RESULTATER
Jeg er 100% sikker at vi har startet en nytt tradisjonsrikt eventyr her i Kristiansand. På 80-tallet hadde vi Caledonien Cup som trakk stort og smått fra Sør-Vestlandet. Fra 90-tallet og et par tiår framover var SIB den største turneringa i landet, men da Festivalen kom var det ikke plass til mer enn det ene ukesarrangementet.
I går ble "Per Ove Schei's Minneturnering" spilt for første gang og den er kommet for å bli. 38 par er mer enn det vi er vant med her nede, men neste år tror jeg vi dobler! Det er bare å finne et godt tidspunkt, fordi konseptet i denne turneringa har livets rett. Per Ove Schei testamenterte hele arven sin til Kristiansand BK og det er opprettet et fond med hans navn. En av tingene Per Ove ønsket, var at det skulle bli arrangert en turnering med hans navn og det skulle være en turnering som la til rette for både topp og bredde. Overskuddet fra tjue år med SIB er slått sammen i det samme fondet og Vågsbygd BK legger i disse dager sin kassabeholdning på toppen. Hvilke muligheter vi har framover, gutter og jenter!!
Å skape et arrangment i Per Ove Schei sin ånd klarte arrangøren med Geir Brekka og Markus Bruno i spissen på en aldeles utmerket måte. Fondet sponset turneringa med masse penger, så det kosta en hel hundrelapp (!) å være med. Likevel var det flotte premier. Underveis var det gratis kaffe, frukt og snacks. Tom Høiland ønsket velkommen med å si at "Hvis motparten mister et kort på bordet, har du to valg. Den ene er å rope på turneringsleder og han må dømme etter lovene. Det andre er å se en annen vei og late som du ikke merka noe. Jeg sier ikke mer."
Etter spillinga var det stor fest på loftet med Haandverkenens utmerkede indrefile eller brosme. Til dessert hjemmelaget karamellpudding, så mye at jeg spiste tre porsjoner. Noe av det aller mest gledelige er at jentene innvaderer bridgen. Gutta er enda i flertall, men det jevner seg ut.
Takk for Haandverkeren i Kristiansand som stiller med gratis lokaler til oss.
Det jeg synes er bra med sånne turneringer, er at selv om det er en hyggelig atmosfære før, under og etter spillinga, er bridgen i fokus. Det er ingen lalleturnering og det kjempes like hardt for hvert eneste stikk. Sånn må det selvsagt være, fordi uten at konkurransemomentet er fullt til stede, mister bridgens sin mening. Jeg vet at ambisjonsnivået er forskjellig, men alle ønsker å vinne kontrakter og få plussscorer på slippen sin. Noen ser mer på ett og ett spill, en og en runde for å glede seg, mens andre er opptatt av sammenlagtkonkurransen.
Selv hadde jeg gleden av å spille med en av Norges to beste bridgespillere, Espen Lindqvist. Dere som ikke har spilt med disse gutta, vet ikke hva dere går glipp av. Selv har jeg hatt mange turneringer med kaninen som makker, men jeg beklager min gode hoppende venn, dette er en annen dimensjon. For det første gjør ikke spillere som Espen feil i det hele tatt, de er fullt skjerpa i alle spill og de legger svarene i hendene på makker i både meldinger og motspill. Som jeg sa til flere motspillere. "Dere må ikke la Espen spille 1NT. Da får dere ikke poeng. Kanskje blir dere tatt om dere melder dere på, men det er eneste sjansen".
Det kommer spill i løpet av dagen. Nils Kvangraven har tatt bilder og han sender meg snart.
RESULTATER
____________________________________________________
