Den uheldige engerdøl fikk brått minnet fra sin tidlige fest-karriere på netthinnen. Som 18-årig sjåfør, usikker på livet, satt han alene og forlatt i det store fest-lokalet, mens bandet startet opp musikken. Mens de andre kameratene sto i kjelleren og hygga seg med voksen-brus hadde den uheldige engerdøl selvfølgelig trekt det korteste strået og blitt kveldens sjåfør. Plutselig, over det tomme dansegolvet, strenet den kvinnelige vokalisten. Den norske kvinnelige vokalisten var godt kjent fra radio og tv, og den uheldige engerdølens far hadde sikkert gledet seg over den påfølgende scenen. Med all sin ferme satte kvinnen seg på engerdølens fang; denne var nå fanget mot en ruvende byste mens han inn i øret fikk den varme pusten fra kvinnens sangstemme mens hun med lav stemme sang på refrenget: "Når du er heilt aleine er æ alltids der..."
Signalene var overtydelige. Eller mistolket den uheldige engerdøl det hele?
Flere tiår etter, husket han fortsatt denne episoden, og akkurat nå følte han seg saktens "heilt aleine". Den uheldige engerdølen hadde nemlig prøvd lykken i klubbens singelturnering.
Resultatene hadde vært høyst variable gjennom turneringa, og alle håp om edelt metall mot tennene hadde svunnet for lengst. Den uheldige engerdølen kunne dog finne glede i enkeltprestasjonene, og endelig skulle han få spille med en av klubbens mer drevne spillere. Med litt hell kunne det da endelig vanke et toppspill eller to. Enkle avtaler som "svake 2 og enkel Stenberg" ble avtalt før rundens makker tilslutt avsluttet med ".....og lite kort som styrke!" mens han talte opp korta sine.
