Det ble sannelig noen morsomme og spennende dager for både spillerne og oss som fulgte med på VM-kvalifiseringen. Det må dog innrømmes det ble vanskelig å følge med på alt siden det var forskjellige spill i de fire klassene og dermed ble veldig mange interessante ting som skjedde.
Det ble riktignok ingen morsom avslutning for de norske damelandslagsspillerne da VM-plassen glapp med minimal margin. Det var selvsagt i løpet av turneringen mange spill hvor de kunne ordnet det, men de andre som lå litt foran (og bak) har også mange slike spill å vise til.
Som sagt før er det derfor litt dumt å se på spillene mot slutten, men det gjør man likevel.
Norge Damer var altså inne på topp-8 før turneringens aller siste spill hvor de tapte 11 IMP. Ett enkelt IMP til ville vært nok. I det siste spillet ble et valg om det skulle åpnes eller ikke avgjørende for utfallet. Siden utgang sto ble det tapt spill for Norge siden det ble startet med pass som godt kunne vært riktig. Om den norske spilleren hadde åpnet ville 8.plassen vært sikret. Også om det hadde sittet skjevt i det spillet ville de norske damene kunne jublet for VM-billetter. Surt.
Uansett, all ære for innsatsen til Gunn Tove Vist, Torild Heskje, Ann Karin Fuglestad, Marianne Harding, Bodil Nyheim Øigarden, Liv Marit Grude og non-playing-captain Anne-Lill Hellemann.
Det fremgangsrike damelandslaget kommer garantert sterkt tilbake. De har vist at laget er å regne med i internasjonal toppbridge. Til VM i Italia kommer de dog ikke, med mindre Norge kommer med som reserve, noe som ikke er helt usannsynlig. Det kan godt være at en nasjon fra en annen sone velger å ikke dra til VM i Europa i disse covid-tider.
Det norske SENIORLAGET gjorde jobben sin på en solid måte etter en svak start på turneringen. Det skal bli spennende å se hva de kan få til i VM. På laget spilte: Lars Eide, Arve Farstad, Odd A. Frydenberg, Sverre Johnsen og Aasmund Stokkeland.
I OPEN spilte det norske laget alt fra helt glimrende bridge til noen kamper hvor det var en del rusk. Totalt sett synes jeg lagets innsats var veldig oppløftende. Alle tre parene hadde hyggelig pluss på butleren. Ungdommene Tor Eivind Grude og Christian Bakke spilte tøff og god bridge og opptrådde som om de hadde 30 års erfaring i internasjonal toppbridge. Terje Aa og Allan Livgård spilte veldig sterkt i denne turneringen og var det norske paret som kom høyest på butleren (med + 0,54 IMP i snitt per spill). Det var har vært store forventninger til Tor Helness og Geir Helgemo sitt comeback for det norske landslaget. De har innfridd. Riktignok så vi noen merkelige ting, men i veldig mange runder «rulet» de akkurat sånn som i sine aller beste sesonger. Vi skal i det neste innlegget her i bloggen se hvordan HH filleristet nederlandske Nab-Drijver som var nær toppen på butleren til slutt. Det sammen med Grude-Bakke sin sterke spilling ved det andre bordet i den kampen førte til det kanskje mest imponerende kampresultatet som altså kom mot råsterke Nederland.
Tolle Stabell var non-playing captain for Norge OPEN, og Sten Bjertnes coach.
DRAMAET MOT SVERIGE
Før den nevnte kampen mot Nederland møtte det norske laget Sverige i morgenkampen lørdag. Norge måtte få til en solid dag da de skulle spille kun fire kamper og ville få påført den 0’en for å ikke stille opp mot Italia i siste runde.
Kampen mot Sverige ble et fyrverkeri selv om den bestod av kun ti spill. Det startet med et «pang» i spill 1, men det som skjedde var ganske naturlig. Etter 3S-4S fra N/S meldte vest ved begge bord (Aa og O. Rimstedt) nokså naturlig inn 5 ruter. Det kom utrolige gode kort hos blindemann. Begge ble doblet i 5 ruter, og kontrakten stod i røyk og damp, +550. Så kampen startet på et vis med et av disse «kjedelige» uavgjortspillene…
Sverige vant spill 4 stort da svenskene var mye mer optimistiske og var med helt til 5 hjerter over 4S med ganske få HP (fin fordeling) og 5-3 tilpasning. I den kontrakten satt det snilt, elleve stikk. Norge var litt tamme i det tilfellet og lot Sverige spille 3 spar som ble vunnet med ti stikk, 12 IMP til Sverige.
Så kom dette veldig interessante spillet:
Ved begge bord var nord i 4 spar og fikk singel kløver ut fra øst.
For tilskuerne er det enkelt, det er «bare» å spille trumfen for en taper, ikke sant? Esset og en til, liten fra nord og kongen kommer på - easy game….
Det er i slike tilfeller det er fort gjort å bli litt for smart som tilskuer eller kommentator. For løses sparen her er det feil spilt hvis man ønsker å spille med oddsen. Kongen tredje hos vest er større sjanse enn kongen dobbel hos øst. Det er 3 mot 2, eller 60-40 i %.
Både svenske Sylvan og Helness spilte selvsagt korrekt spar ess og spar til damen. Da ser det ut til å bli en bet med to trumftapere og to rutertapere.
Den svenske øst spilte hjerter 9 da han var inne på spar konge. Spillefører fikk etter hvert to rutertapere og gikk en normal bet.
Livgård for Norge skiftet imidlertid til ruter. Det ser «dumt» ut for tilskuerne, men er langt i fra så dumt sett fra øst sitt synspunkt. Husk han ser kun tre små ruter hos syd, og aner ikke hjertersitsen som for eksempel godt kan være slik at nord har knekten.
Er det noe Lavinthal i dette spillet som kan hjelpe øst?
Vel, det blir i så fall komplisert.
Begge vestspillerne la i første stikk kløver 7. Tanken var kanskje "Lavinthal", for å si «ikke spill ruter» siden utspillet i dette tilfellet så veldig ut som det er fra kortfarge. Det tror jeg er feil prinsipp her, men det er såklart opp til hvert enkelt makkerpar å avtale.
Det må slik jeg ser det være en helt soleklar situasjon før det blir Lavinthal. Generelt er dette en styrke/svakhet situasjon, og i så fall bør vest legge sin aller minste kløver for å si at «denne fargen har jeg kontroll på».
For øst var ikke dette så enkelt. Han vet ikke hvordan kløveren ser ut en gang. Nord kunne hatt knekten eller kongen (vest syver så tross alt ut som svakhet), og i så fall kan det godt haste med ruterskift.
Ruterskiftet var favør, men det så fortsatt ut som om Ø/V skulle kunne få to ruterstikk senere, og dermed beten. Men nå hadde Sylvan fått lillefingeren, og da tok han hele hånda.
Han vant ruterskiftet med tieren. Nå spilte han ikke trumf, det var for tidlig. Han spilte hjerter til syd og stjal en kløver. Deretter nok en hjerter til syd, og den tredje hjerteren ble trumfet. Det strippet vest for annet enn kløver og trumf knekt. Dette var blitt posisjonen:
Nå tok svensken for ruter ess. Idet det skjedde fikk jeg flere meldinger av typen: «Vest må ikke stjele ruteresset!».
Det spiller ingen rolle hva vest gjør nå.
Hvis vest stjeler og spiller kløver konge kaster simpelthen nord den ene rutertaperen. Så må vest spille mer kløver til syd og spillefører blir av med den siste ruteren. Han taper altså to trumfstikk og ett kløverstikk (!) i 4 spar.
Hvis vest ikke stjeler ruter ess spiller simpelthen spillefører trumf. På samme måte får vest for kløver konge (en ruter forsvinner) og må til slutt gi spillefører kløverstikk som gir avkast for den siste ruteren.
Sylvan så dette fine poenget og noterte +620, 12 IMP til Sverige.
Norge var i ferd med å bli utspilt. Stillingen var 1-29 i IMP som ville gitt kun litt over 2VP til Norge hvis det hadde holdt seg kampen ut. Det begynte å se skummelt ut med hensyn til VM-billettene.
Etter en delkontrakt hvor Helgemo fikk ett stikk mer enn ved det andre (surprise) og 1 IMP innkom Norge voldsomt tilbake.
I denne runden var det noen tekniske problemer med hensyn til lyden for kommentatorene, og jeg puslet litt med det da spill 28 startet. Det var litt vanskelig å følge med, og spillet gikk i hundre.
Da jeg like etterpå skulle se på hva som foregikk hadde allerede Helgemo vunnet ni stikk i 3NT på mindre enn ni sekunder. Spillet så ikke så veldig interessant ut, men det var det.
Vest hadde åpnet med svake 2 hjerter. I siste hånd sa Helgemo (syd) 2NT – naturlig, sterk grand – og Helness la på til 3NT.
Vest fant et godt utspill, spar ess. Ikke bare fikk Ø/V satt opp sparen, men han tok bort inntaket til nords kløver. Det ser vanskelig ut nå siden det ikke er inntak til kløveren, øst kan jo ligge unna med kløveresset to ganger. Men det skapte ikke særlig store problemer for den norske trollmannen, og spillet var som sagt over etter kort tid.
Han lasjerte spar dame i andre stikk, så vant han med kongen og spilte kløver til kongen og kløver til nord - av og til sitter esset dobbel. Men øst hadde tre kløver og lå korrekt unna to ganger. Da tok Helgemo tre hjerterstikk som strippet øst for annet enn sparstikket sitt, kløver ess og ruter. Det så slik ut:
Helgemo lot øst få for kløver ess. Han kunne ta sparstikket, men så måtte han spille ruter unna kongen til spilleførers kombinerte saks, damen på bordet og esset på hånden – ni stikk.
Ved det andre bordet åpnet Terje Aa (vest) med 2 ruter – såkalt «søppelmulti». Det viser en svak hånd med en majorfarge. Allan Livgård valgte å passe (normalt lang ruter) før Peter Fredin (syd) sa 2NT og nord løftet til utgang.
Etter dette spilte Aa ut ruter knekt til damen, kongen og esset. Fredin spilte kløver, og Livgård lå unna to ganger. Fredin ante ikke hvor spar ess satt. Vest kunne hatt kløver ess i stedet for spar ess. Hvis vest har spar ess er det bare å godspille kløveren med inntak på spar konge. Igjen, såre enkelt med åpne kort for oss tilskuere! Men hva om øst har spar ess…?
Fredin tok hjerterstikkene, og øst kastet en spar og to ruter. Nå hadde spillefører sikkert spill om øst satt med spar ess. Og det satset han på i denne situasjonen:
Ruter 10 og mer ruter bragte inn øst. Nå ville det som sagt enkelt blitt ni stikk om han hadde hatt spar ess siden spillefører ville fått for spar konge. Men slik det satt ble det to bet!
Norge vant spillet med 12 IMP. Opphentingen hadde startet.
Etter et uavgjort spill kom det siste spillet hvor Aa nok en gang åpnet med 2 ruter, denne gangen en ganske sprek åpning vil jeg si.
Nord gikk innpå med 3 ruter. Livgård (øst) sa 3 hjerter – pass/korriger (dvs. han har noe tilpasning til begge majorfargene). Nå sa Fredin 3NT.
Aa spilte ut hjerter til østs ess og knekten kom tilbake. Dermed tok de fem hjerterstikk og kløver ess i full fart, to bet.
Ved det andre bordet passet den svenske vest, og Tor Helness åpnet med 1NT!
Det er det mange som ikke liker slike grandåpninger. Hvis de åpner med grand med sekskorts farge ønsker de å ha gode stoppere i sidefargene. Jeg har imidlertid veldig sansen for Helness sitt åpningsvalg. Åpnes med 1 ruter får han et vanskelig gjenmeldingsproblem. 2 ruter blir en undermelding, 3 ruter en overmelding, og det fører til at man må spille på tre-trinnet hvis makkeren er svak. 1NT gir den fordelen at styrken er fortalt med det samme. Dessuten har han skjult en litt uvanlig hånd. Akkurat det skulle komme godt med i dette spillet!
Helgemo løftet til 3NT, og øst spilte naturlig ut en spar. Tor hadde ikke annet å gjøre enn å ta finessen. Da den røk var det igjen en situasjon som var enkel for tilskuerne, men nesten umulig for motspilleren. Vest kan skifte til hjerter, og i så fall henter de fem hjerterstikk og kløver ess som sammen med sparstikket de fikk gir tre bet!
Så enkelt er det ikke ved bordet. Husk vest ser kun sine egne og syd sine kort. Han fortsatte naturlig nok med spar. Spillefører hadde kun åtte stikk likevel. Ta han de åtte nåblir det bet, for da vet motspillerne plutselig alt. Ofte er det med lang og god farge det beste å ta stikkene for å sette press på motparten, etter prinsippet: «ta nån stikk så forsvinn det nån stikk hos dem».
Men ikke her.
I dette tilfellet er det viktig å ikke ta ruterstikkene, for nords hånd er så godt kamuflert! Og om han får lurt til seg ett stikk i kløver har han sine ni (2+0+6+2=9).
Tor vant med spar ess i andre stikk og spilte kløver til kongen og esset. Noen svensker i chatten på Realbridge lurte på om øst kunne finne skiftet til hjerter nå. Igjen, husk at øst ikke aner noe som helst om hva nord har. Nord kan godt ha en trillrund hånd med hjerterhonnør. Det virket sett fra øst sin synsvinkel nokså naturlig å godspille sparen sin med hjerter ess som inntak. Det ble ikke noe av de inntaket. For da øst fortsatte med en tredje runde spar tok Helness resten, elleve stikk (2+0+6+3) i en kontrakt som med åpne kort var tre bet to ganger!
Norge hadde hentet nesten inn svenskenes store ledelse, og kampen endte med et lite tap, 25-29 IMP.
Puh…
Dermed beholdt Norge sin fine posisjon før de siste kampene, og fortsettelsen ble som kjent god nok.
