Det ble det amerikanske stjerneparet Steve Weinstein-Bobby Levin som gikk av med en knepen seier i KAY PLATINUM PAIRS i det amerikanske vårmesterskapet i Philadelphia.

Terje Aa og Allan Livgård var eneste norske par i finalen som 28 par hadde kvalifisert seg til. De spilte solid og endte på en pen 14.plass i det råsterke feltet. 

Steve Weinstein og Bobby Levin til topps i parturneringen

De vant hårfint foran Padon-Demuy (Israel/USA står det, men Demuy er egentlig kanadier) og Delmonte-Bach. Bak treerne sine navn står det Las Vegas-USA og Tyskland, men begge er egentlig Kiwier (fra New Zealand). Ishmael Delmonte har riktignok i en årrekke bodd i Australia, og for et par år siden forlyttet han seg over til USA for å leve av bridgen. Ashely Bach er halvt dansk (dansk far) og han står oppført som tysk i ACBL sitt arkiv, men det er fordi han bodde i Munchen noen år og har fortsatt en sønn der. Men Ashley er fortsatt «vårres», han er ekte Kiwi og spiller (ganske) fast for det New Zealandske landslaget. Av alle de gode bridgemakkerne og lagkameratene jeg har hatt opp gjennom årene er Bach den som kommer nærmest Geir Helgemo i å forbløffe med motspill og spilleføringer man nesten ikke kan fatte hvordan han klarer å komme på.

Ashley Bach - fortsatt "vårres" mann!

Vi tar med et spill fra parturneringen.

Ta dette som en spilleprøve, eller egentlig to spilleprøver.

Uten motmeldinger fra motparten får du som syd hjerter 6 i utspill (fjerde høyeste) fra vest mot 3 grand og vinner med kongen over øst sin knekt. Hvordan spiller du (husk det er parturnering). Siden det nå er lagturnering på gang i Philadelphia (den prestisjetunge VANDERBILT starter mandag) kan du analysere denne utgangen også om det hadde dreid seg om lagkamp (IMP beregning) også. 

Dette er et godt eksempel på hvor galt det kan gå om man begynner å overtenke. Ved ett bord startet spillefører med fire ganger ruter. Vest fulgte fire ganger, og underveis avga han et positivt Smith-signal som fortalte makkeren (og spillefører…) at han likte utspillet. Et slikt signal avga også øst under ruterspillingen, så han har antagelig QJ i hjerter, trolig tredje fra start, kanskje fjerde (Smith-Ecco kan du lese mer om her). I den fjerde ruterrunden legger øst kløver 8, og paret bruker ulike kort som styrke.

Hva gjør du nå?

Det er kun åtte toppstikk. Å ta kløverfinessen er fristende selv om øst la svakhet i fargen, og å gjøre det vil om den lykkes gi bøtter og spann med overstikk som jo er fint i parturnering. Men om kløverfinessen ryker går du beit hvis vest har fem hjerter fra start. Og det er jo mulig å vinne kontrakten på en annen måte – minst ni stikk – om du tipper spare dames plassering i stedet.

Vår (anti)helt på syd sin plass trodde på østs kløversignal og gikk for sparfargen i stedet. Siden vest trolig startet med fem hjerter og har vist fire ruter har øst sparlengden, og da er han favoritt til å ha det kortet du leter etter - spar dame. Så spillefører tok for spar konge og fisket sparen gjennom øst med særdeles magert resultat:

Det ble ekstra lang nese idet det viste seg at øst hadde kløver konge, så det var mulig å vinne tretten stikk i stedet for den beita som syd gikk etter den feilslåtte spilleplanen.

I lagkamp bør det tenkes litt annerledes, overstikkene er ikke så viktige. Da er det antagelig riktig å spille på kombinerte sjanser for å forsøke å vinne kontrakten. Man kan ta for A-K i spar for å se om spar dame faller, og det gjør den jo i dette tilfellet så kontrakten er sikker! Hvis ikke spar dame faller må kløverfinessen forsøkes.

Kun 28 par kvailfiserte seg til finalen i KAY PLATINUM PAIRS i det amerikanske vårmesterskapet som spilles i Philadelphia.

Eneste norske par i finalen blir Allan Livgård-Terje Aa. Vi finner også noen svensker og dansker på listen i det stjernespekkede feltet. Her må nok Allan og Terje spille opp mot sitt aller beste om det skal bli topp-plassering i finalen søndag ettermiddag amerikansk tid. Vi krysser det som er av fingre og tær håper på en sterk norsk plassering i den prestisjetunge turneringen.

Vårmesterskapet fortsetter med mange forskjellige mesterskap hvor hovedturneringen selvsagt er lagturneringen VANDERBILT som starter mandag. I den turneringen i fjor oppnådde Brogeland-Lindqvist ett av sine mange sterke resultater internasjonalt da de gikk helt til finalen hvor det dessverre ble tap mot lag Nickell.  

.

På Quality Airport Hotel i Stavanger ble NM for dame- og veteranlag avgjort i helgen samtidig som bedriftsmesterskapet også ble spilt.

I dameklassen ledet laget med Gunn Tove Vist, Torild Heskje, Ann Karin Fuglestad og Marianne Harding stort sett hele veien. De ledet også før siste kamp, men et tap i den kampen gjorde at seieren ikke var sikker. Da toerne også tapte sin siste kamp ble det gull likevel.

Det var favorittlag i toppen, og her er de tre lagene som kom på pallen:

1. 137,95 VP, Dronninga med prinsesser (Vist - Heskje - Fuglestad – Harding)

2. 132,84 VP, BIG L (Helness - Wennevold - Grude – Øigarden)

3. 125,03 VP, Boogies (Sivertsvik - Chediak - Thoresen – Bogen)

Det deltok 32 lag i dameklassen. Hele resultatlisten med butlerberegning og det hele finner du her.

NM-titler til f.v. Fuglestad, Vist, Heskje og Harding

Veteranklassen ble vunnet av et lag bestående av Sverre Johnsen, Johnny Holmbakken, Odd Frydenberg og Jan Mikkelsen. 

Disse lagene kom på pallen i det 16 lag store veteranfeltet:

1. 139,94 VP Klubbrom 4 (Frydenberg - Mikkelsen - Johnsen – Holmbakken)

2. 132,88 VP Hurra (Hansen - Dahl - Jørstad – Fjellstad)

3. 132,54 VP HERO PETO (Bakke - Marstrander - Mæsel – Mæsel)

Gull i veteranklassen, f.v. Holmbakken, Mikkelsen, Johnsen og Frydenberg

Alle resultatene i veteranmesterskapet finner du her.

Bedriftsmesterskapet ble vunnet soleklart av ALINETT AS som bestod av Anne Lene Krogh-Vennemo Johnsen, Jan Erik Olsen, Vetle Faag og Jan Fjælberg.

Vinnerne av bedriftsmesterskapet, f.v. Faag, Fjælberg, Krogh-Vennemo Johnsen og Olsen

Resultatene i bedriftsmesterskapet finner du her. 

I helgens siste kamp kom det noen slemmer som nok bør meldes, men som vanlig i store felt var det ganske mange som ikke fant frem: .

Her har Ø/V tretten bombesikre stikk (men motparten har ett ess) i fargene spar, hjerter og ruter, og vest har kløver konge. Så 6 grand og 6 ruter spilt av vest er ideelle kontrakter, da er kløver konge beskyttet. Også 6 spar spilt av vest er like bra. Beste kontrakt er 6 grand hvor det ikke finnes noen fare i det hele tatt, mens i trumfkontrakt kan N/S noen ganger få seg en stjeling. Slik det satt var det ingen problemer i noen av de mulig slemmene, selv om slem ble spilt av øst gikk det bra siden kløveren satt gunstig. 

Hva bør vest åpne med?

De fleste åpner vel med 1 ruter. Problemet er neste melding med 19 kanoner og en nesten gående sekskorts farge. Jeg mener gjenmeldingen 2 grand etter et 1-over-1 svar er en grov undermelding, disse kortene er mye sterkere en en vanlig 18-19 grand. Et alternativ er å åpne med 1 ruter og gjenmelde 3 grand som bør være avtalt som god (helst gående) seks- eller syv kortsfarge og en maksimum hånd, men det er ikke ideelt med trekorts spar etter 1 spar i svar fra makkeren. Et annet alternativ er å åpne med 2 grand som 20-21 (eller vise 20-21 grand slik som makkerparet gjør det). Det er heller ikke helt ideelt med singelton hjerter ess, selvsagt, men i alle fall får man på den måten vist styrken sin med det samme, håndens reelle verdi. Begge de meldingene fører til slem på riktig hånd (1 ruter fulgt av 3 grand fører til 6 ruter og 2 grand i åpning fører til 6 spar spilt av vest etter ovreføring til spar fra øst). Som vi allerede har nevnt spilte det kun teoretisk rolle denne gangen da det ikke var mulig å gå bet i slem selv om øst ble spillefører. Men spillet viser litt om hvordan man må tenke når man avgir sin første melding. Det er ofte viktig å tenke på hva man skal melde neste gang og hva man da får vist. Litt over halvparten av Ø/V-parene meldte slem, resten var i utgang.

Denne meldeprøven var nok litt lettere. Igjen har makkerparet tretten stikk i spar, hjerter og ruter, men motparten har ett ess. Ved mange bord viste nord 20-21 grand, og syd blåste da ut i 6 hjerter, som regel etter å ha overført til hjerter. Igjen kunne det vært veldig viktig å ha kontrakten på den sterkeste hånden, for eksempel om nord hadde hatt kløver konge tynt tredje i stedet for KQ. På dette spillet ble det meldt og vunnet slem ved omtrent 80% av bordene. Ved to bord ble det meldt storeslem, og det ene paret som gjorde det fikk en noe ufortjent rom-topp da de vant den! På spillstensilen står det at kontrakten ble spilt av nord, og at øst ikke tok for kløver ess i utspill. Kanskje hadde meldingene gått sånn at utspilleren trodde syd var renons i kløver, men uansett måtte det ha vært en nitrist opplevelse for Ø/V. De få som var kun i utgang med disse kortene må ha stoppet etter at nord valgte å åpne som 1 spar, tipper jeg.  

Begge slemspillene er lettest å melde til toppkontrakten, på riktig hånd, etter sterk 2NT åpning. Dette er noe jeg alltid har hevdet, det er generelt en bra strategi å få sagt fra om styrken sin med det samme med grandhender, selv om det kanskje ikke alltid er helt korrekt grandfordeling. Det er ikke for å være "fancy" med smårustne grandmeldinger, men for å unngå gjenmeldingsproblemer i neste runde.   

Det amerikanske vårmesterskapet (Spring Nationals) har startet i Philadelphia, som vanlig med en del nordmenn på startstreken. Den første hovedturneringen er KAY PLATINUM PAIRS hvor kvalfiseringen er avviklet. Greit videre til semifinalen gikk Boye Brogeland-Espen Lindqvist (14.plass), Allan Livgård-Terje Aa (16), Tor Evind Grude sammen med amerikanske Thomas Carmichael (26) og Tor Helness som spiller med Aaron Slverstein (USA) i denne parturneringen (43). I morgen er det semifinale. 

Vi kommer selvsagt tilbake med flere oppdateringer, resultater og spill fra USA. Mesterskapssiden med all informasjon, resultater og bulletiner finner du her. 

I dag snakker jeg i videoen om et par spill fra en lagturnering i helgen hvor enkelte ting gikk veldig bra, mens andre ting gikk galt. Det er en motspillsprøve samt en interessant meldeprøve i et kostbart slemspill..

Under Gold Coast Congress i Australia forrige uke var jeg så heldig å treffe to gamle kjenninger fra Trøndelag, Trond Rogne og Baard Olav Aasan (BOA) som begge har bosatt seg i Thailand og hadde tatt svippturen (vel ti timers flytur) sørover til Australia for å spille bridge.

Da jeg tømte kofferten etter å ha kommet hjem til Auckland fant jeg en nesten uleselig papirlapp med et spill BOA fortalte på pub’en i Gold Coast etter spillingen var slutt. Det er ikke få interessante spill som blir skriblet ned på en øl-brikke eller serviett i sånne sammenhenger. Jeg har forsøkt å rekonstruere det som sto på lappen, og synes det er et morsomt spill.

For de fleste kommer nok sluttpoenget som en liten overraskelse, tror jeg. Spillet forekom under en treningskamp i Thailand. Videoen varer ca. 11 minutter. 

Fra Jan Frode Bolstad har vi mottatt et leserbrev om klubb-bridge i Sogn og Fjordane, og om et tiltak som har vist seg å fungere får å få til mer attraktive klubbkvelder. Her følger leserbrevet gjengitt:

//

Samspelskveld

Mange klubbar slit med rekruttering, og spesielt i grisgrendte strøk gjer dette til at klubbar vert små, nivået synk og til slutt døyr ut. Hafslo/Solvorn og Sogndal har løyst dette på ein framifrå måte. Ein gong i månaden møtes dei, anna kvar gong i dei to klubbane til Samspelskveld. 8 kveldar i sesongen.

Dette resulterer i ein større klubbkveld, som og trekk meir spelarar frå naboklubbane. Normal deltaking i dei to ulike klubbane er 3 til max 5 bord. På samspelkveldane 8-11 bord, inkludert gjerne 3 par frå andre kubbar. Her er det god trivsel, med spelarar frå både pensjonistklubb og dei to klubbar. Dette er og ein fin arena til å ta med ein ny makker for å drive rekruttering. Gjerne i opplæringsøyemed, eller for å trene på system med andre enn din faste makker. Det å ta eit besøk til naboklubben, er særdeles viktig for å auka talet på klubbspelarar. Neste gong kjem nokon til din klubb, eller du vert spurd om å komme tilbake, når ein manglar makker.

Så eit spel frå siste kveld, der både system, kjemi, hjelp frå motpartens meldingar og «table feeling» gav alle poenga for ekteparet Bolstad.

Meldingene gikk slik:

2sp var spelemelding. Har ikkje til å straffe 2 hj, men viser nesten invitthand. Nord: ut frå meldingar, der makker truleg ikkje har bortkasta verdiar i hjerter, vurderte tilpass som god og trudde på til utgang.

Utspel hjerter knekt til A og ny hjerter til steling. Speleførar ser no to potensielle taparar i kløver, potensielt avkast av kløver på ruter. Dette må eventuelt løysast med ein tidleg fisk av ruter knekt. Dersom Ø sit med 5-5 er det både fare for singel trumfhonnør, og dobbel ruter knekt. Ei sparlengd vil uansett vere plassert i vest, så ein dobbeltfinesse i spar vil beskytte mot to raske kløvertaparar og gi speleførar litt meir tid til å finne det tiende stikket. Spar 10 blei dekka med knekt, og dama vann stikket. Hjerter til steling reinska den fargen og ny spar til 9 beheldt stikket. Då var det berre å ta ut siste trumf og spele safe på 10 stikk. I denne situasjon er det nok best om Vest legg kongen i første trumfrunde, og liten neste gang. Dette vil skape ein illusjon til spelførar om to spar i øst, og fristelsen for å bruke trumf dame i neste runde blir stor, for så å ta ruterfinesse og berre avgi to stikk i kløver. Dette vil gi ei beit, då denne plan ikkje fører fram. Vest hadde mykje av dette spelet i si hand, og ville nok med pass i andre runde, og ikkje 3 hjerter fått spele motspel på 2 spar med 9-10 stikk, eventuelt ei beit i 4sp med å legge kongen. 

//

Ofte spisser det seg til og ender med knokkelkamp mellom Sunndalsøra BK og Heimdal BK i 5. eller 6. runde i NM for klubblag. Søndag skjedde det (5.runde) igjen.

Sunndalsøra BK 1 hadde hjemmekamp og stilte med Asbjørn Kindsbekken-Roar Voll og Ulf Tundal-Ole Berset. På Heimdal BK 1 sitt lag spilte Glenn Grøtheim-Petter Tøndal og Allan Livgård-Terje Aa. Ikke uventet ble det jevnt.

Her er et spill hvor min informant fra Sunndalsøra innrømmer de var heldige:

4 kløver og 4 ruter var kontrollmeldinger, og da syd viste ett Key Card over 4NT spurte nord om trumf dame med 5 hjerter. Syd viste med 5 grand at han har trumfdamen og kløver konge slik de spiller. 

Slemmen er knallhard, og det skyldes nok at syd meldte litt som om han hadde stjålet kortene da han sa 3 spar. Etter 1 hjerter og 3 hjerter fra Ø/V liker han dog kortene sine, alle poengene er i de tre fargene som må dekkes opp, og makkeren har nokså sikkert singel hjerter.

Lilleslem i spar er ikke så aller verst hvis trumfen sitter 3-2. Det kan også bli tolv stikk selv om spar sitter 4-1. Siden spar satt 3-2, og kløveren ordnet seg ble det en fet +1430 til notering. Dette klarte ikke Heimdal å kopiere da de spilte utgang, 13 IMP til Sunndalsøra som vant kampen med 14 IMP. Hadde også Sunndalsøra stoppet i utgang i dette spillet ville resultatet blitt 1 IMP seier til Sunndalsøra! Men hadde det blitt bet i 6 spar så ville det blitt laget fra Trondheim som var klart for 6 runde!

Må bare beklage at jeg her i bloggen (antagelig flere ganger) snakket om amerikanerne Rodwell-Mecstroth som Brogeland og Lindqvist sine lagkamerater da de vant Winter Games i Monaco forleden. Jeff Meckstroth spilte med Zia Mahmood. Unnskyldningen får være at makkerparet Meckstroth-Rodwell henger så tett sammen etter at de har spilt sammen og vært et dominerende par i verdenseliten i snart en mannsalder. Det er nesten som et navn, og de kalles jo Meckwell også av mange. Men Rodwell var ikke med. Heldigvis (?) er det vel ikke så mange amerikanere som leser min blogg... 

Zia spilte med en annen levende legende, Jeff Meckstroth

Så det var altså fargerike Zia denne gangen, men han snek seg unna bildene fra premieutdelingen. 

Boye og Espen flankerer en av bridgehistoriens største, Jeff Meckstroth  

Trond Rogne og Baard Olav Aasan (BOA) hadde tatt turen fra Thailand til Gold Coast, Australia for å spille i Gold Coast Congress. Det ble ikke all verdens til resultater i de første turneringene, men i den siste av de store turneringene, Ivy Dahler Swiss Pairs, spurtet de voldsomt inn til en pen 3.plass.

Trond Rogne var fornøyd med sluttspurten

I denne turneringen var det IMP-beregning, og i slike store felt med ujevnt nivå gir utganger og spesielt slemmer enorme utslag. Her vurderte det norske paret godt:

Trond doblet nords 2 ruter – Multi (enten en veldig sterk NT-hånd, eller en svake 2 åpning i hjerter eller spar). Baard Olav hoppet til 5 ruter, og Trond la på til slem. Spar konge kom ut, og ikke unaturlig ble det til at spillefører tok ruterfinesse etter damen over syd. Han med sekskorts majorfarge (nord) er favoritt til å ha kortfarge i ruter. Finessen røk imidlertid da nord dukket opp med damen, men det var langt fra over fortsatt. Et par spar ble trumfet hos vest underveis og idet alle trumfene ble tatt oppstod en slags tosidig skvis hvor nord har blitt alene om å holde spar, og syd må holde kløver siden han satt med K-Q i den fargen. Ingen av dem kan derfor holde fire hjerter til slutt. Skvis var imidlertid unødvendig denne gangen siden hjerteren satt 3-3 fra start. Å melde slemmen ga godt betalt, 12 IMP.

Skvisen var ikke nødvendig denne gangen for BOA 

I hovedturneringen Gold Coast Teams ble det en populær seier til et lag som hadde med Renee Cooper, en 22-årig australsk dame som de siste par årene har vist et veldig stort talent. Hun spilte med australeren Kieran Dyke som har bosatt seg i England hvor han livnærer seg som bridgeproff. Kieran fortalte meg at dette var hans syvende Gold Coast finale, men det har vært en forbannelse i de finalene, han har aldri vunnet før han fikk seg en juniormakker! Hans første finale i denne turneringen spilte han det samme året som Renee ble født!

 Renee Cooper (22) - et kjempetalent! 

Det ble kjempespennende i finalkampen i Monaco. MAHAFFEY (Brogeland, Lindqvist, Meckstroth og Zia) og VENTIN vekslet om å ledelsen helt til slutt. I det aller siste settet mistet MAHAFFEY ledelsen etter spill 3 og 4. Først tapte de en slem som Zia-Meckstroth meldte. Den var avhengig kun av at kløveren satt 2-2 eller en finesse gikk - en bra sjanse (det var enda noen små tilleggssjanser). 13 IMP ut da VENTINs par stoppet i utgang. Så var det Espen Lindqvist som bommet utspillet i mot en slem, uten at man kan si utspillet er direkte feil, før man ser alle kortene altså. Slik så det spillet ut:

Jeg er selv en ess-utspiller mot slem og velger veldig ofte å prøve det. Av og til blir det dog veldig galt, og dette var et sånt tilfelle. Da valget falt på spar ess i utspill føk slemmen hjem, og siden Zia-Meckstroth stoppet i 5 ruter ved det andre spillet ble det 13 IMP til i favør av VENTING. Hard kost, 26 IMP tapt på to spill etter hverandre, og det så litt skummelt ut. Resten av settet gikk imidlertid i favør av MAHAFFEY med 18-3, og kampen endte med seier til dem med 5 IMPs margin! 

Dermed har Brogeland og Lindqvist innkassert enda en stor internasjonal triumf og er definitivt å regne som et av verdens aller beste par, kanskje det beste akkurat nå?

ZIMMERMANN med Helness-Helgemo på laget tok seg av bronsefinalen, så det ble fire nordmenn på pallen i Monaco!

Alt av infromasjon fra mesterskapet, resultater, lagkamplisert, bulletiner osv. finner du her. 

Etter at Boye Brogeland og Espen Lindqvist sitt lag (MAHAFFEY) kom seg videre etter en knepent gevinst i semifinalen finalen i Winter Games i Monaco måtte det bli en dramatisk finale mot lag VENTIN. Finalen pågår akkurat nå (fredag kveld) og vi kommer selvsagt tilbake med resultatet av kampen og spill. I semifinales slo VENTIN ut ZIMMERMANN med Helness-Helgemo. 

Under Winter Games (Zimmermann Cup) i Monaco ble det som ventet jevnt og tøft i kvarfinalene. De to lagene med norsk innslag møtte naturlig nok knallgode motstandere siden dette var en kvarftinale i en meget sterk turnering, men de gikk begge videre, dog med små marginer.

MAHAFFAY med Brogeland-Lindqvist slo Nederland med 11 IMP, mens ZIMMERMANN med Helness-Helgemo vant over LAVAZZA med 8 IMP!

I Brogeland-Lindqvist sin semifinale tok nederlenderne ledelsen i siste sett, og da noen få spill gjensto trengte MAHAFFEY et gevinstspill. Dette var tredje siste spill:

Ved det bordet hvor Nederland var N/S ble kontrakten 4 hjerter, og det ble elleve stikk, +650.

Brogeland-Lindqvist hadde større amibsjoner og heiste seg opp i 6 hjerter med førstnevnte som spillefører - en hardmeldt slem. Det er en komplisert analyse i dette spillet, alt etter hva vest spiller ut og hvordan det går videre. Det som skjedde var at Brogeland fikk kløver ut fra vest til esset. En kløver ble stjålet i andre stikk, så ruter mot bordet. Vest stakk opp og fortsatte med ruter til kongen før damen ble forsøkt, men øst satte i trumfåtteren, og syd måtte stjele over med kongen. Nå satte Brogeland i gang med krysstjeling, og det endte opp med en sluttposisjon hvor øst ble sittende i mellom med 10-2 i trumf foran syds A-7, et trumfcoup!

Med +1430 til bokføring var det 13 IMP til MAHAFFEY og avansement til semifinalen etter at de to siste spillene ga minimalt utslag. Det norske paret var det eneste i de fire kvartfinalene som vant 6 hjerter.   

I Winter Games i Monaco har de kommet frem til kvartfinalen, og to lag med norske spillere henger fortsatt godt med.

Boye Brogeland og Espen Lindqvist sitt lag (MAHAFFEY) møter NETHERLANDS RED i semifinalen, mens Tor Helness og Geir Helgemos ZIMMERMANN skal opp mot LAVAZZA. Disse oppgjørene vises selvsagt på BBO, og det kan jo bli riktig god underholdning!

DE BOTTON med Thor Erik Hoftaniska og Thomas Charlsen på laget tapte sin Round of 16 kamp med en nitrist margin, 0,2 IMP! Desimaler i IMP'ene skjer vanligvis bare når det er carry-over i bildet, men det var ikke tilfellet her. Vi har fått vite at det var en turneringslederavgjørelse (straffepoeng), men kjenner foreløpig ikke detaljene. I bulletinen som ble publisert etter tirsdagens spilling står det at de i skrivende stund ikke vet om det blir en appel på avgjørelsen.

Fra Round of 16 tar vi med et spill jeg ikke fulgte selv, men ble tipset av Tor Bakke (alltid bra for en blogger å få tips da man ikke kan følge med på alt hele tiden!).

Spillet er fra det siste settet i Mahaffeys kamp, og som så ofte før var det Boye Brogeland som var i ilden i et spennende spill, men det var motspilleren med yarborough (hånd uten honnørkort) som var den viktigste aktøren! Spillet viser med all mulig tydelighet at man ikke kan slappe av i motspillet selv om en har en tilsynelatende håpløs hånd.

Vest: Boye Brogeland

Øst: Espen Lindqvist

Brogeland og Lindqvist endte i 6 grand som skulle spilles av vest. Det var litt uheldig, for kontrakten er bedre om øst er spillefører. Ved de fleste andre bordene var 3 grand kontrakten, som regel spilt av øst, og da var det ganske enkelt å få tolv stikk, spesielt der spar kom i utspill fra syd. Det skjedde også ved det andre bordet i nordmennenes kamp.

Brogeland skulle altså spille slemmen som vest og fikk spar i utspill fra nord. Syd stakk knekten med kongen og fortsatte med spar.

Vi som ser alle kortene vet at det er tre kløverstikk å hente. Det ser imidlertid ikke særlig lyst ut fra spilleførers synspunkt etter at sparfinessen gikk galt, selv om det er visse muligheter for en hjerter/kløverskvis, om da ikke kløveren sitter så gunstig at det kan vinnes tre stikk i den fargen.

Brogeland prøvde en frekkis med hjerter dame fra øst. Syd vil ikke alltid dekke med kongen tynt tredje eller fjerde, for husk at han ikke ser vest sine kort. Hvis spillefører har ess-knekt blokk er det feil å dekke med konge tynt tredje eller flere. Her var det lett for syd å dekke med kongen, og esset vant stikket. Det fulgte ruter til knekten fulgt av det tredje sparstikket som Boye kastet sin lille hjerter på. Så spilte han kløver til knekten og esset. Alle ruterstikkene ble deretter innkassert.

Hvordan bør kløveren løses (beste sjanse teoretisk sett) etter at knekten har kommet på under esset?

Teorien om begrenset valg sier at knekt singel i kløver er mer sannsynlig enn dame-knekt blokk, og i så fall skal finessen tas over nord, men det blir med magert resultat denne gangen. Men nord kunne godt hatt singel hjerter og fem kløver, mens syd ikke usannsynlig kan ha startet med singel kløver og fem hjerter.

Nord burde kunne lese situasjonen og vite at makker startet med dame, knekt blokk i kløver. Han bør derfor kaste to kløver på femte og sjette ruter for å se ut som en mann som hadde startet med damen femte i fargen. Imidlertid kastet han en hjerter fra sin «verdiløse» hånd. Da ble det ikke alt for store problemer for Boye. Nord har på dette tidspunktet vist tre spar, to hjerter og fire ruter og kan derfor ikke lenger ha fem kløver fra start! Altså må syd ha igjen en kløver, og han ville selvsagt ikke lagt knekten fra knekt-liten. Så da Boye spilte kløver til kongen ramlet damen, og nordmannen fikk det siste stikket på kløver 9, soneslem til bokføring, og 13 IMP til MAHAFFEY!

Mens store deler av verdenseliten spiller den prestisjetunge Winter Games i Monaco spilles det selvsagt bridge andre steder også, for eksempel i Surfers Paradies (Gold Coast) Australia.

De fleste vil vel si det er svært hyggelig når unge spillere kommer opp og setter oss «gamlingene» på plass. I den første hovedturneringen, Bobby Richman Pairs (regnet som det australske parmesterskapet) var det to veldig unge spillere som vant.

Matt Brown fra New Zealand og Johnno Newmann fra Australia spilte sammen for første gang. De var i teten i finalen hele veien og vant til slutt ganske klart foran amerikanske Michael Rosenberg som har vunnet flere VM titler og så mange amerikanske titler at han neppe har tellingen selv en gang, og engelske Ross Harper (bosatt i Australia) som også har en VM tittel for seniors på CV’en.

Brown er kun 21 år, men har allerede fått sitt gjennombrudd i internasjonal sammenheng i bridge-OL 2016 og Bermuda Bowl 2017. Populært kallenavn for den talentfulle ungdommen er "Ginger-Helgemo", antagelig litt pga. noen likhetspunkter med hensyn til bridgen han spiller samt hans hårfarge. (Matt til venstre på bildet) 

Makkerparets alder til sammen er ikke i nærheten av undertegnedes…

Denne parturneringen over tre dager er litt spesiell med en relativ kort kvalifisering (denne gangen for 190 par) hvorav kun 28 går til A-finalen – et nåløye. De som ikke klarte å komme seg dit ble plassert i B-finale, C-finale osv, alle gruppene med 28 par, ned til den siste puljen som var G-finalen.  

For meg og min makker Michael Ware gikk det fint i kvaliken, men i A-finalen var det lenge et slit. En bra sluttspurt førte oss dog oppover på listen, og det ble 5.plass til slutt.

Norske Bård Olav Aasan og Trond Rogne er på plass i Surfers Paradise. De spilte godt i kvaliken og kom seg til A-finalen. Der lå de mesteparten av tiden bra an og lå lenge klart foran oss for eksempel. I motsetning til oss stivnet de litt på oppløpet og endte til slutt som nr. 20. Gold Coast Congress fortsetter tirsdag med lagturneringen samt flere sideturneringer. Resultatsiden for mesterskapet finner du her.

I Monaco ble kvalifiseringen i hovedturneringen Zimmermann Cup avsluttet mandag. Det er nordmenn på alle lagene som ble nr. 1 til 3. 

MAHAFFEY med Brogeland-Lindqvist vant kvaliken foran DE BOTTON som har med Hoftaniska-Charlsen. ZIMMERMANN kom på tredjeplass, og på det laget spiller som vanlig Helness-Helgemo. 

Av de 78 lagene går de 16 beste videre til sluttspillskamper (knock out).

Listen over de 16 beste:

Mesterskapssiden med flere detaljer, resultater, bulletiner, butler osv. finner du her.

I European Winter Games i Monaco leder det norske paret Brogeland-Lindqvist sitt lag etter 10 av 15 runder i kvalifiseringen. Det er 16 lag som går videre til sluttspillet, ikke 8 som feilaktig ble meldt her i bloggen forleden (rettet opp i forrige innlegg).

Det norske paret spiller på det sterke proff-laget MAHAFFEY som har med amerikanske Meckstroth-Rodwell og Zia Mahmoud og de er såklart et av de store favorittene i mesterskapet. 

På andreplass så langt ligger engelsk/norske lag DE BOTTON hvor Thor Erik Hoftaniska, Thomas Charlsen og halvnorske Artur Malinowski spiller. DE BOTTON slo forøvrig MAHAFFEY i en jevn kamp.

I siste runde lørdag meldte Brogeland og Lindqvist enkelt og godt i dette spillet:

Slemmen er glimrende, avhagig av at enten ruter eller hjerter konge sitter i saks, omtrent 75% sjanse. Da begge de røde kongene satt velplassert ble det tretten stikk og +1460.

Ved det andre bordet kompliserte Ø/V det hele litt da Meckstroth (nord) og Zia var agressivt med:

Da vest tok ut i 5 spar ble det sluttkontrakten, tretten stikk der også og 13 IMP til MAHAFFEY. I 5 kløver doblet er det et lite blodbad, det kan se ut som om forsvaret der kan få takk i åtte-ni motspillstikk! Det er i så fall 14 eller 1700, og om han hadde blitt spillende der og sluppet med "kun" 1400 ville det fortsatt vært 2 IMP vunnet! 

Størstedelen av verdenseliten er på plass i Monaco for å spille 2nd European Winter Games.

Hovedturneringen er ZIMMERMANN CUP hvor hele 78 lag fra 26 nasjoner deltar, og seks av dem er norske, eller har norsk innslag.

Best av de norske etter første dag er Brogeland-Lindqvist som spiller på profflaget MAHAFFEY. De ligger på andreplass, mens ZIMMERMANN med Helness-Helgemo innehar fjerdeplassen etter fem kamper. Det skal imidlertid spilles 15 kamper i kvalifiseringen før 16 lag er kvalifisert for sluttspillet.

Alle resultatene, bulletiner osv. finner du her.

Etter at to par ble tatt ut for en stund siden har kaptein Vennerød nå tatt ut det tredje paret på laget til EM i åpen klasse i sommer. Boye Brogeland - Espen Lindqvist og Nils Kåre Kvangraven - Ulf Tundal ble først tatt ut, og nå har altså laget blitt komplett ved at Terje Aa - Allan Livgård ble tatt ut. 

Dette ser ut som et sterkt og solid lag, og vi tror Norge har en god sjanse til å klare en topp-5 plass i EM som i så fall kvalifiserer Norge til VM 2019 (Bermuda Bowl).

Allan og Terje ble det tredje paret på EM-laget, åpen klasse 

Mens norske bridgespillere avgjorde fordelingen av medaljer og opp/nedrykk i divisjonssysystemet spilte jeg en turnering som oppvarming før Gold Coast Congress som starter i Surfers Paradise i Australia i helgen. 

Surfers Paradise/Gold Coast - ingen dum destinasjon for ferie og bridge!

Jeg tar med et par spill fra turneringen forrige helg hvor slemspill ble avgjort bl.a. av noen småkorts plassering. Det fortelles i en video (ca. 18 min.).

I ett av de spillene omtales en konvensjon som kalles Kokish, oppfunnet av kanadieren Erik Kokish. Konvensjonen brukes etter 2 kløveråpning for å melde mer kontrollert de gangene åpneren har minst 25 poeng og balansert hånd, hender som mange må melde 3 grand med etter 2 kløver og svaret 2 ruter, en måte å melde på som tar veldig mye melderom. De som ikke er så kjent med denne konvensjonen kan lese mer om den her.