I NM for klubblag 3.runde ble det en sensasjon må det vel være lov å si, da Heimdals storlag med Austberg, Rasmussen, Grøtheim og Tøndel røk ut mot Verdal BK.
Heimdalingene vil alltid være blant favorittene i en eventuell NM-finale. Mot nord-trønderne ble det imidlertid stopp allerede i 3 runde, dog med liten margin (66-55).
For all del, Verdal sitt lag har gode spillere. Likevel ville nok denne seieren gitt gode penger på de som satset på nord-trøndersk triumf om kampen hadde vært mulig å spille på. På vinnerlaget i denne kampen spilte Bjørn-Harald Jensen, Astrid Grønnesby og Knut J Tuseth-Geir Enge.
Astrid Grønnesby sa det på sin karakteristiske måte etter kampen:
"Æ va først og fræmst gla de ikke vart nå sånt stortap å at æ følt æ spælt grei bridge".
Og grei bridge må både både hun og lagkameratene ha spilt.
Kampen ble spilt på Realbridge, og jeg fikk tak i filen for å se på spillene.
Det skjedde selvsagt flere interssante ting hele kampen gjennom, men det ble ikke så veldig store utbetalinger. Laget fra Trondheim ledet 26-23 etter 16 av 32 spill.
Mot slutten var det fortsatt det jevnt etter stort sett små utbetalinger også i andre havlrunde, bortsett fra ett spill hvor Verdal meldte en ganske hard 6 hjerter på 5-2 tilpasning. Da den føk hjem og Heimdal var i utgang ga det 11 IMP. Idet kun tre spill gjenstod var stillingen 55-55!
Da kom dette spillet som kunne vært helt avgjørende.
Hvem sa at småspill, overstikk og slikt ikke betyr noe i lagkamp?
Merk at det står faktisk i 4 spar Ø/V om hjerteren tippes. Både Verdal og Heimdal som N/S hadde system og avtaler så de kunne åpne på to-trinnet med N/S sine kort, og da ble det ikke så lett for Ø/V. Og ved begge bort ble kontrakten 3 ruter spilt av syd. Spar kom ut begge steder, og spar i fortsettelse til stjeling fulgt av en tredje runde spar idet øst kom inn på trumfkongen i tredje stikk.
Syd stjal igjen og var da nede på 2-2 i trumf. Begge spilleførerne fortsatte med trumf og var rimelig fornøyde da de oppdaget at trumffargen satt 3-2 fra start idet vest stakk opp med esset og øst fulgte farge. Spillefører hadde kontroll med 1-1 gjenværende i trumf selv om motparten hadde igen en liten trumf.
Det er som du kan se ni stikk nå, 0+1+3+5 = 9 siden kløveren går. Hvis kløveren går, ja...
Nå kom enda en spar fra begge vestspillerne, kanskje et litt desperat motspill i et forsøk på å bete 3 ruter? Det motspillet tråkker egentlig på ett overstikk. Spillefører kan trumfe hos nord, spille kløver til esset og ta ut den siste trumfen med avkast av hjerter 10. Siden kløveren går står resten. De ti stikkene tok Verdal sin spillefører, +130.
Det blir et spørsmål om å være optimitisk eller mer pessimistisk og lure på hvorfor vest spilte til dobbeltrenons? Det er jo en god sjanse for at en sånn kløverfarge ordner seg, men sitter kløveren fint, eller ikke?
Hvis kløveren er fordelt 4-2 med knekten fjerde i mot er det kun tre kløverstikk. Hvis det etter denne utviklingen kastes hjerter fra nord idet den tredje runden trumf spilles, og øst har knekten fjerde i kløver i stedet for fire små, blir det kun 0+1+4 (tre trumfstikk på hånden + stjelingen de fikk hos nord) + 3 = 8 stikk.
Om øst har kløverstopper og hjerter konge har imidlertid spillefører mulighet for et fint innspill mot øst, og det er i så fall nødvendig for å vinne kontrakten. Å spille på det (kaste en kløver fra nord i stedet for en hjerter) gjør at det ikke kan bli overstikk, men kontrakten vinnes i alle fall akkurat om kløveren går.
Etter at begge spilleførerne spilte seg over til syd på kløver ess for å ta ut den siste trumfen så det slik ut (men i dette diagrammet har kløver knekt byttet plass med kløver 3):
Trumftieren tar ut vests siste trumf. I det stikket må spillefører velge idet det kastes fra nord, går kløveren eller ikke?
Heimdals spillefører kastet en kløver som altså ville vært riktig om det så slik ut som i mitt sluttposs-diagrammet. Øst kastet hjerter 3 på den siste trumfen, han måtte jo holde kløveren. Nå spilles kløver K-Q, og siden øst med slik sits har igjen knekten får spillefører hjem kontrakten ved å spille inn øst på det kortet. Avslutningen ville blitt hjerter unna kongen til såkalt kombinert saks.
Vakkert?
Ja, det ville det vært, og i så fall ville det blitt en bet i 3 ruter ved det andre bordet, men +110 for innspillet.
I dette tilfellet kostet det imidlertid ett stikk å tenke sånn - det kan være farlig å tenke for mye... For i 3.runde NM for klubblag gikk nemlig kløveren, og Verdal noterte +130 mens Heimdal fikk kun +110 som egentlig også er et godt resultat på dette spillet.
Det ga 1 IMP, og Verdal ledet kampen med det ene IMP'et, 56-55 med to spill igjen! Hvis de to spillene hadde endt uavgjort ville dette lille spillet vært en dramatisk måte å tape en jevn kamp på.
Men i aller siste spill som var en ganske normal 3NT var Verdals nord kreativ og doblet en kunstig melding med A-Q-10-x. Verken vest eller øst hadde kløverstopper, og derfor stoppet de i 3 ruter som ville vært det beste om N/S hadde hatt fem kløverstikk å hente, men med kun 4-3 i den fargen kunne ikke N/S få mer enn fire kløverstikk mot grandkontrakt. Ved det andre bordet var Verdal i 3NT med ni stikk, +600.
Dermed fikk egentlig ikke det «søte» tredje siste spillet noen betydning, Verdal vant 10 IMP til i siste spill, og seiersmarginen ble til slutt 11 IMP.
