Den uheldige engerdølen var som mange andre lite imponert over den stadige effektiviseringa i Posten. Nå var det post et par-tre dager i uka, og ellers lite. Skulle du sende eller ta imot ei pakke så må du først kjøre flerfoldige mil til nærmeste "Post-i-butikk". Løsninger som virker "smarte og kundevennlige" i mer tettbebygde strøk fremstår som hinsides all service her ute i periferien.
Til stadighet opplevde han da også at pakker var feilsendt. Siste nytt på den fronten var det forrige nummeret til "Bridge i Norge". Dette hadde gått flere uker på overtid, og han hadde selv lagt ned en god del arbeidstimer som privat-etterforsker for å finne ut av mysteriet. Tilslutt hadde han endt opp med et telefonnummer til ei eldre dame i Sander nedi sørfylket. Han hadde ringt og spurt om hun hadde BIN, hvorpå hun hadde blitt fly forbanna; "Hvordan våger du å spørre en dame i min alder slike spørsmål??!! Jeg har da vel ikke noe BIN!"
Det er allikevel med viss munterhet han forteller historia ved bordet. Han har akkurat satt seg til ny runde og er i godt humør. Motparten ved forrige bord klarte ikke finne en "opplagt storeslem", og det måtte bli en fin sluttsum fra et slikt spill. Inn til ny runde møter han så et hyggelig makkerpar, hvorav den ene hadde en slags hobby med å samle postnummere rundt om i det langstrakte landet vårt. Når denne motspilleren så får høre historia om den feilsendte pakka til Sander uttrykker han: "Sander, ja...? Mon tro, har ikke det postnummer 2140? Pussig, det jo scoren vår fra sist runde!"
Vest åpnet i 2 NT, og makkerparet hadde avtalt 3 sp som søk etter minor. Når kløver så var avtalt var veien kort til 7 kl, og en enkel hjemgang. "7NT står på skvisen, forresten, syd klarer ikke holde både spar og ruter mot slutten", opplyse den uheldige engerdølen om, for ikke helt å miste ansikt. Ja, det var jo faktisk ganske godt gjort å nå frem til storeslem i minor, men det kunne ikke nevnes for høyt.
Så får den uheldige engerdøl denne given for hånd:
Han har en enkel pass, og syd åpner med 1 hjerter. Makkeren i vest drar frem en kunstig melding, 2 hjerter, som viser 5-5 i spar og en minor. Nord krever til hjerterutgang med 2 NT. Den uheldige engerdølen i øst lar seg ikke pelle på nesen, og ikke minst i slike soneforhold skal stampen alltid vurderes. Han drar derfor frem den tredje kunstige meldinga i dette meldeforløpet; 4 NT. Dette må be makker om å velge en minor å spille i.
Syd er heller ikke ferdig, og kliner til med 5 hjerter. Og nå tar det helt av - den uheldige engerdølen i øst ser til sin store fortvilelse at makker i vest graver i meldebunken som om det var et kartotek over tidligere straffedømte. Frem på filten fyker 6 ruter, og nå reiser nord seg bokstavelig og denger røde doblingslapper i bordet! NÅ MÅ NOK VÆRE NOK!
Og nord har god grunn til å si i fra hva denne mener om dette meldingsforløpet:
Hjerter ut til esset og kløver opp igjen til østs ess. Nå tok spillefører til å ta ut trumfen....og ikke lenge etter kan de notere intet mindre enn 10 dobla bet!
I all viraken piper det så i den uheldige engerdølens mobil, med SMS fra Posten:
"Posten beklager på det sterkeste, men vi har nå lokalisert ditt magasin "Bridge i Norge" til en posthylle i 2600 Lillehammer. Denne kan hentes i Post-i-butikk i gågata."
Makkeren i vest på sin side sjekker beskjemmet bak på doblingslappen for å dobbeltsjekke om motparten har notert seg rett score, men må med beklagelse i stemmen medgi: "Sorry makker, det ble......"
"Ja, jeg vet", avbryter den uheldige engerdøl: "Det ble vel 2600 Lillehammer...."
