"F...jeg skulle da heller vært til fjells! Sitte her med min enfoldige makker ei hel helg bare for å være trivelig, og det eneste jeg blir er deprimert!"

Den uheldige engerdøl hadde latt seg lure til deltagelse i divisjonsspillinga, og nå satt han her, som så ofte før, forarga og sint over makkers manglende bridgekunnskaper og forståelse. Time etter time måtte vår venn engerdølen se makker gjøre små blundere og feil. Attpåtil, når makkeren en gang i blant var heldig og fikk hjem en kontrakt, så var det jo fordi han blindt hadde kasta seg over finessen som gikk, istedet for å gå bet ved å spille på den beste sjansen.
Enda verre; like etter kunne det jo være motsatt. Den uheldige engerdølen fulgte nøye matematiske beregninger som utgangspunkt for å gå bet i en 3NT der resten av feltet blindt hadde snublet over en spilleføring som normalt lå på 12-13%, men som denne gangen var eneste måte å spille hjem kontrakta på. I kompani med slike døgenikter og slabbedasker ble den uheldige engerdølen ensom; "I 1. divisjon ville alle gått bet i denne!" forsøkte han å argumentere med, men ble bare møtt av hånlig flir og latter.
Så plukket han endelig opp en hånd som kunne være til hans fordel:
