Jeg lovet kapteinen at hans foreløpige evaluering skulle få stå alene uten mine kommentarer. Det fikk han selvsagt lov til, men jeg spurte om det var greit at jeg sa noe i etterkant. "Ingen problem, Snurr", svarte Christian Vennerød, " bare du lar mitt innlegg få stå på egne bein". Vennerød sitt innlegg leser du under dette. (Oppsumering 5)



                    Kapteiner og coacher i hardt arbeid.


Jeg har tidligere ikke alltid vært enig med Christian i hans veivalg. Noen ganger har jeg hatt følelsen av at det har vært for mange ord og for lite action. Vi bridgespillere er ikke hobbyfilosofer og dette med følelser og sånn er liksom ikke vår greie. Jeg synes heller vi skal melde de slemmene som står og finne det beitende utspillet i motpartens utganger. 

Når det er sagt, kjenner jeg at jeg får mer og mer sans for Vennerød sin strategi. Det finnes svært få snarveier til lykke i livet, så også i bridge. En kan gjerne ønske at den siste setningen i avsnittet over var like lett å etterleve som å si, men den eneste veien til målet er nok mer den Christian staker ut. Ta ett og ett spill, gjøre arbeidsoppgavene, fokus på å la minst mulig utenforstyrrende ting påvirke, ikke begynne å tenke på resultater og plassering på tabellen.

En lagkaptein skal beskytte sine spillere, men jeg synes Vennerød i sin oppsummering klarer å være akkurat passe nyansert. Det er ikke tvil om at Espen og Boye er ankerparet som stort sett leverer hele tiden. De andre to parene gjør en godkjent innsats, men er for ujevne i prestasjonene. Kanskje spesielt når Norge var inne i den viktigste fasen mot slutten av turneringa. Christian sier også omtrent det samme som spillerne selv sier. "Vi fikk omtrent som fortjent i sum". I starten var vi i overkant heldige, mens på slutten var det motparten som satt i glid. 

Vennerød kommer meg et fortjent spark til oss journalister som veldig fort blir tabloide og unyansert. Bridge som bakspiller og bridge som deltaker er to svært forskjellig idretter. Vi som skriver skyter gjerne av en 50% slem som lykkes, mens vi er kritiske til en 70% storeslem som går beit. Jeg innrømmer gladelig at jeg ofte går i denne fella selv, men blogging er tross alt ikke litteraturvitenskapelige studier.

Takk til Christian som alltid velvillig deler ord og tanker med oss. Han er stø i sin kurs og snur ikke skuta etter vinden. Det skal han ha skryt for. Han understreker at vi konkurrerer med spillere, par og lag som er hel- og halvproffer. I den sammenheng er Norge enda et U-land og jeg håper rammebetingelse blir bedre til de neste årene. NBF har ikke midler til å støtte spillerne på den måten de sikkert hadde ønsket, så det Vennerød sier om en sponsor, hadde løst mange ting. Hører jeg noen rope på Rune Hauge?

Det aller viktigste Christian sier om veien videre, er at de norske spillerne må matches internasjonalt. Det er fint med lokale samlinger med de andre troppene, men motstanden blir ikke tøff nok. Det er også viktig å trene på å spille mye og lenge. Når den tiende dagen kommer, er det viktig å ha vært i den situasjonen før.

Jeg håper at Vennerød nå flytter fokus til også andre par i landslagstroppen. Boye og Espen spiller hvis de selv ønsker, men bak dem er det mange jevne par. Nils og Terje fikk skryt av både Boye og Chrstian for sin debut. De bør helt opplagt få flere sjanser. Thomas og Thor Erik har jeg sagt er et par med et enorm potensiale, men de varierer for mye i prestasjonene synes jeg. De bør "gamble" mindre og heller ta noen 680 og 1470. De har rutine og erfaring i bøtter og spann som sitt viktigste fortrinn.
Allan Livgård og Terje Aa banker hardt på døra. PIL og Jan Tore Berg har heller ikke spilt seg ut av diskusjonen. Karlberg - Thomassen er vel plaget av sykdom for tiden, men det er et par som vi vet satser hardt. Erik Berg er en tikkende bombe som kan vinne EM alene. i tillegg har vi sterke juniorer på vei opp og fram. 

Fortsett veien framover, GeO og Christian. Kursen er helt sikkert rett og Rom ble heller ikke bygget på en dag.

Det er for seint å gjøre noe med det nå, men når jeg ser startlista til NM Veteran og tenker på at ingen av dem skal spille det som er hovedturneringa under Festivalen, Åpent NM lag, er det litt trist. Gjennomsnittsalderen blant medlemmene i forbundet er snart veterangrensa og da burde det vært mulig at 60 åringnene både kunne spilt sitt interne mesterkskap og lagturneringa. Jeg leser (for å nevne noen) fra startlista i Veteran:  Tor Bakke, brødrene Mæsel, Helge Hantveit, Petter Linqvist, Per Egil Westin, Harald Nordby, Jon Aabye, Arve Farstad.

Vi får håpe at mange av veteranene i alle fall melder seg på Åpent NM par.

Det er mange fine turneringer i landet, men det er etter min mening få som slår Lyngdal sin årlige parturnering. I år er det et pågående GRAND PRIX, der alle turneringene som er spilt i Lyngdal & Lindenes (blant annet landslagssamlingene) inngår. 

Karl Olav Hansen er primus motor og gjør en fantastisk jobb både før, under og etter. Gaute Ubostad stiller som alltid med nyvaska hotell og når Markus Bruno har det faglige ansvaret vet alle at ting er på stell. Er du ikke påmeldt, håper jeg du finner ut at også du vil være med.


HJEMMESIDEN TIL ARRANGEMENTET.

i de fleste idretter er oldboys bare noe avdanka eks-aktive holder på med for at ikke kropp og sjel skal forfalle helt. I bridge er nivået blant seniorene ikke langt bak de aller beste. Uten at jeg vet så mye konkrete tall, så er det mange av verdens beste nasjoner som har spillere og par på som for lengst har passert aldersgrensa for veteran, men som innehar sentrale plasser for landet sitt i åpen klasse.

Dette sier jeg for at vi skal verdsette prestasjonen til veteranlaget vårt på en måte de fortjener. Jeg vil anta at forskjellen på de beste og de svakeste lagene er større i denne klassen, men av de ti, tolv beste lagene ville ingen dummet seg ut i åpen klasse. Norge vant det innledende gruppespillet, men falt litt nedover på lista i finalen, dog ikke mer enn at vi klarte å bli nummer 5 og med det kvalifisert for VM i 2015.

Jeg har kjent Roald Mæsel i en liten generasjons tid og det er en fornøyd sørlending som gleder seg til Indiatur høsten 2015. "Jeg og Helge har spilt sammen siden 1973 og har mange opptredner for Norge i åpen klasse, men dette var likevel veldig moro", sier han. "Det var en svært god stemning i laget vårt og takk for ei flott uke til både Peter Marstrander - Rune Andersen og Tor Bakke - Arve Farstad. Vi kjente jo alle fra før, men ikke på denne måten. Når vi bor, lever og spiller kort sammen i så lang tid, rekker en å også se andre sider av folk, mer enn det som går på selve kortspillet. En hyggelig erfaring på alle måter."



Roald og Helge spilte presisjonskløver i mange, mange år, men på linje med de fleste andre norske toppar har de byttet over til å spille naturlig. "Vi følger jo med i utviklingen innen systemer, men jeg har en følelse av at noen strekker stikken. Jeg ønsker ikke å trekke fram "enkeltprestasjoner", men når par gjentatte ganger går doblete beiter etter ultrasvake NT-åpninger må det være lov å stille spørsmål om en på dette nivået bør vurdere å bytte strategi. Det er tross alt ikke sommerbridge på Smøla som spilles. Det samme med to- og tretydige meldinger. Når er får melde i fred og kortene "passer" inn, er det sikkert flott. Vi hørte likevel om par som kom i utgang i minor der det var tretten toppstikk i NT og om par som stoppa i delkontrakt der det var spill for slem. Sånt går ikke an hvis en har ambisjoner om å komme til VM. En må ikke gjøre bridgen for vanskelig. I bånn må det ligge sunn fornuft, logikk og samhandling i makkerskapet. Husk av de fleste norske par spiller ikke sammen så svært ofte og da er det noe med å ha edruelighet i forhold til ambisjonsnivået på eget system. Jeg og makker Helge har svært få misforståelser, i alle fall misforståelser som går rett på å huske konvensjoner. Vi misser sikkert en slem på 4-3 tilpass en gang i året, men vi unngår også dyre katastrofespill. Jeg er enig med det du sier Snurr  om at den sikreste måten å tape lagkamper på er å gå beit i slemmer. "

Jeg spør om Roald gleder seg til VM i India i september neste år. "Ja, selvsagt", svarer han. "Jeg har et år igjen av tiden min som yrkesaktiv og høsten 2015 trer jeg inn i pensjonistenes rekker. Hva kan være bedre enn å innlede den tilværelsen med VM i bridge sammen med gode venner og fruen?".

Roald hadde en flott vurdering da han han ble doblet i 6sp i en av de første kampene. Spillet er et av dem som er innstilt i kampen om VISMA-PRISEN på kvangraven.no. Jeg oppfordrer alle til å ta seg en tur dit, lese gjennom flotte norske prestasjoner og stemmer. HER ER ROALD SITT SPILL.