I godt over en uke har eliten kjempet om medaljer i Winter Games i Praha. Det har imdiertid blitt spilt bridge andre steder også. Forleden diskuterte noen litt om det med safespilling kan være aktuelt i parturnering.

«Er det noen ganger slik at man bør spille safe i parturnering?» var også spørsmålet som ble stilt på en bridgeside på internet forleden. Vel, safespilling er først og fremst viktig i lagkamp (eller IMP-turnering). Det koster selvsagt poeng å satse på overstikk i parturnering, hvis det går galt. Men det blir «bare» et dårlig spill, og det som ble tapt ved for eksempel å gå bet i en utgang fordi man var for grisk kan fort tas igjen med ett lite ekstra stikk i en delkontrakt like etterpå. Sånn er det ikke i lagkamp hvor det relativt sett koster mer om man tråkker seg bet i en utgang som kunne vært vunnet ved å spille safe.

Noen kontrakter bør dog spilles safe i parturnering også selv om en kanskje går glipp av ett overstikk eller to. Det er om kontrakten man spiller ikke er standard. Spilles for eksempel en utgang som neppe mange i salen har meldt blir det et kjempespill selv om man  safespiller og dermed går glipp av mulige overstikk.

Her er et spill hvor det i planleggingen av spilleføringen blir det litt sånne vurderinger. Egentlig ikke om å spille safe, men spille med størst mulig sannsynlighet for å vinne kontrakten fremfor å satse på en fristende variant som kan gi maks med overstikk. (Parturnering. Giver syd, alle i sonen)

Syd havnet i 3NT etter at vest hadde vært innpå med 1 hjerter over syds åpning 1 ruter. Hjerter 2 (norske) kom i utspill til østs dame. Syd lasjerte selv om det kunne blitt ubehagelig med kløverskift, men det skjer neppe. Øst fortsatte med hjerter. Nå var det på tide å vinne med esset, for hjerteren sitter temmelig sikkert 5-2, så forbindelsen mellom øst og vest er allerede brutt i hjerterfargen.

Hvordan bør ruteren spilles?

Isolert sett bør en sånn ruterfarge toppes. Det skal dog ikke mye til før det er riktig å legge ned en honnør før man går over til den andre siden for å ta finessen. Det kan være bra spilt hvis man har tro på at den som en eventuelt tar finessen gjennom har lengde i den fargen som skal løses. Her har vest femkorts hjerter mens øst har kun to. Det med «ledige plasser» tilsier derfor at øst er litt favoritt til å ha lengde i ruter. Men du vet ingen ting om lengden i de andre fargene, og dessuten er det en meget god grunn til å slå fra seg den fristende, men risikable ruterfinessen. For kontrakten er bombesikker med kun fire ruterstikk hvis vest som nå har tre godspilte hjerterstikk ikke får komme inn. Derfor bestemmer du deg for å denge ned de to ruterhonnørene. Hvis vest har maks tokorts ruter er utgangen sikker. Om øst har damen tredje må du i så fall gi bort ett stikk i ruter, men vest får ikke komme inn. Etterpå er det ni sikre, og fortsatt mulighet for overstikk.

Slik hele spillet så ut var all den tenkingen bortkastet, for ruteren løste seg av seg selv. Spillet handlet om noe helt annet enn å trygge kontrakten!

Syd la altså ned A-K i ruter, og damen kom på fra øst. Da var det ti sikre, og det blir elleve med fire sparstikk. For selv om det i den fargen også er en litt fristende finesse som kan tas med spar 10 er det vel for risikabelt? Så sparen spilles fra topp, og idet knekten faller er spar 10 det ellevte stikket. Men det blir enda ett stikk om stikkene tas i rett rekkefølge. Først fem ganger ruter, så sparstikkene. Dette blir igjen før spar 10 innkasseres:

Idet spar 10 spilles blir vest skviset sønder og sammen. Enten må han kaste hjerter konge slik at spillefører får for kløver ess og hjerter 10 til slutt, eller vest må kaste en kløverhonnør. Gjør han det forsvinner hjerter 10. Kløver 3 til esset tar med seg den andre honnøren, og kløver knekt gir det tolvte stikket.

Litt snodig, det ble altså massevis unødvendig tenking om enten å sikre kontrakten, eller om det burde satses på overstikk via en sprek finesse. Men sekunder senere er tolv (!) stikk innkassert uten å gjøre noe særlig annet enn å spille alle fargene fra topp...