Det er mange måter å tilnærme seg en riktig spilleplan i bridge. Hvis en ikke har indikasjoner gjennom meldinger fra motparten som er avgitt eller ikke avgitt, prøver de fleste å spille på beste matematiske sjansen, eller "beste odds" som mange sier. I det lange løp er det ingen tvil om at dette er en vinnende strategi, selv om i ett og sett spill kan i prinsippet alle planer føre fram. Noen ganger får dumme bønder store poteter.

Etter hvert som kortene spilles i et spill, avsløres mer og mer av motpartens fordeling. Hvis en har funnet ut at tretten av vest sine kort er i kløver, ruter og hjerter, VET en at all manglende spar sitter i øst. Sjelden klarer en å få et så entydig bilde av motstandernes kort, men i alle spill vil en vite noe. Dess flere kort en kjenner hos den ene motparten, dess større sjanse er det for at et manglende kort finnes hos den andre.

Det perspektivet som Bjørn Odden forteller om under, har jeg ikke tenkt særlig over, men dess mer jeg leser, dess mer fornuftig høres det ut. Du kan jo ta deg noen minutter selv for å finne ut om mannen har funnet opp kruttet på nytt?

Av Bjørn Odden

Her ser ser du hvorfor en drangdøl ofte gir blaffen i å telle ledige plasser

For minst 15 år siden las jeg en tabell over sannsynligheten for hvordan en farge er fordelt på de fire hendene i det spanske bridgemagasinet. Jeg begynte straks å¨følge disse sannsynligheter både som spillefører og motspiller, med stort hell. På det nivået det normalt spilles  på i Spania er det ikke så ofte en kommer borti en makkere og motspillere som følger avtaler. 

Jeg brukte disse sannsynlighetene med stort hell med Sondre Hogstad i Norge noen år. Jeg fikk spesielt mye skryt av han fordi jeg ofte fant utspillene.

For meg har det viktigste vært å vite at: fordelingen

4-4-3-2 forekommer i 21,6 av spillene.
5-3-3-2                          15,5
5-4-3-1                          12,9
5-4-2-2                          10,6
4-3-3-3                          10.5

Disse fordelingene opptrer altså i 71 % av spillene og tar vi med sannsynlighetene for de resterende fordelingene som inneholder maks 5 kortsfarger, så blir det bare igjen nesten 20% til 6 kortsfarger (og mer)

I praktisk spill har det viktigste for meg vært å vite at alle må spille med de kortene de har fått utlevert og meldt ut fra. Å vite om disse sannsylighetene har ofte hjelpa meg til å treffe makker  i grandkontrakter. Dersom jeg har 3 -2 i major ser den observante leser at det er dobbelt så stor sjanse for å finne makkers eventuelle 5 kortsfarge ved å spille ut fra 3 kortsfargen, fordi hver gang en får utlevert en 3 kortsfaarge  er sannsynligheten kjempestor for at fargen er fordelt 5-3-3-2. I tillegg har en muligheten til å spille fargen en tredje gang. Det opplever vi ikke ved å spille ut fra 2 kort.

Spiller en ut fra sin 4 kortsfarge treffer en motspillernes 4 kortsfarge dobbelt så ofte som makkers, men får nesten aldri kjeft.

En annen artig ting er at dersom motspillerne bare passer og vi åpner med 1S- 1NT-2H så sier makker 2S med 2-3 i major fordi det er tryggest. Alle har god erfaring med det fordi da mister vi ikke så ofte kontrollen på trumfen. Som vi ser av tabellen sitter fargen oftest 3-3 hos motspillerne når vi har 5-2 fordeling og 4-2 når vi har 4-3 fordeling.

For meg har disse fakta vært nok til at jeg har vunnet turneringer i Spania med  flere glass hvitvin innenbords, så dette er mitt Boltips til alle som vil spille bridge, uten å få for mye kjeft av makker.

Nå på mine gamle dager har jeg tenkt å forsøke å spille seriøs bridge, så nå begynner jeg å telle kort igjen og da må jeg være klar i toppen. Det har jeg nok også godt av.

Vennlig hilsen

Bjørn Odden

_________________________________________________________

Kommentarer fra noen av dere lesere?

_________________________________________________________