Nesten for Kiwier i USA!
Det ble det amerikanske stjerneparet Steve Weinstein-Bobby Levin som gikk av med en knepen seier i KAY PLATINUM PAIRS i det amerikanske vårmesterskapet i Philadelphia.
Terje Aa og Allan Livgård var eneste norske par i finalen som 28 par hadde kvalifisert seg til. De spilte solid og endte på en pen 14.plass i det råsterke feltet.
Steve Weinstein og Bobby Levin til topps i parturneringen
De vant hårfint foran Padon-Demuy (Israel/USA står det, men Demuy er egentlig kanadier) og Delmonte-Bach. Bak treerne sine navn står det Las Vegas-USA og Tyskland, men begge er egentlig Kiwier (fra New Zealand). Ishmael Delmonte har riktignok i en årrekke bodd i Australia, og for et par år siden forlyttet han seg over til USA for å leve av bridgen. Ashely Bach er halvt dansk (dansk far) og han står oppført som tysk i ACBL sitt arkiv, men det er fordi han bodde i Munchen noen år og har fortsatt en sønn der. Men Ashley er fortsatt «vårres», han er ekte Kiwi og spiller (ganske) fast for det New Zealandske landslaget. Av alle de gode bridgemakkerne og lagkameratene jeg har hatt opp gjennom årene er Bach den som kommer nærmest Geir Helgemo i å forbløffe med motspill og spilleføringer man nesten ikke kan fatte hvordan han klarer å komme på.
Ashley Bach - fortsatt "vårres" mann!
Vi tar med et spill fra parturneringen.
Ta dette som en spilleprøve, eller egentlig to spilleprøver.
Uten motmeldinger fra motparten får du som syd hjerter 6 i utspill (fjerde høyeste) fra vest mot 3 grand og vinner med kongen over øst sin knekt. Hvordan spiller du (husk det er parturnering). Siden det nå er lagturnering på gang i Philadelphia (den prestisjetunge VANDERBILT starter mandag) kan du analysere denne utgangen også om det hadde dreid seg om lagkamp (IMP beregning) også.
Dette er et godt eksempel på hvor galt det kan gå om man begynner å overtenke. Ved ett bord startet spillefører med fire ganger ruter. Vest fulgte fire ganger, og underveis avga han et positivt Smith-signal som fortalte makkeren (og spillefører…) at han likte utspillet. Et slikt signal avga også øst under ruterspillingen, så han har antagelig QJ i hjerter, trolig tredje fra start, kanskje fjerde (Smith-Ecco kan du lese mer om her). I den fjerde ruterrunden legger øst kløver 8, og paret bruker ulike kort som styrke.
Hva gjør du nå?
Det er kun åtte toppstikk. Å ta kløverfinessen er fristende selv om øst la svakhet i fargen, og å gjøre det vil om den lykkes gi bøtter og spann med overstikk som jo er fint i parturnering. Men om kløverfinessen ryker går du beit hvis vest har fem hjerter fra start. Og det er jo mulig å vinne kontrakten på en annen måte – minst ni stikk – om du tipper spare dames plassering i stedet.
Vår (anti)helt på syd sin plass trodde på østs kløversignal og gikk for sparfargen i stedet. Siden vest trolig startet med fem hjerter og har vist fire ruter har øst sparlengden, og da er han favoritt til å ha det kortet du leter etter - spar dame. Så spillefører tok for spar konge og fisket sparen gjennom øst med særdeles magert resultat:
Det ble ekstra lang nese idet det viste seg at øst hadde kløver konge, så det var mulig å vinne tretten stikk i stedet for den beita som syd gikk etter den feilslåtte spilleplanen.
I lagkamp bør det tenkes litt annerledes, overstikkene er ikke så viktige. Da er det antagelig riktig å spille på kombinerte sjanser for å forsøke å vinne kontrakten. Man kan ta for A-K i spar for å se om spar dame faller, og det gjør den jo i dette tilfellet så kontrakten er sikker! Hvis ikke spar dame faller må kløverfinessen forsøkes.
Legg til kommentar