PATTON ble vunnet av ECF Holding som bestod av Jo Arne Ovesen-Siv Thoresen og Espen C. Fasting-Terje Lie.

Hele resultatlisten (50 lag) finner du her. 

Av de forskjellige turneringsformene er PATTON min favoritt, men dessverre spilles det ikke Patton særlig ofte. Poengberegningen stiller krav til det meste siden det er en kombinasjon av Board-A-Match som har mye av parturneringselementet innbakt, lagkamp hvor system og meldeteknikk spiller stor rolle, og selv om ekstra stikk teller mye (BAM delen) kan man ikke ta store sjanser med hensyn til doblinger fordi totalscore er også et element. Du kan liksom ikke bare doble en delkontrakt i håp om +200 mot din egen sannsynlige delkontraktscore, for fyker den doblede kontrakten hjem tapes ikke bare BAM poenget, men totalscoren bli også svekket og gir tapte poeng. Patton blir pga. av alt dette (kanskje) den mest intense formen for turneringsbridge. 

Her er et spill fra torsdagens Patton. Hvor god er lilleslem i spar her?

Om det meldes slem avhenger hva øst åpner med etter pass fra nord. Noen velger 2 spar - svake to - eller for noen 8-10 med seks spar. Hvis det viser 8-10 er det vel greit, men denne hånden er vel litt for sterk til en vanlig svake 2? Slike 6-4 hender, og særlig om honnørene er i fargene er veldig spillesterke. Hvis en bruker Kaplan-Rubens hand evalutor får en til svar at denne øst-hånden er verd ca. 12 poeng! Taperberegning (Losing trick count) tilsier at øst har kun seks tapere, og en vanlig åpningshånd har normalt 7. 

Det er imidlertid ingen garantier samme hva man gjør.

Det er trolig at det ved den del bord ble åpnet med 1 spar. Det kan dog godt bli feil om de ikke har tilpasning og vest går på til 3NT med bare en vanlig åpningshånd. 

Det er ingen dårlig slem, og akkurat hvor god den er i % får noen andre regne ut. 

Først og fremst må det unngås mer enn en trumftaper. Normalt spill er esset og en til. Det går bra om spar sitter 2-2, eller om syd har singel spar - kun et taper. 

Hvis en har veldig tro på at syd har sparlengde og kongen kan det være en variant å spille spar dame. Da ordner det seg om nord har singel tier eller knekt, noe som vil gi to tapere om esset spilles først. Det blir imidlertid grusomt spilt om syd har singel konge, eller nord har KJx eller K10x. Man må altså tippe, men klart beste sjanse er esset først om ikke noen spesifikk informasjon tilsier noe annet. 

Idet sparen er løst med en taper (den satt 2-2) er det enda litt som skal til. Det kan være mulig å godspille den femte ruteren. Det går greit om fargen sitter 4-3 (to stjelinger). Da gir ruter konge ett avkast for kløver, den femte ruteren gir parkering for en kløver til. Hvis ruter sitter helt fælt er det en bitte liten mulighet at dame-knekt sitter dobbel i kløver. Og det kan også oppstå en skvis, om samme motstander har fem ruter og fire kløver. Alt i alt bra er det bra sjanser for at minorfargene skal kunne løses uten taper, men det er altså en del arbeid som skal til før slem står. 

Slik det satt var det ingen problemer med å få tolv stikk. Spar satt som sagt 2-2, og ruter satt 4-3 (for sikkerhet skyld Q-J tredje så kun en ruterstjeling var nødvendig for å godspille fargen). 

Ca. en fjerdedel av Ø/V parene meldte og vant 6 spar. De aller fleste andre hadde +480 for 4 spar med tolv, noen få rotet bort det tolvte stikket. Og noen veldig få "BAM-haier" forsøkte 3NT, men der var det kun elleve stikk. 

Av og til får vi valg som ser ut som er helt kritiske, enten vunnet kontrakt, eller bet. I noen tilfeller er det fortsatt en viss mulighet etter at feilvalget er tatt. Her er et sånt spill fra en lagturnering forrige helg. 

Meldingene kan sikkert diskuteres, men her har syd kun sagt at han har sånn akkurat nok til utgang, typisk med tre-korts spar. Med fire+ kort i trumf og utgangskort melder de fleste Stenberg 2NT. Uansett, så lenge nord får vite at syd har såpass med verdier og trumftilpasning går hun på til slem.

Øst spiller ut hjerter 4 (norsk fordeling). 

Hvordan spiller du ?

Det er to kløverstikk hos syd, og de gir avkast for to ruter. Det ser imidlertid ut til at det fortsatt vil bli en en rutertaper, så trumfen bør helst løses uten taper. Det går selvsagt bra nesten alltid, kun 3-0 sits i trumf den ene eller andre veien, og du gjetter feil med hvilken honnør du starter med gir trumftaper. 

Legger du ned esset, eller spiller du spar til kongen?

Siden motparten har forholdt seg tause er det ingen indikasjon på hvem som eventuelt har alle tre trumfene. Det er imidlertid som du snart skal få se en grunn til at det er litt bedre å starte med esset. Om du er så uheldig at trumfen sitter 3-0 og bommer på valget er det fortsatt en minimal sjanse for kongen singel i ruter, og den lille muligheten at hjerter dame sitter dobbel. Det er også en ekstra sjanse til som du får med det ved å legge ned esset først. 

Da spillet forekom la nord ned spar ess i andre stikk. Det var ikke hyggelig å se at øst kastet en kløver, så vest har plutselig sikkert trumfstikk. Kontrakten er i fare. Men så var det den den lille ekstra muligheten jeg nevnte, da.  

Du ville foretrukket å ha spilt spar til esset og oppdaget trumfsitsen, så tatt to store kløver med avkast av to ruter og tatt en markert finesse over vests trumf. Da blir det kun en rutertaper. Men altså, det kom hjerter ut til nord, og uheldigvis la vi ned med spar ess.

Nå er det tid for å forsøke alt som er av sjanser, for det blir en taper i trumf. Du må bli kvitt tre ruter. Derfor ned med den andre hjerterhonnøren. Hvis damen stuper har du tre avkast. Det skjer ikke.

Så trumf til bordets konge. Ikke ta kløver for A-K nå (du kan ta en honnør), du vil snart få seg hvorfor det blir feil. Trumf en hjerter, og sannelig kommer hjerter dame deisende. Da er det en forutsetning til som må til, vest må ha ruter konge. Dette er igjen:

Inne hos nord ser du på tre stikk hos syd, men det er ingen inntak. Du må ha hjelp.

Nå foræres vest stikk for trumfdamen sin. Vestmå enten spille kløver til syd og nords ruter forsvinner på A-K i kløver og hjerter knekt, eller spille unna ruter konge som du i så fall lar løpe til syds dame.

Grunnen til at du ikke kunne ta begge kløverhonnørene før du trumfet hjerter var at hvis det gjøres kan vest idet han er inne på trumfdamen fri seg med kløver og vente på å få beten med ett ruterstikk.

Pust pes, hjemspilt slem etter først å ha valgt feil.

Dette innlegget er ikke en invitt til debatt. Det er kun et slags hjertesukk om hvordan debatten rundt NBF sin plan for årets festival har blitt i flere onlinetråder. Her blir det ikke særlig med argumenter om årets bridgefestival bør være sånn eller slik, eller om eventuelle negative/positive effekter av restriksjonene. Dette er mer betraktninger sett fra langt hold, og kanskje en oppfordring om at den norske bridgefamilien står samlet og prøver å være positive til det som skjer og vil skje i det som fortsatt er et «annerledes-år». Selv om denne bloggen er på NBF sin side handler alt i dette innlegget om undertegnedes personlige betraktninger.

Hvis du allerede nå begynner å synes dette innlegget virker uinteressant og for mye synsing, føleri og lite tydelige argumenter, ikke les videre. Det blir ingen diskusjon her. Så lenge denne bloggen skrives av meg er kommentarfeltet for klagenemda og andre (som er velkomne til kontakte meg på annen måte også), og i hovedsak for å diskutere bridgen som er beskrevet. (Skulle du likevel ha behov for å si noe til meg, eller kanskje kritisere dette innlegget, ta gjerne kontakt med meg personlig) 

Covid har ført til at ting blir annerledes. Også når det gjelder bridge er alt annerledes. I 1,5 år har det mange steder ikke vært «vanlig» bridge slik vi har vært vant med. Online bridge har vært et for mange velkomment substitutt, men flertallet ønsker seg tilbake slik det var, bridge face-to-face, møte venner og oppleve det fine sosiale med å være på turnering eller festival.

Norge har lyktes bedre enn mange andre land når det gjelder Covid, og selv om det har vært lock-downs og masse restriksjoner osv. har det en del av denne merkelige perioden vi har lagt bak oss vært mulig å spille bridge face-to-face også.

New Zealand hvor jeg bor er også i en bra posisjon når det gjelder covid, men også ganske strengt i perioder selv om det omtrent ikke finnes Covid her. I 2020 ble vår festival (NZ Congress) kansellert. I år vil den bli arrangert om ikke noe uforutsett skjer. I perioder ble andre store turneringer til stor skuffelse kansellert, men nå har det vært et halvår hvor bridgen har fungert tilnærmet normalt. Og det viser seg at «ordentlig» bridge er det flertallet vil ha, og ikke særlig overraskende har det vært rekordstor påmelding til turneringene. Det samme gjelder nok i Norge også. Interessen for den kommende norske bridgefestivalen virker å være enormt stor.

Men Covid og restriksjoner er ikke over. NBF har derfor vært nødt til å lage et opplegg under vanskelige forhold for store arrangement, med begrensninger. Men bridgeforbundets vilje til å få til festuken for bridgefolket har vært stor, og tydelig. Det er jeg sikker på at alle er glade for.

Å lage et opplegg for store arrangement med de begrensinger som må følges kan neppe være enkelt. Det må bli vanskelige prioriteringer, og det fører til at Ivar Aasens «Til lags åt alle kan ingen gjera» blir veldig relevant.

Hvordan bridgefestivalen er planlagt skapte en debatt som slik jeg ser det utviklet seg litt ubehagelig å følge.

Debatt er i utgangspunktet fint, og nødvendig. NBF bør tåle både ris og ros, og det tror jeg de gjør. Det er bare det at når debatter foregår online så har det en tendens til å ta av. Mange debattanter blir emosjonelle og sporer helt eller delvis av. Det blir personlig. Det kan bli stygt. Debatten rundt årets bridgefestivals form har vel ikke vært helt fryktelig, ikke så stygg som mange andre debatter online, særlig de som handler om politikk.

Jeg har for lenge siden gitt opp å følge med på alt folk lirer av seg, og i alle fall ikke deltatt i slike online-kranglinger, for det er det det ofte utvikler seg til - krangling. En ser til vanlig oppegående mennesker slenger ut av seg sylfrekke kommentarer, og ikke sjelden veldig negative personkarakteristikker av meningsmotstandere osv. Sakens kjerne forsvinner gjerne i alt grumset. En ser kommentarer som «du har ikke mye mellom ørene» og enda verre ting. Det er ikke debatt. Det er sjikane. Debattantene forvandles til nett-troll.

Så galt har det vel ikke vært i den debatten om bridgefestivalen, men det begynte å ligne litt på andre stygge debatter.

«Det må være lov så si meningen sin», er et vanlig argument. Det er jeg enig i hvis man holder seg til sak. For meg er retten til å si hva man mener hellig, selv om, eller kanskje nettopp hvis man er uenig med flertallet. Den retten er noe jeg alltid har satt høyt siden jeg som ung gutt begynte å tenke på litt annet enn bridge og fotball. Ibsens Dr. Stockman (fra En folkefiende) ble et idol for meg. «Sterkest er den som står alene» og alt det der. Å være modig nok til å si meningen sin selv om de fleste andre mener noe annet er bra! Å være konform, være automatisk enig med de fleste andre uten å tenke selv er ikke bra, og i større sammenheng kan konformitet til og med være farlig. En favorittscene fra film er da Brian i Life of Brian taler til folkemengden som forfulgte han i troen på at han var Messias. Brian må etter hvert tale til følgerne sine og sier «dere er alle individualister». Folkemengden svarer konformt, i kor: «Vi er alle individualister». Kun en mann rekker hånden i været og sier «ikke jeg».

Det er lov å si hva man mener selv om alle eller de fleste andre er uenige. Men ytringsfrihet betyr ikke at man alltid MÅ si noe om alt! Dessuten er det mange måter å si ting på, og der skjærer det seg ofte, særlig online. Mange som slenger ut kommentarer om dette og hint hver dag ser ikke ut til å forstå det. Retten til å si sin mening bør ha noen begrensinger, spesielt når det gjelder form. Man må holde seg til saken!

Når det ytres noe i en diskusjon eller samtale så er det alltid «messenger» og «receiver». Litt sånn smertelig vet jeg endel om det. Som bridgeskribent som av og til skriver så blekket skvetter skjer det av og til at på farta blir setninger klønete, og kanskje om noe som ikke har direkte å gjøre med bridgen som beskrives. Slikt kan til og med såre noen selv om det på ingen måte var ment sånn som det ble oppfattet. Noen ganger har jeg fått passet mitt påskrevet. Det skjedde for eksempel nylig. Ofte er det messenger/receiver mekanismene som er i aksjon, men heldigvis, med litt godvilje fra alle parter kan som regel det hele oppklares.

Sånn mis-match mellom sender og mottaker forkommer ofte i diskusjoner online, og da kan kommentarfelt og debatter bli riktig stygge. Det er ganske vanlig å ikke være klar over at det som blir ytret ikke alltid blir oppfattet akkurat slik som det var ment. Da blir det krøll. Det glemmes fort at det som postes kanskje ikke kommer ut sånn som det var inne i ens eget hode. Så kommer det gjerne et litt bitende svar, og så kaster den andre seg over tastaturet og slenger noe tilbake mot det igjen. Det blir en ond spiral, stygt, usunnt og lite konstruktivt.

Bridgen er som en stor familie. Å spille bridge gjør at man får mange ulike slags venner. Det er noe av det fineste med bridgen. Erlend Skjetne beskrev det på en god måte i en bok han ga ut nylig, hvor hovedrolleinnhaveren var bridgespiller, dette om at i bridgen kan bankdirektøren kan bli venn med bomsen. En får alle slags venner ved å spille bridge, ulike personligheter og fra ulike sosiale lag. Bridgen er nesten som et klasseløst samfunn. Og det er supert! Det er derfor det smerter litt å se at bridgespillere går i strupen på hverandre i en debatt som for så vidt har sin berettigelse, men egentlig er om noe som er bra for de som utøver hobbyen vår.

Mange av disse kranglefantene er bridgespillere jeg kjenner godt, mine venner, og folk som jeg trodde var venner med hverandre. I noen tilfeller også i denne debatten om bridgefestivalen blir det til munnhuggeri, personkarakteristikker og nærmest sjikane. Deprimerende lesing for meg i alle fall. I ett tilfelle var to personer som jeg begge regner som mine venner fullstendig i klinsj. En klok kommentar som stoppet det smått pinlige munnhuggeriet var: «på tide å roe ned nå – begge to» Det har blitt slik nå til dags at mye måles i «likes» på internettet. Det er kanskje ikke så tilfeldig at den kommentaren var blant kommentarene som fikk flest «likes» i den tråden…

Alt jeg sier her betyr ikke at jeg mangler forståelse for at det er ulike synspunkt om hvordan bridgefestivalen bør være i, skal vi si dette «hvileåret». Det eneste alle må være enige i og akseptere er at årets festival må bli annerledes. Jeg skal ikke gå særlig inn på de forskjellige argumentene og har heller ikke fulgt hele debatten som oppstod forleden. Men jeg så at det var noen innlegg i starten hvor det ble stilt spørsmål som har sin berettigelse. For eksempel virker det naturlig å spørre om det er riktig at NM turneringene beholder sin status når det er begrensninger i hvem som får delta, og fjorårets vinnere kanskje ikke engang får sjansen til å forsvare titlene sine. Kanskje kunne statusen «NM» vært endret. Hvis det er riktig som noen hevder at det er argumentert med at NM-turneringen på festivalen uansett ikke har så høy status som andre NM så er det kanskje litt uheldig. Det er riktig at NM for par, NM for klubblag og Seriemesterskapet er de mesterskapene som har høyest status i norsk bridge. Men NM turneringene på festivalen har status som NM de også med titler og medaljer. Å la de turneringene beholde NM-statusen fordi de uansett ikke har så høy status vil kunne gjøre at de turneringen blir enda mindre prestisjefulle.

Hvor mye betyr egentlig det kan man spørre.

Lite synes jeg, for det er uansett et «hvileår». Det må være lov å håpe at det allerede i 2022 blir muligheter for å avholde bridgefestival på vanlig måte, uten restriksjoner.

Jeg ville likt å se at de som er mest negative i denne debatten kan se litt mer stort på det. Se fremover, og ta det positive i at det vil bli mulig å møtes for å spille bridge, møte venner og oppleve festivalfeelingen igjen! En av mine beste norske bridgevenner var på tråden forleden. Han sa: «Jeg vet ikke hva jeg får spille, men gleder meg kjempemasse til festivalen uansett».

Heldigvis er det trolig mange som føler det samme som han. Derfor håper jeg så mange som mulig kan være positive og glade for det de får denne gangen, en litt annerledes bridgefestival. Jeg synes NBF gjør et godt og ærlig forsøk på å få til noe til glede for bridgefolket. Vær glad for det. 

Lykke til på Lillehammer!