I European Champion’s Cup ble det 4.plass til de norske lagene i Round Robin, så begge gikk videre til semifinale. Der ble det tap for de norske damene, men i Open ble det avansement til finale mot Zimmermann sitt lag (Sveits). Det ble dessverre et veldig knepent tap i finalen. 

Dette er selvsagt gode resultater både av de unge spilleren på damelaget, Katarina Ekren, Liv Marit Grude, Agnethe Hansen Kjensli, Bodil Nyheim Øigarden, og i OPEN hvor det norske laget bestod av Christian Bakke, Tor Eivind Grude, Geir Helgemo, Nicolai Heiberg-Evenstad, Christer Kristoffersen og Kåre Bogø. 

Tapet i Open-finalen ble altså av av den svært sure sorten, 6 IMP! De IMP’ene kunne blitt hentet flere plasser, av flere av spillerne, og også mot slutten av kampen. I det spillet vi tar med var det Grude som feilet, og det er litt brutalt å skrive om det siden han spilte godt ellers i mesterkskapet. Spillet er imidlertid såpass interessant at det må skrives om (sorry Tor Eivind). Spillere i verdenstoppen får mye ros i blogger og slikt, så da må de tåle at det kommer på trykk når det går galt også (og det vet jeg TE tåler).

Dette spillet var det siste i finalens første sett. Helgemo-Heiberg Evenstad spilte 6 hjerter som N/S. Der er det muligheter for flere skvisvarianter. Om ruter hadde vært fordelt 4-3 kunne det blitt en tosidig skvis hvor øst må holde sparen, vest må holde kløveren og ingen klarer å holde ruter til slutt. Men siden vest er alene om ruteren blir det en enkel skvis i minorfargene mot han. En tilleggsjanse er knekt-10 tredje i spar, men det blir på en måte automatisk 12 stikk fordi vest blir skviset i ruter og kløver. Kontrakten ble vunnet med +980 til det norske laget.

Ved det andre bordet fant Bakke (øst) et motspill i verdensklasse, men dessverre ble det skuslet bort av vest. Multon (nord) skulle spille 6NT, og Bakke spilte ut hjerter 8. Det aller beste er i stant til å tenke fort og danne seg et bilde av kortene, og dermed planlegge i tide. Bakke så raskt at makker kunne bli utsatt for en skvis i minofargene. Spillefører vant hos nord og spilte hjerter til tieren fulgt av spar fra syd til kongen. Og dette er sannelig et spill hvor det må tenkes veldig kjapt. Å lasjere med spar ess er imot alt som står i læreboka, for da kan jo spillefører simpelthen godspille spar dame og få to sparstikk! Men det tør han ikke om det dukkes i tempo, for da har som oftest (nesten alltid) vest spar ess. Om det stikkes med spar ess nå blir vest senere automatisk skviset i minorfargene på samme måte som i 6 hjerter. Man kan altså ikke bruke tid før man dukker, for da avsløres jo at øst har spar ess. Christian Bakke la liten uten nøling. Nå trodde garantert Multon at vest satt med spar ess, ikke sant? Og i grandkontrakt torde han ikke spille mer spar. Han tok et par store kløvere og noterte knekt-9 fra øst sånn at syds Q-8 ble en saksekombinasjon. Så ble resten av hjerterstikkene innkassert. Mot slutten har han Q-8 i kløver og spar dame hos syd. Vest har ruter knekt og kløver 10-7, og kan i teorien (åpne kort) bli innspilt på ruter knekt for å måtte gi kløver opp i syds Q-8. Men spillefører tror jo at vest har spar ess! Valget for spillefører blir derfor mellom å satse på at kløver sitter 3-3, eller sette inn vest på spar ess som han nok er sikker på at vest har, for å få oppspill fra 10-7 rett inn i saksen. Spiller han spar tar øst resten! Uansatt hva han velger av de to variantene blir det bet. Men dessverre ble det en kollaps i motspillet her, en Blackout av vest må det være lov å si. Han kastet unna ruter knekt, og da stod ruter 9 og kløver dame til slutt. N/S +990 og uavgjort spill.