Det ble en avslutning verdig selveste Alfred Hitckock da BAK vant finalen i Champions Cup mot Bridge Contact (Sveits). Det er et motstanderlag som ville være favoritt til gull i et hvilket som helst VM, og de måtte regnes som favoritter i denne finalen. Men det ble jevnt, og helt mot slutten så det ut som det skulle bli et lite og surt tap for det norske laget. Men så kom en avslutning det luktet krutt av og BAK kom seg foran på målstreken! Vi kommer tilbake til hvordan det skjedde litt lenger ned, først spoler vi tilbake til semifinalen mot danske One Eyed Jacks. 

Danskene tok ledelsen i det første av to sett (16 spill i hvert av dem). I andre sett var BAK klart best og vant de 16 spillene med 45-11. Det var på de spillene kun en tosifret gevinst, resten var en rekke spill med småimp som ble plukket gjennom god, nøyaktig spilling. Kampen ble vunnet med 14,9 IMP. (Danskene hadde carry over med 0,1 IMP pga. av at de vant grunnspillet. Det er for å sklille lagene hvis det blir uavgjort.) 

Dermed ble det finale om storlaget Bridge Contact. 

I første sett hvor Bakke-Charlsen og Ekren-Berset spilte var det helt jevnt med BAK noe foran mesteparten av tiden. Men et skummelt svingspill til slutt gjorde at Bridge Contact tok ledelsen med 1,9 IMP (I denne kampen hadde BAK carry over og denlille fordelen av ledelse med 0,1 IMP fra start).

Andre og siste sett startet med 5 IMP til BAK og ledelse med 3,1 IMP. Det holdt seg gjennom syv uavgjortspill før de norske økte til 4,1 IMPs ledelse. 

Så så det ut til å gå galt for BAK. En utgang føk hjem som kanskje ikke skulle gjort det, 10 IMP. Helt mot slutten ble det en delkontraktssving i favør Bridge Contact som dermed ledet kampen med 16,9 MP idet kun to spill gjenstod. Det så ganske mørkt ut med norske øyne, men så kom dette spillet:

Bakke-Charlsen meldte den ganske hardmeldte, men fine slemmen. Det satt veldig snilt, og Bakke fikk tretten stikk, +1010. Det klarte ikke Gawrys-Klukowski å kopiere, og med kun utgang og +510 Ø/V ved det bordet var det 11 IMP til BAK. BAK lå 5,9 IMP bak før aller siste spill! 

Det er nå det ikke skal komme et helt flatt spill. Kortene som kom opp så ut som et nokså uinteressant delkontraktsspill, men sånne spill jo gi 6 IMP. Eller noen ganger 5 IMP som ville vært 0,9 for lite i dette tilfellet. 

Nord fikk en slags hovedolle her.

Drijver åpnet med 2 ruter som for dem er svake 2 ruter. Det gikk to passer før Charlsen meldte 2 hjerter. Drijver meldte igjen, 2 spar! Det ble korrigert av Brink (syd) til 3 ruter som nord fikk spille.

Charlsen valgte altså å passe i første hånd. Det blir litt i tynneste laget for 1 hjerter, og kortene er ikke riktig håndtype for 2 hjerter (svake 2). Den fine sparen hans er også et poeng, pass gjør at det er mye bedre sjanse for å finne sparkontrakt om makker har den fargen.

Kontrakten 3 ruter gikk en bet, BAK +50. 

For å få fatt i de nødvendige 6 IMP'ene måtte Hoftaniska-Charlsen få inn minst +200 N/S. 

Ved det bordet BAK satt N/S startet med tre passer før Martin Andresen (syd) åpnet med 1NT. Hva som ville skjedd nå om ikke Ø/V melder er ikke godt å si. Men merk at vunnet delkontrakt N/S pluss de 50 fra det andre bordet blir for lite, 4 eller 5 IMP, finalen kanskje tapt med 0,9 IMP! 

Men nå ville Klukowski innpå og sa 2 hjerter. Hoftaniska hadde til en negativ dobling, primært for å finne sparkontrakt. Men hvis han ikke treffer makkeren med spar og han sier for eksempel 3 kløver kan nord si 3 ruter og spille der. Så han hadde en plan, men den behøvde han ikke:

Andresen så ned på monsterkort i motspill og gjorde om doblingen til straff ved å passe. Kontrakten gikk to doblede bet +500, og enda en 11 IMP'er inn! (Merk at +200 ville vært akkurat nok)

To ganger 11 IMP i de to siste spillene i en finale - nesten utrolig.

Kampen ble altså vunnet med 5,1 IMP.

Dette resultatet er en gigantisk triumf for Christian Bakke, Thomas Charlsen, Ole Berset, Bjørn Olav Ekren, Thor Erik Hoftaniska og Martin Andresen.

GRATULERER!

Det amerikanske høstmesterskapet, FALL NATIONALS har pågått et par dager nå. Fredag kom storlagene, inkludert mange internasjonalt tilreisende i gang, de fleste i SOLOWAY KO TEAMS. Det er en hovedturnering, og selv om den normalt prestisjetunge NAIL MASTER PAIRS pågår samtidig er det i lagturneringen vi finner de fleste kjente navnene. Og det er der de norske deltakerne spiller på tre sterke lag. 

Vi har kontakt med noen av de norske som befinner seg i Austin, Texas og fikk i morges en oppdatering fra Nils Kåre Kvangraven.

En kan bli litt overrasket over informasjon, resultatservice og slikt i US Nationals. Mye foregår på "gammelmåten". I den prestisjetunge SOLOWAY KO TEAMS stokker og deler de kortene selv, og resultatene blir slått opp på en tavle etter spillingen. Ikke mye bruk av teknologi, og samme spill blir ikke spilt i de forskjellige kampene. Så det er ingen butler, ikke lett tilgjengelige spilldiagram osv.

Vel, vel det er som det er selv om dette ikke er så bra for oss bridgejournalister i alle fall. Men før det blir VU-graph senere i høstmesterskapet skal vi altså kunne få litt hjelp fra de norske der borte så vi kan rapportere her i bloggen. Og det finnes en god del informasjon på ACBL (American Contract Bridge League) sin side, her. Bulletinene finner du her.

I SOLOWAY KO TEAMS spilles det to dager kvalifisering før det blir utslagskamper. De tre lagene med norsk innslag er videre til andre dag, og best så langt i kvaliken har det gått for Brogeland-Bakke sitt lag ROSENTHAL som ligger på 3.plass. LEVINSON med Kvangraven-Brekka ligger på 12.plass og Helness-Helgemo sitt lag LEVINE på 30.plass.

Vi tar med et spill som ble ganske avgjørende i kampen mellom to av de norske lagene, ROSENTHAL-LEVINSON

Hva ville du åpnet med som syd med disse kortene?

Mange vil si automatisk at dette er en 20-21NT. Det er 21 ponge, dog på grensen til 22-23 (eller 22-24) så her handler det om kurtvurdering og eventuelt oppgradering til det neste grandintervallet. Det er en del positivt med kortene: bare fine, rene toppkontroller (alle essene), og fine mellomkort o spar (samt enda en ekstra tier). Og det er to bra farger - stikkpotensiale.

Personlig er jeg litt forsiktig med å oppjustere til neste grandintervall med kun firekorts farger, men må innrømme dette er på grensen. Hva som blir riktig av å vise 20-21 eller 22-23(24) er antagelig litt tilfeldig. I dette tilfellet får det stor betydning om syd var optimptisk hvis makkeren også er det.

Geir Brekka valgte å vise kortene som en 22-23 (24) NT.

Kvangravens direkte 6NT er også litt "pushy". Han innrømmet det er et bra alternativ å invitere med 4NT. Men mot minst 22 må det nesten være sjanser i 6NT med minst 32 poeng, og svarhånden har en bra femkorts farge. Når begge tar i litt blir sluttkontrakten ofte litt i hardeste laget. Men det var som Kvangraven trodde, sjanser i lilleslem. 

Det er en bra slem uten hjerterutspill. Da har spillefører tid til å gi bort ruterstikk om spar konge sitter i saksen. Altså må enten sparfinessen gå, eller ruteren sitte 3-3. 

Om det kommer hjerterutspill er det ikke så bra, for da kan de ikke slippes inn i ruter. I så fall må ruter sitte 3-3, og spillefører må dessuten gjette om han skal ta sparfinesse, eller spille på at øst har K-Q i hjerter, eller eventuelt forsøke å få til et innspill mot vest. 

Vest spilte ut kløver. Geir vant med damen fulgt av spar dame som fikk løpe til kongen hos vest. Det kom mer kløver.

Nå var det elleve toppstikk og tre sjanser:

- ruter 3-3 gir tolv enkle.

- hvis ruter sitter 4-2 kan en motspiller ha fire ruter sammen med K-Q i hjerter, og i så fall blir han utsatt for en skvis idet spillefører tar sine spar- og kløverstikk.

- en marginal ekstrasjanse, at ruter knekt sitter singel slik at tieren gir stikk.

Hele spillet så slik ut fra start:

Geir spilte seg ned til denne sluttposisjonen:

Merk at Brekka har tatt ruter ess tidligere. Det er fordi at ruter knekt kunne vært singel, og i så fall må han få avblokkert ruter 10 mens det fortsatt er inntak til nord.

Så kom kløver konge i diagramsituasjonen. Vest som hadde ruterlengden hadde kun en hjerterhonnør og var ikke skviset. Toppspilleren Jansma så selvsagt at han måtte blanke hjerter konge for å holde ruteren idet det siste kløverstikket ble tatt fra syd. Siden ruterfargen ikke gikk ble det ett stikk for lite og en bet. 

Kontrakten kunne vært vunnet med åpne kort ved tidlig (må ha overganger) å spille ruter ess fulgt av ruter 10 som får seile, fordi ruter 9 faller fra øst sin hånd.

Brogeland-Bakke stoppet i 3NT, og spillet ga 11 IMP til lag ROSENTHAL som vant kampen med 13 IMP.