"Sølv er nederlag" sa i sin tid den legendariske skjøyteløperen Knut "Kuppern" Johansen.

Er det riktig også i bridge?

Noen andreplasser føles som tap, fordi seieren glapp. Andre ganger er det helt greit å bli nr. 2, spesielt hvis det er serieturnering for lag og et lag er langt foran til slutt, eller parturerning hvor det også er et sprang opp til førsteplassen. Kanskje er det helt jevnt fra nr. 2 og nedover. Da er det som om man vant hovedfeltet, eller vant køen om man vil. 

I lagturnering med sluttspillskamper (Knock-out) er det nesten aldri at det er noen god følelse å ha tapt finalen. Da har man kjempet for å nå sluttspillet, så vunnet noen KO-kamper inkludert en ofte tøff semifinale, får så å tryne til slutt. Det svir. 

Men egentlig har man gjort det bra, blitt nr. 2, eller vunnet 2.plassen om man vil.

Sånn var det for mitt lag i går da det australske NATIONAL OPEN CHAMPIONSHIP ble avsluttet i går etter seks dagers spilling.

Vi var langt i fra trygge i kvaliken, men kjempet oss inn i Round of 16. Også noen sluttspillskamper lå litt og vippet, men stort sett gikk det greit frem til finalen. 

For meg og makker startet finalen glimrende i første sett (av fire). Dessverre kom da det paret som kanskje hadde spilt best av oss så langt tilbake med en valdig svak liste. Likevel var kampen jevn. Paret som følte de skuffet i første sett satte seg selv ut i det andre selv om de egentlig skulle spille, og makker og jeg som etter planen skulle sitte over for å konsentrere oss om sett 3 og 4 måtte inn igjen. I andre sett gikk det ikke så bra for oss som par mot meget velspillende Sartaj Jans og Peter Gill, antagelig Australias beste par. Men det ble ikke helt fælt, så kampen var fortsatt helt jevn da vi var halvveis. Dessverre gikk det dårlig i det tredje settet, og vi lå under med 40 med ett sett til å spille. Kampen i realiteten tapt fordi motparten spilte skarpt i det siste settet, og vi måtte "jobbe" litt ekstra. Det gikk ikke bra. Vi tapte ytterligere 6 IMP og kampen med 46. Vi hadde tapt, og vi følte vi hadde tapt, ikke vunnet 2.plass. Sølv er nederlag...

I det tredje settet begynte det å balle på seg idet det kom et motspillsproblem.

La oss si du sitter vest og ser dette meldingsforløpet:

                                                         

                                                          NORD, BLINDMANN

 

   VEST, MOTSPILLER

Du spiller som vest ut en ruterhonnør som vinner stikket. Det ser naturlig ut å skifte til hjerter knekt.

Makker legger ruter 4 i første stikk. Dere bruker såkalte up-side-down signals, dvs. lavt som styrke og svensk fordeling. Men her er det singelton hos blindemann. Er det ikke da Lavinthal (fargeskiftsignal) mot fargekontrakt? Det synes jeg de er...

Det er i alle fall mange som definerer denne situasjonen som Lavinthal-situasjon. I så fall må ruter 4 bety at han har kontroll på kløveren. Da kan det kanskje hende det er best å skifte til trumf for å forhindre spillefører fra å trumfe to ganger hos nord. Men hvis han trumfer to ganger hos nord må han trumfe med spar dame, så da vil jo din spar knekt gi stikk.

Jeg tror ikke trumfskift kan være riktig her, uansett signaler. Det er også ufyselig å spille trumf fra slike kombinasjoner med knekten, og kanskje kostbart om makker har en honnør.

Likvel, med vår spiller på vests plass skitet han til trumf som jeg altså mener å kunne påstå ofte vil være feil motspill. Og da var spillet ødelagt:

Med trumfskift kunne spillefører raskt få kastet to røde tapere på kløver, og det ble ti enkle stikk, -420 for våre gutter.

Dette var ikke bra av vest, men etter min mening ble en større feil gjort av øst som burde lagt hjerter 10 som Lavinthal for hjerter. Vest som kanskje burde spilt hjerter uansett skifter i alle fall da helt sikkert til hjerter. Øst tar to hjerterstikk og spiller en tredje runde hjerter. Da er spillefører ferdig, utgangen kan ikke vinnes.

Ved det andre bordet satt Gill-Hans Ø/V, og de viste hvordan det bør spilles i mot. Førstnevnte spilte også ut stor ruter mot 4 spar. Øst la ruter 10, åpenbart et Lavinthal-signal for hjerter. De tok to hjerterstikk før øst spilte en tredje av sorten.

Merk at selv om spillefører stjeler høyt og gjetter på å spille spar til nieren blir det bet. For idet syd stjeler høyt kaster vest en kløver! Så om det stjeles og vest kaster kløver, så spar til nieren fulgt av damen, må spillefører ta kløverstikkene (han er inne hos nord for siste gang) og håpe han blir kvitt to ruter. Da kan vest stjele i tredje kløverrunde, og det er betestikket.

Siden det betende motspillet ble funnet ble det +100 til motpartens lag, og det ga dem fortjent nok 10 IMP som bidrag til opparbeidelsen av ledelsen de forsvarte helt til slutt.