Av ot til kommer det helt ekstreme fordelinger. Å ha 5-5 hender og slikt er ikke så uvanlig, men noen ganger er mer ekstremt.

Det er klart at når vi har den type hender er det mange stikk å hente, men bare om det er tilpasning. Derfor er det om å få vist to farger tidlig i meldingsforløpet, for eksempel med Michaels Cuebid eller uvanlig 2NT (begge minor). Om makkeren da har god tilpasning og du har fått vist fargene dine og den stikkgivende håndtypen, bør han ta ansvar å tråkke til. Om det ikke er god tilpasning til for eksempel en 5-5 hånd kan det bli kostbart om den med de to fargene melder igjen og igjen og til slutt blir doblet. Det hjelper ikke mye å ha en spennende hånd selv om det ikke er hjelp å få fra makkeren i fargene. Men noen ganger er det enda skumlere hender enn bare "vanlige" Michaels Cuebid-hender...

I en lagturnering forleden fikk N/S to veldig ekstreme hender i samme kamp, begge hendene var det nord som fikk. Og Ø/V hadde fordeling og tilpasning de også. Da ble det svingspill i veldig mange kamper.

Her kan N/S vinne 5 hjerter eller 5 spar, Ø/V kan vinne 5 ruter. Det skal imidlertid svært lite endring av sitsen til før Ø/V vinner slem.

Slik det satt var det to tapere i Ø/V sin ruterkontrakt, begge majoressene ga motspillstikk. Men om enten øst eller vest er renons i enten spar eller hjerter står det i slem Ø/V, og skulle de ha hver sin renons i major kan de vinne storeslem!

Spillet viser med all mulig tydelighet at når det er denne typen spill er det bare tull å snakke om honnørpoeng. N/S har kun 15 HP til sammen, men det er elleve enkle stikk i majorkontrakt deres vei, og tolv stikk om Ø/V skulle finne på å spille ut ruter. Det er nemlig utspill til dobbeltrenons. Syd stjeler og nords kløver forsvinner - tolv stikk! Det blir kun et sparstikk til Ø/V. Det skjedde faktisk, og et lykkelig N/S-par noterte meldt og vunnet 6 hjerter, +1210, for de ble selvsagt doblet.

Det er gode argumenter for å melde 6 hjerter (eller spar) her om Ø/V er med til 6 ruter. Det kan neppe bli mer enn to bet i 6 i majorfarge, sannsynligvis bare en, og noen ganger står det i slem egen vei med slikt selv om det er ment som en stamp.

Noen få spill senere kom dette:

Her har ingen av parene de anbefalte honnørpoengene som normalt skal til for utgang. Men det står i utgang Ø/V (4 spar) og storeslem N/S!

Det eneste N/S må gjøre i hjerterkontrakt for å vinne alle stikkene er å legge ned riktig trumfhonnør først, så fiske opp østs hjerter dame. Det hjertervalget var enkelt for de fleste da meldingen gikk slik at det var sannsynlig at vest hadde fordelingshånd og derfor trolig var han som var renons i hjerter hvis en av dem var det. For å vinne ti stikk i sparkontrakt som Ø/V må de kun finne kløveren (gjette hvor knekten er), men det bør gå bra da syd underveis må ha vist voldsom fordelingshånd og derfor trolig må ha kortfarge i kløver.

Meldingsforløpene varierte veldig. Noen åpnet med nord sin 11-poenger, og da gikk øst innpå med 1 spar. Syd meldte hjerter og stoppet selvsagt ikke å melde. Men vest var med på melde-festen og, og det bli luftige meldingsforløp. Der nord passet ble det selvsagt også friske takter. 

Her synes jeg - dog med fasit i hånd - at Ø/V som har høyeste rangerte farge ikke bør gi seg uansett hvor høyt det blir, men ved bordet er det ikke så lett å ta slike avgjørelser. Men de er i gunstig sone, og det kan umulig bli veldig kostbart i sparkontrakt.

Maks bridge av alle er at N/S melder 7 hjerter og Ø/V stamper i 7 spar som kun koster 500. Så +500 til N/S er "par" på spillet som det heter (det maksimalt oppnåelige i teorien).

Det er faktisk bedre å spille 7 spar doblet og gå tre doblede utenfor sonen enn å spille mot N/S sin utgang (N/S +710)!

Ett par var i 7 hjerter doblet og noterte fornøyd +2470. Tre par til var i 7 hjerter og fikk spille der udoblet, +2210.

Å være i fred i 6 hjerter (+1460) ga faktisk +9 IMP til N/S på butleren. Det var nemlig en rekke med +710 N/S i 4 hjerter, og der var antagelig syd var litt for mye «point-counter». Dessuten spilte en del Ø/V par 6 spar med fattige -300, og ett Ø/V-par slapp unna med -100 i 5 spar. Enda verre, ett N/S par fikk seg en påminning om kortvurdering av ubalanserte hender da de noterte patetiske +50 i motspill mot 4 spar.

Det er vanskelig å gi noen konkrete tips om hvordan melde i denne typen spill. Det er veldig vanskelig og usikkert. Ingen vet med sikkerhet hvem som har høyeste kontrakt, og hvem som egentlig stamper. Tråkker man feil kan det bli kostbart.

En vanlig kommentar er: «Jeg meldte en gang til, for det måtte være en billig forsikring». Det er for så vidt korrekt, men gjør man det og går for eksempel 500 eller 800 i bet som er bra mot slem blir det og kostbart, og en misset sjanse for et kanonspill hvis motpartens kontrakt hadde gått en bet.

Heldigvis er det ikke så ofte så ekstreme fordelinger som dette. Men det skjedde altså to ganger innenfor en halvtimes tid i helgen, med 6-6 hender, veldig god tilpasning, massevis av stikk og en enorm tilpasning andre veien og.

I det første eksempelet er 6 i majorfarge en veldig billig forsikring om Ø/V sin 6 ruter står, men et irriterende tapsspill idet det viste seg at begge majoressene var motspillstikk. I det andre eksempelet var det slik at de som stampet (Ø/V) aldri burde stoppe å melde...

Det er ingen eksakt «vitenskap» dette her. Men generelt kan sies:

- Ikke være superoptimist før du vet at det er tilpasning hos makker

- Vær superoptimist (!) og meld mye om det er ekstremfordeling og du har fått vite at det er god tilpasning. Da er det bare å glemme alt som har med honnørpoeng å gjøre.

Neste helg (23-25. september) spilles parfinalen, et av de store høydepunktene i norsk bridge. Mesterskapet foregår på Quality Grand Hotel Larvik.

NM-siden med all informasjon og resultatservice finner du her.

Deltakerlisten kan du se på her.

Vi kommer tilbake med tips og forhåndsomtale av mesterskapet her i bloggen, og selvsagt også rapporter underveis i turneringen.

Parbridge er spesielt. Da teller alle spill spill likt, og småspillene kan like godt gi 100% som storeslemmer. Det handler veldig mye om antall stikk.

Av og til baller det på seg, stikkene du skulle hatt forsvinner ett etter ett. Eller du får kanskje kastet stikk etter deg. Her er en ekstrem historie om akkurat det fra en parturnering forleden.

Alle gjør feil i bridge. Selv mener jeg å ha gjort noen gode ting i bridge også - skulle bare mangle etter nærmere 50 år ved bridgebordet - men det innrømmes også at jeg ikke har tall på alle de gangene jeg har gjort feil, til og med pinlige ting som har fremkalt en kledelig rødfarge i fjeset mitt.

Alle gjør feil. Så det spillet som nå følger er ikke for å harselere med noen. Heller ikke for å skryte siden det i dette tilfellet ikke var jeg som kastet bort stikk. Nei, historien er mest for å illustrere hvordan stikk kan komme fra intet i dette finurlige spillet vi driver med. Kanskje er dette mest for humor, eller tragikomikk… For de som kanskje ikke synes denne historien er morsom lover jeg et mer instruktivt, ordentlig spill allerede i neste innlegg.

Dette handler om et spill hvor et ganske bra par som noen ganger vinner premier i lokale turneringer lot seg rundstjele. Selvforskyldt, og det ballet virkelig på seg. Det er kanskje ikke bridge, egentlig?

Først en fargekombinasjon:

Hvordan spiller du denne fargen?

Hvis det sitter 3-2 er det selvsagt fem enkle stikk. Standardvarianten er å ta enten esset eller damen først, så liten til kongen. Hvis øst har singel tier eller knekt oppdages det i fargens andre runde, og en markert finesse over vests fire-korts spar med tier eller knekt tynt fjerde ordner fem stikk i fargen.

Vel og bra, men hva om vest har J-10 fjerde?

I teorien kan du da dobbelfiske med liten til kongen og dra nieren som får seile om vest legger liten. Men det er med åpne kort og fryktelig spilt etter kongen som øst legger liten på å la nieren seile om vest ikke dekker, helt mot oddsen. Men om vest dekker nieren blir det helenkelt da sitsen oppdages og en finesse kan over J-x kan tas senere med Q-8-x. Så det går vel an å legge ut et åte? Husk vest ser ikke nords kort. Men da må du ha flere inntak til syd slik at du løser den nevnte sitsen med tier eller knekt singel hos øst også. Det blir bare litt mer kronglete. Å fravike standardmåten å spille fargen på (ess eller dame først) kan gi ekstra stikk om vest ikke er helt i form.

Altså, liten til kongen, og la oss si øst følger med en liten spar. Da dras nieren. Kanskje dekker vest fra J-10-x-x. Dårlig motspill, men slikt har skjedd før.

Her er spillet fra en parturnering forleden:

Nord åpnet med 1NT. Øst hoppet innpå med 3 ruter, og syd sa 3NT. Fra øst kom hjerter 9 i utspill til liten, liten og knekten. Her er det inntak til syd senere, så den der «legge ut et lite åte-varianten» i spar kan prøves. Du får med sitsen med singel tier eller knekt hos øst likevel.

I stikk to, liten spar til kongen, liten fra øst. Så spar 9 fra bordet. Nå er det fryktelig svakt å dekke, men det gjorde faktisk en brukbar spiller på vests plass. Hvis han ikke hadde dekket kunne du selvsagt ikke latt nieren seile, det blir feil mye oftere enn det blir riktig. Men altså, vest dekket. Damen vant stikket og øst kastet ruter. Sparfargen løses nå uten taper ved hjelp av en markert finesse senere. Et kanonspill var allerede sikret.

Det var ikke slutt, og hvorfor ikke gni det inn?

Nå bør du spille ruter 10, ikke knekten. Det spiller egentlig ingen rolle hvilken ruter du spiller, du kan jo få kun ett ruterstikk. Men siden du spiller tieren ser ikke øst din knekt, og det gir muligheter. Hvis han sløvt legger liten på tieren lar du den seile, og dermed har du to ruterstikk!

Øst stakk imidlertid med esset, men så var det hans tur til å feile. Hvor er ruter knekt? tenkte nok han. Siden han selv kanskje aldri ville kommet på å spille tieren fra knekt-10 tenkte han at den måtte være hos vest. I så fall er det jo bare å spille ruter dame, men mer fornuftig er det vel å spille mer hjerter, fargen makkeren i første stikk la styrke fra. Men i 120 kilometer i timen kom liten ruter fra øst etter esset. Den fikk løpe til knekten. Med ett umulig, ekstra ruterstikk i tillegg til å ha blitt hjulpet til å løse en (nesten) umulig sparvariant var nok toppen allerede sikret. For nå var det 5+2+2+2= 11 stikk i grand, +660. Den scoren kan neppe slås siden det normalt bør bli bare ni stikk, kanskje noen steder ti i grand. Og det er fire mulige tapere i sparkontrakt.

Skal vi plage disse hyggelige folkene enda mer? Er vi så ondskapsfulle?

Ja det er vi, i bridge.

Vel, det koster vel ikke noe å tåkelegge litt. Etter at ruter knekt ga et stikk ut av intet var kongen god og ville gi et avkast hos nord. Nå spiller du kløver 8 (!) til esset og tar for ruter konge med avkast av hjerter 5, vest kaster en kløver. Så den markerte sparfinessen med åtteren. Før de to siste sparene kan det tas for hjerter ess og kløver konge slike at hjerter dame ligger der og lyser foran vest sine øyne. Så fjerde runde spar, vest følger farge, men idet den femte sparen kommer ser vest dette idet han skal gjøre sitt siste avkast:

Nord tar for den femte sparen og kaster kløver 9 fra syd. Fordelingskast og alt mulig annet som har skjedd i spillet bør jo løse dette "problemet" for vest, og det er uansett normalt veldig svakt å kaste feil i sånne to-korts posisjoner. Men du må huske at vest på dette tidspunktet allerede hadde mer eller mindre gitt opp dette spillet.

Han måtte kaste kløver knekt eller hjerter konge. Hvis man ikke har fulgt med og ikke har tellinga er det ofte slik at det visuelle avgjør. Han ser altså hjerter dame på bordet og glemmer resten. Så han holder på hjerterkongen og kaster kløver knekt. Men idet den femte sparen ble spilt satt altså nord med:

Dermed stod kløver 5 også, tolv stikk, og stikket for ruter ess ble alt Ø/V fikk.

De som spilte 3NT med ni stikk fikk middels. Noen gikk bet i 4 spar. Å vinne ti stikk i spar ga 60 %, ti stikk i grand ga 75 %. Da +660 var klart ganske tidlig spillet var det allerede topp til N/S. Å få fatt i enda ett stikk, for kløver 5, og dermed +690 var helt unødvendig.

Jo, jeg sa først at dette ikke var bridge egentlig, men så er vel slikt bridge likevel – spesielt i parturnering.

I forrige innlegg handlet det om et motspill som startet dårlig før det bare ble verre og verre. Her får du et mer instruktivt spill hvor det handler om å tenke fremover i motspillet.

Først skal du finne et utspill, men det bør vel være greit?

De gangene du har fått utlevert AK i en farge og skal spille ut mot fargekontrakt er det sjelden feil å spille ut en av de store i den fargen. De fleste spiller ess fra ess-konge. Du spiller ut ruter ess.

La oss si motspillavtalene til Ø/V er slik som flertallet av norske spillere gjør det, på honnørutspill legges styrke-svakhet. Med det menes ikke at styrkekast viser honnørstyrke, men et ønske om at fargen skal fortsettes.

På det utspilte ruter ess legger makker ruter 2 og spillefører følger med knekten.

Den knekten lar du deg gikk lure av! For du stoler på makker som la styrke, og med de kortene på bordet må øst ha dobbelton og ønsker seg en stjeling (eller hun har singelton ruter).

Så du fortsetter med ruter konge, øst legger åtteren og syd følger med ruter 10.

Ja, ja syd prøver og prøver, liksom, men det kortet som er borte for deg i ruter er fireren. En av dem har det kortet. Og det er syd! For det er selvsagt ikke slik at makker plutselig har begynt å legge kortene helt i hytt og vær, i dette tilfellet først lagt toeren fulgt av åtteren med 8-4-2 fra start! Så makker som har bedt om ruterfortsettelse og har dobbelton ruter. Syd har følgelig tre ruter fra start (J-10-4).

Øst kan altså få seg en ruterstjeling.

Fornøyd med seg selv og resonneringen da spillet forekom spilte flere på vests plass en tredje runde ruter i 100 km i timen. De visste jo at øst kunne trumfe. Gjør du også det?

Eller ser du hva som kommer til så skje like etterpå?

Hvis vest blir for ivrig fordi han ser makkeren kommer til å trumfe i tredje ruterrunde, og derfor spiller ess-konge og nok en ruter med det samme går det galt. Husk at øst ser ikke vest og syd sine kort. Det er omtrent helt umulig for øst å spille noe annet hjerter tilbake etter å ha trumfet den tredje ruteren. Da stikker syd, tar ut trumfen og kaster sine to kløvere på de to gjenværende ruterstikkene hos nord – ti stikk.

Den nitriste utviklingen bør nok vest se for seg. Gjør han det tar han for kløver ess i tredje stikk, så først spilles den tredje runden ruter som trumfes av øst – betestikket.