Det er tre spilledager igjen i Ostende-EM, ni kamper i Åpen og Seniorer mens damelagene skal spille ti kamper til, en ekstra i det som blir en tøff og lang torsdag.

Spillernes støtteapparatet teller nok ikke for mye på differanser den ene eller den andre veien, til medalje, til førsteplassen, ned til den kjedelige niendeplassen som ikke gir VM-billetter og slike ting. Det er feil bruk av energi.

Men det kan vi andre tillate oss.

Spillerne fokuserer kun på neste kamp, eller egentlig neste spill, og de forsøker å gjøre en best mulig jobb i det de kan påvirke. Så langt har alle de tre norske lagenes jobb vært helt utmerket, noe også resultatlistene forteller.

Men vi tilskuere kan og vil alltid i slike situasjoner spekulere litt.

Jeg har sett litt på hvilke nasjoner våre tre lag skal møte mot slutten. I åpen klasse visste vi allerede idet trekningen var klar at det ville bli noen sterke nasjoner vi ville møte de to siste dagene. I EM er det imidlertid ingen direkte svake lag, og forskjellen på et lag som ligger som nr. 18 og et lag som ligger nr. 8 er ikke nødvendigvis særlig stor. De antatte medaljekandidatene Norge skal opp mot de siste dagene ligger faktisk ikke så høyt som mange kanskje tippet på forhånd. Igjen av Norge-Åpen sine gjenværende motstandere ligger helt i toppen, best av dem ligger Italia på 10.plass.

En titt på de lagene Norge Åpen skal opp mot sine plasseringer etter onsdagens spilling viser at den gjennomsnittlig plasseringen for dem (ni lag) er 17.plass (av 33), altså omtrent middels. Vårt lag ligger på 4.plass, med mindre enn 1VP opp til bronseplassen, litt mindre enn 8 VP opp til lederlaget Russland, og ned til den plassen ingen vil ha - 9.plassen - er det i øyeblikket 13 VP. Hovedmålet på forhånd var å kapre en plass i VM neste år, og det ser unektelig lysegrønt ut. I forhold til den målsettingen tåler de antagelig ett stort tap, kanskje to. Men hvorfor skal de plutselig tape flere kamper med store sifre? Jeg regner med våre gutter fortsetter akkurat sånn som de har spilt så langt, og da kan det bli det medalje.

I dameklassen har vårt lag imponert voldsomt. De ligger på 3.plass i øyeblikket, 8 VP bak lederlaget Sverige. Ned til 9.plassen er det 29 VP. Etter at det ble ni strake seiere i starten har det nå blitt tre tap i de fire siste kampene, men ikke med alarmerende sifre. Jeg tror det holder hodet kaldt og ror i land en topp-plassering. I deres ti siste kamper har motstanderlaget i øyeblikket en gjennom plassering som ca. nr. 12, altså omkring middels.

Seniorene innehar også 3.plassen så langt, 13 VP bak Frankrike på 1.plass. Det er 31 VP ned til 9.plassen. De gjenværende motstanderlagene har gjennomsnittlig 9,6 plass, altså noe over middels. Vårt rutinerte mannskap har kun tapt noen få kamper, og så langt i dette mesterskapet aldri med store sifre. Det største tapet kom mot Ungarn som slo oss med 15 IMP. De klarer VM-plass greit, tror jeg, og det er gode sjanser for medalje også.

Disse tallene og slike spekulasjoner betyr selvsagt egentlig ingen ting. Det hele avgjøres ved bordet, og alt kan skje. Mye kan endre seg først i en retning, så den andre veien i løpet av kun en av de tre gjenværende spilledagene. Det eneste som er sikkert er at det blir veldig spennende!

HEIA NORGE!

I onsdagens siste kamp skulle øst prøve seg i kontrakten 4 kløver ved et av bordene. Hvilke tanker gjør du deg om spilleplanen etter spar 10 ut fra syd?

Jeg bakspilte Liv Marit Grude (nord) og Bodil Nyheim Øigarden i Norges kamp mot Tyskland. Her vant den tyske spilleføreren utspillet med kongen, og fortsatte med en kløver som gikk rundt til esset hos Liv Marit i nord. Hun fortsatte med hjerter 10. Spillefører vant med esset og seilte kløver knekt. Begge motstanderne fulgte farge. Deretter stjal hun seg inn i bordet i spar, tok for kløver konge, og fikk med det tatt ut syds siste trumf.

Vi var nå framme i følgende posisjon:

Hva ville du gjort nå?

Du har fem kløverstikk, samt ess-konge i begge majorfargene. Det ser ut til å mangle ett stikk, og det må trolig komme fra ruterfarga. Er det bare å prøve en ruter til kongen, eller finnes det en bedre variant?

Hovedsjansen du har er selvfølgelig at nord har ruter ess, men det finnes en tilleggssjanse det er helt gratis å ta med seg. I og med at du fortsatt har to trumf igjen som innkomster i bordet, haster det ikke å spille ruter til kongen nå. Du kan spille en liten ruter fra begge hender, og tilleggssjansen du får med deg er at syd har singel ruter ess. Merk at du uansett må tape to ruterstikk, og det har du også råd til siden alt du har gitt bort til nå er ett trumfstikk.

Syd har gjennom meldingene vist minst åtte kort i major, men kan godt ha enda mer. I tillegg har hun vist fram 3-korts kløver. Dermed er det slettes ikke usannsynlig med nettopp singel ruter ess. Med en annen singelton ville syd kanskje spilt ut ruter for å få ei stjeling? Uansett er det altså helt gratis å ta med seg denne varianten.

Hele spillet så slik ut:

Den tyske spilleføreren spilte ruter til kongen på direkten. Bodil vant med esset, og fortsatte med hjerter dame til spilleførers konge. Hun kunne så kaste en ruter på spar ess, men satt fortsatt igjen med dobbel ruter i bordet, og måtte få to rutertapere til slutt. Dermed ei beit og 100 inn til Norge etter at den tyske spilleføreren ikke tok med seg denne gratis tilleggssjansen.

Eneste måte motspillerne kan beite kontrakten på uten å få hjelp fra spillefører, er ved å starte med ruter ess. Da kan nord spille ruter dame inne på trumfesset for å gi makker ei stjeling. Om øst stikker med kongen, kan syd stjele, og nord må senere få ett ruterstikk. Om øst alternativt ikke legger i ruter konge, står dama, og nord kan fortsette med ruter til stjeling. Imidlertid er det ikke så naturlig å spille ut et singel ess da det like gjerne kan koste stikk som å gi mulighet for ekstrastikk.

Av og til blir det som gjøres av spillere i verdensklasse møtt med undring fra tilskuerhold - fordi det gikk galt i akkurat det spillet. Jeg kaller det BBO-syndromet, eller før BBO ble oppfunnet kalte vi det RAMA-syndromet. Med det menes det som kan være temmelig urettferdig for spillerne i slike overførte kamper: alle som ser på ser alle kortene!

Det spillet jeg tenker på i denne omgang er fra kampen i åpen klasse mot Israel onsdag, og det ble omtalt i mesterskapsbloggen (en blogg som etter min mening er helt glimrende). Espen Lindqvist valgte et utspill som ga spillefører en slem som ville gått bet med utspill i en av de andre sidefargene. Han spilte ut kløver fra K-J-4, og det ga spillefører en favør han trengte. I bloggen ble utspillet omtalt som aggressivt. Fair enough. Enkelte på BBO spurte imidlertid i chatten om "hvorfor gjorde han det?", og jeg fikk til og med en e-post i dag med et lignende spørsmål om dette kostbare utspillet.

Det er et ordtak som heter "det er ikke langt fra Capitol til den Tarpeiske klippe", eller på godt norsk ikke langt fra suksess til fiasko. Slik så hele spillet ut:

Slemmen er bra, den avhenger kun av hjerterfinessen. Og den kunne vært bedre etter disse meldingene, syd kunne for eksempel hatt spar konge og det ville vært to avkast for nords kløver, eller han kunne hatt kløver knekt og slemmen ville vært avhengig av en av to finesser. Kun ved noen få bord ble det stoppet i utgang.

Men slik det satt var det i teorien en bet, med mindre øst finner på å spille ut kløver. Og det var nettopp hva Espen gjorde. Hvorfor?

Han sitter med ett sannsynlig trumfstikk. Hvor skal betestikket komme fra?

Når en av verdens beste bridgespillere forærer spillefører en slem med et slikt utspill må det være en grunn til det. Uten å påberope meg å være noen "hjernekrymper" tenkte jeg i dag endel på hvordan Espen kanskje tenkte da han skulle spille ut.

Det er mulig Boye har noe i kløver, men jeg tror ikke det er den viktigste årsaken til at nordmannen prøvde kløverutspillet. Jeg tror heller han ville sette spillefører på prøve med en litt annerledes sits. Husk at han heller ikke vet hvordan det sitter!

Det kunne godt vært slik at syd som hadde meldt kløver satt med A-Q, for eksempel fjerde, eller enda bedre femte, kanskje mot to små på hånden. Hvis han også har tett hjerter utenom kongen, og ingen andre tapere måtte han i så fall ha valgt mellom å ta kløverfinesse, eller satse på at trumfinessen ville gi kontrakten. Kan han ikke prøve begge? Jo, med annet utspillet får han i så fall forsøkt begge finessene uten fare. Med kløver ut? Det er da lett for oss som ser på, som ser det er en hjertertaper denne gangen, at det "er bare å ta kløverkappen", ikke sant? Men hvis han med for eksempel A-Q femte hos syd mot to små på hånden tar kløverfinessen i første stikk  er det fra spilleførers synsvinkel ingenting i veien for at Boye dukker opp med kongen og gir utspilleren en kløverstjeling i andre stikk! Og da vil det bli trist å være spillefører hvis hjerter konge sitter i saks slik at det var tolv enkle bare ved å suse opp med kløver ess og ta trumffinessen. Spillefører får med en slik sits et veldig vanskelig valg i første stikk, og hadde han da valgt feil ville utspilleren blitt geniforklart. 

Det kan også godt hende at kløverutspillet gjør det vanskeligere for spillefører om han har singelton på hånden og A-Q hos syd, en finesse som jo går, men det vet ikke spillefører. Kanskje kan velge bort den finessen i første stikk og heller satse på noe annet. Hvis ikke det kommer kløver ut kan det da være slik at han får beholde den sjansen, kløverfinessen som en siste sjanse senere.

I dette tilfellet var utspillet en real skivebom, og 17 IMP gikk til motparten siden Norges N/S gikk bet i slemmen. En unødvendig pådytt av en slem vil enkelte hevde. Men de som sier slikt er de etterpåkloke...

Ved tre andre bord av 32 bord i åpen klasse valgte øst å spille ut kløver bare for å være nødt til å notere -1430. Jeg føler i alle fall med dem...

Når vi ser på overførte kamper, husk alltid at det er noe helt annet å sitte ved bordet enn å sitte hjemme i godstolen og se alle 52 kort!   

I dag har damelaget fire kamper, mens åpen klasse og veteranklassen har tre. Alle de norske lagene skal en gang hver på BBO i løpet av dagen. Det blir nok å følge med på!