Safet seg til en beit

Parturnering er en krevende øvelse. I motsetning til i lag, kan en som spillefører i mindre grad isolert se på sine egne og blindemanns kort når en skal planlegge en spilleføring. En må hele tiden vurdere hva resten av salen er i og legge opp taktikken deretter. Hvis du for eksempel spiller NT der resten av salen er i majorkontrakt, må du tenke på flere faktorer. Noen ganger må du sette kontakten i fare for å vinne like mange stikk som de andre bordene (og da få de ekstra ti poengene), selv om du da må spille mot oddsen. Hvis du spiller "riktig" og får dine ni stikk for +600, hjelper det lite når alle de andre har +620.

Et annet hensyn er hvordan du ligger an i turneringa. Leder du og kun trenger middels på den siste runden, skal du ta minst mulig sjanser for på den måten prøve å unngå bunner. Trenger du en kjempescore for å komme på premieplass, er det tid for å gamble.

En god regel er at en som spillefører i det lange løp prøver å gjøre som resten av salen (i par). I alle fall hvis en er i normalkontrakten. Hvis du er en god spiller med ferdigheter over gjennomsnittet i det feltet du konkurrerer mot, vil poengene "komme av seg selv" hvis du bare er tålmodig. Jeg kjenner mange spillere som ikke utnytter det faktum at de er bedre enn salen og i alt for stor grad jakter toppene. De som spiller på små marginer, vil få topper og bunner. Husk at gjennomsnittet av 100% og 0% er 50%, mens 57% og 63% på to spill gir 60%.

Det samme gjelder i meldingene. Jeg mener at gode spillere skal søke normalkontraktene i så stor grad som mulig. I snitt er de beste (minst) 10% bedre som spillefører enn snittet av de andre. Da er det dumt å utfordre skjebnen i for stor grad. Husk at hvis du er alene om å få tolv stikk i sparkontrakt, er toppen like stor i 4sp som i 6sp. Skulle det være umulig å få mer enn elleve stikk, har du en bunn når du har presset kortene til slem. Et poeng er også at selv om det er elleve lette stikk, er det alltid noen par som har rotet seg bort. Det være seg  i meldingene eller i selve spillet. Normalkontrakten med normal antall stikk, gir (nesten) alltid en liten pluss.

Et tredje poeng at alle spillere får dårlige perioder i en turnering. Selv Geir Brekka kommer i ufase og får draget i mot seg. I disse periodene er det kanskje enda viktigere å beholde roen for på den måten å begrense minusscoren. Jeg kjenner mange spillere som etter et dårlig spill skal prøve å ta igjen i det neste. I cupturneringer der en står i fare for å bli slått ut, må en noen ganger tenke slik. I parturnering med mange runder, spiller det ingen rolle om de dårlige spillene kommer etter hverandre eller spredt over to runder. Det er den samlete scoren over ALLE spillene som er det viktige.