"With a little help" - et spill fra parfinalen

Her er et spill fra parfinalens første sesjon. Ø/V var Svein Gunnar Karlberg og Kurt Ove Thomassen, et par som hvert år i en årrekke har gjort det skarpt i parfinalene. Det spilte bra i årets finale også, men havnet til slutt på 6.plass som kanskje føltes surt siden det var litt å komme sist i køen. Det var nemlig bare litt over 40 poeng mellom 6.plass og NM-tittel. Etter dette spillet hadde de imidlertid ingenting å klage på. Se først på meldevurderingen Thomassen (øst) fikk:

Det gikk to ganger pass før Thomassen åpnet med sterk og kunstig 2 kløver. Karlberg svarte 2 spar. Hvordan spiller du og din makker med hensyn til positive fargesvar på 2 kløveråpning? Mange stiller krav til fargekvalitet, og i så fall er antagelig trumfen god nok for slem. Etter et positivt fargesvar er det enkleste og beste med god trumfstøtte rett og slett å støtte fargen, 3 spar. Vest var med på notene og meldte 4 hjerter, første- eller andre rundes kontroll og ingen kontroll i minorfargene. Thomassen gikk på med 4NT og fikk til svar 5 ruter,  "ett nøkkelkort". Så spurte han om trumfdamen med 5 hjerter. Vest sa "ja det kortet har jeg" med hopp til 6 spar (5 spar betyr "nei"). Nå er det vel en bra sjanse for storeslem? Vel, det mente i alle fall Thomassen som sa 7 spar. Slik så hele spillet ut:

Kontrakt: 7 spar. utspill: kløver 10.

Karlberg (vest) hadde etter min mening meldt voldsomt hardt. Han viste trumfdamen uten at han hadde den pga. ekstra lengde (sekskorts farge). Det er greit om en vet at den ekstra lengden gjør at makkerparet har 10 trumf til sammen, men det behøver vel ikke være tilfelle? Og sånn var det ikke. Han satt riktignok med knekten også som gjør at det blir bedre sjanse for null trumftaper om kun damen mangler.

Om Karlberg sine meldinger i dette tilfellet kanskje ikke får all verdens sympati så skal han få beste karakter for spilleføringen!

Hvis en ser bare på Ø/V sine kort så er det ikke gode nok til å melde storeslem. Trumfen må ordne seg, enten 2-2 eller trumfdamen singel. Det satt jo fint, og siden trumfen var uten taper var storslemmen avhengig av hjerteren ikke verre fordelt enn 4-2. Om den hadde vært fordelt 4-2 kunne fire hjerterstikk blitt godspilt ved hjelp av en stjeling. Da ville det vært 6+4+1+2=13 stikk.

Hjerteren satt imidlertid skjevt, og Karlberg var i trøbbel. Men bare en liten stund. For etter kløver ut til kongen ble det spilt tre ganger trumf, og da kastet nord to rutere. Det ble feil motspill, og Karlberg hadde fått den hjelpen han trengte. Nord og syd blitt alene om å holde i hver sin farge - nord må holde hjerteren, syd er alene om ruteren - og hvem skal da kunne holde kløveren i sluttposisjonen? 

Etter tre runder trumf som nord altså kastet to rutere på tok Karlberg for hjerter ess fulgt av hjerter til kongen og tenkte det ville være "claim" 13 stikk om noen sekunder før det viste seg at hjerteren satt 5-1. Da tok han for ruter ess og hjerter dame. Det var viktig for å få tatt flest mulig kort før resten av sparstikkene spilles for å sette mest mulig press på motspillerne. En hjerter ble stjålet hos vest, så ble de resterende trumfene spilt. Før den siste så det slik ut: 

Det har blitt en perfekt poisjon for tosidig skvis. Spar 5 spilles, og nord er førstemann til å føle presset. Nord må holde hjerteren sin om ikke østs kløver ess og hjerter 9 skal ta de siste to stikkene. Så nord kaster seg ned på singel kløver. Da forsvinner hjerter 9 fra øst, det har kortet har gjort jobben sin! Så er det syd sin tur til å føle presset. Kastes ruter konge får vest for ruter 10 før kløver ess tar det siste stikket. Syd holdt på ruterkongen, men dermed ble det singel kløver der også. Østs A-6 tok de to siste stikkene, for kløveren satt på det tidspunktet 1-1.

Pluss 2210 for 7 spar med 13 ga ren topp. Om det hadde blitt en bet ville de fått ren bunn, med andre ord hele 52 poeng i sving på ett spill. Ingen andre var i storeslem og kun seks Ø/V-par i lilleslem! Noen fikk 12 stikk, andre fikk 13 i 6 spar. Å spille 6 spar med 13 stikk ga hele 81%.