Heimdal BK med Allan Livgård, Terje Aa, Per Erik Austaberg og Jan Tore Berg vant en overlegen seier Jotun lagturnering i helgen.

Alle resultater, spillstensiler og butler finner du her. 

Dette var et spennende spill ved flere bord:

La oss si du er i 3 grand som øst, og syd spiller ut spar 3. Hva legger du, knekten eller kongen?

Syd kan jo like godt ha spilt ut fra esset fjerde/femte som fra damen. Det er gjetting, og dette er et av de kjedelige valgene hvor det blir bet i kontrakten om du tipper feil i første stikk, sannsynligvis tolv stikk hvis du tipper riktig. Slik så hele spillet ut:

Dette er en bra slem, spesielt i ruterkontrakt, og selvsagt best om vest blir spillefører. Da er sparkombinasjonen beskyttet, og spillefører kan teste hjerteren først. Om den gir fire stikk (3-3 eller knekten dobbel) er det tolv enkle stikk, og om ikke det lykkes kan man gjette riktig i spar. Dessuten kan spar- eller hjerterutspill fra nord hjelpe deg til å kunne notere slem uten noen bekymringer.

Selv spilt av øst er slem bra. For å være i trøbbel må du i så fall møte en kreativ motspiller på syds plass som spiller ut liten spar, da blir det et veldig vanskelig valg! 

Ved svært mange bord åpnet øst med 1 grand. Salens Ø/V-par var delt med halvparten i utgang og halvparten i slem, noen i ruterslemog noen i 6 grand.

En spillefører i 3 grand tippet feil i spar i første stikk og måtte se motparten ta fem sparstikk - en bet! Bet i utgang uten å ha gjort noe direkte feil, mens andre vant slem! For...

Alle slemspillerne vant sine kontrakter. Resultatene på spillet viser at 3 av 4 ruterslemmer ble spilt av øst! Det er trolig fordi vest over makkerens 1 grandåpning overførte til ruter før han sleminviterte. Det er ikke alltid en god ide å overføre når man har fargekombinasjoner som godt kan være farlige, her enten vests hjerter- eller sparkombinasjon. Men fra vests synsvinkel kan det jo også hende at makkerparets kløver er problemet (la oss si øst har Kxx eller lignende) og at majorfargene er "trygge". 

Overføringer er fint. Men selv liker jeg gammeldagse hoppsvar til 3 i farge som naturlig sleminvitt (sekskorts farge) over makkers 1 grand. Når man har til sleminvitt så er styrken nokså fordelt mellom åpner og svarer, og da er det ikke usannsynlig at kontrakten best spilles av svareren. Det var sånn denne gangen, og et hopp til 3 ruter som naturlig sleminvitt ville ført til kontrakten 6 ruter spilt av vest.

Også svaret 4 i major på makkerens 1 grand liker jeg som naturlig spillemelding. Den definisjonen gjør at svareren kan velge hvem av de to som bør spille kontrakten hvis svareren har seks-syv kort i en majorfarge. Det er ikke vanskelig å tenke seg mange hender hvor det godt kan være best at svareren blir spillefører. Et ekstremt eksempel er dette som forekom i en turnering i fjor:

10987652 

K3

K2

K2

Makkeren åpner med 1 grand, 15-17.

For de fleste vil det være automatisk å overføre og så melde utgang i spar. Men det må da være ganske sannsynlig at det er tryggere å spille kontrakten fra svarerens hånd ned de tre kongene som godt kan være ubeskyttede?

Da spillet forekom satt åpneren med:

A4

1076

AQJ9

A843

Mot 4 spar spilt av grandåpneren var det helt opplagt med hjerter ut som da ble gjennom kongen, og forsvaret tok to hjerterstikk. Senere måtte de få to trumfstikk også siden den fargen satt 3-1, en bet i 4 spar. 

Spilt av svarhånden var det intet forsvar. Idet spillefører kommer inn tar han for spar ess før han kjører i gang med ruterstikkene. Sånn som det satt fikk han da kvittet seg med begge sine hjerter, elleve stikk i kontrakten! Forsvaret (han bak hjerter konge) må faktisk ta for hjerteresset i første stikk om han i det hele skal kunne få for det, men kontrakten var bombesikker. 

Den siste uken av World Series i Orlando var viet mixturneringene.

I Mix-par kom to par med norske spillere til A-finalen som ble soleklart vunnet av franske Franck Multon og Sylvie Williard (Multon representerer Monaco) med en utrolig seiermargin på over 5% ned til nr. 2.

Lise Blågestad spilte med danske Dennis Bilde, og de fikk opp en meget sterk siste sesjon (2.plass i sesjonen) som førte til at de klatret til en pen 7.plass totalt. 

Fin 7.plass til Lise og Dennis i mix-VM!

Ann Karin Fuglestad og Erik Sælensminde kom på en respektabel 14. plass i finalefeltet.

Best av de norske i B-finalen ble Geir Engebretsen- Solbritt Lindahl med 21.plass.

Dermed er 15th World Serries of bridge ferdigspilt. Vi kommer dog tilbake her i bloggen med noen spill og tibakeblikk fra mesterskapene der borte. 

Alle resultater, forskjellig informasjon fra World Series, som bulletiner osv. finner du her. 

Et av de største stjerneskuddene i bridgen de siste årene er Michal Klukowski fra Polen som var på vinnerlaget i Rosenblum sammen med bl.a. Helness og Helgemo.

I lag-mixen hadde han ingen sjanse i dette spillet mot Lise Blågestad (som ble nr. 7 i mix-par senere, ikke nr. 9 som det stod i overskriften til forrige artikkel. Det er rettet nå, og det sto i alle fall nr. 7 lenger nede i artikkelen):

Ved begge bordene var kontrakten 3 grand spilt av vest. 

Lise Blågestad spilte ut hjerter dame mot Klukowskis 3 grand, kanskje et litt spesielt valg (?) da enkelte nok spiller ut liten hjerter mot grandkontrakt med en slik kombinasjon. Da syd var inne og fortsatte med hjerter kom Lise inn, og spillefører hadde full kontroll på hjerteren. Men da la Lise spar dame i disken! Det var en drepende skift som Klukowski (vest) ikke kunne gjøre noe med. Forsvaret hadde tre sparstikk (spar 10 faller, og N/S får stikk for åtteren), og kontrakten kunne ikke vinnes!

Mot Mona Lindstrøm som spillefører i 3 grand spilte en annen verdenstjerne, Pszczola (populært kalt Pepsi) ut liten hjerter. Da syd kom inn på kløver ess over kongen fortsatt hun med hjerter, men Mona hadde dobbestopper. Pepsi fant imidlertid ikke skiftet, og lag Viego hadde en deilig utgang til notering, hun endte faktisk opp med ti stikk. Sammen med Lises skift som betet kontraten ved det andre bordet ga dette resultatet 10 IMP til det norske laget!