Under en bridgefestival i Coffs Harbour, Australia i forrige uke kom det en haug med spennende slemspill den siste dagen av lagturneringen. Flere av dem ble avgjort i meldingene, men disse to jeg her skal fortelle handlet om spill og motspill.

Der jeg satt øst og passet i åpning sa syd 5 kløver direkte. Makker på vests plass doblet, hardt meldt på femtrinnet mot en passet makker, men også fristende med den fine fordelingen. Jeg visste ikke hvilken major som eventuelt var best å spille med hvis jeg skulle melde, men det er nok uansett feil å passe i denne situasjonen. Makker kunne godt ha tre hjerter og fire-fem spar i stedet for motsatt, men det ble til at jeg sa 5 hjerter som ble kontrakten. Motparten fikk to sparstikk, ett i ruter og ett i kløver, to bet og -200.

Når du sitter og spiller en sånn kontrakt som må gå bet tenker du ofte på om den kontrakten motparten eventuelt ville ha spilt stod. Og det gjør den i praksis i 5 kløver med muligheter for tolv stikk hvis ikke vest treffer ruter ut. Du er som spillefører i 5 hjerter fornøyd idet syd viser renons i hjerter underveis. Etter spillet spurte jeg makker, "hva ville du spilt ut mot 5 eller 6 kløver?"

Hun sa: "Antagelig ett av essene, kanskje det esset hvor jeg har færrest kort". 

Så mumlet hun noe om at kanskje hun heller ville vurdert å spille ut ruter dame.

Ingen av de utspillene fungerer godt mot  5 kløver, og essutspiller fryktelig slik kortene er selv om 6 kløver!

Med spar ess ut er det tolv enkle stikk i 5 eller 6 kløver. Spillefører får tre sparavkast for ruterne sine. Med ruter dame i utspill er det mer interessant, i slem blir det da en enkel bet. Men hva med 5 kløver hvor ruter dame kommer i utspill? 

Da (ruter dame i utspill) står 5 kløver! Spillefører forlanger esset. Etter å hatt tatt en runde ruter spilles spar. Østs ruter konge blokkerer fargen for forsvaret som kun får ett ruterstikk og spar ess. 

Det betende utspillet mot 5 kløver er liten ruter! Men da må også øst være med på notene. 

Spillefører vinner med esset, og øst må for å bete kontrakten legge kongen under esset! Idet vest stikker seg inn på spar ess kan han i så fall ta to ruterstikk.

Siden både utspillet, og så motspillet med østs kort må være helt eksakt er det ikke rart at der det ble spilt kløverkontrakt fikk de aller fleste tolv stikk, flere i 6 kløver doblet, og noen fikk elleve stikk i 5 kløver, flere av dem doblet.  

Her er en lilleslem til hvor det går an å vinne kontrakten, men da må man lese kortsitsen veldig bra. 

Flere steder havnet øst i 6 kløver etter at nord hadde meldt inn 2 eller 3 hjerter over vest sin 1 spar i åpning. Hjerter 9 kommer ut til esset. Det er to avkast i spar hos vest, og de brukes til å kaste østs hjertertaper og en ruter. Det blir fortsatt igjen A-Q-9 i ruter mot åtteren tredje, og den må løses for en taper. 

Jeg var selv i 6 kløver og låste meg kanskje litt på analysen av denne ruterkombinasjonen. Det er teknisk sett to muligheter, enten kongen i saks, eller J-10 (--) foran. For å få prøvd begge deler må det spilles to ganger ruter mot øst, den første med liten til nieren som en annen dag kunne ha dratt kongen fra syd, og om ikke det fungerer er det en sjanse til, en ruter til fra vest og finesse med damen. Så vest må ha to inntak til å spille ruter for å få prøvde begge sjansene, og det finnes, kløver dame og spar gir overganger til vest.

Slik tenkte jeg, og spilte kløver ess. kløver til damen og tok sparavkastene, så ruter mot hånden. Men nord trumfet, og det måtte bli en rutertaper til senere.

Kontrakten kan imidlertid vinnes, men det er vel kanskje litt for mye med åpne kort?

Løsningen er å spille på at syd har alt i ruter og gi opp den dobbelsjansen at nord kan ha J-10 i ruter. 

Etter å ha vunnet med hjerter ess spilles tre store kløver, tre store spar med hjerter- og ruteravkast. Så trumfes en hjerter, og dette er igjen: 

I denne diagramsituasjonen spilles liten ruter, og syd kommer inn i en svært ubehagelig situasjon for ham. For i neste stikk må han spille ruter rett opp i østs A-Q - tolv stikk.

Å vinne 6 kløver på denne måten går vel nesten ikke an? Likevel er det irriterende å se at man nettopp har gått bet i en slem som kunne vært vunnet. En studie av resultatene på 70 bord (140 lag) viser imidlertid at ingen hadde vunnet 6 kløver, men en haug med par hadde fornuftig nok stoppet i utgang.  

Da har undertegnede kommet seg hjem til Auckland, New Zealand og dagliglivet etter travle dager på en nesten to måneders lang tur. Dermed blir det litt mer tid til blogg-skriving også. Enten torsdag eller fredag skal jeg nok klare å publisere en video igjen, og den vil være et lite tilbakeblikk på festivalen samt noen refleksjoner av ymse art, samt litt lærebok-stoff også.

I dag skal vi se på et spill fra en lagturnering i forrige uke.

I denne utgangen handler det om å se litt fremover i spillet, og se for seg hva som må til foruten også hva som kan gå galt. Dette spillet er det som kalles et tempospill, rekkefølgen stikken tas er helt avgjørende.

Det er nokså standard å være i 4 spar, enten spilt av vest eller øst. La oss si vest er spillefører og får hjerter konge i utspill.

Analyser mulighetene.

Først teller man tapere. Her er det ingen i spar, to i hjerter, ingen i ruter og to i kløver. Men den ene hjertertaperen kan kastes på den tredje ruterhonnøren, så det er i teorien kun tre tapere i kortene hvis man ser øst og vest sammen. Tre tapere tilsier (ofte) at det kan være ti stikk, men det er langt i fra slik at tre tapere betyr at det helt sikkert er ti stikk!

På dette er det mange som bommer. Etter å ha funnet ut at det ikke ser så mange tapere slapper de av og glemmer at det er antall stikk som gjelder.

Hvor er stikkene? Hvor mange stikk har du?

Det er fire i spar, ett i hjerter og tre i ruter, totalt åtte. Spillefører vil på et tidspunkt få en stjeling på den ene siden, og det gir ett ekstra trumfstikk. Men det gir fortsatt bare ni stikk. Når det er slik er ofte konklusjonen at det ikke går å ta ut motpartens trumf i tre runder.

For å komme til det tiende stikket må enten spillefører få tak i ett stikk i kløver uten å gi bort mer enn to kløverstikk, eller få tak i to stjelinger på den ene siden. Hvis det stikkes med hjerter ess fulgt av å trumfe ut i tre runder blir det fort kun ni stikk, og det skjedde ved mange bord. Noen greide å få tak i ett heldig kløverstikk. Du vet imidlertid ikke hvordan kløveren sitter, så løsningen på spillet er å gå for to stjelinger på den ene siden og dermed totalt seks trumfstikk.

Jeg tror den beste spilleplanen er denne: Lasjer hjerterutspillet. Motparten har i dette tilfellet ikke meldt, så det skal mye til at det i andre stikk kommer hjerter til stjeling hos syd, så kløver over til nord fulgt av nok en hjerterstjeling, noe som vil bety at nord har KQJ-sjette i hjerter og en kløverhonnør – temmelig usannsynlig. Så det er nokså trygt å lasjere i første stikk. Nord fortsetter i hjerter, og esset vinner det stikket. Så ingen, eller kanskje en trumfrunde fulgt av A-K-Q i ruter med hjerteravkast hos øst. Dermed har øst blitt fri for hjerter, og spillefører kan trumfe den tredje hjerteren sin, spille seg tilbake til vest i trumf og trumfe den fjerde ruteren. Da blir det fire trumfstikk (spar) hos vest, to trumfstikk hos øst (to stjelinger av røde tapere), ett stikk i hjerter og tre i ruter = 10 stikk. Det vil vel også gå bra å vinne første hjerterstikket og ta tre runder ruter med hjerteravkast med det samme, så spille hjerter.

Da spillet forekom i en lagturnering med brukbart nivå ble det bet i 4 spar ved nesten halvparten av bordene. Og noen av de som vant utgangen spilte ikke rødfargene før trumfene ble tatt ut slik jeg foreslår, men motparten ordnet opp med å gi spillefører ett stikk i kløver underveis, noe han vel med denne kløversitsen kan få til selv også.