VM: Det skandinaviske storoppgjøret (SF)

Det skandinaviske oppgjøret i semifinalen i den mest prestisjetunge VM-turneringen, Bermuda Bowl mellom Danmark og Sverige ble en enorm thriller. Det var for oss nordmenn litt synd at ikke var Norge som var i et sånt skandinavisk storoppgjør. En liten utspørring på forhånd av mesterskapet viste at det var flere av de som ble spurt som hadde Norge høyest rangert av de skandinaviske landene, Sverige litt lavere og Danmark litt bak der igjen.

Semifinalen ble en thirller. Sverige ledet tidlig, men Danmark tok over midtveis. Det var jevnt hele veien, og før de siste av seks sett (14 spill per sett) ledet danskene med 7 IMP.

Det var helt jevnt etter fire spill i siste sett, og da kom et spill av typen «hvilke honnører har makker?»

Markus Lund og Boye Brogeland gjennomgikk dette på NBF sin you tube kanal på en glimrende måte. Boye som er enormt erfaren i slike kamper tok opp det med psykologien når det gjelder å spille denne type kamper – et enormt press. Da blir det fort gjort å overtenke, eller til og med få tvangstanker på en måte. Det var flere spill en kunne se hvor vondt de hadde det, spillerne var nesten redde for å velge/gjette.

Det var det nok ikke akkurat slik for den danske syd, men han valgte feil i meldingene og ble spillefører i en annen kontrakt enn ved det andre bordet. Med deres gode kløversystem fikk han vite makkerens fordeling, men måtte velge hva slags honnører makkeren hadde.

For de fleste er dette spillet rett frem; syd viser sin balanserte hånd og styrken, nord viser femkorts spar før de kommer i 3NT som i praksis står uten problemer. Men Konow-Askgaard startet med sterk kunstig 1 kløver. og syd fikk etter hvert vite at nord hadde eksakt den fordelingen. Syd var da redd for at motparten kunne få mange kløverstikk i motspill om nord hadde en svak dobbelton, og satset derfor på 4 spar som godt kunne vært en bedre kontrakt, spesielt siden systemet gjorde at syd ble spillefører.

Vest spilte ut kløver 10. Det svenske paret bruker egentlig Russinow (tieren lover normalt knekten) så spillerfører hadde ingen mistanke om at utspillet var spesielt, og at det derfor kanskje kunne sitte skjevt i trumf. Slik det satt måtte spillefører være veldig forsiktig og velge en del siden trumfen satt så fælt. Han traff ikke helt i spilleføringen, og det ble en nitrist bet mot utgang vunnet i grand ved det andre bordet.

Dermed tok Sverige over ledelsen med 1 IMP. Det svenske brødreparet Rimstedt nektet å gjøre feil i starten av siste sett, men danskene kjempet tappert og ville ikke gi opp. Lagene vesklet om å ha ledelsen med ett eller to IMP før dette kom idet det var igjen tre spill:

Etter tre ganger pass åpnet den svenske nord med 1 hjerter. Syd meldte 2 ruter – Toronto med firekorts farge, vest doblet, og nord sa 2 spar før de kom i 4 hjerter. Det (2 spar) ble kanskje litt sladring i kortene, for øst har uten sånne meldinger av N/S et slags valg mellom det helt normale utspillet ruter knekt, eller det veldig aggressive utspillet spar konge. Dennis Bilde var ikke i tvil: ruter knekt.

Utgangen kunne vinnes ved å løse trumfen uten taper. Men det er med denne hjerterfargen en slags safevariant for maks en trumftaper med esset først, så over på bordet og hjerter mot hånden. Da blir det aldri to trumftapere om ikke øst har K-J minst tredje. Beste variant med denne hjertefargen for maks uttelling er imidlertid liten til damen. Ryker den til kongen blir det dog et nytt valg for å unngå to hjertertapere, toppe ut knekten bak eller ta nok en finesse med tieren i håp om knekten tredje foran.

Hvis spillefører satser på at det er enten kun en spartaper, eller om det er to spartapere at kløverfinessen går er det ok å legge ned trumfesset.

Den svenske nord la ned trumfesset. Men «safevarianten» i hjerter var ikke en safevariant i denne kontrakten idet det viste seg at det var to spartapere og en kløvertaper som sammen med den ene trumtaperen som kunne vært unngått ga en bet, Danmark +100.

Ved det andre bordet åpnet Sveriges vest med 1 ruter med sin 10-poenger. Det ble på en måte litt feil denne gangen, for nå kom N/S i 4 hjerter uten at nord hadde vist noe annet enn hjerterfargen, og syd hadde vist hjerterstøtte. Da ble det mye mer aktuelt med spar konge i utspill, for tross alt hadde makkeren hans åpnet. Men det utspillet ble skikkelig feil, for nå ble det kun en spartaper.

Kasper Konow stakk utspillet, gikk over på kløver konge og spilte hjerter til damen, en finesse som nesten måtte holde etter dette (øst har vist K-Q i spar og vest hadde åpnet). Dermed ble det ingen trumftaper og kun en taper i hver av de sorte fargene. Elleve stikk og +650 til Danmark ga 13 IMP. Dermd var danskene foran. og de økte ledelsen litt i de to siste spillene. Det danske laget var klart for finalen etter seier med 19 IMP etter en fartsfylt og uhyre spennende kamp.

Sverige slo Belgia i bronsefinalen.

På det danske laget som vant sølv (etter finaletap mot USA) spilte:

Kasper Konow, Mchael Askgaard, Chrstian Lahrmann, Andreas Plejdrup-Meister, Dennis Bilde og Martin Schaltz.