APBF (Asia Pacific Championship) foregår denne og neste uke i Seoul, Sør Korea. APBF er omtrent som EM i Europa og bestemmer hvilke nasjoner som skal få spille i Bermuda Bowl fra sone 6 og 7.I en kamp på tirsdag var det et interessant møte mellom New Zealands stjerneskudd Matt Brown som fylte 21 år for et par dager siden og Patrick Huang fra Chinese Tapei. Huang er intet mindre enn en levende bridgelegende. Han deltok første gang i Bermuda Bowl i 1969 (!), og var på det fremgangsrike laget fra Chinese Taipei som tok sølv i Bermuda Bowl både i 1969 og 1970, da med nyvinningen Presisjonskløver som sitt fremste våpen. I 2014 kåret IBPA (International Bridge Press Accociation) Huang til Bridge Personalty of the Year". Huang har langt i fra slakket av som spiller, han er fortsatt en av de aller beste spillerne i Asia. 

Patrick Huang - verdensklasse i 50 år!

Matt Brown, et bridgetalent utenom det vanlige har kommet som et skudd inn i internasjonal bridge. Hans debut på New Zealands landslag som 20 åring i Polen i fjor vakte oppsikt. Innsatsen endte med delt 5.plass (tapende kvartfinalist) i Bridge-OL etter at Brown var spesielt fremragende da Frankrike ble slått ut i Round of 16.  

Matt Brown - New Zealands største bridgetalent

New Zealand startet APBF-turneringen i Seoul veldig bra, men mot Chinese Taipei ble det bråstopp. Det spillet du nå skal få se var med på å sette standarden i kampen NZ tapte hele 0,92-19,08 VP. Meldingene gikk med Huang som syd:

Brown satt som vest med: 

Hva ville du spilt ut?

Det er kanskje litt naivt å spille ut spar ess som Matt gjorde, men det er ganske menneskelig. Brown håpet nok N/S hadde tatt seg vann over hodet og var kommet for høyt, eller at slemmen var grei nok, men de var uheldige med trumfsitsen. I så fall kan det godt være siste sjanse til å få for spar ess. Men slik hele sitsen så ut var utspillet fatalt:

Nord hadde meldt omtrent som om han hadde stjålet kortene, men lilleslemmen var ikke helt håpløs. Spesielt ikke etter spar ess i utspill! Utspillet ble trumfet, og syd hadde fått godspilt to stikk i den fargen. Det var fortsatt ikke så lett å se hvordan dette skulle bli tolv stikk. Det kan se ut som om det kan gå an å spille god kløverfargen, men da må det stjeles to ganger hos syd, og det blir litt problemer med overgangene for å få hentet stikkene på begge sider. Men Huang viste sin klasse og spilte nesten som om han visste kortene - perfekt timing. Fortsettelsen var kløver ess og kløver til stjeling, ruter ess og ruter til kongen. Da var dette igjen:

Det går godt an å tråkke feil fortsatt, men se hvor elegant Huang tråklet hjem kontakten:

Han stjal nok en kløver med sin nest siste trumf, og dermed var kløveren godspilt. Det var ikke over ennå, men hva skal vest gjøre i det stikket? Hvis han trumfer over må han enten spille spar eller hjerter, og spillefører har nok stikk. Han valgte korrekt å ikke stjele over. Da måtte ikke syd ta for sparstikkene sine. De gir i så fall to hjerteravkast, men så må syd spille hjerter, og det ender med ett stikk i hjerter og trumfstikket til vest. Og hvis syd tar de to sparstikkene og frir seg med trumf vil vest ha ett stikk godspilt i spar, syd er da uten flere trumf. Men Huang rørte ikke sparhonnørene. Han fridde seg med sin aller siste trumf til vests trumf dame. Fra bordet forsvant en hjerter. Nå måtte vest enten spille hjerter unna kongen, eller spille spar slik at syd fikk fatt i de to sparstikkene likevel, med to hjerteravkast til fra nord. 

Plus 1370 for meldt og vunnet 6 ruter på dette spillet var det ingen andre enn den gamle mester som som fikk til verken i åpen klasse, dameklassen eller seniorklassen.

Matt Brown (21) mot Patrick Huang. De gamle er fortsatt eldst!