For å kunne spille VM for en annen nasjon enn sitt opprinnelig hjemland må man bo i sitt nye hjemland ("recidency") og ha gjennomført en «stand down» periode på 2 år fra man representerte sitt tidligere hjemland. På vår lag som hadde planlagt å spille TRIALS (landslagsuttak) for NZ Open Team var Irske Hugh Mc Gann påmeldt. Han har bodd i New Zealand i 4-5 år. Vi tenkte imidlertid ikke på at at han spilte for Irland for litt mindre enn to år siden (Marrakech). Søknad om dispensasjon ble avslått, og derfor ble det ikke noen uttaksturnering for New Zealand Open på oss. Jeg kommer derfor til å spille på seniorlaget (veteran) i Danmark i august. Min unge, ambisiøse makker Leon Meier (21) kan imidlertid selvsagt ikke spille senior. Han har allerede etter å ha spilt bridge i kun fem år representert New Zealand og ønsket å prøve seg igjen i år. Det måtte bli i uttaksturneringen for mix-laget. Han spurte Jan Cormack som for mange år siden pensjonerte seg når det gjelder internasjonal bridge fordi alderen tynget (hennes egne ord). Men Leon fikk henne med likevel, og de kvalifiserte seg for mix-laget som skal spille i årets VM. Det er et litt spesielt makkerpar når det gjelder alderen deres.

Jan Cormack er New Zealands Grand Old Lady i bridge og startet sin internasjonale karriere for mer enn 50 år siden! Hun er 83 år, og skal altså nå spille VM med en ung mann som nettopp har fylt 21 år! Jeg vet ikke sikkert, men 62 år i aldersforskjell kan kanskje være verdensrekord for et makkerpar i VM sammenheng?

Leon Meier (21) og hans...

...makker i VM, Jan Cormack (83)

Selv om Cormack for 15 år siden sa "nok er nok" med hensyn til internasjonal spilling hun fortsatt å spille og gjort det bra i nasjonal sammenheng. Her er et spill fra en lagturnering tidligere i år som viser at hun ikke har glemt sine gamle triks:

Jan åpnet med 1 ruter og hørte 2 spar fra syd, definert som svakt innhopp som jammen inneholdt ganske bra kort denne gangen. Vest doblet (hjerter), og etter pass fra nord meldte Jan (øst) 3NT. Spar 10 kom i utspill fra syd. Øst vant stikket med spar knekt. Siden syd trolig satt med sekskorts spar var det ingen umiddelbar fare selv med spar gjennom fra nord en gang. Ruterfargen kunne gi fem stikk, men det gjør den i så fall senere og, tenkte Jan. Kløver knekt ble spilt, liten-liten-liten (syd burde ha dekket). Så kom hjerter knekt som fikk løpe til honnør hos nord. Derfra kom spar til syds nier. Syd ville ikke sette opp spar konge (i så fall det niende stikket) og spilte kløver konge bl.a. for å ta bort inntaket til vests hjerterfarge. Kløver konge tok med seg esset og østs dame. Så ga kløver 10 (nord hadde stopper med nieren fjerdE) før hun gikk i gang med ruteren fra topp. Sitsen i den fargen ble oppdaget i andre ruterrunde, og dette var igjen:

Cormack hadde så langt tatt seks stikk og hadde to sikre stikk til, hjerter ess og ruter dame. Det blir åtte stikk totalt, men ringreven kjente igjen denne posisjonen og "leste" sitsen som en åpen bok. Nå spilte hun ruter dame og nok en ruter som nord stakk med knekten. Nord kunne ta for kløver 9 - forsvarets fjerde stikk - men så med to kort igjen måtte han spille hjerter fra kongen dobbel rett inn i vests saks, A-10. Utgang til bokføring i samme kontrakt som ble spilt ved det andre bordet, men der gikk spillefører gikk bet.