CAMROSE er en tradisjonsrik lagturnering hvor England, Irland, Nord-Irland, Wales og Skottland deltar. I tillegg får arrangøren med ett lag ekstra, så denne gangen var det Irland hvor turneringen ble spilt som hadde med to lag.

England har vunnet de fleste gangene i de 79 årene turneringen har blitt arrangert. Årets mesterskap er akkurat ferdig. England vant i år også. På Englands lag spilte tre spillere som vi alltid velger å kalle nordmenn når de gjør det bra (og det gjør de ofte): Thor Erik Hoftaniska, Espen Erichsen og Arthur Malinowski.

Alle tre er bosatt i England, men de er velkjente bridgeskikkelser i Norge. På årets vinnerlag spilte også Janet De Botton, David Bakshi og Tom Townsend.

Englands vinnerlag, fv. Hoftaniska, De Botton, Bakshi, Malinowski, Townsend, Erichsen og NPS Peter Hasenson

Hoftaniska (kanskje bedre kjent som Hoffa) spilte med Espen Erichsen, en ny kombinasjon. En prat med Hoffa ga meg dette interessante spillet. Jeg synes det gjorde det bra her, men som så ofte før når en spør gode spillere om spill etter at de har vunnet forteller de noe interessant hvor det ble tapsspill.

Vest var giver, Ø/V i sonen og kortene så slik ut:

Meldingene gikk slik:

Hoffa var enig med meg at i denne situasjonen (over nords 1NT andre gangen) ville det vært gunstig å ha til rådighet meldingen 3 spar som «suit set», dvs. den meldingen fastsetter trumfen og er sleminvitt. Derfra blir alt fra nord cuebid, spar er alltid trumffargen, og 3NT fra nord vil være avslag med dårlig hånd/få kontroller.

Men denne varianten hadde de ikke avtalt. Så syds 2 ruter var utgangskrav (XY), og 3 ruter var naturlig melding og viste 2-2-4-5, eller noen ganger 1-3-4-5 hvis hånden innebar et gjenmeldingsproblem som det absolutt var denne gangen. Da nord sa 3NT over syds 3 spar som viste minst sekskorts farge var det ikke lett å vite hva som er riktig med syds kort. Det kan stå slem, men det kan også være to hjertertapere fra start.

Syd sa 4 hjerter, en intelligent melding som logisk må bety en sterk sleminvitt med spar som trumf. Syd kan jo ikke ha hjerterfarge, da ville han meldt den over nords 3 ruter. Nord var med på notene med en kontrollmelding, og med andre kort ville han sagt 4 spar – avslag. De endte i 6 spar.

Glimrende, ikke sant?

Ja, dette var god bridge. Kløver konge gardert, mer enn nok med stikk. Men det var ikke helt optimalt slik kortene satt i mot. For sekunder senere var 6 spar gått en bet.

Vest fant kløver ess i utspill og spilte nok en kløver som øst kunne stjele. Trist, for med et hvilket som annet utspill er det tretten stikk fra taket, og kløver konge er jo som sagt beskyttet om det da ikke sitter 5-1 i den fargen. Surt.

Å spille 6NT med syd som spillefører er det optimale, men nokså umulig å finne frem til i praksis?

Alle de andre parene unntatt ett par var i kun i utgang med spar som trumf, og alle vant tretten stikk. England spilte mot Skottland som var et av lagene med +510 til N/S, 11 IMP til skottene.

Kun superveteranene Rees-Salisbury (Salisbury har spilt 45 av de 79 Camrose-turneringene!) fra Wales fant det som var godt nok denne gangen, 6NT spilt av nord! Øst hadde jo ingen grunn til å spille ut sin singelton mot grandkontrakt, det var tross alt nords farge. Etter hjerter dame i utspill ble det tretten stikk på sekunder, N/S +1020.

Gold Coast Congress ble avsluttet i helgen med finalen i lagturneringen. Det deltok 316 lag i alle klasser, 144 i OPEN. Tallen for deltakere var bra i år, dog noe ned fra før pandemien.

Et sterkt amerikansk lag med bl.a. vinnerparet fra parturneringen vant kvalifiseringen over tre dager. Det viktigste i denne lagturneringen er å bli på topp-6, aller helst topp-2 som gir direkte kvalik til semifinalen. De fra nr. 3. til 6. spiller Round of 4 om retten til å spille semifinale mot de to beste i kvaliken. Mitt lag ble nr. 3, men tapte i Round of 4. Det amerikanske laget røk også ut, og det ble et australsk lag mot en NZ/AUS kombinasjon som fikk spille finale. Den vant det australske laget, men de tapte dette spillet som var finalekampens siste: 

Det første spørsmålet er ikke noen meldeprøve, mer et stilspørsmål; ville du åpnet med dette?

Noen åpner med alle 11 poengere, andre åpner ikke med mindre de har minst 12 poeng. Den siste litt passive gruppen blir mindre og mindre i moderne bridge. Kortvurdering er viktig i denne sammenheng. Noen 12-poengere som alle åpner med er elendige, for eksempel 3-3-4-3 fordeling og kanskje med "løse" spredte honnører. Hender med to farger, selv 4-4-3-2 er bedre, og spesielt hvis honnørene er i fargene. God farger gir stikk! En bra femkorts farge er også et godt argument for å åpne hvis man er i tvil. Som sagt flere ganger: bridge handler ikke om antall HP, men antall stikk!

De fleste vil vel åpne med 1 kløver med dette etter standard system. Åpning gjør det litt enklere i dette spillet, men det er likevel en utfording å finne frem til toppkontrakten. Og hvilken kontrakt er toppkontrakten?

Slik det sitter er det tolv enkle stikk i kløver- og ruterkontrakt. Å melde slem er dog i overkant, og fargene bør helst sitte jevnt fordelt, eller knekten singel, for det er en direkte hjertertaper og to mulige spartapere om det må avgis minorstikk.

Vinnerlaget bommet i dette spillet. Vest åpnet med 1NT, "minigrand" som viste 10-12, og øst sa 3NT. Nord spilte ut hjerter, og forsvaret tok fem stikk med det samme. Laget som tapte finalen avsluttet godt da Ø/V med et underlig, kunstig meldesystem fant frem til 6 kløver og noterte +920 - 14 IMP. 

Etter vanlig system går det vel 1 kløver - 1 ruter før vest sier 1NT. Det er nå man i systemet bør ha et opplegg for å dekke det jeg tror vinnerlagets Ø/V egentlig har over 1NT åpningen som viste 10-12. Situasjonen etter gjenmelding 1NT etter standard metoder er den samme, og det gjelder kanskje å ikke ha hastverk med å melde 3NT. Jeg foreslår denne starten på meldingsforløpet:

VEST       ØST

1K            1R

1NT          3H 

Hvor 3 hjerter viser singelton. Med hjerterfarge kan jo øst simpelthen si 2 hjerter - revers fra svarhånden - som naturlig kravmelding.

Å få vist kortfarge mot makkers balanserte hånd er ofte bra så kan den med grandhånden vurdere på en god måte hva som er riktig, grand- eller trumfkontrakt. Da unngås slike elendige 3NT-kontrakter, og noen ganger kan det føre til fine slemmer. I dette tilfellet er det vel greit nok om man klarer å unngå 3NT og finner frem til 5 i minorfarge.