. Dette kan du i første omgang løse ved å bestemme tidlig i spillet hvilken farge som er den vikigste å holde oversikt over. Det kan være flere farger, og det er alltid viktig å holde rede på trumffargen. Men ikke sjelden dreier det seg om en sidefarge hvor det kan være mulig å få ekstra stikk. Fokuser mest på den i første omgang. Her er et eksempel. 

Dette er ikke et vanskelig spill, men vi tar det med mer for å vise måten å tenke på (og vær trygg, det kommer et par litt mer avanserte spill senere i artikkelen).

La oss si du og makker har meldt dere opp i 7 hjerter og får kløver dame ut fra vest.

Merkelig nok finner mange spillere slemspill, og særlig storeslemmer veldig vanskelige og nesten skremmende. Egentlig er sånne kontrakter mye enklere å spille enn for eksempel delkontrakter. I en storeslem er det som oftest tretten eller tolv stikk, og relativt enkelt å se hva som er sjansen for det trettende om ikke kontrakten er nedlegg. Så er det bare å prøve den sjansen (eller de sjansene). I en utgang, eller enda vanskeligere, delkontakt, er det så mye uforutsett som kan skje idet motparten må få komme inn flere ganger, og da er det flere muligheter for å skifte til forskjellige farger, stort eller lite kort osv.. Dette gjør slike spill mye mer uoversiktlige enn slemmer. Og husk, en delkontrakt er like mye verd som en slem om det spilles parturnering!

Her er det ganske enkelt å se at 7 hjerter har bra sjanser. Det er tolv enkle stikk (en kløver kan trumfes hos nord), og det trettende kan komme ved hjelp av en sparfinesse. Men før den eventuelt forsøkes må det sjekkes om ruter sitter 3-3, for om den trettende ruteren står er det ditt trettende stikk, og spar konge kan i så fall være plassert hvor den vil. Du gjør planleggingen og fastslår det er kun en mulig taper, i spar. Men husk at å telle tapere ikke gir noe klart svar på hvor mange stikk det er. Hvis du for eksempel har tre tapere betyr ikke det at du har ti stikk nødvendigvis. Ofte kan det være noe arbeid å gjøre for å få tak i de stikkene. Her er det bare å trumfe en kløver for å komme til tolv. Men det må gjøres før blindemanns trumf tas ut.

Så hvis trumfen sitter 4-0 må kløverstjelingen tas før motstanderens fjerde trumf tas ut. Men la oss si en begge følger i første trumfrunde. Da sitter den 3-1 eller 2-2 (du behøver ikke telle, bare se...). Idet du tar andre runde trumf kaster en av de ett kort i en annen farge så trumfen satt 3-1, og du tar en trumfrunde til. Du behøver kun en trumf til å stjele den lille kløveren med, og den stjelingen kan tas når som helst. Motstanderen som hadde singel trumf måtte kaste ett kort til i tredje trumfrunde. Har du fastslått hvilken farge du skulle fokusere på? Det er ruter. Så idet du tar andre og tredje trumfrunde må de være våken og se om det blir kastet en ruter. Hvis det skjer er det kun fem ruter igjen, og om begge følger to ganger ruter senere er det kun en igjen, fargen går (igjen, du behøver egentlig ikke telle!).Etter uttrumfing forsøker du dine sjanser etter tur. Ruteren først, for du utsetter den sjansen som er fatal om den går galt. Om ruter sitter fordelaktig står resten, hvis ikke forsøkes sparfinessen.

Telling er en viktig del av spilleføringene våre. Planlegging og teknikk er andre ting som må sitte, men telling er utvilsomt viktig for å kunne spille godt.

Her kommer et eksempel på et spill hvor tellingen tidlig gjør at du ser hovedfargen ikke går, men det ordner seg likevel. Og det på en litt avansert måte selv om det mest av alt handler om å få med seg hva de de saker.

Her har du havnet i 7 grand og får spar 10 ut til damen og.esset. Dette er en glimrende storeslem, det eneste som behøves er at ruteren går. Du fastslår at det mangler fem ruter, og om det sitter 3-2 eller knekten singel kan du raskt forlange resten. Dessuten vinnes enkelt om det i andre ruterrunde viser seg at vest har knekten fjerde fra start (øst med singelton må i så fall kaste et annet kort i andre ruterrunde). Sitter det slik spilles syd inn og en markert finesse tas over vests ruter. Her viser det seg imidlertid at øst har ruterstopper. Da er det kun tolv toppstikk (1+4+3+4). Men ikke gi opp! Ofte når man har resten med unntak av ett stikk kan det oppstå en skvis.

Skvis, innspill og slikt er noe mange spillere føler er veldig komplisert. Det kan være det, men ikke sjelden kommer det av seg selv. Man må bare passe på ikke ødelegge overgangene til begge hendene (så her tas ikke den tredje ruterhonnøren) og så følge med hva de kaster. Etter to store ruter tas toppstikkene i hjerter og kløver. Det eneste du behøver å gjøre er å se om spar konge blir kastet slik at spar knekt står, hvis ikke må du spille ruter til slutt. Før det siste sidestikket blir tatt ser det slik ut:

Idet hjerter knekt spilles er øst skviset, han må kaste spar konge eller gi opp ruterholdet. Men det behøver egentlig ikke du tenke på. Det eneste du må gjøre er å ta for spar knekt om han kaster spar konge! Hvis ikke han gjør det spiller du ruter, og her vil da ruteren til slutt plutselig være gående likevel hvis øst valgte å holde spar konge!

Vi tar med et spill til hvor tellingen egentlig er mer "å se" enn faktisk å telle.

Syd er i 6 kløver, en god slem. Å havne i 6 hjerter ville ikke vært helt elendig meldt, men den kontrakten avhenger av 2-2 i hjerter (40 % sjanse). I kløverslemmen er det to sjanser, enten kan hjerteren sitte 2-2, eller sparfargen kan gi fire stikk.

Det kommer ruter ut til stjeling, så tre runder trumf (du slipper altså å telle trumfen, egentlig, du bare fastslår at det mangler fire, og så ser du at øst bare følger en gang, altså 3-1 sits).

For å få ekstra hjertstikk (hvis den fargen sitter 2-2) må det gis bort ett stikk i fargen. Men her vil det være en sjanse med mulig fatalt utfall om du spiller esset og en til, for om det da sitter 3-1 (som her) vil motstanderen ta beten med det samme, og du kunne kanskje vunnet kontrakten enkelt hvis spar var fordelt 3-3. Bedre er det å gi bort en hjerter med det samme, dvs. beholde esset. Sett at øst stikker over hjerter knekt med kongen og spiller spar knekt. Du stikker med esset og tar for hjerter ess. Hvis begge følger står resten (hjerter satt 2-2). Her kaster vest ruter på hjerter ess, og du ser ut til å være avhengig av sparfargen 3-3. Men sparfargen vil sitte 3-3 også mot slutten, så det haster ikke å forsøke den sjansen nå. Som så ofte når det mangler kun ett stikk på å kunne ta resten er det gratis å ta alle toppstikkene først. Syd spilles inn på spar konge, så resten av kløverboka. Det eneste du trenger å følge med på nå er om øst kaster hjerter konge (som du vet han har), for i så fall står hjerter 10 og gir det tolvte stikket. Idet den siste kløveren spilles ser det slik ut:

På kløver 2 kastes hjerter 9 fra nord. Øst har et valg av typen pest eller kolera, han må gi opp sparholdet eller kaste hjerter dame. Selv om du egentlig ikke har peiling på skvis skjønner du at hjerter 10 står om han kaster damen! Hvis han ikke kaster det kortet forsøker du sparen. Hvis den satt 3-3 hele tiden, sitter den 3-3 nå også! Men i dette tilfellet går fargen til slutt selv om den satt 4-2, og du.har gjennomført en ganske automatisk skvis hvor alt du måtte gjøre var å følge med om ett viktig kort (den siste hjerterhonnøren) blir kastet. Hvis du ikke ser det kortet bli kastet prøves den siste av primærsjansene, at sparfargen går.  

Til slutt gjeatntas noen av de viktigste poengene i denne artikkelen: 

1. Fastslå hvilken farge (eller farger) som er viktig å holde rede på (ofte en farge du muligens kan få ekstra stikk i)

2. Vær ekstra våken på om det sakes kort i den "viktige" fargen.

3. Fastslå hvor mange kort som MANGLER i den fargen du skal spille. Tell KUN de kortene som mangler.

4. Alltid tenk på hvor mange kort motspillerne har i en farge, og hvordan de kortene kan være fordelt.

5. Hvis du forsøker å gjøre en full opptelling, tell opp en av motstanderne.

6. Hvis du har funnet ut en av motstandernes fordeling kan du også fastslå den andre motspillerens fordeling. Da kan du av og til faktisk spille med åpne kort mot slutten!   

Det trenes flittig forut for bridgefestivalen som starter om et par uker. BBO er i så måte en populær arena for å finpusse system med makker. Her er et fint spill som forekom da en gjeng fra Molde trente onsdag kveld. 

Da Cecilie Sandvik (syd) spurte med 4 grand - Key Card Blackwood - viste Helge Bremnes (nord) to nøkkelkort samt trumf dame. Nord hadde vist minst 5-5 i hjerter og ruter, og syd tok sjansen på 7 hjerter. 

Noen bakspillere spurte meg om ikke det var hardt, makkeren kunne jo hatt bare esset tynt femte i ruter. I så fall er 7 hjerter for hardt, men det ville uansett vært muligheter. Og om nord hadde hatt A-10 femte i ruter ville det vært det ganske gode sjanser.

Her var storeslem glimrende, kun skjevsits i ruter er ubehagelig. Et forslag er å melde 6 ruter over nords svar på 4 grand, hvis det blir oppfattet som spørsmål om tredjekontroll (her damen). Det er mulig å avtale dette, men det kan vel også være case for å spille det som forslag til kontrakt siden det er i åpnerens sidefarge. Hvis syd har E-x-x i hjerter og Kxx (eller bedre) i ruter, vet hun ikke om 6 ruter eller 6 hjerter er best, Uansett, å ta sjansen på 7 hjerter i dette tilfellet er en grei sats etter min mening, og det må være spill for storeslem uansett.

Av en eller annen grunn spilte øst ut kløver 8, ikke spar dame som ser nokså normalt ut. Det utspillsvalget skulle vise seg å være fatalt. Utspillet ble vunnet med esset, så tre runder trumf og K-kn i ruter. Da fikk spillefører den ubehegelige nyheten om 5-1 sits i ruter, og det måtte sterkere lut til. Bremnes tok for den andre kløverhonnøren og stjal en kløver. Det førte til at øst ble alene om kløverholdet. Da begynner vel et klassisk mønster å danne seg? Vest er alene om ruterholdet, øst alene om kløverholdet, og hvem skal da kunne holde sparen? Svar: ingen! Bremnes tok for E-D i ruter før han spilte den siste trumfen idet det så slik ut:

På hjerter dame måtte øst holde kløver 10 om ikke syds kløver 4 skulle gi stikk, så han kastet sin nest siste spar. Da forsvant kløver 4 fra syd, og det var vest sin tur til å føle presset. Han måtte holde ruter 9 om ikke nords ruter 7 skulle gi stikk, og dermed forsvant en spar fra han også. Dermed kunne Bremnes avslutte med spar til esset og ta det trettende stikket med spar 5 siden den fargen nå satt 1-1!

Merk at om det spilles spar ut brytes forbindelsen til denne klassiske tosidige skvisen.   

Selv om EM er over kunne vi fortsatt en stund til med spill og historier fra mesterskapet. I stedet satte et nokså enkelt spill fra en parturnering meg på tanken om å skrive litt om begrepet "vacant spaces" (eller "ledige plasser" på norsk). Å ta hensyn til hvor mange ledige plasser de to motspillerne har er ofte viktig for å kunne utføre gode spilleføringer.

Å benytte seg av informasjon om ledige plasser er ikke nødvendigvis komplisert. Av og til er informasjonen helt opplagt (facts), andre ganger samles informasjon om fordelingen gjennom spillet og brukes som grunnlag for et viktig valg mot slutten. Dermed kan spillefører ganske ofte forbedre sine sjanser ganske kraftig, og noen ganger kan det faktisk bli "åpne kort" mot slutten! Men det er også et faktum at selv om informasjonen vi har tyder på noe bestemt med hensyn til fordelingen i de andre fargene kan det fort endre seg senere i spillet. 

Det er vel å bra å vite noe om de prosentvise sjansene for diverse fordelinger, for eksempel hvor stor sjanse det er for at det sitter 3-3, 4-2 osv. Det er også viktig å kunne endel om fargebehandling. Men faktum er at vi i svært mange spill har, eller får informasjon om fordelingen som endrer disse tallene for sannsynlighet. At vi vet den ene motspilleren har flere kort enn den andre i en eller to farger gjør at han som ikke har vist så mange kort er favoritt til å ha lengde i en bestemt farge du må løse.

La oss si en motspiller åpner med 3 spar, eller det kan hende hans makker spiller ut spar til esset fulgt av en spar til stjeling mot din trumfkontrakt. Hvis spillefører og blindemann for eksempel rår over kun fem spar tilsammen, betyr det at utspilleren startet med en, han andre med syv spar. Dermed har utspilleren hele tolv kort i de andre fargene, han med langfargen kun seks. Dette påvirker oddsen for hvordan det sitter i de andre fargene dramatisk i forhold til om man ikke vet noen ting, eller "glemmer" å registrere det som er egentlig er facts.

La oss si du skal løse denne fargekombinasjonen:

Vi har lært regelen "eight ever" og "nine never" som betyr at når vi mangler damen skal vi ta finesse om vi har åtte kort i fargen, toppe om vi har ni. Med ni kort som i vårt eksempel er det litt større sjanse for å ta ess-konge og håpe damen faller, men det er ikke mye dårligere sjanse å legge ned en honnør og så ta finesse hvis det kommer på et lite kort fra nestemann i fargens andre runde. Dette er korrekt sannsynlighetsteori, men kun isolert sett. Så snart vi har noe kunnskap om fordelingen i andre farger kan det endre seg til at det er større sjanse for å ta finessen, og da gjennom han med flest ledige plasser.

La oss si motstanderen til høyre har vært innpå med et hopp til 2 grand som viste begge minor (typisk 5-5). Da har han vist ti (minst) kort i de fargene og har veldig få ledige plasser (kun tre) i majorfargene. I et slikt spill er det soleklart størst sjanse å spille hjerter ess og deretter ta finesse over han som har veldig mange flere ledige plasser. Selvsagt kan han med begge minorfargene likevel ha damen dobbel i hjerter, men om du spiller på finessen i slike tilfeller vil du i det lange løp lykkes mye oftere enn det blir feil.

Det er haugevis av eksempler på at slike valg blir lettere (og har større sjanse for å lykkes) pga. at man tar i betraktning antallet ledige plasser. Noen ganger er det meldingene som forteller oss noe viktig om fordelingen, andre ganger innhentes informasjon gjennom spillet, før det kritiske valget må tas.

Så til spillet jeg lovte dere. Det er ikke noe spektakulært spill, og det ville som oftest blitt glemt like fort som kortene var lagt tilbake i mappen. Men slik som det satt var det kostbart for de som ikke tenkte seg om noen få sekunder ekstra.

Vests åpning med 2 hjerter var en vanlig svake 2.

Mot standardkontrakten 4 spar kom hjerter konge i utspill fulgt av hjerter til østs ess. Han spilte trumf tilbake. 

Det ser ut som om resten står, men det kan jo være en rutertaper noen ganger hvis en av mostanderne har knekten fjerde. Dette dreide seg om parturnering, så forskjellen på de tilsynelatende elleve toppstikkene og å falle ned på kun ti stikk hvis det ender med en rutertaper ville bli stor. Hvem tror du har fire ruter (hvis noen har det)? Hva vet vi så langt?

Vest har vist seks hjerter og har dermed syv ledige plasser. Øst har kun tre hjerter og har dermed ti ledige plasser. Dermed er øst favoritt til å ha firekorts ruter, hvis noen har det, da.

Vi planlegger derfor (senere) å ta ess-dame i ruter for eventuelt å oppdage at øst har firekorts ruter, og så ta en markert finesse over hans knekt (opprinnelig knekt fjerde) og notere elleve stikk. Hvis det sitter slik har vest dog singel ruter og ville kanskje spilt ut ruter, men det forandrer det sannsynligheten - øst er favoritt til å ha ruterlengde. 

Spillet er forsåvidt enkelt, trumfen må tas ut med det samme. Vi kan ikke begynne å tukle med sidefargene før det, da kan kanskje en motspiller (typisk vest) trumfe en av våre vinnere. Idet trumfen tas ut viser det seg at vest startet med singelton trumf.

Hva vet vi nå?

Plutselig har bildet endret seg ganske mye. Vest har nå vist syv kort (seks hjerter og en spar), men øst har også vist syv kort (fire spar og tre hjerter). Dermed har de like mange ledige plasser i de øvrige fargene. Hvordan bør vi spille ruteren (etter å ha tatt fire runder trumf)?

Svar: ruteren skal fortsatt ikke spilles.

Spillet har blitt grand nå, vi har kun fire ruter og tre kløver på hver hånd. Det koster ingen ting å ta kløverstikkene først. I tredje runde kløver får du svar. Vest kaster hjerter! Dermed hadde han kun to kløver fra start.

Hva vet vi nå? 

Det har endret seg fra at øst var favoritt til eventuelt å ha fire ruter til at vi vet at det er vest som faktisk har det! Han har nemlig vist en spar, seks hjerter og kun to kløver, dvs. ni kort. Nå er det faktisk åpne kort, og vi tar ruter ess, spiller ruter til kongen og oppdager det vi allerede vet. Avslutningen blir den markerte finessen over vest (!).

Da spillet forekom ble det spilt 4 spar nesten over hele lokalet, kun noen få steder spilte Ø/V doblede hjerterkontrakter. Å vinne 4 spar med ti stikk ga bare omtrent 20 prosent score. Å ta de (opplagte?) elleve stikkene ga godt over 70 prosent. Det er en enorm forskjell i et dagligdags, tilsynelatende kjedelig spill. Mange startet ruterspillingen med esset fulgt av damen da de hadde glemt å telle sent i spillet (eller glemt å ta tre runder kløver), og dermed fortsatt trodde øst var den som eventuelt hadde fire ruter. Det var ikke få ganske bra spillere som låste seg i den første tanken, "vest har ikke ruterlengde" basert i teorien om ledige plasser, og surret bort overstikket fordi de stoppet å tenke.

Å bruke den informasjonen man har, og å innhente mer informasjon om det er mulig er en viktig del av gode spilleføringer. Det behøver ikke være komplisert eller spektakulært for å være poenggivende. Mange vil bli overrasket over hvor mange poeng det er å hente på å unngå feil i enkle spill. Det er viktig med system og konvensjoner, men kanskje fokuserer mange spillere litt for mye på det og avanserte motspillskonvensjoner osv., og glemmer (eller er ikke klar over) hvor mange poeng som blir skuslet bort i spill som egentlig ikke er kompliserte.     

Vugraph (ramaoverføringer), for eksempel på BBO er moro å følge. Det er lærerikt også, og mange hevder nivået blant mindre nasjoner rundt om kring på kloden har bedret seg kraftig pga. BBO. Spillere fra bortgjemte smånasjoner får anledning til å spille med og mot gode spillere fra andre verdensjørner, og de kan se på overføringer av kamper med toppspillere, og lære. De får viktige impulser. Men det er ikke bare fryd og gammen dette med BBO-vugraph, i alle fall ikke for spillerne. Det kan etter min mening være en forbannelse, og et veldig urettferdig forum. Mye av det skyldes dårlige kommentatorer.

Vu-graph er et brutalt medium. Kommentatorer og tilskuere ser alle 52 kort, og det er så fort gjort å glemme at det er noe helt annet å sitte ved bordet. Derfor har kommetatorene et ansvar. De skal selvsagt påpeke om en spiller gjør en klar feil hvis den burde vært unngått, og forklare hvorfor det var feil. Men like viktig er det å forsøke å sette seg inn i hva spilleren tenkte, hvorfor feilen oppstod. Ganske ofte kan det være ganske logisk at feilen skjedde. Det kan til og med hende at det spilleren gjorde hadde mye bedre sjanse til å være riktig enn det man med åpne kort ser ville fungert slik det faktisk satt.

Dessverre er det alt for mange av de som kommenterer som ikke er sitt ansvar bevisst, kanskje fordi de rett og slett ikke er dyktige nok. Det kan dog virke som om flere av dem føler en slags status som kommentator, og de gjør derfor den feilen at de med kommentarene sine ofte bevisst eller ubevisst forsøker å fremheve seg selv. Idet et spill kommer opp på skjermen er de fleste av kommentatorene gode nok til å se hva som er riktig kontrakt. De glemmer imidlertid alt for ofte at spillerne på det tidspunkt ser kun sine egne tretten kort, og melder i henhold til det systemet de har avtalt. Så kommer slike kommentarer som: "Jeg ville heller meldt ruteren der", eller "Jeg ville ikke meldt inn med det der" osv., fordi de ser hva som best ville ført frem i akkurat det spillet. Hvis det er et motspill det handler om kommer ikke sjelden kommentarer av typen: "Jeg ville skiftet til hjerter der" osv.

Det er ganske uinteressant hva vedkommende "ekspert" ville meldt eller spilt slik eller sånn når det er basert i at han ser alle kortene. Det blir som om en fotballkommentator som ser at Messi skyter utenfor sier: "Jeg ville heller ha klinket den ballen i vinkelen". Passe dumt sagt, ikke sant?

Det som bør komme frem under vugraph-overføringer er hvordan det kan tenkes for muligens å finne riktig løsning, og hvorfor er det ene muligens er et bedre valg enn det andre. Og ikke minst: kommentatoren bør (hvis han/hun har kapasitet til det) forsøke et dypdykk inn i spillerens hjerne og forklare hvordan han sannsynligvis ser situasjonen, og tenker. I stedet skjer det ikke sjelden at spilleren som måtte finne løsningen med skjulte kort, men feilet, blir mer eller mindre lattergjort av den selvforherligende kommentatoren.

Det finnes unntak, noen kommentatorer er virkelig gode. En er australeren Peter Gill, en annen vår egen Jon Sveindal. Men de og noen få andre er i et klart mindretall.

For meg ødelegges noe av gleden med å se på når kommentarene som blir gitt ikke henger på greip. Det er også et poeng at de overfladiske kommentarene ofte er mye mer kritiske til spillernes valg hvis det er ukjente spillere som er i aksjon. Hvis det er en av de store stjernene er som regel kommentatorene mye mer forsiktige. Da kan det godt hende at en Hamman, Rodwell eller Bocchi slipper unna selv om han har lagt et grusomt stålegg (og selv spillere i den klassen legger stålegg!).

Under EM i Budapest var det mange slike eksempler på irriterende svak kommentering. Her er et eksempel på en situasjon hvor det ble sagt det typiske "Jeg ville ha..." fordi det med alle kort åpne var enkelt å se hva som var riktig, i stedet for å forsøksvis analysere hva som vil være riktig i det lange løp med de aktuelle kortene.

Spillet er fra Norge-Italia i åpen klasse.

Den norske spilleren som hadde disse kortene sperret friskt med 3 kløver over en 1 ruteråpning. Motstanderen bak doblet (negativ dobling, "takeout"), og åpneren sa 3 grand.

Hva villle du spilt ut?

Det står vel mellom spar eller kløver? Nei, dess mer jeg tenker på det dess sikrere er jeg på at det ikke står melllom noen ting:

Det er et kløverutspill.

Det skal ikke mye til for at det er riktig. Vi ser alt for ofte at spillere melder en farge, så kommer motparten i grandkontrakt, og da skal det på død og liv spilles ut en annen farge. Så viser det seg at utspill i langfargen ville vært tingen. Det er ikke alltid, spesielt ikke når 3 grandmelderen er presset, at det har dobbel stopper!

Hva som er riktig utspill er ofte veldig tilfeldig, og det er umulig å vite. Geir Helgemo sa en gang til meg at det er ingen deler av bridgen han har tapt så mange poeng på som utspill. Og det altså selv om han treffer oftere enn de fleste!

Hvilket utspill gir best sjanse for forsvaret her? Det må være kløver. Han som sa 3 grand har ikke nødvendigvis mer enn en kløverstopper, og har han kun det er alt du trenger at makker har ett inntak så tar vi kontrakten et par bet. Makker kan ha tre små og fargen sitte 2-2 , eller han kan ha knekten, eller damen dobbel osv. Selv om spillefører har to kløverstoppere og makker for eksempel tre små, kan kløver ut være tingen hvis makker har to inntak.

Hva skal til for at sparutspill er riktig? Trolig en mirakelsits. Jeg er ganske sikker på at kløverutspilll mye oftere er riktig enn sparutspill med slike kort.

Dagen etter spillet forekom ga jeg hånden til en venn som har en computer av typen vidundermaskin. Den har et program hvor han kan simulere tusenvis (eller millionvis om man vil) av mulige sitser mot en bestemt hånd, og basere det i hvordan meldingene har gått. Så kan man se på alle kortene som blir generert og få et svar på hvor ofte det ene er riktig og hvor ofte det andre er riktig. Uten å påstå at dette var en vitenskaplig og sikker re-search kan den vel vår simulering gi en pekepinn. Med disse kortene og det aktuelle meldingsforløpet sa computeren dette:

Ingen utspill beter 3 grand, eller kontrakten kan gå bet senere uansett utspill: ca. 44 %

Kløver ut beter, eller gir best sjanse for bet: ca. 34 %

Spar ut beter, eller gir best sjanse for bet: ca. 12 %

Hjerter ut beter, eller er gir best sjanse for bet: ca. 8 %

Ruter ut beter, eller gir best sjanse for bet: ca. 2 %

Spilleren som hadde denne prøven satt ikke med noen computer foran seg, men han valgte likevel å spille ut kløver 10 - beste utspill hvis man skal tro tallene. Men kortgudene hadde i stedet plassert kortene rundt bordet med mirakelsitsen som gjør at sparutspill ville vært bullseye:

Med kløver ut mot 3 grand hadde spillerfører raskt sine tolv stikk. Sparutspill beter. Mange lesere tenker nok nå litt undrende at de selv ville spilt ut spar. Hva som aktuelt var riktig er dog ikke poenget mitt med dette.

(ved det andre bordet spilte Norge 4 hjerter av vest etter grandåpning og overføring. Etter ruter knekt i utspill ble det elleve stikk, +450, men 1 IMP til Italia)

Når slike spill forekommer under en BBO-overføring blir det ikke presentert slik jeg gjorde det nå. Nei, da får kommentatorene og alle tilskuerne servert alle 52 kort med det samme. Og da er det jammen ikke vanskelig!

Det er i slike tilfeller en god kommentator bør si at kløverutspill er greit, men uheldig denne gangen. Om han ikke innser at det faktisk er en bedre sjanse for bet med kløverutspill ut fra kun nords kort og meldingsforløpet, bør han i alle fall kunne se at det er nokså tilfeldig at sparutspillet er så fantasisk som det var i dette tilfellet. Dessverre er det alt for ofte at de eneste kommentarene som kommer er: "Jeg ville spilt ut spar", eller enda verre: "Her burde nord spilt ut spar".

Selv om spillerne som blir eksponert på vugraph av og til kan bli urettferdig behandlet er det som tidligere nevnt også slik at toppspillere ikke sjelden blir forherliget, eller får urettmessig kreditt for noe de gjør. Et eksempel er fra en storkamp for noen år siden hvor Helness-Helgemo var i ilden. De fortjener generelt mye ros, selvsagt, deres bridge er fantastisk. Men det betyr ikke at man som kommentator behøver å konstruere vidløftige forklaringer på det som blir gjort for å vise hvor fantastiske de er.

Helness-Helgemo sine motspillsmetoder er faktisk ganske enkle og basert i norsk fordeling og styrke/svakhet. Og så bruker de hodet. Selvsagt er det litt Lavinthal og slikt her og der, men mye mindre enn hos mange andre som forsøker å spille motspill veldig avansert. I denne kampen var det et motspill mot en hjerterkontrakt hvor det handlet om å finne riktig skift. Tidlig la Helness svakhet i kløver med nieren. Det var svakhet, punktum! Tilfeldigvis var det slik at det var sparkift som var beste motspill, men det kunne like gjerne vært kløverskift som var tingen (noe svakhetskastet fortalte det ikke var), eller ruterskift. Kommentatoren sa: "Her ser vi et eksempel på fin bruk av svakhetskast kombinert med Lavinthal.

Hva???

Hvordan kan å legge kløver 9 i et slikt spill være begge deler? For, hva om Helness bare ønsket å legge svakhet i kløver, og ikke hadde noen klar oppfatning av hva som var riktig skift (han hadde i det spillet kort hvor begge deler kunne vært riktig, alt etter hva Helgemo satt med). Det han ville advare mot var kløverskift som han så ville bli feil, og om han ikke la svakhet der kunne kløverskift vært aktuelt motspill fra makkerens synspunkt. Og hva om han så at ruterskift var tingen, men ikke hadde en ruterkombinasjon han kunne legge styrke fra? Han kunne ikke godt ha lagt et lite kort i kløver (Lavinthal) da det ville blitt oppfattet som styrkekast i kløver (han satt med 9-3-2 i kløver).

Helgemo måtte finne sparskiftet, og da det nok var det som så ut til å gi best sjanse fant han det. Kommentatorene var over seg av beundring og bablet i vei om hvor godt motspillet var blitt løst ved hjelp av avanserte signaler. Vel, det var et godt motspill, men jeg tviler på at verken Helgemo eller Helness i det tilfellet tenkte i de baner kommentatoren som så alle kortene tenkte.

Det vi som ser på ikke må glemme er at å sitte ved bordet er noe helt annet enn å se alle kortene. Så man bør være litt forsiktige før en stakkar som tråkker feil hudflettes. Samtidig bør vi selvsagt ha lov til å glede oss over den gode underholdningen det er å se på vugraph. Det var mange spennende kamper å følge fra EM i Budapest, og mange flere dramatiske øyeblikk kommer, for eksempel fra bridge-OL i Wroclaw i september. Og at vi kan se med egen øyne at verdensstjernene også faktisk gjør store feil er selvsagt heller ikke å forakte.  

Etter nesten å ha klart det viktige målet, å kvalifisere Norge til VM neste år, ba vi NPC Christian Vennerød om en umiddelbar kommentar. Landslagsledelsen kommer nok til å bruke litt tid på å evaluere mesterskapet i Budapest, men likevel var han velvillig og ga noen kommentarer.

Mens mange mener Norges lag i åpen klasse skuffet i EM er landslagssjefen positiv. Vi lurte først og fremst på om Norge var gode nok i dette mesterskapet?.

CV: Norge var gode nok. Vi var på vei til VM helt til siste spill. Dette var vår beste prestasjon siden Tor og Geir forlot laget.  

Hvordan forløp mesterskapet slik du ser det?

CV: Vi hadde en hardere start med bedre motstand enn våre konkurrenter. Så vi lå reelt i god posisjon hele veien. Vi trengte glid, eller i hvert fall ikke den motglid vi fikk i siste spill. Selv om vi kunne gjort noe bedre underveis vil jeg si dette laget hører hjemme i VM.

Norge tapte mange enorme svingspill.Har du noen forklaring på det?

CV: Hele tiden når jeg sitter og ser på spillernes valg underveis, har jeg en klar følelse av at de er bedre enn motparten. Så kan man selvsagt spørre: hvordan kan de da tape for mange IMP? Jeg har ikke noe direkte svar på det nå rett etter EM. Men jeg kan jo si at enkelte slet med søvn pga. alt for harde senger. Det er en ytre forklaring.

Du virker ganske positiv til lagets innsats. Er det noe du er spesielt fornøyd med? 

CV: Det kanskje mest positive er at Berg-Simonsen avsluttet sterkt mot Monaco. Her har Norge trolig et sterkt fremtidig par. De tålte å få spille lite i en periode, men holdt fokus. og ble satt inn i den vanskelige siste kampen uten å la seg plukke på nesen. Grunnleggende vil jeg si at dette var et veldig positivt EM for Norge selv om det ikke ble kronet med medalje eller VM-plass.  

Landslagskaptein Christian Vennerød dro rett på ferie med familien etter mange lange dager i Budapest.

________

Landslagskapteinens syn på EM-innsatsen står nok i ganske grell kontast til mange hjemmesitteres oppfatning. Før jeg synser litt om det tar vi med et spill fra det Vennerød nevner som noe veldig positivt, debutantparet Simonsen-Berg sin innsats mot Monaco som i den siste kamp hvor de møtte Norge kjempet hardt for medalje.

Erik Berg; Ikke redd for noen...

Norge tapte første spill nokså uheldig da en 3 grand ble spilt av nord ved det ene bordet og syd ved det andre. Der Simonsen var spillefører kom det for han verste utspillet. Deretter spilte Helness godt i mot, og Simonsen gikk bet i en kontrakt som kunne vinnes med åpne kort, uten at han gjorde noe galt.

Ikke lenge etterpå var debutantene i 3 grand igjen, nå med meldalingen Erik Berg som spillefører.  

Ved begge bord spilte vest ut hjerter som ble sluppet til syd. Både Martens og Berg angrep ruteren, og begge på østs plass lasjerte ruter til honnør hos nord. Beste motspill med åpne kort er å stikke og skifte til spar, da kan ikke kontrakten vinnes.

Martens fortsatte med ruter. Øst stakk og fant sparskiftet, og da hadde forsvaret fem stikk før spillefører kunne komme til ni.

Etter ett stikk i ruter spilte imidlertid Berg kløver til kongen. Helgemo var sjakk matt. Om han stikker er spilleførers sparbeholdning beskyttet, og Berg har i så fall god tid til å etablere nok stikk. Helgemo så nok det, og derfor lå han unna med kløver ess. Da gikk Berg tilbake til ruteren og presset ut esset. Helness skiftet til spar, og det gikk dame konge og liten fra nord. Berg lasjerte også neste spar før han vant med esset i tredje sparrunde. Forskjellen fra det andre bordet var at Berg hadde fått tak i ett kløverstikk allerede og hadde nå åtte toppstikk. Da han tok ruterstikkene kom vest i problemer. Idet det siste ruterstikket ble tatt hadde alle fire kort. I nord lå A-9 i hjerter og to kløver. Vest satt med K-10 i hjerter som han måtte holde, kløver ess som han heller ikke kunne kaste, og det godspilte sparstikket. På det siste ruterstikket måtte han bare kaste sparstikket, og da kastet Berg hjerter 9 fra nord før han kunne godspille ett kløverstikk til uten at forsvaret kunne få fatt i beten. Pluss 400 sammen med en bet ved det andre bordet var verd 10 IMP, og kampen var jevn. Noen spill senere ledet Norge kampen og lå inne på topp-7 helt til det siste dramatiske spillet. The rest is history som det heter på dårlig trøndersk.

__________

Spørsmålet man må stille er om landslagskapteinens positive innstilling til EM-innsatsen er berettiget, eller om kritikernes syn har noe for seg. For det er klart at enkelte mener Norge skuffet. Både på BBO og sosiale medier har jeg sett mange negative kommentarer. Noen av dem er negative til landslagskapteinens innsats og rett og slett gir han skylden for det de mener er en fiasko, ikke et positivt resultat som Vennerød kaller det. Det er dog interessant at en av lagets spillere (Hoftaniska) kommenterte et slikt innspill med å si: "Det er vel ikke Christian sin feil at vi egger".

Hvis man mener Norge burde gjort det bedre må det være fristende å spørre "Hva gikk galt". Eller, gikk egentlig noe galt? Det er to muligheter.

1. Norges lag i åpen klasser er godt nok til å spille i VM, men da gikk vel noe galt, for hvorfor klarer de gang på gang ikke å kvalifisere seg hvis de er gode nok?

2. Det norske laget er ikke godt nok.

Selv er jeg mest enig i den første påstanden, Norges lag er godt nok. Men da sitter jeg igjen med en følelse av at vi burde klart det denne gangen.

En skal være klar over at i EM åpen klasse er nivået veldig høyt. Det er kanskje 3-4 lag som er litt sterkere enn Norge over tid, så kommer 5-7 lag på omtrent Norges nivå. Like bak der er det kanskje 10-12 lag som ikke er mye svakere, og kanskje 10 lag som er mer enn gode nok i mange enkeltkamper. I bunnen er det kanskje 3-5 ganske svake lag men de er ikke svakere enn at de alle vinner enkeltkamper selv mot topp-nasjonene. I et så tøft felt er det klart at man må ha litt glid.

Mitt inntrykk er at Norge burde kapret en god del flere VP omtrent midtveis i mesterskapet og også de par siste dagene. Vi tapte for mange store spill, og ofte kom det noen stygge tapspill helt mot slutten av kamper som så ut til å kunne ende med stor seier. For eksempel mot Russland i neste siste kamp. Det så ut til å gå mot en komfortabel, stor seier, men så tapte vi 1-22 på de tre siste spillene og vant kampen ganske knepent. Forklaringen på dette er ikke så lett å gi, men det skal bli interessant å høre landslagsledelsens grundigere evealuering når de har fått tid til å fordøye dagene i Budapest. 

Jeg har ikke nok grunnlag til å kunne analysere den norske innsatsen, til det fulgte jeg for lite med (fulgte bare omtrent en tredel av kampene). Mitt intrykk er dog at de norske spillerne tidvis spilte veldig bra, men det ble litt ujevnt. Det knan for meg virke som om spillerne vil litt for mye? Det kan kanskje føre til litt krampaktige avgjørelser av og til? Dette blir altså bare synsing, men likevel...

Boye Brogeland er et spesielt tilfelle. Han spiller ikke bridge sånn som andre, Han ønsker å gjøre det spesielle. Og han tør gjøre det uvanlige om han tror på det. Den måten å spille bridge på anbefales ikke å forsøksvis kopiere. Boye kan tillate seg å spille slik, for han er en av verdens beste og mest kreative spillere. Og det er vanskelig å argumentere mot hans måte å spille bridge på selv om det av og til går galt, for han og Lindqvist sine resultater taler for seg selv. I det lange løp kommer de med veldig mange gode lister.

Hoftaniska og Charlsen har et veldig høyt topp-nivå. Mange har dog det inntrykket at det blir litt for ujevnt. Men generelt må det kunne sies at de har VM-nivå inne i veldig mange kamper. Og de kan slå hvem som helst. 

Simonsen-Berg er nevnt av landslagskapteinen i positive ordelag. Likevel er inntrykket at de ikke fikk en så god EM-debut som jeg hadde håpet og trodd. De spilte dog ikke så mye som de andre, og at Vennerød mener paret likevel var et positivt bidrag til laget er fint. Det lover godt for fremtiden.

Min konklusjon er at å bli nr. 9 av 37 lag i EM ikke er et svakt resultat. Likevel kan det ikke nektes for at jeg og mange andre sitter igjen med en følelse av at laget vårt hadde en god del mer inne i dette mesterskapet.

Mens rotteracet om både medaljer og den viktige 7.plassen som gir VM-billetter pågikk smadret Italia håpet England fortsatt hadde før de siste to kampene. Da Italia allerede hadde opparbeidet en ledelse med hele 44-0 kom den levende bridgelegenden Lauria (øst) i 6 kløver med disse kortene: 

Syd spilte ut spar til esset, og Lauria trumfet en spar med det samme. Så to runder trumf og nok en spar til stjeling fulgt av hjerter knekt som fikk løpe til Golds (nord) sin dame. Nå burde Gold slik det satt spilt spar til dobbeltenons. Da måtte øst ha stjålet med sin nest siste trumf og kastet hjerter fra vest. Men han ville da hatt igjen kun en trumf og ville ikke fått både avblokkert hjerter ess, kommet seg hjem for å trumfe god hjerteren og også hentet den godspilte hjerteren. Så spar tilbake i den posisjonen beter. Men Gold spilte ruter. Da vant Lauria med ruter knekt og hadde elleve stikk. Han fortsatte med hjerter til esset før han tok de to siste trumfene. Før den siste så det slik ut:

På kløver dame måtte nord kaste hjerter konge, eller gi opp ruterholdet! Pluss 1370 til Italia etter et mesterspill av Lauria. I et senere spill gikk imidlertid Lauria bet i en slem han kunne vunnet, men det ble for et "trøstemål" å regne for England. 

Frankrike tar gull i åpen klasse

Frankrike er i nest siste kamp i ferd med å knuse Tyskland, og dermed har det franske laget sikret seg gull i åpen klasse allerede før siste kamp spilles.

Samtidig som Laurias vakre spilleføring skjedde kjempet Norge hardt for fortsatt å ha sjanse til å kvalifisere laget til Bermuda Bowl 2017. Og resultatetene i de andre kampene passet oss bra. Idet noen få spill gjenstod av den nest siste kampen lå Norge på 7.plassen! Dessverre ble det 22-1 til Russland på de fire siste spillene, og det som så ut til å kunne bli en storseier endte med 12.03 VP til Norge som dermed trolig må vinne klart i siste runde for å kunne kapre 7.plassen  Det vil uansett bli fantastisk spennende i siste runde hvor Norge altså møter Monaco som er ett av fire lag som kan ta medalje. Den voldsomme kampen om 6. og 7.plassen står mellom seks (!) lag, Bulgaria, Norge, Ungarn, Polen, Italia, og Israel. .

Selv om det norske laget i åpen klasse har hatt noen enorme sjanser til flere VP i denne turneringen, men ikke tok dem, har de på en imponerende måte kommet tilbake gang på gang. Etter det grusomme tapet mot Frankrike (se referat av Ellingsen i EM-bloggen) spilte de godt og kom seg i posisjon igjen, kun 1,5 VP bak Ungarn på 7.plassen og 6 VP bak Bulgaria på 6.plass. Dette kan absolutt gå!

I dameklassen er Norge på skuddhold, 10 VP bak Danark på 7.plass. Norge har imidlertid igjen to sterke nasjoner. Sjansen er der imidlertid. Grip den jenter!

Hvis Norge-åpen ikke klarer topp-7 som gir VM-billetter vil de fleste av oss hjemmesittere sitte igjen med en følelse av at dette ble skuslet bort. Ikke bare vil vi huske 50-50 utspillet mot 7 kløver redoblet i Frankrike-kampen,men stortapet mot Færøyene, og mange andre spill hvor det ble voldsom sving i norsk disfavør. Hvis Norge ikke blir VM-nasjon i Lyon 2017 vil det være naturlig å spørre hva som gikk galt, for at laget har potensiale til topp-7 i dette EM-feltet er det ingen tvil om. Men hvorfor skal det gå galt?

Kampen om 6-7.plassen vil trolig stå mellom Bulgaria, Ungarn, Norge og England, sistnevnte på 9.plass før siste dag, vel 4 VP bak Norge. Det er tre-fire nasjoner bak England som ikke har gitt opp, men hvis en av de skal klare det må de ha en voldsomt sterk avslutning.

La oss se litt på hvem de mest aktulle kandidatene for 7.plassen skal møte i de tre kampene som gjenstår.

Norge skal opp mot to sterke nasjoner, Tyskland og Monaco som ligger henholdsvis nr. 5 og 3. I midtkampen møter vi Russland som bare ligger som nr. 27.  

Bulgaria har igjen Estland (19), Israel (11) og Italia (13).

Ungarn som per nå har den viktige 7.plassen møter Færøyene (33), Polen (10) og Hellas (24).

England som var en av gullfavorittene i dette mesterskkapet står nå i fare for ikke å bli VM-nasjon neste år. De skal på lørdag spille mot Danmark (17), Italia (13) og lederlaget Frankrike.

I toppen ser det ut til å  gå mot gull for Frankrike, og Monaco, Sverige, Nederland og Tyskland gjør opp om de andre medaljene. Det er imidlertid hele 60 VP å spille om, så gullkampen er kanskje ikke helt avgjort. Striden om VM-plassene blir garantert spennende. Jeg har fortsatt troen på Norge, men dette blir en thriller. Sannsynligvis vil det ikke være avgjort for siste kort er spilt.

Kryss fingre. Heia Norge!

Etter at Norge i går startet med en fin seier mot Georgia i åpen klasse kom en ganske kraftig nedtur. Så nå er tiden inne for alle oss som ikke er i Budapast til å støtte våre lag 100%! 

Det norske laget i åpen klasse ble utspilt mot Polen. Det ble etterfulgt av en jevn kamp mot Ukrania før vi ble slått ganske kraftig mot lille Færøyene. Det var ikke etter planen...

Å tape mot Færøyene er ikke noen enorm sensasjon lenger. Mange husker nok at våre venner der ute i havet vant sølv i siste Nordisk. Men de har selv med noen seiere i Budapest ligget veldig lavt plassert (nr. 32 etter onsdagens spilling). Så om ikke pinlig er det helt klart skuffende å tape klart mot den lille bridgenasjonen som bare har noen få innbyggere mer enn Tønsberg by.

Med dette mener jeg ikke å harselere med det norske laget. Tvert om, jeg ønsker heller å sette på plass de mange medgangssupporterne som snur ryggen til vårt lag så snart det butter i mot. Riktignok er 3,48 VP mot EMs minste nasjon skuffende, men det er snakk om en enkelt kamp, 16 spill. Rikignok kan alle få lov til å være misfornøyde med innsatsen hvis de vil, men de fleste som ytrer skuffelse har nok ikke peiling på hva det vil si å spille i internasjonale mesterskap.

De såkalt svake nasjonene i internasjonal bridge er ikke så svake lenger. De er selvsagt svakere enn topplagene, men de er gode nok til å slå hvem som helst i enkeltkamper. Dette er det en haug med eksempler på de siste årene. Mens det tidligere var flere slaktofre i mesterskapene er det nå ingen av lilleputtnasjonene som ikke vinner kamper. Og igjen, dette var kun en kamp, og det gjenstår hele elleve kamper i åpen klasse. Det er fortsatt 220 VP å spille om! 

Hylekoret som klager på at det norske landslaget ikke gjør det bra nok har ikke vært så massivt denne gangen, men det har vært noen henvendelser til meg både per e-post, på BBO og på sosiale medier det siste døgnet. Hvorfor er det alltid slik?

De årene Norge tok medaljer omtrent på bestilling kunne det virke som om mange hjemmesittere liksom følte de var en del av det. Da var det ikke Norge som vant, men VI. Da var det VI som tok VM gull, VI som tok EM-gull. Så snart det butter i mot er det DE. De er for dårlige. Noen andre skulle spilt på landslaget i stedet for DE, osv. osv.

Dette er mildt sagt skuffende. Det er i motgang lagene trenger støtte. Og er situasjonen akkurat nå egentlig så veldig mye motgang?

Nei, situasjonen er langt i fra dyster.Vi er i aller høyeste grad fortsatt med i dette "rotteracet". Norge ligger på 11.plass i åpen klasse, og vi har kontakt med topp-7 som vil gi plass i VM sålenge arrangørlandet neste år, Frankrike holder seg på topp-6. I Opatja-EM for to år siden var situasjonen nokså lik, Norge var hele tiden med i toppen. En dag ødela, og nå kom en skuffende dag i Budapest. Forskjellen er at den ødeleggende dagen kom veldig sent i Opatja, og da ble det vanskelig å komme tilbake. Når har vi bedre tid, og om laget spiller opp mot sitt beste vil de garantert kunne klare målet sitt.

Så undertegnede er optimistisk. Dette sagt, det kan virke som om noen av spillerne spiller litt krampaktig? Å si det bygger ikke på noen grundig analyse, kun noen observasjoner fra langt hold (i mitt tilfelle veldig langt hold). Kanskje er tiden inne for å være litt mer avslappet i forhold til presset de er under? Kanskje samtidig som de fortsatt spiller dønn seriøst kan de leke seg litt?

Å motivere laget får bli kaptein Vennerød og Coach Bjertnes sin oppgave. Jeg her troen på både spillerne og landslagsledelsen. Vennerød har etter hvert mange års rutine fra en rekke mesterskap. Bjertnes er den nordmannen med desidert best merittliste som landslagskaptein, og hans resultater som kaptein er utvilsomt i verdensklasse. Kom igjen, Christian og Sten, få frem smilet hos gutta om det ikke er der allerede!

Norge kan selvsagt godt komme sterkt mot slutten av dette mesterskapet, og det er også interessant i dameklassen nå. Norges damer har kjempet seg opp i en posisjon ikke så langt unna topp-7 (Frankrike vil garantert bli på topp-6 i dameklassen også). For seniorene er det noe større avstand opp til målet, men intet er umulig. En sterk sluttspurt kan godt gjøre at vi får mange norske representanter i VM i Lyon neste år.  

Dette går veien, tror jeg!

HEIA NORGE!    

De aller fleste konvensjoner har sine fordeler, men også noen ulemper. De som hevder deres eget system og valg av konvensjoner er helt uten ulemper tar feil. Et spill fra gårsdagens EM-spilling foranlediget denne artikkelen, selv om det ikke nødvendigvis var konvensjonen sin feil at det gikk galt for enkelte. Det handlet nok mer om valg av videre meldinger.

En av de aller mest populære konvensjonene blant norske spillere er såkalt XYZ. For å unngå å få halve bridge-Norge på nakken skynder jeg meg å si at jeg er klar over at XYZ er en meget god og anvendelig konvensjon som nok ikke skal ha skylden for det som skjedde ved en rekke bord i EM.

XY er når åpneren gjenmelder 1 grand, mens XYZ forekommer i denne situasjonen:

Her kan øst melde 2 kløver som ber om 2 ruter, og så kan han passe hvis det er der han vil spille, eller melde noe som utgangsinvitt. Og 2 ruter brukes som krav til utgang. Den store fordelen er utgangsinvitten, spesielt om svarhånden har femkorts hjerterfarge. 

Hvis man ikke bruker XYZ vil 2 kløver etter tradisjonelle metoder være fjerde farge krav, for de fleste definert som utgangskrav. Akkurat i denne situasjonen (åpneren har fire spar og ruterfarge) er 2 kløver som krav litt mer fleksibelt enn XYZ, for det er lavere. Det gir åpneren litt bedre muligheter til å beskrive hånden sin:

Her kan (om 2 kløver er "gammeldags" fjerde farge krav) åpneren melde naturlig 2 ruter med fem- eller sekskorts farge, eller hoppe til 3 ruter for å vise en spesielt god farge. Hvis svarhånden "må" melde 2 ruter som utgangskrav (XYZ) over over 1 spar har ikke åpneren denne muligheten til å differensiere.

Om denne lille nyansen betyr så mye skal være usagt. XYZ-tilhengere vil sikkert si dette ikke er særlig relevant, og at det på ingen måte oppveier for fordelene med XYZ. Greit nok.

Spillet fra i går viste at urovekkende mange par fikk problemer nettopp etter denne starten, men som sagt, neppe pga. av hvilken konvensjon de spiller med. Spillet så slik ut: 

I Monaco-Israel (åpen klasse) fikk vi se at Helness-Helgemo for en gangs skyld feilet ganske grovt, de endte i 6 ruter med to ess borte. Israel fikk tak i essene, tapt spill. Meldingene startet som beskrevet, i andre melderunde sa øst 2 ruter som utgangskrav. Vest sa 3 ruter, og øst hoppet til 4 grand. Det var ikke Blackwood, men generell sleminvitt. Han sier han rett og slett er alt for sterk for 3 grand og tror fortsatt slem kan stå. Vest avsluttet med 6 ruter.

Monaco var ikke det eneste laget som meldte slem. Hele 16 Ø/V-par (av 36) i åpen klasse fikk problemer med å finne ut at det manglet to ess. Fem av dem vant dog sin slem da forsvaret hvis de tok ett ess måtte også ta det andre esset to essene med det samme for å få fatt i beten!

I dameklassen var åtte av 22 par i slem, fire av dem vant den. Norges damer ungikk slem, og 3NT med elleve stikk var uavgjort spill i deres kamp. I seniorklassen kom 8 par (av 24) for høyt, men også der vant halvparten av slemmelderne tolv stikk! Norges seniorer måtte tåle tapt spill da vårt Ø/V-par gikk bet i slem mens det ble spilt utgang ved det andre bordet. 

I Norges kamp mot England i åpen klasse fikk spillet et trist utfall. Brogeland-Lindqvist meldte etter læreboka. Det startet som for Helness-Helgemo med 2 ruter utgangskrav (XYZ) over åpnerens 1 spar i andre runde, og 3 ruter fra åpneren. Nå meldte øst (Lindqvist) 4 kløver som cuebid, og senere kunne han sjekke antall Key-Cards med 4 grand. Da han fant ut at det manglet to sa han 5 spar som Brogeland korrigerte til 5 grand. Godt meldt, og elleve stikk.

Ved det andre bordet kom topp-paret Gold-Bakhshi for høyt da de blåste ut i 6 grand. Syd spilte ut spar. Nå var det fryktelig enkelt for oss som så på, kløver tilbake og en bet. Så lett er det ikke ved bordet. Utspillet kunne sett fra nords synsvinkel ha vært unna spar konge, og i så fall har makkeren truffet blink! Det ble til at nord spilte spar tilbake, men da rasket Gold sammen tolv stikk på sekunder. Så til tross for at Norges Ø/V-par hadde gjort det riktige i meldingene tapte vi 13 IMP på spillet. Merk at spillefører hadde kun elleve stikk fra topp da han kom inn, men da hjerter satt 3-3 tok han resten (det var også en mulighet for hjerter-kløver skvis etter denne starten). Om 6 grand hadde blitt betet ville Norge vunnet 13 IMP i stedet, hele 26 IMP i sving i kampen Norge tapte med 21 IMP.

   .  

Norge tok i første spill ledelsen da Brogeland var ganske forsiktig og unngikk en 24 poengs 3 grand. Han hadde 13 hp, og Lindqvist åpnet, men likevel klarte de å stoppe i 3 ruter som var det høyeste de kunne vinne. Lindqvist vant sin delkontrakt, og Hotaniska-Charlsen betet 3 grand, 4 IMP til Norge.  Etter nok en delkontrakt (ga 1 IMP til Norge) tok Kroatia ledelsen 9-5 da de meldte og vant 6 ruter som var avhengig av en finesse. Litt forsiktig av Brogeland-Lindqvist, men det var alså en ren 50-50 variant, og en litt sur dobbeltsving.

Kroatene la på til 22-5 da Hoftaniska-Charlsen slapp hjem en knallhard 4 hjerter hvor det slik spilleføringen var burde blitt bet. Men samme norske par tok igjen 11 IMP i neste da de meldte en fin 6 spar med 32 hp og 4-4 tilpass. Da trumfen satt 3-2 var det ganske enkelt spill, spesielt da utspillet forærte spillefører et ruterstikk.  22-16 etter fem spill.

Så meldte det kroatiske dameparet Sver-Pilipovic i hardeste laget:

.

Da Marian Pilopovic åpnet som syd måtte de ende i utgang som er for hardt, i teorien. Hoftaniska hadde et helt random utspill, og valgte hjerter. Det var ikke blink og ga N/S fire hjerterstikk. Nå kunne spillefører vunnet kontrakten ved å spille på sparen da den fargen satt behagelig 3-3. Men hun spilte spar til syds ess fulgt av ruterfinesse, ingen urimelig plan. Inne på ruter dame kunne kontrakten blitt betet med kløverskift, men da det ikke ble funnet fikk den kroatiske damen hjem kontrakten, og endte med hele ti stikk. Brogland-Lindqvist meldte pass-1 ruter, 1 spar-1 grand, pass. Der ble det åtte stikk, +120, og 7 IMP til Kroatia som nå ledet med 29-16. Men så var det dette med ett spill av gangen da, og allerede i neste spill vurderte Hoftaniska-Charlsen godt da de fant frem til 3 grand med 5-3 tilpasning i spar. I 4 spar var det fire topptapere i rødfargene. Forsvaret kunne truffet motspillet mot 3 grand og tatt fem stikk, men det var ikke så lett i praksis, og Norge noterte +600. Det ga 13 IMP da Kroatia gikk to bet i 4 spar ved det andre bordet. Dermed var vi like langt, uavgjort 29-29 etter syv spill.

I spill 24 var Brogeland forsiktige (igjen). Det var på en måte riktig, i teorien, men det hjalp ikke i dette spillet da kroatene blåste ut i utgang og vant den.

Boyes pass på 2 spar med 18 hp må kanskje kunne sies å være en liten gamble? Riktignok er det en eventuell utgang utenfor sonen det dreier seg om, og har svarhånden minimum er det langt fra N/S kan vinne noe høyere enn 2 spar. Syds 18 poeng behøver ikke være så gode om for eksempel ruter konge ikke er verd noe. Jeg kjenner ikke detaljene i Brogeland-Lindqvists system, men jeg tror ikke de spiller Gazilli (i så fall ville nords 2 spar over 2 kløver vist maks 7 hp). Så de fleste ville vel meldt en gang til som syd? Omtrent 70% av N/S parene i åpen klasse meldte utgang med 25 hp til sammen, og bare noen få av dem gikk bet.  

Slik det var fikk ikke Hoftaniska-Charlsen betet 3 grand ved det andre bordet etter hjerter ut til knekten som øst lot spillefører beholde for. Med beste motspill (double dummy) er det ikke lett å få tak i ni stikk, men i praksis rullet kontrakten hjem, Kroatia +400. Selv om Brogeland lurte til seg ti stikk i 2 spar ga det 6 IMP til Kroatia som ledet 35-29 på dette tidspunktet.  

Så meldte Brogeland-Lindqvist glimrende og fant en god 6 kløver som ikke ble meldt ved det andre bordet. Med 11 IMP for det spillet overtok Norge ledelsen,41-35.

En tøff 3 grand (spill 29) føk hjem ved begge bord. Slik spillet ble refererert på BBO så det unektelig ut som om Norge kunne betet kontrakten mot slutten, men nei, uavgjort spill. 

Dameparet Sver-Pilipovic meldte knallhardt hele kampen gjennom, og i spill 30 kom de for høyt da de meldte 4 spar. En underlig variant i starten av spillet, og godt motspill av Hoftaniska-Chalsen første til hele tre bet utenfor sonen, Norge +150. Brogeland-Lindqvist stoppet i 2 spar, og Brogeland hadde ingen problemer med å vinne kontrakten.Han vant sogar ni stikk, 7 IMP til Norge. 

Det som skjedde i spill 31 i åpent rom var dessverre ikke særlig vakkert sett med norske øyne: 

Sluttkontrakten er mildt sagt forferdelig. Med beste motspill blir det ikke mange stikkene til vest, det ser ut som minst fire doblede. Motspillet var imidlertid langt i fra full klaff, og Charlsen skrapte sammen seks stikk, -500, et stygt resultat (selv om det kunne vært verre) på det som normalt er en delkontrakt til N/S.

Heldigvis var også kroatenes Ø/V med i dette spillet, og da Brogeland-Lindqvist presterte å få straffedoblet 2 ruter ble det uavgjort spill, for der ble det tre bet etter godt motspill av det norske paret. Dette var nok et uavgjort spill som Norges Ø/V har all grunn til å være veldig happy for. 

Da Kroatia vant 2 IMP for ekstra overstikk i en delkontrakt i det siste spillet ble sluttresultatet norsk seier med 48-37.

Vi satt i denne kampen med en følelse av det egentlig var klasseforskjell på de to lagene. Det var dog som om Norge ikke fikk tatt ut maks. Men seier er seier, og etter 13,04 VP i denne runden ligger Norge på 6.plass.

Merk at nr 7 til slutt antageligvis vil være den viktige, siste kvalikplassen for Bermuda Bowl. Mesterskapet neste år går nemlig i Lyon, Frankrike, og vertsnasjonen er automatisk kvalifisert. Så lenge Frankrike som leder åpen klasse holder seg på topp 6 vil 7.plassen også være kvalifisert til Bermuda Bowl.

Idet EM i åpen klasse er mer enn halvspilt kan det passe å titte inn i den velkjente glasskulen og komme med noen mer eller mindre velkvalifiserte spådommer om hvordan det går til slutt for de norske lagene. Uheldigvis kan Norsk Tipping, Rikstototo, noen andre spillselskaper og casinoer her og der bekrefte at GeO sin glasskule nok ikke er helt til å stole på. Men jeg gir meg aldri. 

Damene og seniorene har ikke spilt mer enn omtrent en tredel av rundene. Idet de starter tirsdag gjenstår 18 runder av 37 i Åpen, og Norge har gjort unna sin oversitt-kamp. På dette tidspunkt har alle tre lagene en fin posisjon. Målet for alle tre antas å være topp-6 så det blir billetter til VM neste år. Det er ikke urealistisk at Norge kan klare det i alle tre klassene, men spiller de ikke opp mot sitt beste, og/eller er uheldige kan vi reise tomhendte hjem over helgen.

Det er så mange kamper igjen at mye kan skje i alle tre klassene. Før EM mente jeg seniorlaget var det sikreste kortet etter noen sterke resultater internatsjonalt de siste årene med samme mannskap som i dette EM. Det startet litt famlende, men de har spilt seg opp og er med sin 14.plass bare litt over 10 VP bak 6.plassen. I dameklassen har det gått opp og ned. Veldig opp og ned, men mest opp, heldigvis. Først i 6.runde ble det en jevn kamp (mot Tyrkia). Før det var resultatene 0,14 VP, 20, 20, 19,07, Dette viser at potensiale i alle fall er tilstede, og alle tre parene har kommet med noen kallas-lister. I øyeblikket ligger de på 7.plass like bak Danmark. De danske pigene har i alle år hatt en forbløffende evne til å komme seg inn på topp-6, og de har vært nesten faste repersentanter i Venice Cup. Norge har aldri klart det! Dette er det sannelig på tide å endre på, og jeg tror det skal gå bra denne gangen. Kanskje handler det om å finne en litt større grad av stabilitet. Solid spilling betaler seg. Se på Frankrikes damer. Det er dønn solide, ikke de store tingene, egentlig, men uhyre lite feil. Det kan dog ikke være solid-kjedelig, selvsagt. Man må også gripe sjansene og være kreativ av og til. Det gjelder om å finne den fine balansen.    

Før EM hadde jeg også stor tro på det norske laget i Åpen. Og det har jeg fortsatt. Tre sterke par, alle med bra internasjonal erfaring bør tilsi gode muligheter for å være med der oppe. Da Norge spilte EM i Opataja for to år siden var laget gjennom hele turneringen helt med i toppen. Det crashet en av de siste dagene, og hele troppen (jeg var en av dem som coach) var uhyre skuffet da plassen i Bermuda Bowl glapp. Denne gangen holder det helt inn, sier glasskulen min.

Momentum

Jeg har vært med på noen diskusjoner med bl.a. Hoftaniska og landslagssjef Wennerød om begrepet momentum i bridgesammenheng. Er det i de hele tatt noe reelt som påvirker begivenhetenes gang? Slik jeg forstod landslagssjefen er det bare tull. Andre, og spesielt spillere som har vært i mange kampsituasjoner i store mesterskap føler imidlertid det er noe med det der "momentum" som ikke kan forklares. Det har kanskje mest med psykolog og selvtillit å gjøre. Hvis mån får et voldsomt gave-spill kommer det som regel flere gode spill i kjølvannet av det, og motsatt, når ting går galt kan det føles som om det er det samme hva man gjør i fortsettelsen, alt går galt. Selvsagt er det ingen rasjonell forklaring på dette, og Wennerød har nok rett i at det først og fremst handler om å spille ett spill av gangen.Likevel, jeg håper på et positivt momentum for alle de tre norske lagene utover denne uken. La oss gjerne få noen spill av det jeg nå skal fortelle, og aller helst tidlig i kampene. Spillet er fra seniorenes kamp mot Polen, og det kom (dessverre) i det nest siste spillet. At det ble fulgt opp med et stort norsk gevinstspill i det siste spillet beviser vel ingen ting med hensyn til momentum, men...

2200 Kongsvinger 

Å notere en score av typen postnummer er alltid deilig. Her tror jeg Arve Farstad og Tor Bakke hadde litt problemer med å unngå og trekke på smilebåndet.

 .     

I åpent rom spilte Mæsel-Mæsel (N/S) mot 4 spar som ble vunnet akkurat. Polens nord åpnet med en svak grand, og Bakke (øst) doblet som straff (sterkt)). Etter to passer redoblet nord, åpenbart for at de skulle rømme til et bedre sted, men syd passet! Mot 1 grand redoblet spilte Bakke ut tre store ruter og fortsatte med en fjerde runde av fargen så hans femte ruter ble godspilt. Spilleførers beste plan nå ville vært å ta fire kløverstikk og fri seg i hjerter i håp om å få et sjette stikk og gå to, eller kanskje "kun" en redoblet bet. Da han tok bare to runder kløver og forsøkte spar til kongen ramlet taket i hodet på han. Bakke stakk og tok ess-konge i hjerter og det godspilte ruterstikket, så spar gjennom syds knekt til tieren og damen. På det siste sparstikket måtte nord holde enten kløver ess eller den nå godspilte hjerter dame. Nord får være litt unnskyldt, stort mer uinspirerende kontrakt skal man lete lenge etter. Så han fulgte ikke med på hva Farstad kastet underveis (bare husket at vest hadde en haug med kløver fra start), så med to kort igjen kastet han hjerter dame og holdt kløver ess, men Farstad tok da for hjerter knekt i siste stikk! Fire redoblet bet i sonen, og det ga 18 IMP til Norge.

Vi håper alle de tre lagene kan få ut sitt potensiale de neste dagene, og først og fremst spille godt, men noen gratis glad-spill av typen "Kongsvinger" er heller ikke å forakte. Min konklusjon etter å ha tittet i glasskula er at Norge vil gjøre det skarpt. Tipset blir at vi får med to lag til VM. Å få med ett lag vil vel være tilfredstillende, men om ingen av lagene klarer det må vi få lov å bli skuffet selv om det er godt nivå, og det vil bli en intens kamp om VM-plassene.

Norge hadde oversitt (12VP) i morgenkampen søndag, både i åpen klasse og i damenes første runde. Da våre seniorer ikke var på BBO fulgte jeg en stund "nye-Italia". Nye fordi det er flere navn som ikke er så velkjente som de som har vært på laget i en årrekke. Versace-Lauria er imildertid med fortsatt, og de to har jo premieskapet stappfullt av medaljer, mange av dem gull. Men i starten av kampen mot Beliga var det ikke mye som minnet om gammel storhet. Før denne kampen lå Italia på 4.plass, Belgia på 17.plass.

Allerede i tredje spill gikk det skikkelig galt for det gamle storparet. Da dette voldsomme svingspillet kom tviler jeg på at den ikke akkurat blidspente Lauria (jeg har i alle fall aldri sett han smile) satt og nynnet på den norske Melodi Grand Prix-vinneren fra 1985.

Belgiske De Donder sin dobling av 4 spar var ikke av type fornuftig - i teorien - han sitter jo på beit i den kontrakten. Slik kortene var kan ingen nekte Ø/V 4 grand! Å ta ut i 5 ruter når det var vest som ville bli spillefører (pga. Versace-Laurias spesielle Stayman-variant) var ikke tingen. 5 ruter ble (selvsagt) også doblet. Nord startet med tre store spar og ga syd en stjeling med en fjerde runde spar. Det var 500 allerede, og da Versace senere toppet trumfen ble det en ganske forsmedelig -800.

Ved det andre bordet åpnet vest med 1 kløver, og da nord ikke unaturlig meldte inn 1 spar var Ø/V så heldige at de ikke fant den 4-4 tilpasningen. De endte i 3 grand, og etter liten spar ut var det tolv toppstikk.Det trettende kom på en ganske automatisk tosidig skvis (nord må holde spar, syd må holde kløver, og ingen klarer å holde hjerter), Den varianten kan du eventuelt pusle litt med selv. Det ble +720 for tretten stikk, og det ga hele 17 IMP til Beliga.

Allerede i neste spill smalt det igjen. 

4 spar doblet stod som et segl. Merk at Ø/V har en glimrede hjerterkontrakt, og da Belgia var med til 5 hjerter doblet ved det andre bordet var gevinstspill sikret for Belgia. Spillefører gikk en bet etter spar ut til esset og hjerterskift som han slapp til nords konge. Ett stikk til i spar ga dermed beten. Likevel ga dette 11 IMP til Belgia, men det kunne vært mer. Om han hadde toppet hjerteren ville det blitt doblet utgang begge retninger, og +850 sammen med +790 ville da gitt 17 IMP til Belgia i to spill på rad mot Italia! Huttetu!

Belgiske De Donder-De Roos hadde startet i spill 2 med å misse en bra slem, men så var det altså  "La de svinge" som gjaldt i belgisk favør en lang stund. De fortsatte filleristingen av Versace-Lauria i lukket rom. I rask rekkefølge meldte de tre slemmer, en av de en knallkhard storeslem hvor det ble spilt utgang ved det andre bordet (og ved mange andre bord)! Alt ble vunnet selv om det var noen valg her og der. Se på denne listen, med De Donder-De Roos, Belgia N/S og Lauria-Versace Ø/V:

I spill 31 meldte Italia 6 spar og gikk bet. Double Dummy kan den vinnes på en sær skvis (spilt av syd), men i praksis var det mer normalt å spille på hjerter ess foran. En bet, og mer glede for Belgia. Belgierne var nok storfornøyde med denne fin-fine storseieren i en veldig morsom kamp. Sluttresultat: 79-25 (19,52-0,48 VP). Det gjorde at Italia falt til 10.plass. 

Norge Senior ledet etter halve kampen mot Ungarn, men mot slutten gikk det Ungarns vei og det ble tap 5,61-14,39 i våre veteraners åpningskamp.

Det er alt for tidlig å snakke om sensasjon i et mesterskap som egentlig nettopp har startet. Men at Finland skulle lede EM med 10,5 VP etter åtte runder var det vel ikke mange som gjettet. I løpet av de to første dagene har Finland møtt Frankrike, Monaco og Polen, tre av de store medaljekandidatene!

Spillerne på det finske laget er kjente fjes for mange nordmenn. Bra spillere, ingen tvil om det, men denne starten drømte de neppe om selv en gang. Normalt har Finland problemer med å komme på topp-3 av seks lag i Nordisk, men enkelte husker nok da de under Nordisk på Lillehammer i 2007 fosset gjennom turneringen og vant klart. Kan de holde koken her i EM?

Det er verd å merke seg at finnene kun har med fire spillere! Det kan bli veldig tøft i en så lang og hard turnering.

I runde 9 skulle Finland opp mot Russland som har skuffet noe så langt (25.plass). La oss ta en titt på hva som skjedde i den kampen samtidig som vi også følger med på hva som skjer i Norges kamp mot Wales. .

I andre spill satt syd med:

D 10 2

D kn 6 5

D 2

E D kn 10

Er dette nok til en oppvurdering til 15-17 grand?

Spillet gikk russernes vei, og det på en brutal måte. Russlands syd åpnet med 1 grand, og makkeren meldte 3 grand med 9hp! Det satt som det skulle, og kontrakten gikk greit hjem. Da Finland ikke unaturlig stoppet i 1 grand ga det 9 IMP til Russland.

Allerede i neste spill slo Russland til igjen, nå med en 22-poengs utgang i kløver med fin-fin tilpasning. Den meldte heller ikke Finland, og stillingen var 19-0 til Russland uten at finnene egentlig hadde gjort noe direkte galt! I begge disse spillene var det delkontrakter på nesten alle bord, også i Norge-Wales var det ingen som var i utgang på de to spillene. 

Det ble et par delkontraktsvinger, en hver vei, så kom endelig noe å glede seg over for Finland:

Nyberg tok naturlig nok ruterfinessen over syd etter spar ess ut til stjeling, men selv om den gikk galt vant han lett 6 ruter siden hjerterfinessen gikk bra. Dette kunne ikke Russland kopiere, og da de var i 4 hjerter med elleve stikk ble det redusering med 12 IMP, 25-18 etter syv spill. Tøff bridge av Finland!

I Norge-Wales var utgang i hjerter uavgjort i spill 7. Fra den kampen kom urovekkende rapporter sett ned norske øyne, Wales bygget og bygget på en pen ledelse.  

Finland fortsatte med aggressiv stil i delkontraktsspillene, og plukket 10 IMP i de to neste spillene slik at de var i ledelsen 28-25. Men så kom en alt for tøff avgjørelse av Nyberg-Leskela da de doblet hjem 4 kløver, -510! 

Ved det andre bordet kom Finlands N/S i 5 ruter som også ble doblet. Det endte med to doblede, og det ga 13 IMP til Russland.

Men nå var det Hawaii-bridge, for i neste spill noterte Nyberg-Leskela +560 i 1 grand redoblet! Det kunne ikke Russland kopiere, og da Koistinen vant 2 spar andre veien var det 12 IMP tilbake til Finland. I Norges kamp fikk Wales spille 1 grand doblet der finnene hadde +560, og der ble det overstikk (+280) og nok et norsk tapsspill i en lang rekke av dem.

Mot slutten meldte og vant Russland en slem hvor Finland var i utgang og overtok ledelsen i kampen, Med det ebbet kampen ut, og sluttresultatet ble 49-43 (11,76-8,24 VP) i Russlands favør. Selv med tap beholdt Finland ledelsen i turneringen, men nå noen få VP margin foran nr. 2 som er Polen.

Norge fikk inn noen IMP mot slutten, men ikke mer enn at vi måtte innse Wales vant med 4,08-15,92 VP. Dermed falt Norge til 8.plass. Det er imidlertid veldig jevnt, og to kamper til i dag, for Norge mot Island og Italia.

,   

Kun åtte av 37 kamper er spilt i Europamsterskapet. Selv om vårt lag hadde vært plassert mye dårligere enn 3.plassen de er på etter to dager ville vi vært optimistiske med mer enn 3/4 av turneringen igjen å spille. Men VP vi allerede har fått kan ingen ta fra oss. Så det ser ganske lyst ut.

Å nå hovedmålet - topp 6 og billett til Bermuda Bowl neste år - er vel fortsatt det viktigste, men det hadde vært skikkelig kult om Norge kunne kapret en internasjonal medalje igjen etter mange, magre år. Landslagssjef og spillere vil og bør ikke tenke så mye på slikt, de har en uttalt filosofi på å tenke ett spill av gangen, og det er absolutt riktig strategi for å oppnå best mulig sluttresultat. Men vi andre har lov å spekulere. Er topp-6 realistisk? Er medalje en mulighet? Kan kanskje Norge vinne hele greia, vi har jo gjort det før?

Det begynner å bli en god stund siden Norge hadde suksess internasjonalt, et faktum av de fleste forklart med at Helness-Helgemo emigrerte. Siste gang Norge var kvalifisert for Bermuda Bowl var i 2009, like etter storhetsperioden.

Heltene fra Pau, 2008.

Brogeland og Lindqvist som av mange regnes for ankerparet på årets norske lag var med da EM-gullet ble vunnet sammen med Jørgen Molberg, Geir Helgemo, Terje Aa og Børre Lund.

Årene etter EM og VM-gull (2007) måtte Norge etablere et nytt lag. Det kom ikke helt av seg selv, det tar tid selv for svært gode spillere å venne seg til det internasjonale nivået. Så Norge gikk fra å være et av verdens beste lag til et middels-lag. Men mye tyder på at dette er er i ferd med å endre seg. Derfor har jeg tro på at det kan gå veien i Budapest.

Brogeland-Lindqvist er allerede nevnt. De er etablert som et internasjonalt topp-par med mange sterke internasjonale resultater. Hoftaniska-Charlsen har etter hvert også fått solid internasjonal rutine. Og de har vist resultater. Det tredje paret, Simonsen-Berg er ferskere, men de har spilt sammen i mange år nå, også internasjonalt. I det siste har de latt seg matche på flere arenaer, bl.a. i de amerikanske Nationals. Med tre par som har det internasjonale nivået inne bør dette kunne gå bra. 

Selv om jeg er optimist er det grunn til å minne om hva som skjedde i forrige EM i Opatija. Norge startet omtrent som i årets turnering. Vi lå hele tiden høyt oppe, fra 2.-3 plass og sjelden lavere enn 6-plass. Så kom en dag hvor det meste gikk galt. Det var som om noe skjedde med fokus den dagen, "ett spill av gangen-filosofien" så ut til å ha forduftet. Den mareritt-dagen ødela alt, og selv med en bra avslutning mot sterke lag ble det bare 10.plass. To av parene som er med i år spilte i Opatja. Det tredje paret (Lie-Kvangraven) den gangen gjorde det bra, særlig i første del av mesterskapet. Så forutsetningene er ikke så ulike.

Jeg tror det norske laget har tatt noen steg til i form av rutine, og det gjør at vi greier det i Budapest. Personlig tips: EM-bronse!

EM DAG 2, morgenkampen

Det er alt for tidlig å legge noe særlig i stillingen etter så få kamper i en så lang turnering. Men vi ser på på resultatlisten uansett. Overraskelsen første dag var nok Kroatia som tok ledelsen. De har et ganske sterkt lag, men jeg kan vanskelig forestille meg at de blir å finne i toppen til slutt. I runde 5 skulle de møte Monaco på BBO, en kamp som ble fulgt med argusøyne. Norge spilte mot Hellas (ikke på BBO).

I går satt jeg med opplysninger (fra den offisielle EM-siden) om at presidenten i Monacos Bridgeforbund (Allavena) skulle være femtemann for Monaco. Det synes ikke å være riktig, og i dagens morgenkamp satt Martens og spilte med Multon. Martens står ikke oppført på startlisten en gang. Vel, han er en klassespiller, og jeg tror derfor Monaco blir å regne med i medaljekampen i dette EM. 

Det så imidlertid ikke sånn ut i går kveld da Monaco i en mareritt-kamp de tapte 0-20 mot Frankrike.

Så over til Monaco-Kroatia.

Da stillingen var 8-7 til Kroatia kom dette:

Helgemo sin 3 NT var en frisk gamble, og der ville han spilt om han ikke hadde blitt doblet. Faktisk kan ikke 3NT rokkes siden kløverfinessen går og fargen sitter 3-2. Men da syd doblet kunne nesten ikke Helgemo stå med, for det kan fort bli forferdelig kostbart. I 4 kløver fikk han ti stikk, +130.

Meldingsforløpet ved det andre bordet var nokså overraskende:

Vest Nord Øst Syd

3 Ruter         Pass          Pass

4 Kløver Pass                  4 Ruter          Pass

5 Kløver Pass                 5 Hjerter         Dobler

Pass rundt 

Hva er det som har skjedd her?

Uten ha fått det bekreftet så er det grunn til å tro at øst kanskje oppfattet vests 4 kløver som såkalt Leaping Michaels, eller i dette tilfellet non-leaping Michaels, hvor 4 i minorfarge over 2 eller 3 åpning viser den fargen pluss en majorfarge, minst 5-5. Noen annen forklaring på østs meldinger er det vanskelig å finne. Uansett, en misforståelse må det ha vært, og dette "eventyret" kostet 800, 14 IMP til Monaco.

Et par spill senere satt øst (Tor Helness og Marina Pilipovic) med dette:

(Øst)

D 10 5 2

10

E D 8 4

K D 10 4

Helness åpnet med 1 kløver, Pilipovic med 1 ruter. Syd doblet, og vest sa 1 spar. Hva ville du meldt nå?

Pilipovic vurderte litt forsiktigere enn Helness og sa 2 spar, mens Helness vurderte det til en hånd sterk nok til 3 spar. Han sa 3 hjerter som er minisplinter, singelton hjerter, firekorts spar og minst kort gode nok til 3 spar. Ved begge bord var syd med en gang til, og kroatene lot til slutt Martens spille 4 hjerter med en bet. Da Helgemo fikk minisplinter fra makkeren meldte han 4 spar med dette:

K kn 6 4

kn 7

K 10 9 6 5

9 6

Det var selvsagt en knallhard utgang, men med gode sjanser, og det endte med ti stikk, +420. Det ga ytterligere 9 IMP til Monaco som på dette tidspunktet ledet med 30-10.

I spill 12 kom et uvanlig resultat da det ble fem bet i 3NT ved det ene bordet, men kroatene fikk fatt i syv bet (!) ved det andre mot Martens sin 3NT. Det ga 5 IMP til Kroatia.

Underveis i denne kampen, og i tidligere kamper, skjedde det flere ganger at BBO-operatørene mistet oversikten. En kontrakt som gikk flere bet ble registrert som vunnet med to overstikk osv., så det er ikke alltid like lett å følge med. Ved å kryssjekke mot EBL sin "running-score" får man vel sånn noenlunde riktig bilde av kampen og resultatet, men hvis våre rapporter ikke alltid stemmer får dere ha oss unnskyldt. Vi får håpe operatørene får litt bedre taket på det etter hvert som de får litt mer erfaring.

Mot slutten av kampen Monaco-Kroatia skjedde ikke all verden, og lederlaget (nå ex-lederlaget) Kroatia måtte tåle et tap, 15-33 i IMP (5,4-14,6 VP).

Helness-Helgemo har vært litt opp og ned så langt, men de har også vært nokså uheldige (særlig mot Frankrike). Personlig tror jeg de kommer sterkt utover og da blir Monaco som vanlig å regne med i medaljekampen. De ligger i skrivende stund på 15.plass, mens Kroatia falt fra ledelse til 3.plass. 

For Norge gikk det lenge ikke så bra mot Hellas. Grekerne spilte solid ved begge bord og ledet hele veien, men nordmennene ga seg ikke. I det nest siste spillet ble det en dobbelt delkontraktsving (6 IMP), og ytterligere 12 IMP i det siste spillet for Hellas gikk bet i en ugtgang nesten alle vant. Dermed endte det uavgjort, og Norge ligger med det på 4.plass etter å ha vært nede på 8.plass underveis i kampen. 

Idet dette blogg-innlegget avsluttes er det Finland som har tatt ledelsen (etter runde 5) foran Ungarn og nevnte Kroatia. Det er nok en trippel få ville ha prikket inn om det skulle vise seg å være sluttresultatet.

Men det er mange kamper som skal spilles (37). Fryktelig mange!     

Mens vi venter med spenning på andre dag i EM etter en fin start for det norske laget, og bra plasseringer i dameklassens parturnering, kan vi dvele litt ved dette spillet som Sølvi Remen omtalte i sin blogg i går kveld:

Her kom en konvensjon i bruk som har fått stadig større popluaritet i moderne bridge, den såkalte "Pick-A-Slam". Charlsens 5NT sa altså: Vi skal spille slem, men jeg vet ikke hvor. I dette tilfellet var det sett fra hans synsvinkel mest sannsynlig i 6 kløver eller 6 ruter. Remen redegjorde bra for hvordan Charlsen (trolig) tenkte da han meldte 5NT, "Pick-A-Slam". Det var sannelig en sprek avgjørelse, men en innerblink, og lilleslemmen ga kjærkomne IMP til det norske laget i kampen de  tapte mot et velspillende israelsk lag da Israels N/S noterte +500 mot 4 hjerter doblet. Merk at med de perfekte kortene Hoftaniska hadde var minorslem veldig bra, selv noe skjevsits tåles. Det er helt klart at "Pick-A-Slam" er et nyttig redskap i mange meldesituasjoner. Dessverre er det også sånn at når en konvensjon blir veldig populær så vil mange brukere bli overivrige og ta redskapet i bruk i situasjoner hvor det er helt unødvendig, og kanskje til og med dumt. La oss se litt på dette, og drøfte i hvilke situasjoner det kanskje heller bør meldes annerledes.

Med (stor) fare for å bli vurdert som gammel og nærmest utgått på dato vil jeg nevne en konvensjon som har kommet helt bort, "Store Frie 5NT". Da jeg voks opp lærte vi tidlig den konvensjonen som handler om å sjekke trumfkvaliteten med hensyn til å melde lille- eller storeslem. Årsaken til at nesten ingen lenger har "Store Frie" på systemkortet lenger er at en annen konvensjon dekket opp behovet i veldig mange tilfeller, Key-Card Blackwood. Den gir den samme informasjonen med hensyn til ingen, en eller to topphonnører i trumf. Dermed ble det da Key-Card kom i bruk plass til noe annet for meldingen 5NT, og takk for det. For "Pick-A-Slam" er som sagt et veldig bra redskap. Når?

5NT som "Pick-A.Slam" er typisk nyttig i meldingsforløp hvor man ikke har hatt nok plass til å utveksle informasjon, som for eksempel Hoftaniska-Charlsen sin slem i kampen mot Israel. Den som ser vi bør satse på slem har kanskje ikke fått nok informasjon om makkerens fargelengder, eller han har selv ikke fått vist sine farger. Og det er ikke mer plass til å undersøke hvor vi eventuelt har tilpasning. Av og til kan det være mange aktuelle kontrakter, en av flere trumfkontrakter, eller kanskje 6NT. Dette fungerer godt. Hvis den som går på mot slem selv har en voldsom to-seter (6-5 og lignende) bør han kanskje heller bare hoppe til 6 i den laveste rangerte fargen og be om preferanse. 

Når er det da unødvendig med "Pick-A-Slam"? 

Hvis vi får melde i fred og meldingene er på relativt lavt meldetrinn er det ingen grunn til å forhaste seg med å hoppe til 5NT. Da er det bedre å melde videre til vi har funnet ut hva vi behøver av informasjon, så sette trumfen, og deretter gå på mot slem. I de situsjonene (vi har godt med melderom), behøver ikke 5NT være definert som "Pick-A-Slam". Og i de situasjonen kan vel vi som er litt gammeldagse få lov til å slå et slag for konvensjonen alle glemte, Store Frie 5NT?

Men sa jeg ikke nettopp at Store Frie har utspilt sin betydning? Key-Card Blackwood tar seg av det behovet? Vel, ikke helt. Hvis man har renons i en farge hjelper ikke 4NT - Key Card - men da kan den såkalte Exclusion løse problemet. Ikke alltid...

Dette med Store Frie som et alternativ i noen spesielle situasjoner er langt i fra frekvent, men det er likevel litt interessant å vurdere, spesielt for de som er over middels interessert i system og konvensjoner. Og poenget med at 5NT som "Pick-A-Slam" er unødvendig om vi har masse melderom er gyldig. Så her kommer en litt ekstrem historie fra en turnering forleden, hvor nord hadde fått utlevert en nokså spesiell hånd, med makker som giver og alle i sonen:

  Nord

--- 

K kn 9 6 4 2

E K D 10 6 5 4

---

Makker på syds plass åpnet med 1 kløver. Nord meldte 1 ruter (det viste 4+ hjerter, såkalte kløverføringer). Da kom syd tilbake med 2 hjerter som viste firekorts hjerter og typisk 12-14 NT. Hva ville du meldt nå? Nord tenkte vel og lenge, så sa han like godt 7 hjerter. Å spørre om Key-Cards ville ikke hjelpe han, og Exclusion Blackwood ville heller ikke være særlig nyttig i dette tilfellet med to (!) renonser! Å si 7 hjerter er en sats, den kontrakten er enten helt nedlegg, eller helt sjanseløs. Slik så makkerens hånd ut:

Syd

K kn 10 9

D 8 7 5

8 2

E K 6

Åpneren hadde 13 HP, men da 11 av de var i feil farger i forhold til hva nord ønsket var det en latterlig storeslem som dog kunne vært nedlegg med bare 4HP hos syd - hjerter Ess..

Her i denne meldesituasjonen er det vanskelig å se at 5NT som "Pick-A-Slam" kan ha noen verdi. N/S har allerede funnet hjertertilpasningen, og det er massevis av melderom hvis man ønsker å undersøke mer. Men alt melderommet er ikke til hjelp med slike ekstremkort som nord hadde her. Ved hjelp av gammeldagse "Store Frie" går det bra i dette spillet. Et hopp til 5NT spør da etter trumfens kvalitet. Med hjerter som trumf er svarene:

6 kløver = ess eller konge i trumf

6 ruter = trumf dame

6 hjerter = ingen trumfhonnør

7 hjerter = to topphonnører (noen bruker, eller mer korrekt brukte 6NT for å vise to topphonnører)

Okey, denne lille historien var ikke ment helt alvorlig som noe seriøst med hensyn til systemutvikling, tiden går fremover og det samme gjør systemutviklingen i bridge. Men det er kanskje noe å tenke på at noe av det "gamle" ikke behøver å være helt utdatert, og kanskje heller ikke, om man har det på systemkortet, behøver å være på bekostning av nye, moderne metoder.