Marit Sveaas Internasjonale bridgeturnering (MSIBT) går sart av stabelen, den starter fredag om vel en uke. Der blir det muligheter for å spille mot flere av de suksessrike norske EM-spillerne samt mange internasjonale størrelser.  Den norske medaljerusen etter jubeldagene i Ostende vil gøre det ekstra stas å være på plass i Operahuset i Oslo i dagene 29.6. til 1.7. 

Det er en turneringsside på internett hvor du vil finne all informasjon, deltakerliste, resultater og mye annet. Den finner du her. 

Et lite skår i gleden for arrangøren må det være at den prestisjetunge Yeh Bros Cup starter samme søndagen som MSIBT avsluttes, så en del internasjonale proffer vil i stedet befinne seg i Kina. En av dem er Tor Helness som sammen med Geir Helgemo og Monacolaget spiller i Kina. Dermed får ikke Fredrik Helness forsvart dobbeltseieren fra 2016 og 2017 sammen med pappa, men kan kanskje ta en trippel likevel, denne gangen sammen med Odin Svendsen.

Det vil uansett blir en haug med internasjonale spillere i Oslo. Zia Mahmood er meldt. Fargerike svenske Fredin kommer, og danskene Konow-Askgaard som nesten vant i fjor kommer for å få revansje. De snublet jo som mange husker rett før målstreken.

Det er allerede påmeldt en rekke andre utenlandske par. I øyeblikket nærmer det seg 200 par totalt, og det kommer nok flere. Så dette blir som i fjor en bridgefest av dimensjoner! 

Yeh Bros Cup som arrangeres utenfor Beijing i Kina blir også stjernespekket. De fleste europeiske topplagene deltar, dog ikke Norge som jo nå er på topp i Europa. Mange inviterte nasjoner fra fjern og nær delta, bl.a tre lag fra USA som alle ville vært gullkandidater i VM. Det blir et skikkelig nåløye å komme seg videre til kvartfinale i det feltet, kanskje hardere enn i et VM. Det er en spesialregel i denne turneringen da sponsoren Mr. Yeh har (har i alle fall tidligere år) stilt krav om at hans lag skal spille kvarfinale uansett hvor de havner i grunnspillet! Sær regel, men ingen har noe å innvende på det da Mr. Yeh tross alt har investert flere millioner i arrangementet hvor de inviterte lagene får dekket ulike beløp samt at det er heftige pengepremier på gang.

De som ønsker å følge med på den turneringen vil selvsagt finne at det blir overføringer på BBO, og det er en mesterskapsside på internett som du finner her.  

Som oppvarming før MSIBT kan du og makkeren din se på hvordan dere ville meldt disse kortene fra MSIBT i 2017. Nord er giver og N/S i sonen.

Hvis det meldes kontrollert vil kanskje syd på et tidpunkt få muligheten til å sleminvitere i ruter. Men da finner de ut at det mangler to nøkkelkort (ett ess og trumf konge). Da skal de jo i teorien stoppe i utgang. Problemet med dette er at de risikerer å havne i 5 ruter. Det er riktignok en bombesikker kontrakt og ville vært fint nok i lagkamp. Trumfen kan safespilles med esset først så det ikke risikeres å bomme totalt og renne på seg tro rutertapere. Men dette var parturnering, og da vil ønsker man som regel å være i 3 grand med ganske jevne hender og tilpasning i en minorfarge. Er 3 grand bra? 

Vel, med hjerter ut er det ganske skummelt da hjerterstopperen ryker. Og om ruteren går kunne de jo like gjerne ha spilt slem! Det er i teorien enten en 5 ruterkontrakt, eller 6 grand. Men man vet jo ikke alle kortene på forhånd, så det er nokså naturlig å ende i 3 grand. Med hjerter ut og det viser seg å være en rutertaper vil 3 grand gå bet, men hva så, liksom. Makker og jeg hadde en meget svak turnering, og her spilte vi en 5 ruterkontrakt som skulle vise seg å være temmelig patetisk slden hele spillet så slik ut:

Her var det ingen problemer i grandkontrakt, ikke en gang noe rutervalg siden K-J satt i saksen.

Toppen i fjorårets turnering var +107. Ett N/S-par tok alle poengene for 6 grand med tolv stikk, selv om vest fikk med seg hjerter ess etter hjerter knekt ut fra øst. Ganske heldig, men for å være litt snille med paret som tok toppen så ville 6 grand vært en bra sats om en av dem hadde hatt hjerter knekt (i så fall en ren 50%'er).

De som kom i 3 grand fikk over middels, og flere av dem fikk tak i alle tretten stikkene etter hjerter knekt ut, liten fra bordet og liten fra vest. Det er fortsatt bare tolv stikk, men idet øst kvittet seg (uklart av hvilken grunn) med en spar ble vest skviset i spar og hjerter. Pluss 720 ga +87 til N/S. Kanskje bør vest få med seg for hjerter ess med det samme etter knekten ut og liten fra syd. Han ser jo at ingen av minorfargene kan stoppes.

De som fikk +690 for tolv stikk i 3 grand fikk +8 på spillet.

De som kanskje følte de hadde meldt "ordentlig" fikk dårlig betalt. For tolv stikk i 5 ruter ble det -87. Hvis ruteren ikke sitter så snilt vil resultatene på spillet bli omtrent snudd på hodet, men det er vel greit nok at det ble som det ble. For det lønner seg sjelden å være for "ordentlig" i slike spill i parturnering, utganger i minor er ikke det man bør satse på for ofte.    

I år er det 10 år siden Norge tok sitt første, og hittil eneste, gull i EM for nasjonslag i åpen klasse. Da Norge to år senere skulle forsvare gullet i Oostende, samme vertsby som for årets mesterskap, endte det med en skuffende 14. plass. De påfølgende mesterskapene har gitt lite suksess for Norge, men det har vært mye nesten. 

Gullaget fra 2008, f.v. Boye Brogeland, Terje Aa, Sten Bjertnes (NPC), Børre Lund, Jørgen Molberg, Geir Helgemo, Espen Lindqvist og Harald Skjæran (coach).

I år er sjansene for en VM-billett større enn tidligere, da antall nasjoner fra Europa som går til VM har økt fra seks til åtte. Jeg har stor tro på at Norge kan klare å kvalifisere seg til VM, men det er mange lag som vil være med å kjempe om plassene. I alle klassene vil det spilles en full round robin, der alle lagene møter hverandre 1 gang. Det var samme opplegg i forrige EM, og Polen som ble nummer 8 den gangen, scoret 11,59 VP i snitt, mens Norge på 9. plass scoret 0,10 VP mindre i snitt. Det kan gi en pekepinn på hvor mange VP Norge minst bør ha for å kvalifisere seg til neste års VM. La oss ta en nærmere titt på det norske laget: 

Norge stiller med følgende lag i åpen klasse: 

• Boye Brogeland - Espen Lindqvist, Flekkefjord BK/Arendals BK
• Nils Kvangraven - Ulf H. Tundal, Kristiansands BK/Sunndalsøra BK
• Allan Livgård - Terje Aa, Heimdal BK
• NPC: Christian Vennerød, Tøffelklubben

Øvrig støtteapparat for norges åpne lag og damelag: 

• Sportssjef Jon-Egil Furunes, TopBridge BC
• Sten Bjertnes, BK Sølvknekt  

Boye Brogeland (45) og Espen Lindqvist (34) er Norges stjernepar og ankerpar. De var et av parene på gullaget i 2008, og Boye var også med å vinne VM-gull i 2007. De har vist seg som et av verdens beste makkerpar de siste årene, og har vunnet flere store turneringer de siste årene. Bare det siste året har de vunnet turneringer som Spingold (stor turnering i USA) og European Winter Games i Monaco. Her hjemme har de levert solide resultater i seriemesterskapet, med 3 gull de siste 4 sesongene!

Espen og Boye er sulten på nok en suksess!

Det må være en stor trygghet for det norske laget å ha med et slikt verdensklassepar som Brogeland-Lindqvist, og de kan fort være den avgjørende faktoren som hever Norge fra et av mange gode lag, til et lag i øverste verdenselite, som kan kjempe om EM-medaljer og VM-plass. 

Ulf Håkon Tundal (56) og Nils Kåre Kvangraven (40) har begge representert det norske landslaget ved tidligere anledninger, men dette blir dere første mesterskap sammen som makkerpar. Ulf var en del av laget som tok VM-gull i 2007, den gang med Glenn Grøtheim som makker, og han har i tillegg bronsemedalje fra både OL og EM. Nils representerte Norge i EM i Opatija i 2014 med Terje Lie som makker, og han har også et EM gull for juniorlag i 2000 å se tilbake på. Det er også verdt å nevne Nils sin bridgeblogg, kvangraven.no, der han hver dag oppdaterer med nye og interessante innlegg.

Ulf Tundal har igjen satset på landslaget og er klar for sitt første mesterskap for nasjonslag siden 2009. 

Ulf og Nils har ikke spilt sammen i så mange år, men har på kort tid rukket å levere flere sterke resultater. I 2016-2017-sesongen tok de gull i 1. divisjon, og senest i mai i år vant de NM for klubblag. Da nøyde de seg ikke bare med å vinne med laget, men de gikk like gjerne opp og ble best på butleren!

Nils Kvangraven - Kanskje Norges ivrigste bridgeskribent?

Paret spiller en variant av relepresisjon, og har lagt ned mye arbeid i system og meldinger. Det vil forhåpentligvis gi god avkastning til det kommende mesterskapet. De har i tillegg en ekstra gulrot å spille for i EM - gjør de det bra der, vil de også representere Norge i Champions' Cup til høsten, siden de gikk til topps i NM for klubblag. 

Terje Aa (57) og Allan Livgård (35) har tidligere representert Norge i nordisk mesterskap, men dette blir deres første store mesterskap sammen. Terje har representert det åpne landslaget ved flere anledninger tidligere, og var, sammen med Boye og Espen, en del av EM-laget som tok gull for 10 år siden. Han tok også gull i nordisk i 2003 og har flere medaljer fra store mesterskap. Allan spiller sitt første store mesterskap for det åpne landslaget, men har tidligere tatt medaljer i VM for juniorlaget.

Terje Aa - Du trenger bare en hånd for å telle antall personer i Norge med flere mesterpoeng enn Terje!

Paret begynte å spille sammen i 2012, og kunne knapt fått en bedre start på makkerskapet enn å vinne 1. divisjon, der de også ble beste paret i 1. divisjon på butleren. De har siden fulgt opp med å vinne NM for klubblag to ganger, noe som resulterte i at de i 2016 fikk delta i Champions' Cup, der de endte opp med sølv! De har den siste tiden lagt ned ekstra innsats for å bli tatt ut til EM, ved bl.a. deltagelse på nationals i USA, samt andre internasjonale turneringer, og arbeidet og resultatene deres har blitt belønnet med landslagsplass.

Allan Livgård - Generalsekretæren vår er klar for sitt første EM for Norges åpne landslag!

Det blir spennende og se hva de tre parene og det norske laget kan få til i EM. En som (selvsagt) er optimistisk på Norges vegne er landslagskaptein Christian Vennerød, som har tatt seg tid til å svare på noen få spørsmål:

1. Hva er ambisjonene/målsettingen for mesterskapet?

Først og fremst vil vi kvalifisere oss til neste Bermuda Bowl i Kina neste år. Vi har vært en hårsbredd fra det de siste to EM, og nå er også kvoten lag fra Europa økt fra seks til åtte. Vi mener vi hører hjemme i dette skiktet, men det fins kanskje ca femten lag som mener det, slik at dette ikke blir noen «walk in the park».

2. Hvordan har laget/de ulike parene forberedt seg til mesterskapet?

Laget ble tatt tidlig ut, særlig Boye og Espen, Nils og Ulf. Men Allan og Terje visste nok også at de lå veldig godt an. De tre parene har selv valgt sin forberedelse. Det er ikke noe landslagsledelsen konkret kan lære dem om bridge. Jeg kan ikke insistere på at de skal spille visse konvensjoner eller holde en stil som ikke passer deres gemytt. De må selv diskutere og øve og særlig : prøve å få til internasjonal matching. Det siste har særlig Boye, Espen, Allan og Terje fått til. Særlig Allan og Terje har lagt seg i selen for å bryne seg i store turneringer. Nå sist i Tallin, der de vant sammen med Glenn og Petter.

3. Hvilke tre lag tror du tar medalje?

Det er mange lag som stiller ganske likt. Jeg tror egentlig ikke på noe spesielt lag. Men jeg kan jo håpe på Norge, Monaco og Sverige. Og siden det er et håp mer enn en spådom, kan jeg legge til: Og i den rekkefølgen!