I lange turneringer er det som regel slik at en føler en god del på det med flaks og uflaks, og dessuten er det en del spill hvor det ser ut til å være rene tilfeldigheter som avgjør.
Da det norske damelandslaget til slutt røk ut av topp-8 i VM-kvalifiseringen var det nokså tilfeldig.
Jeg har fått noen kommentarer fra noen av spillerne. Ingen skylder på uflaks. Det er bra, for i alle fall i noen tapsspill er det ikke nødvendigvis uflaks, eller helt tilfeldig det som skjedde. Kanskje fravek en spiller bitte litt fra den stilen de har? Noen ganger skulle man ha meldt, andre ganger ville pass vært riktig. Forskjellig system kan også være avgjørende. Det kan være små marginer.
Det jeg tror er vinnende er å få etablert en konsekvent stil for makkerparet, og så følge den så ofte som mulig. Å gjette på når man skal gjøre noe annet enn det man har blitt enige om kan gå bra i enkeltspill, men hvis man tror på stilen man har valgt er det best å gjøre det samme med omtrent samme type kort hver gang. Men så er det alltid noen nyanser, i spill hvor det ligger på vippen om man skal gjøre det ene eller andre. Da kan det føles temmelig tilfeldig at det blir tapte spill.
Dette er de norske landslagspillerne klar over. Og de rapporter jeg har fått fra spillerne om innsatsen til damelaget er at de spilte bra, men også at de hadde mer inne. Det er riktig innstilling som på sikt vil føre til ytterligere fremgang for laget.
Torild Heskje-Gunn Tove Vist spilte en god turnering og ble nr. 6 på butleren med pene +0,61 IMP per spill i snitt. Gunn Tove var likevel ikke helt fornøyd. Hun sa at alle parene spilte bra, men også at alle tre parene hver for seg kunne sikret VM-billetten.
Jeg fikk ikke sett veldig mye på kvalifiseringen, spillingen foregikk tross alt midt på natten her hvor jeg befinner meg. Men noe fikk jeg med meg, også av damelandslagets innsats. Jeg så noen bra slemmer, men de sier likevel at de ikke var helt fornøyde med slemstatistikken.
SVERIGE vant dameklassen soleklart (24 VP ned til nr. 2). De behøvde egentlig ikke spille siste kamp, for 0 VP i den kampen ville vært nok. På det svenske laget spilte Ida Grønkvist, Louise Hallqvist, Ylva Johansen, Cecilia Rimstedt, Kathrine Bertheau og Jessica Larsson. Jeg har aldri påstått at jeg er nøytral når jeg skriver om bridge, så her må det nevnes at Kathrine opprinnelig er norsk, og Jessica vel må også kunne kalles litt norsk etter hvert? 
Her er et slemspill fra kampen mot Sverige og var litt uheldig for Norge selv om et system og valg i starten av meldingene kunne påvirket resultatet. Først kan du se på Vist sin hånd og vurdere hva du ville gjort over vest sin åpning 2 ruter (Multi, som regel en svak 2 åpning i en majorfarge).
Det er en ekkel hånd å melde for nord over vests 2 ruter. Hun er alt for sterk for en enkel innmelding. Dobler er et alternativ, men det fører ofte til vanskelige situasjoner senere fordi du har to farger som bør vises, spesielt hvis Ø/V melder aktivt.
Vist-Heskje bruker såkalt Leaping Michaels ikke bare over svake 2 åpninger, men også over Multi 2 ruter. Vist sa 4 kløver som viste minst fem kløver og minst femkorts i en majorfarge. Heskje (syd) kunne spørre om hvilken majorfarge nord hadde med 4 ruter. Nord viste spar, og da gikk syd på med Key Card Blackwood før hun avsluttet med 6 spar. Det var en fin kontrakt, men uheldig denne gangen:
Som du ser ar det to spartapere og en bet i 6 spar, Sverige +100.
Ved det andre bordet passet vest. Det ser litt merkelig ut i gunstig sone, men forklaringen jeg har funnet er at paret spiller med andre 2 åpninger. Deres 2 ruter i gunstig er «Ekrens», begge major, og 2H/2S åpning viser den meldte fargen og en minorfarge. Selv liker jeg ikke å gi bort muligheten til å åpne med svake 2. En kan diskutere frem og tilbake hva som er best system, men det blir egentlig fånyttes. I noen spill vil det norske Ø/V-parets 2 åpninger fungere bedre. Jeg tipper at hun tenkte litt på en «fresk» 3 hjerteråpning, men det er kanskje litt mye «møllers tran»?
Det svenske N/S-paret fikk imidlertid melde i fred, og det gjorde de veldig bra:
- 3 ruter viste sterke kort og minst femkorts kløver
- 3 hjerter var spørsmål
- 4 ruter viste renons i hjerter
- 4 hjerter var Key-Card Blackwood med spar som trumf
Grønkvist foreslo 6 kløver som ble kontrakten. Lilleslem i kløver er ikke så mye bedre, men Grønkvist vant den på en veldig elegant måte.
Vest spilte ut ruter. Spillefører stakk og tok tre runder trumf. Så la hun ned spar ess, spilte ruter til syd og spar mot nord. Tanken var å legge spartieren om vest følger farge, for det garderer mot 4-1 sits med fire spar hos vest. Hvis vest følger med spar andre gangen og finessen med tieren ryker sitter jo sparen 3-2. Men vest hadde ikke flere spar, og da var det over på plan B.
Hun stakk med spar konge og tok resten av trumfen. Da fikk vest pustebesvær. Etter den siste trumfen spilte hun ruter til damen idet det så slik ut:
Nå fulgte ruter 4 til vests tier før hun måtte avslutte med hjerter unna kongen til A-Q saksen, Sverige +1370.
Spillet kostet 16 IMP for Norge, og svenskene vant kampen med 22 IMP.
I det neste spillet (fra en annen kamp) syntes Vist de fikk godt betalt, men det var egentlig fortjent, synes jeg. For det var godt meldt.
Øst sin 2 ruter var i dette tilfellet svake 2 ruter. Nord sin 5 ruter var Exclusion Key Card Blackwood, dvs. hun spurte etter nøkkelkort utenom ruteren. Heskje viste to nøkkelkort (spar konge og kløver ess). Det var nok for Vist som sa 7 spar.
Spillet var en formalitet, tretten enkle stikk og slemsving inn siden N/S ved det andre bordet stoppet i lilleslem. Nesten halvparten av N/S-parene var kun i lilleslem.
Vist fortalte også om et spill de var heldige hvor både hun og makkeren var litt for forsiktige. De stoppet i utgang, men lilleslem var bra. Men så satt trumfen 5-0 på rygg! Slem var bet, så i det tilfellet var det et heldig gevinstspill for Norge.
