INTERVJU: avtroppende sportssjef Jon-Egil Furunes

Jon-Egil Furunes - populært kalt «Turbo» - har vært sportssjef i NBF i nesten fem år, men han fratrer stillingen til sommeren. Furunes er utdannet innen matematikk og har hele sitt yrkesliv jobbet innen IT før han ble sportssjef i NBF.

Furunes er selv en velkjent toppspiller både i Norge og internasjonalt, og han er en av de mestvinnende i Norge når det gjelder NM-medaljer (20 norske titler). Han har også spilt mange ganger på det norske landslaget og oppnådd en rekke gode resultater internasjonalt. Da han ble ansatt som sportssjef sa mange de trodde det ville bli rett mann på rett sted. Mye tyder på at de fikk rett i det.

August 2016: Furunes ansettes som sportssjef. Til venstre daværende Visepresident i NBF, Astri Steen Lybeck og til høyre President Kari-Anne Opsal.

Men nå gir han seg altså.

Jon-Egil sine år i jobben har vært en periode hvor Norge har oppnådd meget gode resultater i både åpen klasse og dameklassen. Gull, to bronsemedaljer samt en kvartfinaleplass var de glimrende resultatene fra EM nasjonslag i Ostende, Belgia 2018 og VM nasjonslag i Wuhan, Kina 2019. Det har blitt lagt merke til internasjonalt at det virker å være en veldig god lagånd i den norske troppen – en positiv, viktig faktor i det norske prestasjonsmiljøet – mellom spillerne, lagene, laglederne og heiagjengen.

Idet Jon-Egil kun har igjen kun noen måneder av sitt virke som sportssjef tok vi en prat med han.

_______________________ 

GeO: Hvordan havnet du i jobben som sportssjef? 

J-E: Det var egentlig tilfeldig at jeg havnet i den jobben. Noen i styret i NBF nevnte for meg at de lurte på om jeg kunne være interessert i stillingen som sportssjef. Jeg må innrømme at jeg ikke visste helt hva det innebar, men fikk en del informasjon og sa ja takk. Grunnen til at jeg ønsket å begynne som sportssjef var delvis at jeg har spilt på landslaget i flere mesterskap, og hadde ideer om hva som skulle til for å få et best mulig lag som kunne fungere optimalt i et langt mesterskap.

GeO: Hva viste jobben seg å innebære? 

J-E: En del av jobben har vært å lage/vedlikeholde en sportsplan inkludert utviklingsplaner for spillere/par. En annen del av jobben har vært å samarbeide med landslagskapteinene og administrasjonen i NBF. Samarbeidet har blant annet gått på trening, uttak av lag og tilrettelegging av reiser og opphold til mesterskap. Jeg synes at papirarbeidet har vært det minst interessante, mens samarbeid med kapteiner og tilrettelegging og det å skape samhold under mesterskap har vært den biten jeg synes har vært mest spennende.

Jon-Egil nevnte så videre ambisjonene for arbeidet som beskrevet i sportsplanen:

NBFs hovedmålsetning for landslagene – åpen klasse og dameklassen – er:

• Etablere «topp-6» lag i Europa

• Vinne medaljer jevnlig

_________________________ 

For omtrent ti år siden mistet Norge en solid posisjon blant topplagene i verden i åpen klasse.

GeO: Hva tenkte du i 2016 om mulighetene for komme tilbake i verdenstoppen med det åpne laget, og hva med vårt lag i dameklassen?

J-E: For åpen klasse var dette helt klart et mål vi ville prøve å nå umiddelbart, mens det i dameklassen nok kunne forventes at vi ville måtte bruke litt tid for å nå målene. Dette viste seg å være feil, damene tok store steg på kort tid!

GeO: Hvordan har det fungert å jobbe med de andre som er involvert i arbeidet med landslagene?

J-E: Samarbeidet med administrasjonen og landslagskapteinene synes jeg har fungert veldig bra. Det har vært en fornøyelse å jobbe med dem.

GeO: Hvorfor slutter du da?

J-E: Grunnen til at jeg slutter, er at jeg synes at fem år er nok i denne stillingen, og at jeg tror det er greit å få inn en som kan se på landslaget med nye øyne og komme med nye ideer. Jeg synes også at den administrative delen av jobben er mindre interessant. I og med at bridge rundt bordet, i en periode, er blitt helt borte, har det blitt mer administrasjon og mindre 'hands on'.

GeO: Hva er dine tanker om bridgen i disse corona-tider og hvordan ser du for deg det blir fremover?

J-E: Online bridge vil trolig bli en større del av spillet selv etter at virkningene av coronaen blir mindre og vi kan møtes ved bordet igjen. Jeg tror aldri norske toppspillere (og sikkert også en del andre bridgespillere) har spilt så mye bridge som det siste året! Men, personlig gleder jeg meg til å kunne spille bridge live igjen. Det er noe annet!

Tilbake til BORDET! Her "Turbo" som blindemann ("forlangte han virkelig damen fra bordet?")

________________________

GeO: Hva er det morsomste øyeblikket i perioden din i jobben som sportssjef? Og hva med nedturer?

J-E: Det var en nedtur at corona-pandemien satte en stopper for EM på Madeira og VM i Marrakech. De morsomste øyeblikkene har vært når de flotte resultatene ble oppnådd, og kanskje det aller morsomste var da damelandslaget i 2018 for første gang greide å kvalle til Venice Cup (VM).

"Turbo" som coach for the fremgangsrike damelandslaget

_______________________

GeO: Ja, etter noen magre år har Norge oppnådd noen meget gode resultater internasjonalt. Føler du at din innsats var et bidrag til fremgangen?

J-E: Jeg må innrømme at de gode resultatene er det jeg er mest fornøyd med som sportssjef. Men hovedgrunnen til at vi har fått det til er nok godt samarbeid mellom landslagssjefer, administrasjonen, sportssjef og, ikke minst spillerne. Det er jo spillerne som må gjøre hovedjobben! 

____________________ 

De som kjenner Jon-Egil vil si at det er en kar med glimt i øyet, og masse humor. Selv kan jeg underskrive på det. Da jeg fikk gleden av å spille et parmesterskap med han en gang for lenge siden var dette veldig tydelig. Jeg husker ikke så godt hvordan det gikk resultatmessig, men det jeg husker veldig godt er at vi lo fra første til siste spill. Og mest av oss selv.

"He, he...der glemte vi systemet begge to, gitt!"

____________________

GeO: Hva tror du om det med humor i en prestasjonsgruppe, Jon-Egil, er det et en viktig faktor?

J-E: Ja, jeg tror humor er en viktig faktor i det med å få en god stemning i lag/tropp. En balanse mellom seriøsitet og litt humor er bra. Det er dog alltid en del individuelle hensyn å ta. Mange av de som spiller på landslaget har lang fartstid og vet godt selv hvordan de best kan forberede seg foran kampene. For oss i støtteapparatet er det viktig å prøve å gi råd til de av spillerne som ikke har spilt på landslaget tidligere, og i alle fall ikke i lange turneringer, før.

GeO: Hva er det aller viktigste støtteapparatet kan bidra med?

J-E: Jeg håper og tror at vi i støtteapparatet har gitt spillerne ro og anledning til å konsentrere seg om det de er der for, nemlig å spille god bridge.

En annen ting vi synes er viktig, er at lagene bør bo på samme hotell. Dette gir samhørighet og også muligheter for diskusjoner om bridge, for de som ønsker det, på kveldene.

Under de siste mesterskapene har vi etablert et norsk bord der støtteapparatet har vært. Her er det innkjøpt drikke, frukt og snacks/sjokolade. Dette har vært møteplass der spillerne har kommet etter kampene og der sammenlikninger har blitt gjort. Dette gjorde også sitt for samholdet og, tror jeg, for de gode resultatene.

Vi har i ettertid hørt at andre nasjoner var litt misunnelige på "det norske bordet".

______________________ 

For egen del ønsker undertegnede å tilføye at jeg håper NBF på en eller annen måte får nytte av «Turbo» sine kunnskaper og hans erfaring også senere. Selv om han nevner det med å «se på landslagene med nye øyne» og «nye ideer» er nok det som er bygd opp av kompetanse på dette feltet noe den kommende sportssjefen kan bygge videre på.

Takk for praten, Jon-Egil, og takk for innsatsen!