Et innlegg fra bloggen Snorre Aalberg Snorre Aalberg

Din kjeltring, Baumann

Jeg skal ikke skryte på meg de største ferdighetene som bridgespiller, men jeg kan telle. Det hadde vært en fordel å ikke telle i dette spillet.




Min 2hj-melding kan sikkert diskuteres, i alle fall i lagkamp, men ingen passer seg til seier i bridge. Det kom ruterkongen ut til esset mitt. Syd la treeren. Jeg vant med esset og spilte hjerter til tier i nord og knekten som vant. Under esset falt damen i nord. Da har jeg fem hjerterstikk og to i ruter, men mangler det åttende. Det er bare ett inntak i bordet og det må jeg bruke til å spille spar, men enda vet jeg ikke hvordan honnørene er fordelt, så derfor spilte jeg er kløver til nieren min og esset i Karl Christian Baumann i  nord. Han tok for ruterdamen og spilte mer kløver til syds knekt. Han tok også for kløverkongen som jeg stjal. Nå er dette stillingen.



Motparten hadde spilt kløveren på en slik måte at det så ut som den satt 4-4 og da er jeg faktisk hjemme (trodde jeg). Nord har vist hjerterdamen, KD i ruter og kløveresset. Det blir 11hp og siden han ikke åpna med 1NT og opplagt har en balansert hånd, er det ikke plass til sparesset. Derfor spilte jeg trumf til bordet for å ta ut den siste og spar til kongen. Nord vant med esset!! Hadde jeg virkelig telt feil?

Neida. Baumann i nord hadde for en gangs skyld nedvurdert en femtenpoenger til kløveråpning. Og så akkurat den gangen jeg hadde "full" kontroll.



__________________________________________________________________

Kommentarer

Logg inn for å skrive kommentarer.