Hei Allan.

Du har hatt en velfortjent juleferie der du blant annet bivånet VM i håndball i Danmark. Det var helt sikkert en morsom opplevelse og bildet av deg og Stig så da riktig så hyggelig ut. En bridgesesong i Norge varer vel strengt tatt fra august til august, men på slutten av kalenderåret tar jeg meg den frihet å spørre deg om du kan oppsummere 2015 for oss lesere. La oss starte med det viktigste. NBF har hatt sitt desidert største arrangement noen gang, Åpent EM i bridge i Tromsø. Når du ser tilbake på den reisen, hvilke tanker gjør du deg?

2015 har utvilsomt vært et meget spesielt år for NBF. Først med at generalsekretæren slutter i mars, så med to europamesterskap i Tromsø og så avsløringene om at mange av verdens beste par har jukset for å bli best. En av disse tre tingene kunne vært nok, men jeg føler heldigvis at vi har klart å håndtere alle tre på en relativt god måte. Samtidig må jo også «bridgehverdagen» i kretser og klubber gå sin gang, og her er vi utrolig heldig siden vi har så mange engasjerte ildsjeler der ute. De sørger for at ting er på stell hver eneste spillekveld, og når vi i NBF har ligget på etterskudd med noe er det nesten aldri en klage å høre. 

Personlig var jeg redd at NBF skulle gå på en økonomisk smell. Knappe 100.000.- i minus var ikke galt ?

Jeg er godt fornøyd med hvordan EM endte opp økonomisk, og styret i NBF har uttalt det samme. Målet var selvfølgelig å tjene penger på EM, men ting endrer seg underveis i en slik prosess. Et eksempel er prisen på euro som har steget kraftig de siste årene, og som påvirket garantisummen til EBL. Samtidig fikk vi færre deltakere i alle turneringer enn det vi hadde håpet på og vi slet på sponsorsiden.
Det er ingen som har ansvaret for de tre tingene som gikk «galt» overfor, men i store prosjekter går ikke alltid ting etter planen. Da er jeg veldig godt fornøyd med at styret, først og fremst ved presidenten, fikk reforhandlet avtalen med EBL slik at de selv måtte dekke sine egne kostnader, mot at de satt igjen med en større andel av startkontingenten. Hvem vet hvor dyrt det kunne blitt om alle fra EBL skulle bodd i suiter på vår regning?

Jeg tenker på EM enda. Hvis du skal dra fram en ting du er spesielt fornøyd med og en ting du er skuffet over. Hva vil det bli?

Jeg sliter med å være mest fornøyd med bare en ting, så her får du to ting:

1. Den sportslige innsatsen
Norge har ikke for vane å ta mange medaljer i de åpne europamesterskapene, så det at vi tok så mange medaljer som vi gjorde var veldig gledelig. Spesielt var det også at Jon Sveindal, etter lang tid med tøff sykdom kunne komme rett tilbake i europatoppen.

2. Frivilligheten
At så mange mennesker ønsket å stille opp for organisasjonen vår på frivillig basis er utrolig gledelig. I et Norge hvor man sier at frivilligheten sliter var det i Tromsø massevis av bridgespillere som stilte opp for at vi skulle kunne gjennomføre EM, og det var aldri et nei å høre.
Når det gjelder skuffelse er det ikke til å komme unna at deltakelsen ble dårligere enn vi forventet. Dette gjaldt ikke bare nordmenn, men vi hadde nok håpet å se flere av våre klubbspillere ved bordet i Tromsø.

Når vi først snakker om EM, så vil jeg si at vi er veldig glad for å fått muligheten til å arrangere EM på norsk jord, og gitt norske og utenlandske bridgespillere muligheten til å oppleve The Arctic Bridge Experience. Samtidig må jeg innrømme jeg er glad for at vi nå kan legge det bak oss, og se fremover mot nye bridgeopplevelser. En siste takk må selvfølgelig også rettes til alle de frivillige som gjorde en fabelaktig innsats, og Rune og Inger som holdt i trådene før og underveis.

Det er ikke til å komme bort fra at juksesaken har fått vanvittig mye oppmerksomhet denne høsten. Når du ser tilbake til alt som har skjedd fra Boye startet denne kampen og fram til i dag, er det sikkert ikke lett å si noe kort.

Det meste er vel skrevet og sagt om jukset som har foregått, og «kampen» for å ta jukserne. Jeg synes heller vi skal prøve å se fremover, og jobbe med de prosesser som må til for at noe slikt aldri kan skje igjen.

EBL har heldigvis kommet i gang med sine prosesser, og presidenten der mener at minst 3 av sakene skal være avklart innen februar. Men samtidig synes det utrolig at undersøkelsene som nå er gjort skal innom presidentens bord, før det eventuelt havner i en disiplinærkomite.

WBF traff absolutt alt annet enn «mål» i VM i Chennai, men har siden det heldigvis sagt de skal komme med en webportal for å innrapportere mistenkeligheter. Vi får håpe de klarer å følge opp dette bedre enn de har klart i juksesakene hittil, og at de klarer å tiltrekke seg de toppspillere som må til for å vurdere det som kommer inn.
Når det gjelder NBF og mulighetene for å jukse i Norge strammet vi inn mulighetene for å bruke mobil/elektroniske duppeditter kraftig under SMs 1. & 2. divisjon, og vi vil fortløpende vurdere andre tiltak for å sikre oss. Dette er spesielt viktig med tanke på Marit Sveaas turneringen neste år, hvor de store pengepremiene kan friste til uærlig spill.


Boye var i perioden svært kritisk til  det NBF gjorde for å støtte han. Eller sagt med andre ord hva NBF ikke gjorde.  En organisasjon som NBF har mange andre forhold de må ta hensyn til sammenlignet med Boye som enkeltmedlem og enkeltperson. Hvordan tenker du rundt dette?

Først og fremst er vi glad for at Boye tok kampen, for det er utrolig viktig for bridge som sport at dette ugresset lukes bort. Samtidig var det i en tidlig periode, før det forelå konkrete og offentlige beviser mot noen, vanskelig for NBF å gå aktivt ut å si at noen jukser. Som organisasjon har vi et særlig ansvar for at spilleregler blir fulgt, og det å si at noen jukser er den mest alvorlige beskyldningen man kan avgi i bridge.

Personlig var jeg ikke i tvil om at Boye hadde de beviser som trengtes, men som leder for en organisasjon kan man ikke bare agere basert på personlige meninger.
Når beviser etter hvert ble offentlige føler jeg NBF var aktivt på banen for å påvirke de som kunne gripe fatt i sakene, som i hovedsak var EBL. Vår påvirkning, både alene og sammen med resten av Norden, var helt klart viktig for at EBL skulle «skjønne» alvoret i saken.

Så mye av «uenighetene» mellom Boye og NBF føler jeg handlet om at Boye ville vi skulle gjøre noe så tidlig som mulig, men at vi som organisasjon har et ansvar som gjør at ting nok går tregere enn det mange ønsker. Når det er sagt er nok ikke «kampen mot juks» over, og NBF skal fortsatt være en aktiv part i kampen for ren bridge.




Framtiden, Allan. Framtiden?

Det er ikke til å komme unna at 2015 har vært et år hvor EM har hatt hovedfokus, og at agendaen ellers har blitt bestemt av eksterne hendelser. Legger vi EM og juksesakene til side, så har fokuset mot slutten av året vært å finne nye prosjekter innen områder som landslagssatsing, rekruttering, organisasjonsbygging osv. Flere av vedtakene på sist styremøte er spennende for organisasjonen, og kort kan nevnes:

- Nybegynnerundervisning på BBO
- Nytt spill som vil lære bort lynbridge
- Sportssjefsrollen skal utarbeides og forhåpentligvis tilsettes i løpet av 2016 (forsøkt tidligere, men falt bort pga sykdom)
- NBFs vedtekter skal revideres grundig

I tillegg til sakene nevnt over er det ikke tvil om at rekruttering igjen kommer til å bli NBFs viktigste mål i årene som kommer. Den som klarer å «knekke koden» for hvordan vi skal sørge for at den yngre generasjon lærer seg bridge skal få en egen gulltrone som stol under festivalen vært år!
Bridgefestivalen neste år er tilbake i Fredrikstad og vi lanserer i tillegg Marit Sveaas International Bridge Tournament som en avslutning på festivalen. Jeg håper vi setter festivalrekord i antall deltakere!


Allan sammen med to av de viktigste medspillerne når det gjelder de store arrangementstekniske løftene i Norge, Per Nordland og Inger Hjellemarken. Inger til høyre.


Så litt om din egen bridgekarriære. Jeg føler det har vært et skritt fram og to tilbake denne sesongen. Er du enig i det og kan du eventuelt peke på noen årsaker?

Det har ikke vært et glimrende år resultatmessig, så slik sett kan det nok karakteriseres som det. Nordisk på Færøyene gikk absolutt ikke etter planen, selv om vi i ettertid har hatt vanskelig for å sette fingeren på hva som konkret gikk galt. Under EM i Tromsø er jeg godt fornøyd med vår spilling i lagturneringa, selv om det dessverre ikke helt holdt til sluttspill. Når det gjelder par var det flere som advarte på forhånd om at det kom til å bli tøft å spille så mye, samtidig som man hadde mye ansvar for mesterskapet. Jeg trodde ærlig talt at jeg skulle klare å balansere dette, men kan vel i ettertid si at det nok ikke gikk. Det ble nok for krevende for en topp presentasjon ved bridgebordet. 

Vil du fremdeles satse på å være en del av landslaget?

Jeg har fortsatt ambisjoner om å spille et EM med flagget på brystet en dag, så selv om veien nå kan synes lengre enn tidligere, har jeg absolutt ikke tenkt til å gi opp. Man får bare spille god bridge i de viktige turneringene og jobbe med makkerskapsavtalene, så kommer man med om man er god nok.



Hvis du leser mitt intervju med Nils Kvangraven og det som handler om landslaget, vil du se at det ligger en god del kritikk til opplegget. Nils sier ikke direkte at Christian Vennerød ikke er rette mann for å føre oss tilbake til verdenstoppen, men jeg leser det slik. Som generalsekretær i NBF er du selvsagt bundet på hender og føtter i slike spørsmål, men du skjønner at det stilles spørsmål når resultatene uteblir og det ikke er spesielt mye som taler for at pila kommer til på peke oppover i årene framover?

At det er diskusjon og engasjement rundt landslagene er viktig, ellers er det etter min mening ingen grunn til å ha landslag. Nivået i åpen klasse er høyt og det er ikke opplagt at Norge skal få like gode resultater som i gullalderen, men vi håper at å få på plass en sportssjef og dermed en styrket organisasjon vil bedre landslagenes resultater. Jeg tror heller ikke tidspunkt for evaluering av enkeltpersoners jobb bør være kort tid før landslagets viktigste mesterskap, men heller i etterkant. 

Ordet fritt, Allan

Siden jeg nå er NBFs generalsekretær i noen år fremover vil jeg gjerne innby alle medlemmer til å kontakte meg dersom de har ris eller ros, eller aller helst konstruktive forslag til hvordan NBF kan utvikle seg. Vi er en stor liten organisasjon hvor det aldri skal være vanskelig å få sitt ord hørt.

Tilslutt er det bare å ønske alle et riktig godt nytt år og håper vi sees ved bridgebordet i 2016!