Et paradoks i bridgen er at av og til koster det poeng å være korrekt. Det er enkelte ting som er teoretisk riktig, men i praksis behøver det ikke å være vinnende.
Her er et sånt spill fra BBO-turneringen OCBL Super Cup forleden.
Giver syd, Ø/V i sonen
SYD
Hva vil du åpnet med?
Det er ikke feil å åpne med 1 spar, men da har du sannelig en del ekstra. Åpning 2 kløver fulgt av sparmelding er slik de fleste spiller det utgangkrav. Det har du ikke helt til, hvis det ikke er tilpasning og makker er så godt som blank er det ikke noen utgang her. En mulighet er å vise hånden som en grandhånd, enten 20-21 eller oppvurdere til 22-23. Hånden har noe ekstra i form av 5-4 fordeling, men QJ dobbel i en farge behøver ikke være så bra. Så hvorvidt man skal vise den som utgangskrav med sparfarge, 20-21 NT, eller 22-23 NT kan absolutt diskuteres.
Jo-Arne Ovesen åpnet med 2 kløver. De fant raskt spartilpasningen, og da han og makker Terje Lie fant ut at det manglet ruterkontroll (syd bremset kraftig da han var klar over at dette var kliss minimum for 2 kløver åpning) stoppet de i utgang. Og siden de er to tapere i ruter er jo dette perfekt, ikke sant? Solid korrekt bridge?
Ja, det er korrekt å unngå slem her, men som kjent er teori og praksis to forskjellige ting. Som ellers i livet er ikke bridgen rettferdig bestandig.
Ved det andre bordet kom N/S i 6 spar med nord som spillefører. Da ruterutspillet ikke ble funnet var det tolv enkle stikk, to ruter forsvant fra nord på syds hjerter.
Er det helt tullette å være i lilleslem?
I teorien ja, men i praksis er det en gambling som godt kan fungere. Det er i slike spill hvor det er tolv, eller tretten stikk hvis de ikke finner utspillet. Da må det meldes raskt og brutalt, ingen avslørende kontrollmeldinger. Hvis ikke utspilleren har et opplagt utspill i den sårbare fargen kan han godt spille ut en av de tre andre fargene. I dette spillet er 6 spar håpløst om syd er spillefører, en bra sjanse om nord blir spillefører. Men det er jo helt tilfeldig hvem som eventuelt har opplagt ruterutspill.
I parturnering er det fælt å komme inn i en kontrollmeldings-sekvens med slike kort, så bråbremse etter å ha funnet ut at en farge har to tapare. For da kommer alltid den fargen ut, og man blir garantert ikke rik med +450 når det er 480 eller 510 ved en rekke andre bord.
I lagkamp er står det mange IMP på spill, og i det lange løp vil det lønne seg å gjøre det korrekte, dvs. undersøke om det er en god slem og stoppe i utgang hvis det ikke er det. Men i et enkeltspill kan det bli tapte IMP som det altså ble for lag SCORWAY da de spilte utgang, og slem ble vunnet ved det andre bordet - 11 IMP.
Martin Andresen (lag SKEIDAR) åpnet med 1 spar. Da fikk Chirster Kristoffersen et problem med nords kort. Han vil selvsagt i utgang. Men han er på et vis for sterk til å melde 4 spar direkte da det ikke bør være med en så god hånd. Hvis det er for stor "range" for det direkte svarhoppet til 4 i åpnerens majorfarge blir det umulig for åpneren å vite hva han skal gjøre med sterke kort. Hvis "rangen" er vid for slike meldinger blir det gjettverk. Går åpneren videre har kanskje svarhånden nesten ingenting, kun fem-seks spar og bra fordeling, og det kanvære bet på femtrinnet allerede. Hvis åpneren passer på 4 spar har kanskje svarhånden noen bra verdier, og en god slem kan bli misset.
Christer valgte defor å melde 2NT - Stenberg - utgangskrav med sparstøtte. Selvsagt sa han 4 spar andre gangen for å vise minimum. Men Andresen kan neppe kritiseres for å gå videre med 21 HP!
Han meldte 4NT - Key Card Blackwood og 6 spar da han fikk ett Key-Card fra nord. Uheldigvis var det vest som hadde det opplagte ruterutspillet, og da ble det raskt en bet. Ved det andre bordet stoppet N/S i 4 spar (også etter 1 spar i åpning).
Dermed tapte altså lag SKEIDAR 11 IMP på å melde slem, mens SCORWAY sitt motstanderlag vant 11 IMP på å melde slem!
