Her er et spill fra parfinalen hvor vinnerparet Øivind Saur-Geir Brekka fikk ren topp. Begge spillerne er selvsagt absolutt toppspillere både i lagkamp og parturnering. De er spillere av typen som ofte får fatt i ekstra stikk nesten ut ut av ingenting. Dette spillet er et godt eksempel på det:

Øyvind (vest) åpnet med en litt «på kanten» 1NT. Det skjedde flere steder. Nord var med og viste begge major, og syd prefererte til spar før vest etter hvert ble spillefører i 3NT.

Det kom en liten spar i utspill fra nord til knekten. Ruter ble spilt fra øst til knekten og damen. Nord skiftet til kløver knekt. Opp med esset og hjerter til kongen som nord lasjerte. Han visste ikke at vest hadde bare en hjerter og ville antagelig (?) forsøke å forhindre at det var inntak til øst i hjerterfargen. Hjerter konge vant altså det stikket, og nå spilte Øyvind liten ruter. Voila, esset kom på! Nord tok for hjerter ess og spilte kløver. Øyvind passet på å avblokkere mellomkløverne sine sånn at kløver 2 til østs kløver 6 til slutt ga inntak til øst i fjerde kløverrunde sånn at hjerterstikk kunne hentes. Gjøres ikke det blir han låst på hånden og må gi bort ett sparstikk til slutt, i så fall betestikket.

Trylling, det ble altså ni stikk i 3NT og +400 som ingen andre var i nærheten av. De andre parene som var i 3NT gikk minst en bet, men det var flest delkontrakter. Noen spilte minorkontrakter Ø/V, andre var i sparkontrakter N/S i tillegg til noen delkontrakter i NT spilt av Ø/V.

Nord kunne betet 3NT ved å stikke med hjerter ess over kongen og spille kløver til syds konge, så spar derfra mens han fortsatt har ruter ess i behold. Så motspillet var ikke perfekt, men nettopp å utnytte motstandernes feil er det som kjennetegner en typisk «kortspæller». Og det må man være for å vinne NM for par.