Jeg er sosiallærer på en barneskole i Søgne. Det er kanskje ikke alle som vet hva en sosiallærer gjør, men i tillegg til å undervise har jeg et ekstra øye til de krabatene som ikke får den hjelp og støtte de burde få på hjemmebane. En blir utrolig glad i disse. De aller fleste er og blir flotte ungdommer, ikke på grunn av, men på tross av. Jeg har servert tusen kopper kakao til han og  hun som kommer i joggebukse og sommersko når temperaturen kryper langt under null. Jeg har ikke tall på hvor mange pakker knekkebrød jeg har kjøpt inn for å smøre til han som ikke fikk verken frokost eller medbrakt niste.

De kan selvsagt være uartige i blant, men det er forståelig. På mange måter mister de også filter som andre mennesker naturlig opparbeider. Denne samtalen forkom et stykke ut på formiddagen i dag.

Jeg: Hei, hvordan har du det i dag. Du ser litt bleik ut?

Han: Jeg har ikke spist enda, så jeg er litt sulten. Forresten burde du klippe hårene dine i nesa, Snorre..

Jeg ble unektelig litt paff, men gikk bort til speilet. Han hadde helt rett.