Et innlegg fra bloggen GeOs blogg GeOs blogg

BRIDGE MED NÅGO ATTÅT

I bridge er det ikke bare to, tre forskjellige nivå på spillerne, for eksempel svake/uerfarne, middels, eller sterke/erfarne spillere. Det kan være en enorme forskjeller og en endeløs rekke med forskjellige nivå. Det morsomme er jo at de svakeste godt kan slå de aller beste, i alle fall i enkeltspill.

Denne historien er på ingen måte men for å harselere med, eller latterliggjøre bridgemiljøer hvor nivået er lavt. Snarere tvert om! Dette er mer for å vise hvor fantastisk bridge er. Spillere på alle nivå har det kjempeartig med hobbyen sin.

På noen mer isolerte steder, hvis de da spiller bridge der i det hele tatt, foregår bridgen på en spesiell måte. Hvis det ikke blir særlig med innflytelse utenfra blir det ikke noen utvikling. Dermed kan vanlige klubbspillere fra større steder med større bridgemiljøer plutselig bli stjernespillere i forhold hvis de møter spiller fra slike miljø.

I New Zealand er nivået i de større byene ganske bra, men likevel jevnt over noe lavere en det generelle nivået i Norge, selv om de beste her antagelig kunne hevdet seg også i norsk toppbridge.

Dagens (bridge)artikkel handler om en fin tur i helgen til et sånt avsidesliggende sted hvor det også spilles bridge. Der ville ganske vanlige klubbspillere fra Norge vært storfavoritter!

I helgen fikk jeg være med på en litt spesiell bridge weekend. Noen av de mer velstående bridgespillerne i Auckland (hvor jeg bor) inviterte på tur til en liten by på østkysten av landet, Gisborne.

GISBORNE -.en vakker liten by ved Stillehavet

Vi bodde i et herskapshus fra 1800-tallet, nærmest et palass som er bygd om til hotell - ikke akkurat billig "accommodation". Å være der et par dager føltes som om vi var med i gammel engelsk film om aristokrater. Men så lenge det hele var ganske så sponset kunne en ikke akkurat styrtrik bridgejournalist fra Norge være med på turen og.

Gisborne er ikke store byen, men et vakkert sted, som kanskje kan minne om Grimstad, Kragerø eller noe i den retningen.

Denne perlen av en småby er på en måte langt unna alt annet i New Zealand, med Stillehavet rett utenfor stuedøra. De har en liten bridgeklubb der, og mye annet flott for turister. For eksempel viste et googlesøk at de har minst 19 vingårder i den lille byen og nærområdet! Så denne langhelga ble det tid både til bridge og andre aktiviter som for eksempel vinsmaking.

Det tok en halv time å gå til enden av den gamle piren i Tolaga Warf (ved Gisborne) og tilbake. Ytterst der ute er det bare endeløst med hav -  og neste stopp er i så fall Hawaii (dog en ti timers flytur)

Et par ganger i året har de litt mer enn en vanlig klubbturnering i Gisborne, men ikke større arrangement enn at det stort sett er lokale spillere med.

I fjor da New Zealand med jevne mellomrom var i lock-down som andre steder, dro vi dit da på et tidspunkt hvor de lettet litt på restriksjonene. Meningen var å spille en turnering da også. Men så ble det strammet inn pga. av Covid, og fjorårets bridgeturnering ble avlyst. Vi reiste likevel, og arrangerte privat turnering med tre bord (det var lovlig). Vi fikk låne bord, kort og kortmapper fra bridgeklubben. Vi hadde betalt startavgift for den turneringen. Da den ble avlyst forærte hun som hadde betalt startavgift (for de tre parene) pengene til klubben som takk for lånet av materiell som jo gjorde at vi kunne spille vår lille, private turnering. Den lille sponsinga var populær i klubben, og da vi kom dit igjen i år kalte de turneringen sin for "Friends of Auckland". Vi ble mottatt som helter!

Denne gangen var ni personer på tur. Jeg hadde frivillig meldt meg til å være reserve, reiseleder eller kall det hva du vil. Men så ble en av damene syk, og jeg var plutselig i aksjon. Resultatene fra denne turneringen betyr ikke mye, dette var mest sosialt. Men en bridgeartikkel må jo ha med noen bridgespill, så vi tar med noen ekstreme spill hvor valg i meldingene fikk stor betydning.

Naturlig nok var nivået ikke særlig høyt i denne turneringen. Jeg kjente igjen noen veldig få fjes fra større turneringer i New Zealand, men det var alt. Da vi startet forklarte turneringsleder at de lokale spillerne måtte være oppmerksomme på at disse absolutt velkomne gjestene fra Auckland brukte veldig spesielle system, men at ingen behøvde å være redde, gjestene ville forklare. Vel, Auklanderne på denne turen spiller naturlig, noen en slags Standard American, eller kanskje såkalt 2 over 1. Intet spektakulært. Omtrent en meldestil som ligner det de fleste bruker i Norge. Men det gjelder ikke bridgespillerne i Gisborne! Det er gammeldags ACOL som gjelder der, for samtlige: fire kort for åpning i alle farger og svak grand. Punktum.

Vel, så startet det hele.

Ganske tidlig handlet det ikke om system, egentlig, men kortvurdering.

                                           NORD

Meldingene startet slik ved vårt bord:

Min makker (vest) er en svært uerfaren spiller, men her var hun tøff og klinket til med 5 ruter.

Hva ville du meldt nå med nord sine kort?

Joda, det er klart det må meldes slem, og det bør ikke være så vanskelig å se at det godt kan være en nedlegg storeslem. Makker har tross alt meldt inn i ugunstig sone. Hvis han har de to majoressene er det antagelig 11, eller sannsynligvis 12 stikk i majorfargene (syd har ofte seks hjerter), pluss kløver ess, og kanskje et par ruterstjelinger på den korte trumfhånden også. Altså 14-15 stikk? 

Om det mangler ett ess, i så fall trolig spar ess, står ganske sikkert 6 hjerter.

Det må minst meldes 6 hjerter her. Storeslemsinvitt 6 ruter er greit også.

Er det noen mulighet for å finne ut at makker har to ess nå som meldingene har tatt av så veldig?

Vel, noen bruker faktisk 5NT som spørsmål om ess (Key Cards) hvis meldingene har ført oss opp på fem-trinnet uten at vi har hatt sjansen til å spørre. Men det blir kanskje litt for spesielt interesserte...

Uansett, de fleste må vel komme seg i slem her?

Syd mangler garantert ikke begge majoressene.

Vår motstander som nord syntes 5 hjerter var nok, og det gikk pass rundt på det.

Slik så hele spillet ut:

Ja, det var mer enn nok stikk her, enkelt tretten og +710 til motparten.

Da vi gikk tll neste bord berømmet jeg vest for 5 rutermeldingen og fikk en kledelig rødme i makkers fjes som "svar" på den kommentaren. Vi trodde vi ville få en gladscore for dette.

Overraskelsen var ganske stor da resultatene kom. Samtlige bord spilte 5 hjerter unntatt ved ett bord.

Ved kun noen få bord meldte Ø/V i det hele tatt.

Og ved det ene bordet som ikke spilte utgang i hjerter fikk de melde i fred, men nord (!) endte i kontrakten 2 hjerter!

Alt går an når det er uerfarne bridgespillere ved bordet, ingen ting bør overraske. Dette var dog litt spesielt.

Hvordan kan det gå an at det stoppes i 2 hjerter?

Ved det bordet satt et litt mer ambisiøst par som N/S, ambisiøst med hensyn til system. De hadde nettopp begynt å bruke Multi 2 ruter og hadde nok kun lært de mest vanlige svarene. Så nord meldte 2 hjerter – pass/korriger – for å finne ut hva slags Multi-åpning syd hadde. Og det fant nord raskt ut da det gikk pass rundt og de skulle spille 2 hjerter! Nyttig lærdom vil jeg tro...

Noe senere kom et spill som ville vært vanskelig selv for verdensstjerner:

Giver vest, ingen i sonen

     SYD

Makker på nords plass åpner etter pass fra vest med 1 spar. Hva ville du ha meldt nå, og hordan ville du ha planlagt de videre meldingene?

Dette er sannelig ekstreme kort, og det er egentlig ikke noe system som dekker slikt.

Det vanlige er å starte med et svar i lengste farge, så forsøke å få meldt hjerteren, forhåpentligvis med 3 hjerter. Det viser dog kun fire hjerter, og neste gang det er syd sin tur blir for eksempel 4 hjerter for å vise minst 5-6 litt tamt?

Nei, dette er ikke lett.

Over svaret 2 ruter melder nord 3 kløver. Du kan si 3 hjerter nå, men det er for de fleste fjerde farge krav (kunstig). Da melder makker 3 spar. Hva nå? 4 hjerter? 5 hjerter...kanskje? 6 ruter...kanskje?

Jeg vet ikke.

Selv satt jeg øst i dette spillet også og hørte syd svare 2 hjerter. Over makkerens 3 kløver sa syd 5 ruter! Det er et meldingsforløp en sjelden ser, i alle fall med 5 ruter som en åpenbar naturlig melding for dem (noen ville brukt et slikt unødvendig hopp til fem-trinnet - 3 ruter vil jo ha vært krav - som såkalt Exclusion Blackwood med kløver som trumf).

Over 5 ruter sa nord 5 hjerter, og syd passet. Så 5 hjerter var en ganske vanlig kontrakt mott oss i flere spill i Gisborne denne lørdagen...

Slik så hele spillet ut, og hvis noen har forslag til hvordan melde disse kortene med styring vil jeg gjerne høre de forslagene:

Hva som er beste kontrakt kan diskuteres. Det er vel ikke unaturlig at nord insisterer på sparkontrakt, og hvis syd etter hvert innser det er dårlig tilpasning kan de kanskje spille utgang i spar. Utgang i hjerter er bra det også, litt mer sårbart kanskje.

Både i hjerter- og sparkontrakt kan det vinnes tolv stikk slik det sitter. Selv i grand og ruterkontrakt er det teoretisk mulig å vinne slem, men det er jammen ikke lett å spille noen av de kontraktene med så håpløst dårlige med overganger mellom hendene.

I Gisborne varierte resultatene fra 100 til Ø/V for to bet i 6 ruter til en rekke utganger N/S som alle ble vunnet med fra ti til tolv stikk.

 

Kommentarer

Logg inn for å skrive kommentarer.