Den årlige bridgeavslutninga var en hyggelig begivenhet med god mat og ofte god drikke, latter og leven, og uhøytidelig stemning. Samtidig var det krevende for en storspiller som vår venn den uheldige engerdøl. Makkertrekninga kunne han saktens hoppe bukk over. Typisk nok trakk han spillere under sitt eget nivå, noe som endte opp med at han måtte prestere over evne hvis han skulle klare seg. Handicaputjevninga talte jo også heller ikke til hans fordel.
Midt uti turneringa møtte han et "buljongpar", ihvertfall etter hans standard. Det var en salig blanding av klubbens "junior" og ei dame han mente nok hadde passert middagshøyden. Junioren var forsåvidt snart i ferd med å nå 40 år, men han hang fast i en spille- og meldestil som står i sterk kontrast til ferdighetene. Den gamle tanten på sin side hadde veska plassert i fanget og nippet forsiktig til et rødvisglass mens hun omhyggelig plasserte korta i stigende rekkefølge og valør på hånda. Vår uheldige engerdøl satt i øst i følgende giv, den gamle tanten i syd og junioren i nord:
Den uheldige engerdølen hadde til makker en tilårskommen lektor som fornøyd kunne telle til 14 på flere måter og åpnet i 1 kløver. Junioren i nord holder seg taus, og den uheldige engerdøl sier 1 hjerter. Når han så får støtte til 2 hjerter velger den uheldige engerdøl en ny taktikk; han veksler om og foreslår 3NT som sluttkontrakt! Åjo, her skulle det innkasseres en lystelig topp mot "buljongene".
Tanta i syd server ut kløver-3, og første hinder er overkommet når stikket blir tatt med håndas 9'er. 4 hj er ikke nødvendigvis det enkleste, så her skal det være nok å få hjem utgangen. Sparen lar seg fort godspille for ett par stikk, og sammen med fire i hjerter, minst ett i ruter og to i kløver blir det 9 tilsammen. Han spiller seg derfor inn i bordet i hjerter og sender en liten spar til sparknekt og dama i syd.
Tante går i boks.
Kløver-9 var et spesielt kort. Hun ser ned på sine egne og ser at 9-eren er det nest høyeste ikke-synlige kortet. Hun kikker opp på makker. Så ser hun ned igjen i korta. Og opp igjen på makker før hun med en uskyldig mine trekker krokodillen frem fra dypet: "Å. Jeg tenker jeg spiller denne jeg!" sier hun førnøyd og legger kløver-kongen i filten.
Ja, var det ikke typisk! Den uheldige engerdøl kunne banne på at tante og junior hadde spilt som om det var "5-kort" hele kvelden, men nå, nå skulle hun finne frem til et fantastisk "Krokodille-kupp"! Det var ingenting som hjalp lenger, og han var allerede i ferd med å forberede sitt forsvar: "Jaja, 4 hjerter er bet det og!"
