I DAGENS SPILL skal vi i dag ta for oss et motspill.
Spillet er hentet fra den nettopp avsluttede online-turneringen på BBO, Columbus Alt (se forrige artikkel her i bloggen) og det er sakset fra en av bulletinene.
I motspill er det ofte flere forskjellige veivalg som kan tas. Noen ganger er det mulig å vite med ganske stor sikkerhet hva som er riktig hvis motspilleren stiller seg de riktige spørsmålene og tar i bruk all tilgjengelig informasjon. Men det kan være ren gjetting av og til. Andre ganger handler det om å velge det som gir størst sjanse.
Her skal du få en motspills-prøve som franske Cedric Lorenzini (syd) fikk.
Nord spilte ut spar 5 mot vest sin 3 grand. Spillefører la liten fra bordet. Syd var «at the cross-roads” som det heter på dårlig norsk. Skulle han spille passivt imot ved å legge i spar 10, eller skulle han velge et mer aktivt motspill, ta stikkene med det samme som er riktig om det haster?
Hva ville du gjort i første stikk?
Blindemanns kort gjør det litt skummelt å spille passivt imot, hvis kløveren går kan spillefører godt ha ni enkle stikk om han får komme inn.
Hvis du stikker opp med spar ess, hva gjør du så?
Det er en mulighet å spille liten hjerter som er riktig om makker har knekten dobbel eller tredje i hjerter, eller spillefører har et valg med for eksempel J-9-x-x. Men gjør du det står du i fare for å gi spillefører ett eller flere doblede overstikk!
Lorenzini gikk opp med spar ess og spilte hjerter fra topp. På en heldig dag er det fem hjerterstikk å hente. Det motspillet er ikke unaturlig, men å vite hva som er riktig her er ikke lett. Ved å spille slik imot var han i alle fall sikret at det ikke ble doblet (doblede) overstikk, men slik hele spillet så ut fra start var det ikke mer å få for N/S etter de fire første stikkene.
Denne gangen ville et passivt motspill, dvs. legge spar 10 i første stikk vært tingen siden nord hadde kløverstopper. Da blir det umulig for spillefører å få ni stikk, for idet han setter opp kløverfargen har forsvaret ett i kløver og fem ialt med de fire stikkene i majorfargene. Idet syd tok sine fire stikk satte han opp ni stikk til spillefører, 3+2+3+2 = 9.
Ved det andre bordet gikk meldingene likt frem til syds siste melding, men der doblet han ikke 3 grand.
Nord spilte ut ruter. Syd la tieren, og spillefører vant med damen på hånden før han spilte tre runder kløver som godspilte fargen. Da var motspillet fremme ved det kritiske veivalget ved det bordet, nord måtte ikke finne på å spille nok en ruter!
Men nord fikk hjelp av makkeren, og skiftet til en spar (hjerter går like bra). I andre og tredje ruterrunde kastet nemlig syd begge sin gjenværende rutere, og nord visste da at å fortsette i den fargen var håpløst. Samme hvilken majorfarge nord spiller, tar syd fire stikk og beten. (Å kaste sine to ruter er bedre motspill av syd enn for eksempel å kaste styrke i hjerter, for da kan det hende syd kaster et motspillstikk)
